Nr gulvet forsvinner under fttene

Jeg vil ikke pne ynene. Jeg vet ikke hva klokka er for jeg kan ikke klokka ordentlig enda, dessuten er det mrkt. Nei jeg vil ikke mer. N skriker de enda hyere. Det hjelper ikke holde hendene for rene heller, for da skriker de bare inni hodet mitt istedenfor. De skriker s ofte? Ogs skriker de om de samme tingene hele tiden? Eller.. det er bare den ene som skriker.. den andre er helt stille. Jeg tror jeg ville skreket tilbake? Eller sltt? Sltt s det ble stille?

Kan de ikke bare vre venner da? Kanskje jeg kan hjelpe dem til bli venner? Kanskje de blir venner igjen hvis jeg tuller, ler og smiler masse? Eller lager mat? De er alltid s slitene etter jobb. De blir sikkert glade hvis jeg lager mat i morgen.

Heldigvis er det ikke snn om dagen. Bare om natten. Eller om kvelden. Til slutt s sovner de. Jeg sovner jeg ogs, for det har jeg lrt meg n, drmme meg bort. Det er en veldig kjekk gutt p skolen som jeg tenker p da. S sovner jeg. 

Nr jeg vkner, s later de som ingen ting. Da prver de smile til meg og snakke fint, men det gr ikke helt, for jeg vet at de kanskje tror at jeg vet at de brket, men de vet det ikke helt, det ser jeg alltid og da later de som ingenting. Jeg ogs. Jeg m late som ingenting  smile masse, s de ikke blir lei seg igjen.

Jeg rekker nesten aldri skolen i tide lenger, for de drar fr meg og jeg vil ikke egentlig g p skolen. Iallefall ikke samtidig som de andre. N har jeg sagt at vekkeklokken ikke ringer veldig mange ganger, s jeg m snart finne p noe annet si, men jeg vet ikke helt hva?

Det er forresten ikke bare om kvelden de skriker. Hvis jeg tenker etter, s skriker de midt p dagen ogs, da skjer det liksom helt plutselig og nesten alltid ved middagsbordet. Det begynner alltid med at de snakker om jobben. Hvorfor krangler de om jobben nr de liker den? Nr de gjr det, er det best vre stille. Jeg spiser alltid opp all maten min nr det er snn.

Det er egentlig verst nr det begynner om dagen, for da varer det mye lenger. Da varer det bde dagen, kvelden og natten. Og i bilen, hvis vi skal kjre ett sted. Det er ikke s gy, for da kan jeg ikke g noe sted. Jeg hrer alltid alt sammen, men i bilen m jeg liksom vre helt oppi det? Jeg tror ikke de burde kjre nr de er snn heller, jeg er ikke helt sikker, men det virker ikke snn ihvertfall? De drar jo i hverandre mens de kjrer? Men det er oftest om natten de krangler. Bare ikke i helgene eller i feriene. Da kan de plutselig fortsette om morgenen. Kanskje det er fordi de ikke skal p jobb?

N til sommerferien skal vi p lang telttur, det bde gruer og gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til Legoland og Liseberg, men jeg gleder meg ikke til kjre dit og jeg gleder meg ikke til sove i telt om natten.

 

Stanislavski sier at vi har gtt gjennom hele flelsesregisteret innen vi er syv r. Jeg fikk vite det da jeg gikk p teaterskolen, jeg leste det ikke selv, for jeg hadde nok med vre p Puben p kveldstid, ikke i boka. Men det satt for meg da lreren fortalte om det, det funker for meg at vi sannsynligvis har gtt gjennom alle flelser av tap, sorg, glede osv. innen vi er syv r. S man kan sette seg inn i bde ting og tang tenker jeg - hvis man tr g dit, de gangene det er ndvendig vel og merke. Akkurat n ville jeg g til de samme barna som jeg har skrevet om i det siste. Gjennom meg selv, og mine n forgangne flelser.

Julie. Meg... Berrt av s mye rart. Som deg.

 

 

 

Hver tredje mned? Nr er det? Krangel? Tilbakefall? Nytt oppussingsprosjekt?

Lekser Retretten

Sen-Abstinens???

Jeg har vridd hode frem og tilbake, rundt, opp og ned for finne ut av nr det treffer hos meg. Denne hormonsyklusen som alle har kommer hver tredje mned, den kan vare i opptil 20 dager. Hei du! Stopp litt. Leste du tallet 20? Det hadde ikke jeg gjort, jeg hadde bare gtt videre i teksten - det varer i 20 dager, det trenger ikke vre slitsom i 20 dager, men det er der. Faren for tilbakefall ligger i disse (hvilket tall sa du?) dagene, for oss som er rusavhengige. Jeg har skrevet om akkurat hva sen-abstinens er i midten av innlegget: HER Det innlegget du vet, det med hasjen som overskrift.

Men nr har man det? Litt vanskelig, jeg mener, det gr jo litt opp og ned i livet hele tiden? Jeg dro med meg sprsmlet p Retretten i forrige uke og fikk dette sprsmlet tilbake av Rita:

Nr kranglet du med kjresten din sist?

Og det du, det kan jeg love deg at jeg husker! Ikke nr det gnisset litt, men nr det dasket i adrenalinet og kortisolet fk opp som en djevel med agenda. Du vet, de kranglene som varer i tre dager, nr til slutt ingen husker hvorfor de begynte. Nr man sitter igjen med bare prestisje og stolthet, nr man blir kald og ikke vil gi seg p sin rett. N er jeg s heldig at jeg er i et forhold som er klissete bra. S nr det da smeller, spretter dramatikken i taket, armageddon er nr og resten av verden er for maur regne.  Om polet og den brune baren er bestekompisen i hodet mitt da? Gjett a! Trassen setter inn fra alle hold. N skal han f se n! Tenk at det gr an vre s teit! Han hrer jo ikke etter en gang!  Jeg har jo rett jo, han m da hre det! Gr det virkelig an ha mer fett p hjernen! Jeg orker ikke vre her! G vekk! Stakkars stakkars meg.. 

Det er snne flelser som fyrer meg - kjresteflelser.

S ja du, n har jeg funnet min dato. Jeg husket ogs sprre Rita om en annen vesentlig ting: synkroniserer man denne syklusen etterhvert hvis man bor sammen?

