hits

april 2016

Hvor blir det av mannesaken?

Jada, jeg vet at det er mer kjempe for innen kvinnesaken, men det er ikke den jeg vil snakke om n. Jeg vil snakke om mannesaken. Du vet, det ordet og den saken som ikke eksisterer. N: mannesaken og barnefordeling for pokker.

En historie fra virkeligheten:

Her skal du f historien til Jens. Hvis jeg hadde gjengitt alle absurditetene Jens har vrt utsatt for, ville ikke historien bare blitt for lang, men du ville ogs mistenkt meg for bde vre en kvinnehater og en lgner. Derfor fr du bare litt.

Jens:

Jens er alkoholiker, men en edru sdan.

Han er en av de som inns at han var ute og kjre ganske tidlig i livet. Som de fleste gikk han inn i et samboerskap med en kvinne. De fikk et barn, men det hjalp ikke i lengden. Jens fortsatte drikke, Jens la seg inn, Jens fortsatte drikke, Jens la seg inn, Jens forts... ja vi kan holde p snn ganske lenge og i ganske mange r. Jens sleit. Forholdet sleit. Det sier seg selv. Ut og inn, opp og ned, frem og tilbake og til slutt endte forholdet for godt.

Jens drakk. Jens bodde p Hospits. Jens bodde i kjellerboden til mora si, i det hele tatt.

En vakker dag dro Jens for f hjelp en siste gang, snakket med en lege p klinikken han oppskte, dro hjem igjen og husket ikke mere av det.

Noen uker senere sto politiet p dra. Hadde Jens gjort noe galt? Neida, de kom fordi de hadde ftt en bekymringsmelding fra den samme klinikken som Jens ikke husket at han hadde vrt p. De kjrte ham opp p klinikken og Jens ble edru mens han var der. Det virket, endelig. Det skal sies at han mtte transplantere leveren etter ett rs edruskap, men han lever i beste velgende.

For at helsevesenet skal spandere noe s dyrebart som en frisk lever p deg, m du pvise et sammenhengende edruskap i over ett r og det kunne Jens, like fr han var i ferd med d. Det skulle egentlig bare mangle, ett r er ogs nok spr du meg. Men er det nok til f treffe sitt eget barn?

Rett etter klinikkoppholdet kjrte mor rettsak mot Jens for frata ham samvrsrett og foreldreansvar. Mor ville ikke ha Jens inn i hverken sitt eller barnets liv. Ikke s rart kanskje? Fyren hadde jo vrt full i noen r, s det skulle bare mangle at man fikk vente og se. Dommen?

To r med samvr fire ganger i ret under tilsyn. Skjnte du den?

Alts: Jens fikk se barnet fire ganger i ret to timer i to hele r (jeg som trodde barn vokse fort?). Hvor? I et sterilt rom hos barnevernet med en tilsynsfrer og en passe fiendtlig mor tilstede som likte sitte p en stol med ryggen til situasjonen. Det ble noen uutholdelige og stive to timer, hver eneste gang. Eller hver eneste? Fire ganger i ret.

Det er kanskje ikke s rart at moren oppfrte seg snn? Samlivsbrudd er vondt.

Eller vent, for barnets skyld var det ja.

Noen tvil om at Jens var edru hele veien var det ikke, selv ikke fra mor. Jens passet p det, ta jevnlige tester.

En av utallige ting som hikker litt, er at det hadde gtt over tre r siden samlivsbruddet, s hvorfor alt dette? Nr edruskapet er et faktum fra alles side? Et sprsml som forblir ubesvart. Det hikker ogs at hun ville vre i rommet. Det hikker enda mer at tilsynsfreren fra barnevernet observerte denne oppfrselen gjennom disse to rene uten komme med konstruktive forslag til forandring. Alle sm forslag fra Jens ble fulgt opp av svaret "Vi er plagt og flge dommen." En dom de forvrig ikke leste gjennom mer enn en gang, den gangen de fikk den, det ble etterhvert klart som glass.  Jens kom med forslag som: "Kan vi ta med barnet p en liten handletur", det str nemlig ingen ting i dommen som sier at de ikke kunne gjre disse tingene. Eller, det str at mor m godkjenne det. Hva med en smule kreativitet? Bare for barnets skyld?

