Nesodden - Bergen

FLAGRENDE HJERNE

 

Klokken er 9. Jeg setter meg i bilen om et par timer. Jeg gleder meg til den lange bilturen. Det er rart det der, hvordan tankespinn blir bra med fire hjul under fttene og ikke alltid like bra p puta om kvelden. Jeg gleder meg til turen. Jeg gleder meg til vre i nuet, men ogs alle de crazy drmmene som dukker opp underveis mens radioen durer i bakgrunnen.

Kl 11. Jeg er i gang. Radioen er p og tankene spinner mot Bergen by. En by jeg tilbragte tre av mine barndomsr. Fra jeg var 6 til 9 r. Det er lang tid det, for en liten pike

 




Jeg hadde en barndomsvenninne jeg fortsatte  beske etter at jeg flyttet tilbake til Oslo. Srlig p 17 mai! Ingenting kunne mle seg med party i Bergen p 16 og 17 mai! Vi var fjortiser. Det var party fra morgen til kveld. Ikke som i Oslo hvor byen dr klokka fire p Nasjonaldagen. Jeg husker ikke mye fra den tiden i Bergen, men det var jo det som var gy (les farlig)! Jeg var drita og partyfaktoren var altomfattende.

Akkurat n vil radioen ha det til at jeg skal tenke p det. Den spiller:

 

 

Den husker jeg derimot. Lta runget ut av de fleste hyttalere i byen og som den lille Frognersnuppa jeg var p den tiden, mente jeg selvflgelig at lta var ber harry! Det var i grunn trenden i Bergen ogs, ber harry mener jeg - svarte trange jeans (du vet, snne som vi gr med i Oslo n). Det var bare dritrnete ass!!! I Oslo gikk vi med 501 bukser, Ballgenser og Docksides - rlig talt, rett skal vre rett!

Bilen triller inn i Oslofjordtunellen mot Drammen (jeg tar'n over Fagernes som ogs har en drss med tvilsomme barndomsminner) og radioen fornekter seg ikke:

 


Bergen 15 r (fremdeles 17 mai). Julie var bergtatt, Pink Floyd  satt som ett skudd og mer husker jeg ikke fra den turen heller. Jo - jeg dro hjem meget tilfreds. Grftekanten skulle treffes og jeg traff den. Veldig fornyd med oppholdet.

Omkjring til Hnefoss (dd over oransje veiskilt), jeg flger skiltet p ukjente veier (faen, jeg som skulle dure avgrde med flagrende hr?) inntil det gr opp for meg at jeg er p vei til Sandvika - en rundtur i Akershus og Buskerud var ikke p tapeten og n m det selvflgelig sette inn - jeg m tisse. Det kommer fort: Jeg M tisse! Er det ikke en bensinstasjon rett etter Sandvika a? ... Ikke det nei. Sollihgda da? Ja! Jeg stopper p Sollihgda og kjper is! Akkurat som i gamledager. P vei oppover svingene klamrer jeg meg til rattet - jeg er gul i ynene, knokene er hvite, kroppen str i spenn midt p setet og munnen har aldri vrt s stram. Ahhhh rett rundt svingen n, s er jeg fri!

Kafeen er stengt. Herregud! Jeg klarer ikke mer! Jeg skulle jo kjre av grde og flagre med hret, eller hjernen om du vil? Nedover sene p desperat utkikk etter passende busker, men jeg vet hvor jeg skal stoppe. Jeg husker ikke hva det heter der. Du vet - der hvor veien gr over en innsj - mer som en vei enn en bro med et lite hotell p midten av broveien. Det hotellet hadde forresten Norges frste discokule. Snn. Fremme ved det hvite (skittengr) gatekjkkenet rundt svingen.

Release:

 



 

Fagernes neste. N kan jeg endelig flagre med hjernen. Barndomsminner. Min mors familie er fra Valdres, et sted jeg var mye. Mamma og pappa i starten av karrieren og jeg p Fagernes - hos sstrene Kari og Annie, mine to grandtanter. To store, strenge grandtanter som hadde vokst inn i hverandre i ett hvitt hus p Fagernes. To sammengrodde fjellgeiter. Skoletannlege Annie Onstad som hele Fagernes var livredd for. Satte jeg mine bein i Fagernes, klippet de hret mitt s jeg s ut som en gutt. Jajaja! Slik skulle det bli tykkere nr jeg ble eldre. P middagsbordet sto det Cabaret eller noe med surkl (jeg avskyr surkl).