Ja

Praktisk vite. Et fint vpen ha - mot seg selv.

S det er mitt tips for finne ut av nr din syklus setter inn - g tilbake til en smell, eller sist gang du hadde overflod av energi: ommblering? Oppussing med kosten p hue og maling mellom trne? Da du mket s mye sn at du like godt tok naboen sin tomt i samme slengen? Eller da du kranglet i dagevis med noen p tekstmelding, selv om du godt vet at det er det mest idiotiske du gjr, man kan ikke krangle p tekst! Det vet da du ogs - jeg ogs...  Da du ryddet den innerste skuffen p loftet. Eller da du NESTEN gjennomfrte et prosjekt ingen andre p jobben brant like mye for som deg.

Eller enkelt for noen: sist gang du sprakk.

Selv kunne jeg ikke regne tilbake til min egen edruskaps dato, for det er tross alt fire r siden. I mitt liv fles store krangler med J unaturlig, s n vet jeg nr det kan skje neste gang: i en seilbt p det Karibiske hav. Det kan jo vre praktisk vite om i forkant, for p den bten kan det bli en smule trangt, og i Sjrverland? Der har de alko i alle butikker. 

Det er vel alltid greit ruste opp i fredstid hvis man vet hvilke vpen man skal skaffe seg. Nr det smeller, er det for sent. Da smeller det bare. Om det smeller via en sprekk, en krangel, eller verdens strste blomsteroppsats, kan man nok ikke vite i forkant, men man kan iallefall vite. Det er mitt vpen - vite.

Vi har denne hormonsyklusen hele gjengen, det er bare ikke alle som lser det med femten drinker.

 

 

Slutt vr Hobbypsykolog!

Beklager men at du leker hobbypsykolog og sier til en 14 r gammel gutt at han "ingenting kan gjre" men m ta vare p seg selv? himmel-- nei han kan nok ikke f mor/far til slutte drikke-men han kan f rd-vettige rd -- helsesster-nr familie -snakker av erfaring -med bde alkohol og pillemissbruk i fam ... - si at det ikke er hp? UFF ser trene p gutten... fordi om du n er blitt "edru" har du nok mistet en del p veien dit.... og ja jeg er 5 barns MAMMA og har selv mtt "Kong Alkohol" s jeg vet hva jeg snakker om.

 

Jeg har ventet litt p dette n, for nr man tar for seg barn, i dette tilfellet fjortenringer, kan temperaturen stige. Da blandes flelser inn. Oppdragelse er et minefelt og alle har sin egen versjon. Jeg driver ikke med oppdragelse, jeg snakker om fylla og den er alvorlig nr det kommer til berrte barn. Fylla blir ikke mildere fordi barna er ste og sm. Den blir verre. Mye verre.

N er det slik at denne rusen vr, den kan vre helt ustoppelig i mange tilfeller.

Det blir reagert p ordet Hp. Det er klart det blir det! Vi skal jo ha hp her i livet. Ja, men ikke i dette tilfellet, bare det skrive eller si at man m ha hp, setter i gang hpet, fordi vi elsker. Bildene av en romantisk fremtid med edru foreldre dansende bortover blomsterengen hnd i hnd kommer frst i det du sier ordet HP. Det kommer p sekunder og blir der gjennom skoledagen - til middagsbordet er dekket... Da knuses hpet igjen og det er ordet IGJEN som regjerer her.

" ta vare p seg selv," betyr forst at foreldrene ikke slutter. I det jeg sier "kanskje" ikke slutter, spretter hpet opp igjen som en djevel p f sekunder. ta vare p seg selv, betyr og beskytte flelsene sine - hpet  - mot gjentatte fylle-rier som blir verre og verre. Rusavhengighet er progressivt, null diskusjon.

ta vare p seg selv, betyr tilegne seg mest mulig kunnskap om hva som foregr. Som Herman gjr n. Den kunnskapen fr man ikke av meg, men av oss som har erfaringen. Enten fra rusens side, eller helst fra andre prrendes side. N er det slik at Herman er i tvil om bde seg selv og sine, og det er det nok av andre som er ogs. Veien dit kan vi vise, det kan ogs andre som har studert DETTE faget, sannsynligvis ikke helsesster. Da skal du vre heldig! Hvis din helsesster tilfeldigvis har rus som fag. I tilfellet er jo det helt genialt.

Barnet som grter av at jeg sier det jeg sier er et dramatisk og effektivt bilde. Barnet som grter, er livredd og har mistet grunnen under fttene fordi foreldrene krangler om natten, er drita ved middagsbordet og uforutsigbare om morgenen, r etter r. Disse barna kryr det av. Det blir ikke snakket om, det blir ikke sett eller avslrt i tide fordi det ikke er synlig - i tide. Disse vellykkede drita foreldrene delegger barna like mye i sine edru perioder. Da kommer nemlig hpet du etterlyser. Endelig er mamma og pappa til stede. Endelig er det over. Vet du nr hpet blir knust igjen? Sannsynligvis ved den kommende ferien, den ferien barna n gleder seg til fordi alt er bra igjen.,

Det er glede man begynner drikke p etter et stopp. Glede og tilfredshet. Man har plutselig noe feire igjen og det krever belnning. Man begynner av en grunn og fortsetter av en annen. Glede > angst og smerte. S nr ferien kommer, den som barna gleder seg til, ja da du, da gleder foreldrene seg ogs, men ikke til det samme som barna. Foreldrene gleder seg til slappe av, kose seg og nyte det fine vret. Det fine vret er ikke sola som skinner over vannet klokken 12. Det fine vret er solnedgangen, med rekene og hvitvinen nr barna forhpentligvis har lagt seg. Der komme skjret i sjen, barna legger seg ikke s tidlig i ferien, s da fr det heller feires mens de er vkne. Hp knust. IGJEN. Og IGJEN. Og...

S hp fr du ikke av meg, ikke nr det kommer til sm nurk heller. Jeg vil ikke delegge de med det ordet. Ikke fr det faktisk er hp, noe som kommer sjeldent. Trene til Herman og de andre barna, og partnerene, og foreldrene som er berrt av snne som oss, har vrt der lenge, fordi de hper og elsker - hele tiden. Det skal bort s lenge rus pgr, det er hpet som sender folk rett i psykiatrien. Kjrligheten kan de heldigvis beholde.