"Beklager, vi m hre med mor frst". Sprre om hva da? Sprre om et barn vil sitte i et sterilt lite rom i to timer i strekk?

Mor: "Jeg skal sprre hva barnet vil". Senere svar: "Barnet vil ikke". rlig talt. Skal barnet f det ansvaret? I dette tilfellet, ja. Barnet ble stilt til ansvar av mor for alle sm valg gjennom disse to rene. Er det vanskelig tenke seg hvordan og hvorfor? Nei. Er det rart at barnet ikke ville gjre noe annet, at barnet faktisk ville sitte i dette rommet? Ja.

Vanligvis varer disse dommene i ett r. Akkurat som med leveren. En lever fra en nydd person som nok av folk kunne trenge. Hvorfor fikk Jens da to r? Han m jo ha vrt helt grusom i fylla?

Den gang ei. Det kan enhver person som har kjent Jens opp gjennom rene skrive under p og gjerne i blod. Jeg har ftt det bekreftet fra mer enn nok av hold. Jens er en stille  og ganske sky person, ogs i fylla. Han gjemte seg bort med flaska, var vennlig og holdt for det meste kjeft. Det var heller aldri tegn til aggressivitet eller vold. Eller jo forresten... en gang hev han en hel parmesanost mot mor mens hun sto p kjkkenet... eller Gaudaost som jeg liker si. Den grusomme Gaudasituasjonen. Litt irritert kan man bli noen ganger. Selv har jeg rasert hele serviser i sinne opptil flere ganger. Litt utrolig beskrivelse av personligheten til Jens i fylla? Ja enig. De fleste blir litt aggressive n og da, men alts ikke denne mannen. Det str til og med svart p hvitt i rettsprotokollen. Vel, osten er nevnt.

Jens passet ogs ofte p stebarna sine mens de fremdeles var sammen, helt uten problemer. Null stress. For party var det selvsagt i alle retninger. 

Hvorfor da to hele r. To hele r med pvist og sammenhengende edruskap. To hele r mens barnet vokser seg til. To hele r mens barnet m mte en pappa det kjenner mindre og mindre til. P dette sterile rare rommet hos barnevernet. Dette blir selvflgelig ogs et argument etterhvert. "Barnet kjenner ikke faren sin lenger, det blir ndvendig med fremtidige tiltak". Fremtidige? Det hele blir bare for absurd for hodet mitt...

Og mamma da? Vil hun ha det snn? Man vil vel ikke det? Spesielt ikke under fanen "alt for barnet skyld"?

Jens har kjempet konstant i disse to rene, for f bedre vilkr, med snne smting som ha jevnlig telefonkontakt. Svaret er alltid "jeg flger bare dommen". "Barnet bestemmer selv hva det vil". Utviklingen? Telefonen blir alltid avvist, ogs p julaften.

Hva skjer nr dommen er over lurer Jens p. Her er ogs svaret fra mor en smule ullent: "Vi fr se nr tiden er inne..."

Det er fremdeles uklart hvorfor det skal vre snn, alkoholen har vrt ute av bildet i to r n. Det er fortid.

Ok, dette lukter ikke bra. Jens skaffer seg en advokat og en ny rettsak er i gang. N vet ikke jeg (Julie) hva som skjedde i det rommet, men jeg vet at alt m vente til september, til den opprinnelige dommen er over. Til enda en barnesommer er forbi. Jeg vet at mor sier at hun er fornyd med ting som de er. Jeg vet ogs hva mor svarte p sprsmlet: "Hvor lenge synes du det skal fortsette som det er n?" Hun svarte: "Tja, i fem r til?"

Alts: Mor synes det er til barnets beste mte far i barnevernets regi i 5 r til, 4 ganger i ret 2 timer.

I denne type rettsaker skal barnet bli spurt om hva barnet vil selv. Hva inn i huleste svarteste granskauen skal barnet kunne svare p det? Med mamma i rommet ved siden av? rlig talt.