 

 

Jeg m stoppe i Fagernes for jeg m ha kabel til kameraet, mat og vodka. H!!!

Hvor kom den fra?! Den dunka inn i hodet helt automatisk. Jeg har nok ikke reist denne veien siden jeg var p turne. Turne er party. Slapp av, det var ikke farlig. Snt skjer fra tid til annen. Polet kommer deisende inn i hodet, blir der ett par sekunder og forsvinner igjen. Det er helt vanlig. Det er ikke farlig og det innebrer ikke russug. Det er det som er s digg de gangene det skjer. Refleksjonen i etterkant. Det kjenne ordentlig etter vite at det er over, at jeg slipper, at suget er borte. Jeg kjrer forbi Bagn og registrere at polet er der hvor det pleier og vre. Makan! Du m bare ringe meg hvis du lurer p hvor polet er - hvor som hels i Norge, s lenge det har vrt der siden fr 2013.

 



 

S var det Lrdal - Bergen. Ja-ja. Jeg tror det var dagslys mesteparten av veien, men la oss kalle det mrkt fra Lrdal til stopp. Den flagrende hjernen forsvant i tunellene avbrutt av en og annen liten spkelsesby her og der. Jada, det var lys i Voss, men det er det ikke noe gy skrive om. Jeg tar Hardangervidda hjem. Rein flaks gjorde at jeg rullet inn i byen via den vakre bryggen og barndommen kom rasende tilbake, hjerte begynte bl for den fine byen. Jeg flyttet vel inn i minst 10 forskjellige hus p vei inn i Bergen. Litt snn: Dervardetfintogskanbarnabegynnepskoleherogskanvibareboherslengevivil.

 



 

Inne p det fine hotellrommet (fint: tilhrende terrasse med mulighet for damping av Prince) var det ingenting i minibaren (hun ler)?! Har de ftt beskjed av teateret om det? Jeg vet ikke, men jeg tr ikke sprre om det i resepsjonen heller. Jeg hadde tenkt bruke det som kjleskap uansett - praktisk. Litt stt da, hvis det var forberedt (nei, jeg gidder ikke sjekke det, det er gyalere og tenke at det var det;). De skulle bare visst at det er nettopp snne ting jeg synes er digg n, det og hele tiden registrere at jeg faktisk ikke har lyst p noe uansett hvor tilgjengelig det er.

En liten tur ut m jeg, selv om turen blir kortere uten rdvin, tross alt.

SUNDT. Det gamle gode varemagasinet i byen. De aner ikke hvor mange hrspenner og smurfer jeg rappa der som liten st pike... 

 



 

En cola p Wesselstuen. Der satt alle skuespillerene etter jobb da jeg var liten. Jeg var der jeg ogs - under bordene og klp dem i leggen. De sitter tydeligvis ikke der n lenger:

 



 

For de fleste er vel bilde under her et teater, for meg var det en lekegrind. Mamma og pappa brlte inne p scenen mens de hadde prver og jeg lekte utenfor i korridorene med leopardbamsen min. En leopardbamse mamma kjpte til meg p SUNDT. Ja, jeg rappa den ikke, hun kjpte den - en gang p 70 tallet.

 



 

 

 

 

 

 

 

 

Dere skjnner ingenting!

Marianne!

Hva slags tid er dette komme hjem p?! Hvordan i alle dager er det du ser ut? Aner du hvor redde vi har vrt?

Herregud! Har du drukket?!

Stille, hun rister i datteren. Marianne spyr.

Marianne! Svar meg! Har du drukket?

Stille

Hvis du ikke svarer meg s fr du....

Marianne sjangler inn p rommet sitt og detter ned i sengen. Mamma lper fortvilet etter.

Marianne! Jeg ser at du har drukket, du m bare ikke prve lyve om det! Hva er det du tenker p? Herregud Marianne, du er bare 14 r. Du fr aldri lov til beske Hanne igjen. Hrer du meg! Aldri sier jeg.

Kan du svare meg!

Mamma er redd og grter.

At du vger! du skal vite en ting! Jeg kommer til snakke med pappa om dette og i morgen skal vi ta en alvorlig prat alle sammen, det er helt tydelig at det m nye regler til her i huset. Hun lukker dren for g, men brsnur.

Og en ting til Marianne!

Du kan bare glemme vennene dine til uka, det blir rett hjem fra skolen hver dag uten unntak!