Ord som Hobbypsykolog skremmer meg ikke, det treffer heller ikke i brystet som det skal. Det som skremmer meg er dine forslag til hjelp. Nr familie? Jeg antar at du ikke mener de samme foreldrene. Men hvem mener du? Mormor? Tante og Onkel? De samme menneskene som er fylt av skam og angst p lik linje som de det gjelder - foreldrene? De samme som fornekter problemet kanskje enda mer enn de som sliter? De som til nd kan komme med ordet Periodedranker. Du vet den drankeren som fr verdens strste unnskyldning til drikke p grunn av det samme ordet? Skal de hjelpe?

Helsessteren, legen, psykologen, professoren? Ja, det er fint hvis de har rus som spesialitet. Sannsynligheten for at barnet det gjelder treffer p en med rus p agendaen er vel heller liten. Det barnet du snakker om som ikke skal f hjelp av meg eller andre med egenerfaring vet jo ikke hvor det skal henvende seg. Hva skal helsessteren uten rus som fagfelt si? Slapp av gutt, jeg skal hjelpe mora di jeg, dette gr s bra s. Skal gutten dele sin erfaring med noen som ikke har filla peiling p hva han snakker om? Legen? Litt Ritalin p bordet til den uregjerlige guttungen kanskje? Med pflgende lykkepiller litt senere nr han har blitt stor nok? Angstdempende morosukkerty? Det str mye fint i beskrivelsene inne i pille-boksene. De skal selges. Alt som kdder med hjernen, alt som er endringsfremkallende p noen som helst slags mte, er ogs er avhengighetsskapende. Uansett hva som str i beskrivelsen. Fr man det servert? Jada, for det virker som om man har alvorlig angst - ikke drita fulle foreldre.

Jeg er ikke i mot leger, psykologer eller helsesster, de kan s absolutt hjelpe, men bare hvis de kan dette faget!

Unnskyld, jeg merker at jeg tenner. Ikke p kritikken, men p hva prrende gr gjennom. Det gjr jeg hver gang det kommer opp. Jeg fr ta resten av dette siste avsnittet p innboksen, til de som trenger det - som hobbypsykolog.

Det er selvflgelig p innboksene det foregr hos meg, der snakker vi videre og hjelper hverandre mer enn p denne bloggen. Hvis jeg skulle sagt alt her hele tiden, ville dere ogs ha lest det samme igjen og igjen, det er jo faktisk nesten snn n. P grunn av hpet som gjentar seg, p grunn av rusavhengigheten som aldri slutter og fordi de fleste sker etter lsninger som ikke virker. Den rusavhengige vil bare drikke litt mindre, ikke slutte - eller klare alt alene. Den prrende hper at det skal g bedre i morgen. 

 

Solnedgang, hvitvin, reker og telt, eller lammestek og rdvin p fjellet?

 

 

Det fordmte julemarsipansalget!

Nye lekser fra Retretten:

Stakkaaaars meg! Jeg orker ikke meg selv lenger! Jeg er s tjukk at fettet detter nedover barkrakk.. nei, det var fr.. nedoverkroppenminutenfordetfettetsomerderfrafr! Jeg er s mkkalei av synes det om meg selv at jeg vurderer og transplantere hjernen eller bli en due. Tenk for eksempel n snart, da skal jeg leve blant aper, kokosntter og palmer i mange mneder, med solen slikkende over den feite feite feite rumpa mi! Det er jo helt forferdelig synd p meg som har det snn! I palmesus med turkise blger skummende over valkene! Tenk p alle de Karibiske sjrverne som blir ndt til f det dvaske droget mitt i hvityet! Snakk om og ikke finne skatten!

Ok, da! Det var ikke akkurat det jeg sa ved kursstart p Retretten forrige uke, men nesten.

For rlig talt? Jeg er mkkalei av kaste bort livet mitt og tiden min p snne tanker nr de kommer tar meg: For de tar meg og fengsler meg inn i mitt eget mkkahue. Joda stnos, nr det er snn, er hodet mitt intet mer enn en kuruke som ikke en gang fluene gidder tafse p.

Jeg vil ikke dusje, jeg vil ikke kle p meg vanlige klr, jeg vil ikke g ut av dra og jeg vil helst ikke kjenne at jeg har hud. Snakk om tull!

 

 

S dette tenkte jeg p i dgnet som gikk etter at vi hadde hatt om sorg.  Det var da Rita forklarte meg om symptomer s jeg endelig forsto det litt bedre. Det dreier seg i grunn om det jeg prvde forklare Herman i forrige innlegg: HER

Spisevegringen min slr ikke inn s ofte lenger, den ligger der og vaker, det skal jeg innrmme, men s kommer den plutselig, da slr den hardt! Hvis jeg gr bort til klesskapet eller ser meg i speilet kommer grten, eller de litt desperate hikstene hvis du skjnner.

S hva er det egentlig som plager deg n da Julie - EGENTLIG. Hva er det som er s slitsomt eller vondt at du gr direkte til den typen selvskading?

Du skjnner, du har det trygt i den smerten, du kjenner den godt og den dytter bort det som egentlig plager deg.

Med disse velvalgte ordene fra Rita, gikk jeg ut i tvret, fikk vte ftter, frs inn til margen og jeg gikk ut p den andre siden av meg selv uansett vr. Full av ny energi. Jeg hadde hrt etter, tenkt meg om og funnet ut hva det egentlig var som plaget meg. Jeg dro hjem og ordnet opp i det som tynger meg, og vet du hva - det hjalp.

Inni hodet mitt er jeg ikke s mye tynnere n, jeg unngr speilet en stund til, men det gr oppover for n skjnner jeg hvordan jeg skal hanskes for finne den underliggende rsaken. N skjnner jeg at jeg m sette meg ned nr avhengighetene mine slr inn, puste ut  finne ut av hva som EGENTLIG plager meg. S enkelt er det. Det lser ikke alt, men det letter s mye at det blir bedre.

I det lange lp m jeg jobbe med hva som ligger helt nede i dybden, under en selvforakt som startet en gang for lenge siden, snt driver jeg med daglig. Men i hverdagen, hvis jeg fr alkoholsug eller fler meg feit, s kan jeg lette litt p det verste slret se etter den nvrende rsaken:

Rus (eller andre avhengigheter), er bare symptomet p noe annet

Snn, jeg trodde jeg skjnte det fr, men n skjnner jeg det spass godt at jeg kan gjre noe med det. Og det ble overraskende enkelt.

gjre noe med det, er vite.