Inntrykket mitt er at denne damen som s mange andre, har hengt seg spass fast i bitterheten sin, at hun har glemt hvorfor hun er bitter i det hele tatt.

Det rare er at bitterheten til og med har vokst seg verre. I den frste rettsaken foreslo hun selv at det kunne vre pning for overnattinger etter ett r.

At hun er ensom er det kanskje ingen tvil om, men er noe av dette i det hele tatt for barnets skyld?

Personlig synes jeg dette er en skrekkhistorie uten sidestykke. Det dukker opp endel sprsml: Hva har mor sagt til barnet i lpet av disse to rene? Sikkert ikke noe direkte, men...

Hva vil denne typen kvinner egentlig oppn?

Vil de ha et s rasende barn? Noe de sannsynligvis fr nr barnet i en alder av 16 r fr vite hva egentlig som foregikk.

Vil de ikke komme seg videre i sitt eget liv?

Har det blitt en hobby?

Husker de at de bestemte seg for aldri bli snn da de leste "min historie" i Det Nye p 80-tallet?

Er det riktig at vi kvinner skal f lov til holde p snn?

Hvordan blir egentlig dette?

Drap 21 r?

Edru alkoholiker 8 r?

Jens har n vrt edru i tre r,

barnet blir 9 r i August, tiden flyr gitt...

I min erfaring blir menn sinte nr de hrer om andre menn som slr, fordi de blir flaue over sin egen rase.

Nr kvinner bruker barn p denne mten og makten de har i denne sammenhengen, blir jeg flau over min egen rase. Veldig flau.

S hvor blir den av da, Mannesaken?

Mvh

Julie (kvinne)

 



 

 

Han derre Gud

Angst og beven! N skal hun snakke om Gud.

Ja det skal jeg, fordi det er fascinerende mye snakk om gud i mange rusrelaterte sammenhenger. Det er en egen liten syretrip i seg selv spr du meg.

Det er ikke grenser for hvor mange som dr av ruse seg fordi de tror at man m bli religis for slutte. Makan! Det er livsfarlig at det er snn, ikke bare det at mange tror det, men ogs det misjonere det. Vel, jeg kjenner egentlig ingen som misjonerer det i grunn, men mange tror det, det er det ingen tvil om.

De fleste som ruser seg er ihuga ateister. Det er egentlig litt rart at det ikke finnes en egen anti-gud som heter Atistus eller noe snt:

"Kjre Atistus, slutt mas, du finnes ikke. Natta Atistus og takk for dine fravrende egenskaper"

Ja, det er en viss mulighet for at man ikke vil ha hjelp hvis man tror man m ned p knra for be til gud og hver mann. Vel, det m man ikke. Bare en tanke.

 

Har du en gud? Flott. Det er ikke noe galt i det. Klart ikke det!

Holder det deg edru? Enda bedre.

 



Jeg vet at jeg kanskje legger meg for hugg n, men dette brenner jeg som en OL-fakkel for, s den sjansen tar jeg.

Hyere makter og  guder meg her og der. Jeg prvde lenge finne ut av det, fordi jeg hadde ftt det for meg at jeg mtte det. Ingen sa at jeg mtte, jeg bare hang meg opp i ideen og forsto det snn.

Og der hang jeg da, p ideknaggen min og prvde tro p den rde stolen min i stua. Ja? Jeg hadde jo hrt at jeg kunne tro p hva jeg ville? Det gr ikke an tro p en rd stol Julie. rlig talt.

Til slutt lot jeg hele greia ligge og vips, hva har jeg n? En hy nok makt for meg, skyhy (nei, ikke stein):

Jeg tror, nei jeg vet at livet er dritgy. Jeg vet at jeg kanskje burde tenke meg om to ganger fr jeg skylder p andre bare fordi jeg er litt trtt den dagen (det lnner seg). Jeg vet at ting faller p plass fordi jeg er i kontakt med meg selv og ikke er drita full. Newsflash. Jeg synes Jesus er ddskul, jeg tror bare ikke at han er guds snn, eller at han satte seg p en mnerakett p en helt vanlig torsdag. Han har ingenting med mine egne mirakler gjre. Finnes det mirakler? Se deg rundt a. Klart det finnes mirakler. Snnen min for eksempel, har masse rare mnstre inni ret som jeg har vrt med p lage. Mirakulst ja, men det trenger ikke vre helt amen for det.