Marianne visste at hun kom til f kjeft hvis hun ble oppdaget, det var jo derfor hun hadde kommet hjem s sent hjem - faen at de ikke hadde sovna da! Marianne vil ikke vkne i morgen, men en ting har hun bestemt seg for n - hun skal aldri rpe seg selv igjen. Dessuten hadde hun ikke vrt hos Hanne, hun var jo ikke dum heller!

Hva er egentlig forebygging? Vi kan dessverre ikke vite om folk er eller blir avhengige av noe i tidlig alder. I dette landet ramler veldig mange dritafulle rundt frem til de er 30/ 35 r, hvordan kan vi da vite hva forskjellen er? De fleste ser ganske like ut, men mesteparten er ikke avhengige av noe. De fr jobb, familie og roer seg ned - til en viss grad. S har vi oss rusavhengige som aldri helt fr med oss at russetiden er over og til slutt er det for sent, vi faller i grfta og blir der.

For min egen del, tror jeg forebygging ovenfor mine nrmeste sm har mest med hukommelse gjre.

Liker du f kjeft? Jeg gjr ikke det. Jeg har i grunn aldri likt f kjeft. Jeg likte det ikke da jeg var yngre og jeg liker det ikke n. Jeg ble sint, flte meg dum og sist men ikke minst oppsto det en stor skamflelse. En skamflelse jeg instinktivt oversatte til: Dere skjnner ingenting!

Fikk jeg den, ble jeg sta. Jeg gikk til motangrep, forsvarte det jeg hadde gjort og lasset all skyld over p motparten. Jeg lukket bde hjerne og rer for at det kunne vre noe i alternativet - mine egne gjerninger. Jeg hatet den intense flelsen av sug i brystet.

Snn er det vel p en mte enda?

Jeg har faktisk ikke mtt en eneste person som liker f kjeft (nei, jeg snakker ikke om konstruktiv kritikk her n, dessuten er det et voksent ord, et voksent konsept, og hvem er vel egentlig voksen -  innerst inne)

Den gangen jeg var tretten r unngikk jeg si til mine foreldre  hva jeg skulle, hvis det i det hele tatt var en sjans for f kjeft eller bli stoppet i planene mine. Jeg hadde rimelig liberale foreldre, men jeg helgarderte uansett. For jeg kunne jo ikke vite p forhnd om det vanket kjeft eller boikott av mine alltid s spennende planer, og planene sto hyest.

Lsning? Pynte p sannheten.

Resultat? Jeg fikk gjort det jeg ville. Jeg havnet drita full i grftekanter, ble utsatt for overgrep (som jeg ikke snakket om), overnattet steder jeg ikke burde, var p nattklubber jeg var for ung til vre p. Listen er lang...

Jeg vet ikke med deg, men i oppdragelsen av mine egne barn ser jeg p det som min aller strste oppgave huske selv.

Huske hvordan jeg var i akkurat den alderen mine barn befinner seg i til enhver tid. Huske hvordan tilsnakk fltes, hvordan jeg reagerte p det og hva jeg gjorde med det. Derfor er jeg sjelden moralsk eller tillitsls, heller det motsatte og det er utrolig hvor mye hemmelig jeg fr vite p grunn av det ? jeg fr bare hpe det holder en god stund til? Det krever dog en kompistilstand.

Hva?! Vi m da huske p at vi ikke skal vre kompiser med barna vre! rlig talt Julie - du er forelder, ikke bestevenninnen!

Over de siste 20 rene har det blitt skrevet og snakket mye om at vi som foreldre ikke m misforst oppgaven vr ved prve vre kompiser med barna vre.

Men vet du hva?

Det er mer enn nok av foreldring p gang i hverdagen, derfor er det ingen ting i veien for sette av litt kompis-tid.

Jeg tillater meg vre "gren" nok til det og fr vite en drss med trettis-hemmeligheter det aldri hadde falt meg inn fortelle mine egne foreldre i hine tider. Hemmelighetene jeg fr vite er hemmeligheter og skal respekteres, uansett tyngden av informasjonen. Jeg vil nemlig at det skal fortsette. Fortsette nr jeg virkelig trenger informasjonen fra barna mine - ikke for moralisere, men for kunne hjelpe dem.

Jeg hper ikke at mine barn ikke fester. Det er et usannsynlig hp og jeg hater luftslott. Det jeg hper, er at jeg klarer og ikke kjefte nr det skjer.

Ikke den kvelden det skjer og ikke dagen etter heller.