Skjnner du?

Nei?

Det er ikke s rart, fordi du m lre det av noen.

Det hjelper ikke sitte hjemme med kartongen "skjnne" seg selv til fyllekrampa tar knekken p deg. Og etter at du har lrt det, da m du gjre det igjen, da lrer du noe annet fordi du er annerledes nr du lrer det igjen. Du hrer med forskjellige rer hver gang. Ta f.eks dette innlegget. Jeg hadde om dette forrige gang ogs, men da var det noe annet som opptok meg, s den gangen lrte jeg noe om det - noe helt annet enn dette, men allikevel med det samme temaet p tavlen.

S g p Retretten da, eller AA, eller legg deg inn p Trasopp, eller g et annet sted hvor egenerfaringen regjerer, s slipper du g p fylla!

Makan;)

 

Flere Retretten-lekser: Herregud! Hvorfor lukter det hasj over alt?

Men det er jo JEG som er det svarte fret i familien (U4)

... og jeg vil jo ikke bli avhengig selv!

Herman er en gutt som synes livet er spennende, det har han gjort siden han var liten. Du vet spennende p den mten at alt skal skje -  hele tiden, ikke s uvanlig egentlig. Han har alltid levd fort, det ligger i ham. Nei! Han har ikke ADHD, slutt og diagnostiser alt mulig. Det kan jeg fortelle deg med en gang - denne gutten trenger ikke Ritalin;)

S Herman, avhengighet er et symptom p noe annet. Hva er det andre med deg da? Vi begynner like godt med det du sier helt selv:

Jammen, det er jo jeg som er det sorte fret i familien min!

Ha! Gjett om jeg kjenner igjen i det a! 

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var frste gang jeg hrte det om meg selv. Jeg husker ikke om det var av lreren min, mormoren min, grandtantene mine eller foreldrene mine. Jeg husker ikke hvem som sa det frst. En ting jeg husker, var at det ble sagt tidlig og i en slags "kose-form", med en liten ladet latter og et lite skrblikk ned p meg. Jeg husker at det ble sagt over hode p meg, mens jeg satt p gulvet og hrte alt, tok inn alt og lo tilbake til dem. En annen ting som er sikkert, er at jeg plukket det opp med en gang. Det tok lang tid, men til slutt ble det min egen onde sirkel. Til slutt eide jeg mitt eget sorte fr. Og da Herman, da kan man drite i alt.

Men du, jeg liker i grunn vre det sorte fret.

Det er klart det! Det gir jo den strste friheten som finnes! Vi kan gjre hva vi vil, vi er jo stemplet som umulige fra fr av. Men vet du hva? Det gjr egentlig vondt. Jada, det er rock'n roll, jada, det er kult. Innerst er det bare vondt. For det er egentlig vondt fle seg utenfor. Og ja, jeg vet at du ikke vil at det skal vre snn. Det er kult vre spesiell. Kult vondt Kult vondt Kult vondt. Til slutt, etter en noen r, er det bare vondt, fordi man drikker det bort i kult hele tiden. Party!

Men det er ogs veldig ensomt. N skal jeg vedde for at du oversetter "ensomt" til "ensom ulv", for det er det vi gjr. det er ogs kult. Vi oversetter alt til ting som passer inn i det bilde vi vil ha. Like greit drite i sannheten og flelser og snn. Party! Det tar over, til slutt er det bare party og null hjerneceller igjen.

Herregud! Jeg var jo Jim Morrison himself! Jeg satt p Pre Lashaise i Paris da jeg var 18 r, p grava til Jim, og ryka store morosigg - kulere enn Solo var jeg, helt klart. Jeg likte ikke vre stein en gang, s det lste jeg med whiskyen til den sammme Jim himself, litt p grava hans og mest til meg. Mer husker jeg ikke av den turen.

P samme mte som jeg ikke husker noen av de tre gangene jeg har vrt p Rosklildefestivalen.  Hvem er rock'n roll p den festivalen da? Jeg som er drita i de tre dagene, eller de p scenen som faktisk kan noe? Men, det tenkte jeg ikke p den gangen. Det var JEG som var rock'n roll, det kunne jo en hver dust se! Jeg hadde jo sminken p haka, klrne p knrne, med tennene mine i ye p kjresten min fordi han ikke skjnte noen ting. Og snn fortsatte livet.

Hva er egentlig sannheten med Jim himself? Han dde i en alder av 27 r. Han dde av hjertestans. Men jeg tenkte ikke p det da jeg satt der, da var alt rock'n roll. Det er ikke normalt for en 27-ring d av hjertestans. Det er normalt for en 95-ring. Vet du hva? Jeg tror ikke Jim synes det er s kult n? At han gikk glipp av nesten hele livet sitt mener jeg? Hva med Jimi Hendrix? Dde av spy? 

De gjorde som de ville. Akkurat som de ville. De var svarte fr, selv i sine egne band.

 

 

Her har du meg p vei til Jim Morrisons grav igjen. I en alder av 38 r. Man skal ikke gi seg s lett nei. Fordi jeg digger The Doors? Nei, ikke egentlig, jeg liker The Doors, men dette var for drikke Whiskey.

Dette orker du kanskje ikke ta inn Herman? Saken er at det egentlig fles jvlig vondt bli sett p som et svart fr. Det er jo derfor vi tar over ordet selv etterhvert: Jeg skal vise deg svart fr jeg! Skole?! Ph! Jeg er s svart som de kommer, hold kjeft - jeg spiller gitar! Kult...

S der har du meg. N sitter jeg her, etter 30 r p fylla og synes det er jvlig digg slippe. Jeg slipper vre et svart fr lenger og de som fremdeles synes at jeg er det? De fr ta opp det problemet med seg selv. For n er det nemlig deres problem. Ikke mitt.

Jeg er hvit som f;)

Jeg er faen meg psykopat. Det er jo egentlig like greit. Ja, det er kult!

Nei, du er ikke psykopat. Du er intelligent, reflektert og du gr de rundt deg en god gang. Du trenger ikke hive det svarte fret over bord enda, det vil du ikke uansett, men du kan begynne reflektere over hvorfor du egentlig tenker snn om deg selv. Ikke p den kule mten, men p den rlige mten. Og det kan du, nettopp fordi du ikke er psykopat, men intelligent. Dette er en Psykopat. Sorry Herman, du dekker ikke alle kriteriene - uansett hvor mye du prver. For det gr jo fint an, f ting til stemme for seg selv.