Er det gy vre edru? Det er helt backflash;)

Har du forresten noen gang lagt merke til hvor religist noen mennesker misjonerer sin ateisme? De tar jo helt av.

Halleluja

 

Nytt KK innlegg

KK.no innleggene mine gr sin gang og det er ganske morsomt, skrive de mener jeg;)

 

Vil du lese mitt andre og nyeste innlegg, s klikk HER

 

Er du en som kommer inn til meg fra KK, s er du hjertelig velkommen. Er du ute etter kontakt, klikk HER

Har du ikke lest innlegget som frte til dette kan du lese det HER

Ja, det var vel nok av linker for denne gang;)



KK eier dette bilde. Det er fyfy kopiere det. 

Antonio bygger alt jeg vil

Velkommen tilbake til interirportalen, vi skammer oss for ha vrt s late innen tipsverden i det siste.

Antonio har allikevel vrt helt fantastisk denne uken, som alltid. Hvis du har gtt glipp av hvem Antonio er, m du g inn HER. Hvis du ikke gjr det kan livet ditt fort bli veldig fattig og det er det ingen som vil.

I og med at jeg har sittet p FB i fire dager i strekk har Antonio lpt rundt og slavet for meg, vel det gjr han jo alltid egentlig, han er tross alt slaven min (beklager, men hvis du ikke trykket p linken om hvem Antonio er over her, m du jo vre helt lost n stakkars). Selv om Antonio noen ganger blir sliten, holder han alltid maska. Bare se hvor flink han er:

 




All lpinga til Antonio gjorde at han ble veldig trst. Han tok motet til seg og spurte om han kunne ta en drikkepause. rlig talt, sa jeg. Det er du som har oversikten over kjleskapsinnholdet Antonio, hvis det mangler drikkevarer n, m du g ut i hagen  bygge en fontene. Vi mangler tross alt en fontene.

Antonio var helt enig med meg, det er han alltid. Her er fontenen Antonio lagde. Det tok bare to timer.

 




Jeg flte jeg kunne se meg snn passe fornyd med jobben. Det er viktig ikke godta hva som helst. Man skal tross alt leve med det en stund.

Antonio er i skrivende stund (det m man skrive, det har jeg sett over alt) veldig takknemlig for at jeg godtar byggverket. Han har et veldig typisk utrykk nr han er takknemlig, dette er typisk Antonio nr jeg er fornyd, eller ikke bare da, han ser i grunn snn ut hver gang han tenker over at han fr lov til tjene meg. Dette er utrykket nr jeg kommer spaserende i mine flagrende gevanter:

 



Litt drmmende kan du si. Hvis du skaffer deg din egen Antonio fr du denne effekten hver gang han fr lov til gjre som du vil.

 

 

HJELP

Ja, jeg skulle jo bare skrive "litt" for KK... det ble visst fnvind av det;) 

Og nyheten er: Alkoholisme har nettopp landet p jorda, vi er enda ikke sikre p hvor den kommer fra, men det blir sagt at det er tegn til liv p mars. 

Det er sikkert bra dette her:) Jeg vil egentlig bare skrive en liten melding til alle dere der ute som har kontaktet meg for f rd og hjelp:

I dag har det stormet fra bde den ene og den andre kanten s jeg har luft i hode. Mailboksen min er full, men jeg vil at dere skal vite en ting: Jeg kommer til svare dere alle individuelt og jeg vil bruke den tiden det tar p svare ordentlig, s det tar nok et par dager fr jeg er gjennom alt. Etter det roer jo ting seg og vi kan fortsette dialogen s lenge dere trenger det. Er det flere som vil snakke s ikke la dette innlegget stoppe dere, er det noe jeg har tid til s er det disse tingene.

