Det er egentlig kjemperart

At vi sitter her i Norge å sliter sånn med å ta i mot folk som trenger hjelp.

Det er rart at et parti som Fremskrittspartiet har fått så mye makt.

Det er rart at Sylvi Listhaug har fansider på FB

Der er rart at vi ikke snart kaster stein på stortinget igjen

Det er rart at ikke ungdommen skriker lenger

Det er rart at ikke vi gjør det for dem

Det var rart at jødene var så stille mens de toget mot gasskamrene

Det er rart at det finnes nynazister

Det er rart at ikke muslimene gjør et eget opprør innad

Det er rart at de kristne holder kjeft

Det er rart at ikke religionene sammenligner bøkene sine litt mer

Det er rart at det finnes så mange religiøse som ikke hører på det Gud sier

Det er rart at vi ikke bare stormer hva som helst uten en tanke på konsekvensene

Det er rart at vi sitter i sofaen og boikotter oster, vin og trær mens vi føler oss som helter

 

Det har alltid vært sånn, så kanskje det ikke er så rart?

 

FB HER

 

 

Antonio og Betty Tenker

En av grunnene til at Antonio er så gla i meg, er fordi vi begge deler bluesen:

Vi tenker oss godt om før vi dekorerer huset



Som dere ser, tenker vi mye på taket i dag

 

 

Det Antonio snakker om på bilde, er bare kokketering. Det var før han kom ut av skapet. Tenk at han kan snakke svensk også a dere! Hva Antonio ikke kan...

 Dette er jo rent slabbedaskeri:



Antonio har selvfølgelig svaret og lover at vi i løpet av kvelden, får dette:



Et helt typisk bluestak

HER kan du bli bedre kjent med Antonio. Det lønner seg.


Antonio og meg kan du følge med her, dette er blått, så det betyr FB. Bare klikk på hele greia.

Hunden vår

Dette er hunden vår Akita: 



Hun har et meget naturlig forhold til søvn:



Hun er også av den oppfattelse at mennesker hører til på gulvet:



Hun spiser helst dette når ingen ser på. Bare da: 



hun vet godt at hun ikke får lov, men dama har næringsvett. Akita gjør aldri noe galt... når folk ser på. 

Hun er veldig svart, det er ikke min skyld bare hennes.

 

Ja, jeg elsker denne mannen, så jeg forsvarer bilde med at han tross alt hadde et kosedyr.)



 

 

 

 

Min Slave og hans Fantastiske Uke

Antonio bygde dette bassenget for meg natt til mandag:



Han ville så gjerne vise meg hvordan det fungerte og så han tok meg med til Karibien for å introdusere meg til bading med stil. Ja husk det: noen ganger, ikke ofte, må man være litt snill med Antonioene sine og etterkomme deres ønsker.



Etter dette følte han seg litt sliten, så han fikk lov til å slappe av en stund:



Han bestilte seg en tur til Roma for å besøke familien sin, men tok seg heldigvis i det, han sendte heller alle oss dit på egen regning.

Mens vi var i Roma måtte jeg sette på plass en politimann. Han mente jeg ikke fikk ha føttene mine oppi Trevifontenen. 

Det ordnet seg, politimannen ble redd og løp sin vei. Da vi kom hjem var føttene mine helt Michelangeloske og Antonio hadde gjort det han liker best. Å pusse opp.

Denne uken tok han for seg badet:



Har du ikke møtt Antonio før sier du? Fortvil ikke, du kan møte han her.

Følg.FB.NÅ!

KONTAKT

Jada, det går an å kontakte meg også;)

For private henvendelser kan du kontakte meg på 

juliewinge@gmail.com

Tel: 993 44 741

For booking av foredrag eller bestilling av signert bok (kr 250 med frakt):

wingeskutt@gmail.com

Tel fremdeles: 993 44 741

For kjøp av e-bok, følg denne linken:

Vanlig FB

Blogglikerfb

(Jeg er rimelig kurert for telefonskrekk nå;)

Antonios Store Overraskelse

Velkommen tilbake til Interiørportalen

Antonio er virkelig en kjernekar og mer om Antonio kan dere selvfølgelig få her. I dag morges voknet jeg til det jeg trodde skulle bli en helt vanlig søndagsmorgen. Jeg var på vei inn i biblioteket mitt for å plukke frem dagens bind av Nietzche. Problemet er at mitt nåværende bibliotek ikke er særlig inspirerende.

Sånn ser biblioteket ut (trodde jeg i dag morges)



Vel, først vandret jeg inn på kjøkkenet å møtte dette:



Antonio ser på meg på den måten hver morgen. Litt sånn: Hva vil du at jeg skal gjøre i dag da?

Fortumlet av søvn som jeg var, hadde jeg ikke så mye å si, så jeg gikk inn i biblioteket på jakt etter lett litteratur.