Det du derimot har en hel mengde av, og n vil du sikkert ikke hre p meg lenger, det er:

Selvforakt

...og den skjulte jeg p de mest geniale mter (jeg m hele tiden ta utgangspunkt i meg selv). Jeg skjulte det via kule holdninger, utagerende festing = jeg var mye av meg selv, litt for mye kanskje? Her kommer de andre avhengighetene inn, og de kommer inn fr rusen har tatt over: selvskading, spisevegring (jo, for gutter ogs), gaming, sex (jada, med seg selv ogs), "rampestreker" som stjeling, pyromani, haugevis av skulking, ahh... jeg kommer ikke p alt - kan du minne meg p alle strekene p innboksen? Og kanskje rett og slett drukne seg selv i sitt svarte fr - som kan vre de sistnevnte rampestrekene. 

Kult? Ja, det er det verste, det fles snn nr man er 14 r, men det er fordi man turer frem "uten tenke". "Uten tenke" er ogs en fin flukt. Det er klart man egentlig tenker! Man bare skyver det bort, og her er len og vodkaen fin ha. Festen ogs. Det er ogs kult da, at de voksene undervurderer unge spass mye at de mener dere ikke tenker - veldig bra bruke, da er det bare gjre som man vil, selv om man egentlig ikke en gang vil det = for mye l og for mange blackouter.

Du er ikke familiens svarte fr, det er familien som er det svarte fret - og skolen - og lrerne -og alle som ikke ser deg. Alle som ikke har tid til se deg. Det vil ikke si at familien din, skolen din og lrerne dine er verre enn andres. For dette Herman, dette er helt vanlig.

Du er faktisk et av de mest ressurssterke menneskene jeg kjenner p 14 r, du har mer for deg enn de fleste voksene jeg kjenner. Tenk det du, de fleste voksene jeg kjenner har ikke stilt seg selv de samme sprsmlene som du har. De fleste voksene stopper ikke opp tenker seg om som du gjr. Men gjr du noe med det n? Det er ikke sikkert, livet er en fest, livet er veldig gy og veldig vondt, det er vanskelig stoppe nr man er fjorten.

Dette er kanskje noen av symptomene som kan gjre deg rusavhengig, resten kan du fortelle meg om hvis du vil. N leser jeg mellom linjene dine.

Jeg gjentar: rus er et symptom p noe annet, men hvis du er avhengig, (det bestemmer hjernen din for deg dessverre) blir rusen det som tar over for symptomene. S, hvem er du inni deg - helt rlig. Hvor redd er du? Og hva er du redd for - det trenger du ikke fortelle til noen, bare tenk p det.

Skjnner du noe av dette? Rusen i seg selv er bare et symptom p alle disse tingene og de tingene du ikke har fortalt noen, de ordentlig vonde tingene og ikke minst - det andre har pfrt deg! Det finnes ganske mye party man kan drukne seg med i alt dette.

Jeg skal ogs sprre Rita Nilsen p Retretten om unge. Kanskje jeg ogs kan sprre en p Trasoppklinikken. Det eneste du fr av meg n, er min egen erfaring, pluss den kunnskapen jeg har tilegnet meg p kurs. Jeg gr kurs hele tiden, men rdene mine vil nok ikke forandre seg (de er egenerfaring), men utvikle seg, det vil de, det kan jeg love deg!

 

Det som er lurt  gjre med det jeg sier til deg, og da mener jeg ALT jeg sier til deg, er  feste deg ved de tingene du kjenner igjen selv, og overse de tingene du ikke kjenner igjen. Men siden du er s ung, s kan du lagre de tingene du tviler p en stund, til du fr erfaringen. Derimot, det jeg sier om de voksne alkoholikerne og hvordan du skal forholde deg til dem - det kan du sluke rtt. Det du har lest p bloggen min fr, om hvordan rus funker for voksne, det er snn det blir for deg ogs, HVIS du er avhengig. Det vet vi ikke enda, for det finnes ikke fasiter p dette omrde. Det finnes bare flelser og en hjerne som kjrer sitt eget lp. Hele Norge fester jo! S hvis du sammenligner deg med sidemannen - da er du ute kjre.

Jeg skal svare deg p ditt neste sprsml i ett eget innlegg. Jeg prver skrive korte innlegg, s folk ikke skal sovne. Snn jeg ser det, burde vi ta opp arv og milj. Eller hva sier du?

Inn i granskauen s vanskelige oppgaver du gir meg!!

 

Herman og jeg startet samtalen vr HER

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Han dro sin kos gitt!

Tenke seg til! Min kjre dro sin vei! Han tok bagen, satte seg p flyet reiste til gokk? Heldigvis ser han fin ut bak fra. Hva skal jeg gjre n? Grte store krokodilletrer med bldende hjerte og full kartong? 

Nei, jeg skal vente p noe ut av en annen verden - bokstavelig talt.

 

 

J har reist til Tenerife. Fysj! Dra fra meg til et varmere land, tenker du s generst. Men det er det beste med reisen! Han har startet reisen vr akkurat n og vips s er den virkelighet, den har startet. Barna og jeg kommer etter, men ikke til Tenerife. J seiler avgrde over Atlanteren med annet maskulint og hardbarka mannskap om bare noen dager. Vi mter ham derimot i landet Gokk. Billetten er kjpt og vente-huset leid. For barna og jeg m jo vente p ham i den andre enden. Vi reiser 23 februar og kommer hjem til samme tid som jeg har sagt fr. Enellerannangang - og jada, jeg skal rus-relatere reisen for deg.

Hvis du n sitter med pen munn og lurer p om det har rabla for meg, eller om jeg har rabla ned i spritflasken, s kan du finne ut av det her:

Da reiser vi faktisk snart... ett eller annet sted...