TIL DERE ANDRE: fy fadren for en sttte! Dette er en sttte for de andre det gjelder ogs, det lese kommentarer som viser at tabuet kanskje ikke trenger vre s stort. Tusen akk:)))

Klem fra meg

Avrusning my ass

Man skal hre mye nr man er rusavhengig. Det menes mye av folk som sitter i maktposisjoner og aldri har hatt problemet. I mine yne er bare det et rimelig stort problem.

Dette er vel de vanligste setningene man fr servert:

"N m du slutte"

"Skjerp deg"

"Det er jo bare kutte ut"

"jvlig svakt av deg"

"Det er ditt eget valg"

Osv osv

Jeg gidder ikke utdype dette engang, rent bortsett fra: Det hjelper ikke.

 



Et godt eksempel p norsk ruspolitikk/opplegg eller hva man skal kalle det, er en historie jeg fikk hre om en bekjent her om dagen.

Denne personen er langt nede i gjrma og har ingen sjans til dra seg selv opp uten hjelp. Det er ikke fordi han er svak, noe det heldigvis er mange som skjnner n til dags.  Sykdommen er avhengighet og hjernen styrer den for han. Han trengte hjelp.

Hjelp fikk han, for vi har mange tilbud i dette landet, det er bare endel fremgangsmter som er helt p tryne.

Vr venn ble lagt inn til avrusning. Avrusning vil si at du kan komme til stedet som du er, alts rusa, og f de remediene som skal til for at du skal kunne klare deg gjennom abstinensene. Mannen skulle vre der i to uker fr han ble flyttet over til langvarig behandling. Det er vondt og skummelt men vel og bra s langt. Puhh

Hva skjer mellom avrusning og behandling? Joda, det blir et to ukers opphold. To uker.

Klart det! Klart han kan dasse rundt alene med seg selv uten hjelp i to uker. Med litt vann, cola, bamsemums og Battlestar Galactica? Ja for ikke glemme en uvasket skitten leilighet/hybel/kott med spor av rus over alt. Kanskje en seng uten sengety?

Gi meg en bolle a!

Med utgangspunkt i meg selv. Hva ville jeg ha gjort? Jo, det skal jeg fortelle deg:

Jeg hadde stavret meg ut av avrusningsoppholdet med angsten og spenningen p hygir. Det hadde blitt en merkelig blanding av de to. Spenningen hadde vunnet over angsten p et par sekunder. Egentlig vant den i underbevisstheten for flere dager siden. Spenningen og driven vant den dagen jeg fikk vite om de to ukene med opphold.

Vel ute av dren er den bare noe s enkelt som et faktum. Drar jeg rett hjem?

Nei. Ikke p svarte mkka! Jeg peiler inn p nrmeste bar (jeg vet hvor alle er). Jeg fr ned den frste len og drar p med en shot (jeg har litt penger, jeg har jo ikke brukt noe p to uker). Etter noen runder har jeg opparbeidet meg mot nok til utfre den langsiktige planen: Polet. (Jeg har sekk ogs. Jvlig praktisk).

Det mtte bare litt innabords frst for f mot til g dit. Gr jeg hjem n?

Nei, Jeg gr tilbake til puben for planlegge litt til. Kjper en runde, fisker ut telefonen og setter i gang med neste plan: jeg m skaffe noe som gjr at jeg virkelig fr med meg at jeg er p fylla (det er jo to uker siden sist). Jeg skaffer meg speed p en eller annen mte. Det er jo partytime, er det ikke? Ikke er det s dyrt heller...

Ok, alt er skaffet, jeg har det jeg trenger. Gr jeg hjem n?

Sorry, jeg aner ikke, jeg er i full fres og tar kvelden som den kommer.

Etter noen dager uten svn og hysterisk party (det fortjener jeg tross alt etter to uker med gulertter) havner jeg kanskje p en tilfeldig sofa eller i en fremmed seng og vkner med en angst som nr uante hyder. Det er ikke s farlig, det str sikkert noen slumper rundt i leiligheten som kan reparere problemet fort som f. N skal jeg sikkert snart legges inn igjen ogs...

Eller? Jeg vet ikke hvor mange dager det har gtt og jeg har ikke tatt telefonen, den bruker jeg bare til "partykontakter". Jaja, tar det i morra.