Jeg hper barna mine har skjnt at det er det jeg hper. Jeg har lovet dem det allerede. S fr jeg prve vre sterk nok til holde det lftet. Det blir nok vanskelig nr jeg er redd, for redd er jeg ikke i tvil om at jeg kommer til bli og det skal vre mitt problem - hper jeg.

Jeg hper at de tr ringe hjem og be om hjelp nr de trenger det.

En ting er sikkert, de ringer ikke hjem hvis de forventer kjeft.

Jeg foretrekker informasjon fremfor Norges lover nr det kommer til mine barn. Informasjon fra dem. Den typen informasjon de kanskje ikke selv skjnner at er nettopp det, informasjon.

Jeg har en drm om at de skal vge det. Jeg har en drm om at jeg skal klare ta med meg redslene mine for hva de har gjort, inn i stuen og beholde de for meg selv. Jeg har en drm om at det skal gjre dem trygge nok til snakke om ulovlige ting. Jeg har en drm om droppe all moral for f det til.

Jeg vet med meg selv at kjeft er formlslst og det blir opp til meg og overholde lftet mitt. Jeg gruer meg til vente p dem om natten, men det er mitt problem.

Ja men Julie, mener du at det er s enkelt?

Neida, ingenting er s enkelt.

 



 

 

 

 

 

Dagens lfter

Trene

Overhode ikke slutte ryke

Trene?

Vurdere muligheten for at det gr an innta frokost

Julie? Du har lovet deg selv at du skal trene i dag

Vurdere en form for prostitusjon som en mulig inntektskilde - prostitusjon er relativt

Julie, Nesoddens helsestudio er ikke en veldedig organisasjon du s generst sttter

Eventuelt spise en og annen vegis-enhet, muligens...

Vi var egentlig p trene?

Skrive en hel haug med ekstremt intelligente ting - intelligent er ogs relativt (jeg har nettopp googlet stavemten for intelligent)

Julie! Slutt tull! Du skal trene!

 



 

 

Go'nok?

Go'nok meg her og Go'nok meg der! Herregud! Jeg ser det plastra over hele nettet! Hva er det? Det er sikkert no trendy greier som de kule fr vre med p... ...

Snne som meg, for jeg er nemlig det - de tingene jeg vil vre. Jeg er kul nok, sexy nok, snill nok og ikke minst Go'nok. Rent bortsett fra at jeg ikke tror p det selv.

Ikke p harde mkka. Jeg har aldri trodd p det og jeg kommer ikke til gjre det med det frste - selv om jeg vil. Snakk om oppgave? Tenk  fle seg Go'nok a? Den sitter langt inne. Er ikke det rart? At mange av oss gidder bruke opp s mye energi p og ikke fle oss gode nok? Vi lper til og med rundt pstr at vi fler oss mer enn bra nok uten og egentlig mene det. 

Bare det ta seg en dusj er det reineste helvete - for meg, det er min greie. Nr jeg skal dusje er det store farer p ferde! Den frste svarte og lumske trusselen:  jeg kan f ye p kroppen min! Mtte alle greske guder forbarme seg over meg og dekke meg i Ambrosia (og gull?). Vel, det skjer ikke, tilbake til djevelen - eller meg selv i dusjen om du vil. Ok, jeg vet hvor speilet er, det kan jeg unng - fokuser p veggen! Da er det bare f full kontroll p hvityet. Se i taket? Ja, fin lsning. Se i taket og til nd, for hvile ynene - litt p skr, oppover... snn. Pokker! Jeg m barbere leggene! OBS! FARE! Mage kan observeres! For ikke snakke om fles hvis jeg byer meg feil! Leggen skal rakes uansett, s her er det bare konsentrere seg p et helt nytt niv: tunellsyn. Smring av kropp? Overraskende enkelt - med nok dandering av hndklr blir Spenolen spredt utover i all hast. "For spener og jur" sto det p Spenolflasken fr. Neste stopp klr. Kjapp rekkeflge, fast rekkeflge, en rekkeflge med minst mulig flelser og eksponering, man m ikke utsette hvityet for trakassering. Snn, ferdig. Nei... 

Sminke - speilet m mtes allikevel. Ok, resten er tildekket, jeg takler to minutter med maling. 

Herlig, da er det bare g ut i verden og late som om jeg ikke bryr meg om hva andre synes om meg - en utbredt og trendy oppgave.