I det innlegget str det at vi starter reise-festen p Grenada, det er det frste som er forandret. S da tenker jeg at du like godt kan vente se hvor vi havner. Akkurat som jeg m - ja, jeg vet hvor vi starter da, men det sparer jeg til senere;)

 

Vil du flge reisen s g inn p FB-siden min HER

Er foreldrene mine Alkoholikere nr de drikker seg drita ved middagsbordet hele tiden? (U3)

"Du Julie, foreldre som drikker seg drita ved middagsbordet flere ganger i uka mens barna spiser? Jeg skjnner ikke helt forskjellen p de og folk som kaller seg alkoholikere?"

Jeg vil fortsette litt med vr fjorten r gamle gutt, fordi meldingene hans p innboksen min er s direkte og rlige. Og ikke minst, de minner meg om hvem jeg selv var.

For ikke snakke om den meldingen du ser over her n. Da den dukket opp i gr tente jeg p alle plugger. Ikke fordi jeg ikke skjnner hva foreldrene sliter med - det har jeg kjent igjen lenge og jeg har vrt der selv. Men fordi det river i meg se den andre siden, de unge prrende som sliter med forst hva som foregr. Jeg vil kalle vr kloke og modige gutt noe, for forenkle disse innleggene. Jeg synes Herman plasserer ham i riktig bilde;) Ja, la meg kalle ham Herman. Og jeg gjengir Hermans sprsml s lenge han godtar det selv. 

La meg f utdype svaret jeg ga ham i dag morges. Igjen med fare for gjenta meg selv (det virker som om gjentagelse i forskjellige varianter er ndvendig p denne bloggen? Kan jeg f vite av dere om det stemmer?)

Lets go:

Som regel er forskjellen snn: De som kalles alkoholikere er ofte de som har innrmmet det for seg selv og gjort noe med det. Den andre varianten er de som sitter p brune Puber (eller hjemme for den saks skyld) og bruker ordet alkoholiker som en unnskyldning for dikke mer: "Ja jss - jeg er s lkis som de kommer, skal du ha en l til? Jeg spanderer, skl a!". Den tredje varianten er de som er det, nekter for det og blir kalt alkoholiker av andre mennesker fordi det er andre mennesker som ser det utenfra. I can go on...

De foreldrene som sitter ved middagsbordet, og delegger livet til barna sine flere ganger i uka er alkoholikere (og pillemisbrukere noen ganger). De har bare ikke innrmmet det for seg selv, og derfor fortsetter de i det uendelige. Det blir sakte, men sikkert verre og verre. Det er disse det er flest av, og det er disse det ikke snakkes om, de snakker garantert ikke om det selv heller, men de tenker det sannsynligvis fordi de sliter med det. Da tenker de det og skyver det bort i lange perioder av gangen. Ingen vil egentlig slutte drikke.

Det de gjerne snakker om, for dekke over bde for seg selv og andre, er hvor mye de jobber, hvor liten tid de har i hverdagen og hvor slitene de er. De snakker gjerne om det som om de er ofre for hverdagen sin, som om ingen skjnner dem og ingen er p deres side - i alle sammenhenger omtrent. Nesten alle mennesker snakker om snt en gang i blant, men alkoholikeren gjr det med en viss selvmedlidenhet i stemmen. Det gjr at dere barn og unge gr rett inn i en flelse av skyld og skam. Skyld fordi dere tror p at dere er slitsomme og udugelige. Skam fordi dere ser foreldrene deres fulle/rusa mye av tiden. Dere dekker det for beskytte bde dere selv, bilde av familien utad og foreldrene deres. Det igjen gjr at dere tar p dere alt ansvaret for det dere fler er feil - uten helt vite hvor feilen kom fra i utgangspunktet. Det er dette du m ha hjelp til for klare deg selv. Du m ha hjelp til f det bedre med DEG - ikke foreldrene dine. De stopper ikke fr de stopper og de stopper kanskje aldri.

Dere unge blir ogs utsatt for foreldrenes personlighetsforandring p grunn av alkoholen. Da snakker jeg ikke ndvendigvis bare om nr de er fulle. De er ogs fyllesjuke om morgenen: irriterte, trtte, stressa og du tror gjerne at det er din skyld. Det er det ikke! Nr kvelden nrmer seg, fr de kort lunte igjen fordi de blir utlmodige - drinken er rett rundt hjrnet. Du oppfatter det kanskje som om du har gjort noe galt igjen. Det har du ikke. Plutselig er alt fryd og gammen en morgen og humret er p topp. Da er de bakfulle, det vil si at mye mer av rusen sitter igjen fra kvelden fr, s egentlig kan det kalles full spr du meg. S plutselig er de stabile og til stede lenge, da fr du enda et hp om at det er over, s begynner de igjen og hpet ditt blir knust atter en gang. Det har jeg skrevet litt om i dette innlegget: Blogge om rus? Ta deg sammen - du har barn!

De gjemmer seg bak det jeg kaller "vanlige" liv, mens de fornekter problemet for seg selv s mye, at de ofte ikke tenker over det selv, og delegger de rundt seg desto mer i prosessen.

Noen fler klassiske tanker de kan bruke er f.eks: "Nei! Jeg har ikke et problem, jeg har jo en jobb som jeg er best i". "Jeg str da opp med barna hver morgen" (srlig da!)". "N er det ferie og vi vil kose oss vi ogs!". 

Dette er ogs de som overhode ikke leser snt som jeg skriver. De vil ikke ha noe med det gjre, fordi de ikke orker forholde seg til det. Jeg hadde ikke orket lese dette selv hvis jeg var der de er n.

hhhh! Som jeg tenner nr jeg skriver om dette til deg! Jeg tenner fordi det er s mye vondere for barn og unge enn det de selv vil innrmme eller er klar over i det hele tatt. Jeg ser ganske mange av disse foreldrene, for de synes bedre enn de tror selv, og for vre brutal igjen: de stopper kanskje ikke, for de nekter se det - de er "vanlige".

S hva skal du gjre med dette da Herman? Hvordan skal du forholde deg til disse drita middagene, bursdagene, helligdagene og feriene. Det er nesten umulig. Du kan ikke stoppe dem, det er ikke din skyld og foreldrene dine er egentlig ikke slemme eller hensynslse - de er avhengige. De elsker deg, men avhengigheten er s sterk (uten at de tenker p det), at de ikke har kontroll. Rusen eier dem og de kan ikke lse det uten hjelp. Hjelp vil de fleste ikke ta i mot, for alle tror de kan klare seg selv - og vil helst det. Du m ta vare p deg selv og hvordan, kan jeg hjelpe deg med videre p innboksen. Som tekst krever den hjelpen et eget innlegg og jeg skal skrive det til deg, men det holder ikke i seg selv.