Det er hva jeg ville gjort. Det er sikkert hva de fleste rusavhengige ville gjort med noe s genialt som et to ukers opphold.

For hva da?

For legge meg inn p avrusning igjen? Og igjen...

Personlig hadde jeg flaks, jeg fikk lagt meg inn p en klinikk som hadde alt og som ikke ga meg opp. Gratis var den ogs.

Med takk til Trasoppklinikken

Telefon 23 34 82 00

Dette er en klinikk jeg virkelig anbefaler. Her mter du bde behandlere med utdannelse og egenerfaring. Etter behandlingen fr du oppflging. P Trasoppklinikken lrer du s mye om deg selv og avhengigheten din at hvis du skulle finne p ruse deg igjen, blir det iallefall ikke gy, det delegger de, heldigvis. De har selvflgelig ogs en karakter i staben sin. En dame du kommer til elske. Frst blir man redd for henne p en litt morsom mte, men etterhvert fr man lyst til  flytte hjem til henne bli der. Klinikken har oppflging i etterkant av behandlingen og faller du utp fr du selvflgelig (dette er ingen selvflge p alle steder) komme inn igjen. De har ogs den laveste tilbakfallsprosenten i Norge. Er dette reklame? Nei, vi snakker om litt for alvorlige ting. 

 

Takk for alle fine ord etter KK innlegget i gr (og i dag ogs ser det ut som:). All sttten dere gir viser at det heldigvis  er mange som forstr en del n til dags og ikke sier frasene verst i dette innlegget. De fleste vil jo faktisk ikke ha hjelp, dessverre, men forstelsen gir ogs dem litt mer verdighet i hverdagen;)

 



 

N skal jeg spise salat. Neida, jeg liker ikke salat. Jeg er bare meg.

 

Hei jeg heter Julie og...

Lite notat 16 okt 2016: det var dette innlegget i KK som fikk hele ballen til rulle og som til slutt ble boken "FYLLIK". 

... jeg er alkoholiker. Det var aldri rart for meg si det hyt, fordi jeg visste det. Jeg har visst det siden jeg var 21.  Jeg ville bare ikke gjre noe med det, for...

Dette er et innlegg jeg har skrevet for KK.no. Hvis du vil lese resten, kan du klikke HER.

Derimot, har du klikket deg inn fra nettopp KK.no og har sprsml eller trenger litt hjelp, vil det vre meg en glede og svare deg. Du kan f.eks. kommentere i dette innlegget eller g til kontaktinfoen min som ligger p denne nettsiden under: Kategorier -> OM -> Kontakt. Det er bare fyre ls:)

Ha en super dag

Klem fra meg:)

P.S Til dere som ikke har sett denne bloggen fr: koselig at dere stikker innom. Her inne er det mye tullball ogs, mest fordi jeg synes vi trenger det en gang i blant, tullball alts;)

Copyright KK.NO (er det ikke det man skriver a?)

 

Nr pappa dr

Nr telefonen ringer og barna mine spr meg hvem det er, forsnakker jeg meg noen ganger og sier "Pappa" istedenfor "Beste". Det er alltid vondt, mest for meg tror jeg, for barna mine har ikke noen pappa lenger, de kan ikke bruke det ordet. Det fles urettferdig.

Det er 6 r siden Terje dde av kreft, barna er 10 og 12 r n. Vi snakker ikke s mye om han lenger, det fles rart. Ikke fordi vi ikke vil eller fordi det er for vondt. Vi er ikke redde for snakke om ting i vr familie. Det er bare det at vi ikke kommer p s mye og snakke om. Det er rart det der. Man fr drlig samvittighet av det, men det er ikke noe vits i presse frem ting heller. Som oftest kommer det opp hvis jeg ser at en av barna virker ute av balanse. Jeg spr hva det er og fr svaret "Jeg tenker p pappa". Den samme setningen fra begge to til forskjellige tider.