Det var da jeg møtte dette:

Antonio som allerede var klar med frokosten, etter en lengere tur med hunden min Akita, hadde holdt på i hele natt og dette er hva han fikk til. Etterpå skal Antonio ta med seg barna på Badeland (han insisterte på å spandere) så jeg kan slappe av med Netflix resten av dagen.

Hvis du følger meg på FB her, får også du en Antonio

 

Slaven min

Velkommen tilbake til Interiørportalen.

I dag vil jeg gi dere noen råd for å holde inspirasjonen oppe i denne så Shabby Chice verden. Det å holde huset ved like er en traurig jobb og derfor må alle ha en Antonio.

Her er Antonioen våres:


Antonio er homo. Jeg har bedt han om å barbere seg under armene og han beklager forseelsen.
 

 

Antonio er homo av praktiske grunner. Først og fremst fordi han er til for deg 24/7 og da kan vi ikke ha noe tull (slutt å tull!). Lendeklede er Antonios favoritt arbeidsantrekk og han passer alltid på å være innsmurt i olje. Han er veldig opptatt av å være øyegodteri for deg mens han jobber, en slags statuett kan man si. Og jobber gjør han, fordi han elsker deg på sin behagelige homo-måte. Antonio er også tankeleser, så du trenger ikke å løfte en finger. Har du f.eks behov for nye klær, vet han det på forhånd og han kan smaken din bedre enn deg.

Er han glad i barn spør du håpefullt. Å jada, han elsker barna dine, så du slipper å ha noe med de og gjøre, slapp helt av.

I begynnelsen prøvde jeg å gi min Antonio lønn, men det ble en umulig situasjon etterhvert. Hans kjærlighet til meg kom i konflikt med tanken på å ta imot penger, så det har vi kutta ut. Jeg tror det er sånn med alle Antonioer.

Sånn var livet før Antonio kom:

 

 

Sånn er det etter at Antonio kom:

 

Som dere skjønner er Antonio en ren nødvendighet. Hvis dere vil se hva Antonio kan finne på midt på natta, burde dere gå inn HER

Antonio og hans fantastiske uke

Antonio og Betty tenker

Antonio bygger alt jeg vil

Antonioer får dere gjennom den Italienske Ambassaden

 

#interiør

Interiørportalen

Det er en kjent sak at vi trenger å ha det trivlig rundt oss. Det er også veldig viktig at vi ikke stresser for mye med det. En ting er at vi ikke får tid til barna, det gjør jo ikke noe. Det som er farlig, er at vi kan gå glipp av Netflix eller evt sex og Dating. Det går ikke.

Kutt ut vaskinga, bruk bøtta som potte til plantene dine og skaff deg en Antonio.

Siden Antonio ikke var på plass i dag, ble det liggende en sokk ved siden av planten. Det er ikke min skyld.

Det er også viktig, hvis man har litt dårlig plass å være litt oppfinnsom:



Her har jeg løst problemet veldig fint. Med både bestikk til frokosten, røyk, kaffe og maskinen på plass. En fin alt-i-ett løsning.

Hvorfor ta bort Julaften helt?



I dette snuskete været må vi holde humøret oppe. Det gjør vi ved å ha jul hele året. På den måten kan man også få grafset til seg en hel haug med pakker. Materialismens høyder er undervurdert.

Slapp helt av. Jeg kommer tilbake med mer senere. Hjelpen er på vei.

Bildene er sidelengs, men det har ingenting med interiør å gjøre, så det tar vi helt med ro. Lykke til.
 

Følg meg på FB og få et finere hus

Kjære dere

Ja, dette må til. Tusen takk for all støtten og alle tilbakemeldingene for innlegget Når pappa dør.

Jeg må si takk fordi det var hardt å skrive det og både sterkt og uventet med så massiv og positiv respons. Man gjennomlever ting på nytt.

Baktankene mine med disse innleggene (ja, jeg har mere saus på lager;) er vel å dele erfaringer. Man føler seg ofte unik når dampveivalsen setter inn, noe som ikke er tilfellet, det er mange av oss. Være seg spiseforstyrrelser, mobbing, overgrep, død eller ja, andre ting jeg kommer til å dele senere, når jeg er klar. Ting jeg/vi har felles med veldig mange.

Det er vanskelig å forklare hvorfor dette ble nødvendig for meg. Jeg har vel ikke akkurat helt kontroll på det selv heller. Rent bortsett fra at i min erfaring, lønner det seg å forstå at man hverken er unik eller alene med sine erfaringer. Det er alltid noen som har hatt det verre, heftigere eller bedre. Vi er ikke i konkurranse. Vi ligner på hverandre.

Som mange sikkert har fått med seg, hadde jeg planer om å lage en humor-blogg. Men det holder ikke, her må det nok sjongleres hvis jeg skal holde inspirasjonen oppe.

Dog. Tulle må jeg. Det er meg, så dere får bare holde ut under schizofreniens fane. Derfor blir det en pause før neste slag. Køddet mitt blir dere derimot ikke kvitt...