...Ja, jeg glemte nesten: de er gjerne flinke til oppfre seg hvis de har fest, da blir de bare drita etter at alle har gtt hjem istedenfor - eller sittende igjen med de andre p festen som tilfeldigvis ogs er snn.

Til deg som er voksen: alle bidrag og tanker rundt dette temaet er mer enn velkomment i kommentarfelt og innbokser. Herman leser nok det du skriver <3

Hermans svar i neste innlegg: jammen det er jo Jeg som er det sorte fret i familien!

Mt Herman:

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Nr Gy Vinner (U-2)

Guttaboys:

"Ja Julie! Det er ikke effekten av rusen i seg selv som gir deg det strste adrenalinkicket. Frst er det den sosiale guttastemningen p Vorset nr du bare er p din tredje l. Men utover kvelden tar det helt overhnd og da drikker man bare for glemme, og for ha det bare enda litt morsommere"

...var svaret jeg fikk av dette reflekterte voksenbarnet p 14 r etter DETTE innlegget. S hvordan flger man opp noe snt? Hvordan snakke om avhengighet og hvordan det fungerer uten bli brutal? Det gr ikke i min bok, for da m jeg lyve.

Jeg ble virkelig imponert over svaret jeg fikk, fordi dette unge mennesket har tenkt seg om p en mte jeg ikke er vant til mte i den alderen. Personen er ogs akkurat hvem jeg skriver mest om, det "vanlige" mennesket. Med et mblert hjem, med vanlige foreldre (hva n enn det er), med venner, med det nyeste innen Nike og Polo, med skolesekk og ambisjoner. Med andre ord, den strste kategorien innen rusavhengighet: de som ikke har et problem, bare en Mercedes eller to.

Frst mter man: spenningen, kicket, forventningen, sommerfuglene i magen, smaken p sm ulovligheter, og? Forelskelsen i alt det nevnte. Det er gy. Hvordan skal man kjempe mot det? Og da mener jeg ikke foreldrene. Hvordan skal denne reflekterte fjortenringen kjempe mot det som kicker inn. Det som er gy?

Jeg drikker for ha det enda litt morsommere (str det i meldingen over her):

Der satt den - hele grunnlaget for fortsette > Gy: 

Det er ingenting som slr den frste gangen, og jeg snakker ikke om kyss og klinings, jeg snakker om l, fest, hy musikk, suggererende stemning i et rom tett av folk med hormonene i rakettfart mot Jupiter. Jeg snakker om det hyeste hye: Party! Men vet du hva, de neste gangene matcher nesten! De matcher nesten s mye at det er verdt og fortsette! De gnisser innp den frste gangen og det er all grunn til ramle inn p neste party. Fylleangst? Ph! Rist det av! N skal vi snakke om kveldens nedleggelser av digge gutter og jenter: tft! Rent bortsett fra at jeg ikke husker s mye, men det er egentlig ogs ganske kult... joda, jeg kan dekke kult der... Fett!

Nr er neste fest?! Allerede neste lrdag hos Pl? S kult! Kommer Marianne? Jaja, hun sa det iallefall. Kult!

Ny forventning, ingen grunn til skjelve da?!

...bare jvlig synd at jeg ble s drita. Jeg tror Marianne var der, men jeg husker ikke nr hun dro. Jeg fikk ikke engang snakket med henne fr hun forsvant. Jojo! Det blei klinings for det da! Hva hun het? Hilde tror jeg?... jaja, drit og dra.. du, skal Arnfinn ha fest neste helg eller?

Og det er her jeg fr problemer med ordet "forebygging".

Saken er at denne dampveivalsen gr i mange r fr det blir vondt nok, men den gr, og den gr bare en vei hvis du er rusavhengig. Avhengighet blir verre og verre og vondere og vondere. Og du som er ung, du ser ikke det av en enkel grunn: du har ikke noen forutsetning for se noe som ikke har skjedd enda. Og fulle tante Marta? Det er ikke deg, det er tante Marta. Ferdig.

Og vet du hva jeg vet? Jeg vet at du er uddelig, jeg vet at du kan ta det om et par r og feste litt til n? Ja, jeg vet det fordi vi tenker snn alle sammen. Jeg vet at ddeligheten ikke kommer ordentlig fr du er langt oppe i 30-rene, men det er fordi jeg har vrt der. Jeg vet en ting til, jeg vet at du har en anelse om deg selv og det er jeg imponert over, nesten ydmyk tror jeg? Jeg gadd ikke det selv da jeg var 14, for det er litt snakk om det er det ikke? vge og se seg selv i hvityet? Det er jeg imponert over at du tr - og ikke minst gidder. For det gr jo allerede litt i veien for det kule ved festen? Det er nettopp denne anelsen som kan hjelpe deg, kanskje ikke forbi, men ut - tidligere enn meg. Ta tak i denne anelsen og behold den som en dyrebar hemmelighet. Del den bare med noen du stoler p - stoler p innen rus vel og merke - ikke familien. Kanskje du ikke fr gjort noe med den enda, men den er der og du eier den - helt selv. Den redder deg til slutt og til slutt trenger ikke vre s lenge til. Du har den jo. Jeg ER imponert!

S dette er brutalt: s lenge gy vinner over smerte, s lenge gy tar bort usikkerheten du hater og nekter for ha, og s lenge gy faktisk er gyalere enn fylleangsten - kan du godt slutte n, men gjr du det?

S lenge du ikke gjr det, kan jeg bare gjre det jeg kan: jeg kan vre her, jeg kan snakke og jeg kan skrive. Jeg kommer ikke til dmme, jeg kommer ikke til sladre, jeg kommer ikke til moralisere. Jeg kommer til gjre alt for beholde tilliten din s jeg kan ta deg i mot nr du faller. Og falle? Det kan du gjre s mange ganger det trengs for at du skal f vondt nok. Frem til det, behold og utvikle selvinnsikten din og spr den du stoler p, for det er den du reddes av, du er allerede p vei.

Avhengighet ligger i hjernen, ikke i omstendigheter, ikke i oppdragelse, ikke p skolen eller hos butikkdamen. Derfor er det bare disse tingene jeg kan gjre. Jeg kan forresten ogs: Se deg. Og med SE, mener jeg SE, ikke anta, beordre, stenge deg inne eller komme med Norges lover.