Terje og jeg skilte lag to r fr han dde, vi samarbeidet fint om barna. Vi klarte og opprettholde en flytende 50/50 fordeling. Nr jeg hrer om andre samlivsbrudd, virker det nesten som et mirakel. Da dden l foran oss og var et faktum, hadde han barna s mye han ville og orket, det var mye. Det var de han levde for, barna. Presten spurte ukristelige meg hva han skulle sitere fra bibelen i ukristelige Terjes begravelse. Det ble soleklart for meg: Jesus og barna, det var Terje.

Mot slutten sa de p sykehuset at de ikke kunne gjre noe mer og at han derfor ikke kunne oppholde seg der lenger. Hva gjr vi da? Spurte jeg og fikk beskjed om at det vanligste var avslutte kreft-livet p hospits eller gamlehjem. Ok: HEI! Skilt eller ikke, ny samboer eller ei, Terje skulle hjem til oss, basta!

Vi innredet et rom med alt utstyret som var ndvendig og der ble han til han dde. Det er vel det beste jeg har funnet p i mitt liv og all re til min davrende nybakte samboer for samarbeidet.

Der ble han liggende ved hjelp av sykepleiere som kom og gikk. Han skrumpet sakte men sikkert inn til et levende lik foran ynene p oss. Det at barna fikk dette inn i dagliglivet sitt, gjorde selve dden lettere takle, de avskrev han p en mte mens han fremdeles var i live og kunne mte det som skulle komme. De lekte, de hadde venner p besk nesten hver dag, alle var med. For Terje som var s glad i barn, alle barn (vi var vel aldri mindre enn 10 personer p ferier tror jeg) hper og tror jeg at det var den beste lsningen for han ogs, han snakket ikke s mye mot slutten.

Denne penheten om dden kom overraskende p meg, jeg visste ikke at jeg kunne takle snt. Jeg er livredd for dden. Det gjorde ogs sitt til at barna snakket fritt og fint om det blant venner og p skolen i etterkant. Det gjr de enda. "Hva driver pappaen din med?" "Han er dd".

Kreft er en ubarmhjertig dampveivals,  mange spr meg ofte om hva slags kreft Terje hadde. Navnet i papirene er s langt og latinsk at jeg aldri husker det, med andre ord, han hadde kreft over alt.

Livet gr videre, det er rart det ogs. Barna har det bra og selv om vi ikke snakker s mye om det, er Terje med oss, hele tiden. De gangene jeg er en flink mamma, fr jeg ros, det merker jeg og snn blir det.

"Natta Pappa, vi elsker deg, vi er bestevenner. Natta natta natta Pappa"

 

Bildene er gamle

Til minne om pappa
 

 

Jeg har ingen tlmodighet med kynisme

Det er lenge siden jeg leste denne teksten av Meryl Streep frste gang, men den er s bra at jeg bare m dele den:

Jeg har ikke lenger tlmodighet med visse ting, ikke fordi jeg har blitt arrogant, men rett og slett fordi jeg har ndd et punkt i livet hvor jeg ikke nsker kaste bort mer tid p ting som kjennes ukomfortabelt eller srer meg. Jeg har ingen tlmodighet med kynisme, overdreven kritikk eller krav av enhver art. Jeg har mistet viljen til like dem som ikke liker meg,  elske dem som ikke elsker meg, og smile til dem som ikke nsker smile til meg. 

Jeg nsker ikke lenger bruke et eneste minutt p dem som lyver eller nsker manipulere. Jeg har bestemt meg for ikke omgs lenger med bortforklaringer, hykleri, urlighet og billig ros. Jeg tolererer ikke selektivitet i lrdom eller akademisk arroganse. Jeg nekter tilpasse meg til populrsladderen. Jeg hater konflikter og sammenligninger. 

Jeg tror p en verden av motsetninger og det er derfor jeg vil unng folk med stive og lite fleksible personligheter. I vennskap misliker jeg svik og mangel p lojalitet. Jeg unngr dem som ikke vet hvordan man skal gi et kompliment eller et ord til oppmuntring. Overdrivelser kjeder meg, og jeg har problemer med akseptere de som ikke liker dyr. Og p toppen av alt har jeg ingen tlmodighet med folk som ikke fortjener min tlmodighet!

Meryl Streep



 

 

https://ebok.no/ebok/fyllik_julie-winge/