Det vre Go'nok har mange fasetter, mange skjebner og uttrykk. For meg starter det med det ytre - tidlig om morgenen nr jeg vkner og kjenner at lrene mine gnisser mot hverandre. Ja? Jeg s helt tydelig at Kim Basingers lr hadde store mellomrom i 9 1/2 weeks en gang p 80-tallet. Der starter det, s kryper sakte men sikkert innover og mter de andre smilende djevlene i hodet mitt. Jeg kaster bort livet p det jeg kaller et I-lands problem uten sidestykke. Som s mange andre. Jeg nsker ikke denne idiotien p noen - dette vil jeg ikke fre videre til mine barn eller andre for den saks skyld - denne syke "sannheten" om at vi ikke duger. Vi finner hver vr sannhet - den som passer oss best, s lenge vi kan vre 100% sikker p at den drar oss langt nok ned i sla. Sannheten er jo at mine barn heller ikke fler seg gode nok - det ligger i folkesjela.

Da jeg ble spurt om vre hovedambassadr for Go'nok, sammen med mange andre, var jeg ikke i tvil om takke ja og dette var min frste tanke om hvorfor p egne veiene.

Go'nok jobber ut fra ideen om spre seg selv s mye i sosiale medier, at vi kanskje alle til slutt kan fle oss gode nok. En super ide. Og nr du n etterhvert ser Go'nok logoen rundt omkring s husk: du blir vant til logoen, ikke ny deg med det, ta inn budskapet - for din egen skyld. Jeg skal iallefall prve det.

Jeg er ikke med i Go'nok for stille et krav om vre det, men med en stor drm om f det til.

 

Go'nok/Diameta

Link til Go'noks FB-side her

 

  


 

 

 

Ingen, INGEN vil egentlig slutte

Jo kanskje. Ikke egentlig. Eller... jo jeg burde vel kanskje trappe ned. Det gr egentlig bra, det er ikke det som er problemet, det er...

Hva om jeg bare drikker l? Det gjorde jeg i gr og det gikk helt fint. Neida, det er ikke snn, herregud jeg har da bde jobb og hobbyer. Jeg klarer det bare ikke helt. Jeg tenkte kanskje jeg skulle flytte, det hjelper sikkert. Det hjalp ikke forrige gang jeg flyttet, men det hjelper helt sikkert n - planen er flytte til Dombs, det blir fint.

S jeg trenger ikke hjelp, i fjor sluttet jeg helt p egenhnd - kjempelett (sa han uten tenke videre over at han sitter der n). Det gikk fint en gang for ti r siden ogs.

I gr? Joa, men det er jo faen ikke rart at jeg drakk s mye, jeg hadde jo nettopp ftt vite at broren min har kreft. Dessuten var pappa slem mot oss da vi var sm. Jeg vil bare d. Neida, ikke p grunn av fylleangsten jeg har nesten hver dag. Jeg vil d fordi livet er s tungt og det er ingen som skjnner det, de ser det forresten ikke heller, jeg er flink snn sett. Str opp tidlig hver dag og greier. Ja, ogs er jeg vara i FAU.  

Beklager, men det finnes ingen rusavhengige/alkoholikere som egentlig, EGENTLIG vil slutte. De fleste vil faktisk ha hjelp til slippe og slutte, med alle de syke lsningene det medfrer. Sorry, det hjelper ikke flytte p fjellet, du kommer ikke til sitte p en mosegrodd grnn stein med vind i hret og rsslyng i tinen. Du kommer til finne den beste mten og hamstre p, jeg kan egentlig like godt fortelle deg hvor polet p Otta ligger og nr det stenger med en gang. Jo, du finner frem i Nepal ogs.

Kjre prrende, det gjelder mannen din ogs. Eller er han bare periodedranker? De finnes ikke. Dessuten er det sannsynligvis et unnskyldende stempel fra din side. I den edru perioden tenker han bare p en ting - og det er ikke sex for si det snn.

Jeg har ftt nok. De fleste som har kjent p angsten, vil pst det. Spesielt dagen etter en litt for heftig kveld (etterhvert ca annenhver dag?). Det skal dessverre alt for mange nok'er til fr nok sitter. Hvis den i det hele tatt gjr det, nok sitter ikke for alle og det siste vi vil er ta i mot hjelp. Vel, det gr ikke uten hjelp. Ingen klarer dette alene. Ja, bortsett fra deg da, du skal klare det alene. Ja, jeg vet det - du var kjempeflink i fjor.