S her kjre foreldre, her ligger noe av den gryende avhengigheten, i morsomheter, kult og fett - hvilken plakat skal vi finne til dette?

 

Neste samtale mellom Herman og meg er her: Er foreldrene mine alkoholikere nr de drikker seg drita ved middagsbordet hele tiden?

 

 

 

Til Ungdommen - Gjennom Dere (U nr 1)

Rus er dritgy - vi m nesten ta utgangspunkt i det, ideen om moro. Ikke hvordan det virker (frst), men faktisk hvor gy det er. Vi voksene kan resonere oss frem til at det er ideen om hva som kan skje p kvelden, som lager hele moroa, og til slutt delegger den. Men personlig ofret ikke jeg snt en tanke da jeg var 13/14 r. Det er vel egentlig forventningene, adrenalinet og spenningen i forkant som regjerer?  Dog ikke i mitt fjortis-hode. Det var selve festen som skulle bli kul, med dertil egnet mengde av drikkevarer - og kjekke gutter.. Det er jo nesten umulig stoppe - i hodet til den det gjelder vel og merke?

Jeg hadde tenkt skrive leksene mine fra den siste ukens kurs p Retretten for dere i dag, men jeg pnet innboksen frst. P innboksen l denne meldingen fra en 14 ring:

Julie, vi som ikke har rukket bli alkoholikere enn, vil gjerne ha mer av de tekstene der det ikke bare str at du ikke kan slutte med mindre du m.

Og vips, s satt jeg her med den vanskeligste oppgaven som er innen dette feltet.

Hvorfor?

La oss begynne med denne samfunnsfanen her, som iallefall jeg har sett rundt om kring helt siden 80-tallet:

Tr si NEI!

Eller:

 

 

Denne plakaten, eller fanen, eller budskapet eller hva pokker du vil, er BULLSHIT!

- i mine yne, for jeg er ndt til ta utgangspunkt i meg selv.

"Takk, men nei takk!" ???

Hvilken fjortis p vei til party tenker det?

Jada, du kan kverulere p at de finnes, men det er helt uinteressant i denne sammenhengen. De fleste? De vil vre der det skjer, de vil prve det som er gy. De vil! De fler intet behov for trre noe som helst annet, ihvertfall ikke si nei. Det er gy, det er spennende og det fyller opp ett tomrom, et tomrom de enda ikke har tenkt over. Ferdig. S da blir det vel heller:

Takk, men slutt pes med neitakket ditt til meg din dust! Jeg skal p fest og du fr ikke vite om det!

Er det ikke egentlig dette som er problemstillingen: Jeg vil prve! Jeg vil vre med der det skjer! Party er gy! Hvem kommer i kveld! Fine damer! Kjekke gutter! Paaaaarteeey!!! 

Jeg husker jo denne fanen fra jeg var fjortis selv, jeg tror den dinglet p trikkene mens jeg var p vei til Ullern - p fest. I mitt hode var den for andre enn meg. Jeg s ikke for meg at noen trengte den, jeg s for meg en hel haug med kristne ungdom som gikk i tg med plakaten, med lysende gudeyne, frelste opprop og i sin egen grr kjedelige verden.

Tr si nei? Gi deg a!

Dessuten skulle jeg mte Kim eller Alexander eller Christian eller Niklas eller Nikolai eller... man kliner da ikke med noen av de uten at det er party?!

Adrenalinet pumpet foran sminkespeilet, jeg kunne ikke komme meg fort nok av grde! Vet du hva? jeg har allerede skrevet s mye om det i begynnelsen av boken min, s du kan like godt lese en snn tekstbit fra boken HER.

Ja, det blir smerte dagen etter en hard fest for ungdom ogs, spesielt de som er p vei mot en uant avhengighet. Ja de mter blackouter med pflgende angst. Mini-angst som de kvitter seg med ved hjelp av et par skulder-rist. Ja, det er et symptom p andre dypere ting. Ja, det er usikkerhet, det er en selvforakt de ikke har oppdaget ordentlig enda, ja det er.... blablablabla

I 1984? Da jeg var 14?

Det skvalderet der om dybde og flelser? Det hadde gtt rett inn og rett ut, ikke det en gang tror jeg. Forbi? Jeg skulle p fest for faen!

S hva er forebygging? Og da mener jeg - hva funker EGENTLIG? Personen som henvendte seg til meg p innboksen har p en mte strukket ut en hnd, men hvor lenge er den hnden ute fr neste fest - som er spennende? Personen er ogs ganske, nei veldig lik meg. Jeg var p jakt etter party og spenning. Jeg drakk ikke, eller festet ikke p en bevisst smerte. Jeg festet fordi det var gy. Punktum. Jeg hadde allerede spisevegring, jeg hatet meg selv, men jeg reflekterte ikke over det - PARTY!

S hvordan forebygger man dette?

HIT ME!

Dette temaet - rusavhengighet, har ingen endelig lsning, ingen fasit og derfor er det ikke ndvendig med kloke veloverveide ord, heller ikke moral og statistikk. Her snakker vi person, vi snakker ungdom og innspill av alle slag - rett fra hjertet. Fra deg til meg til dere i kommentarfelt. Det tr du vel bidra med? 

Kanskje dette kan bli starten til flere innlegg som kan hjelpe de unge som har mtt sin frste Blackout? Hvordan kan vi inspirere disse menneskene med noe annet enn flsete innholdslse faner? 

Dette innlegget mellom gutten og meg fikk en fortsettelse her: Nr Gy Vinner

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

 

Fange nummer 0257

To uker i fengsel? Det er ingen straff - det er research.

Man kommer gjerne i fengsel p en eller annen mte hvis man har vrt p fylla i noen r. Fengsel, fyllearresten, legevakten, toppen av en skyskraper, foran en knyttneve, med egen kniv p strupen, i en grft med buksa nede p ufrivillig grunnlag - var det #metoo du sa? Fylla er #metoo #youtoo #allofus #normalety

Ja, det finnes lange straffer for grusomme lovbrudd, men det er ikke det jeg snakker om her n. Jeg snakker om fylla og fylla har konsekvenser som er alt annet enn unike. Jeg har den samme historien som deg, naboen din og onkel Rolf. Derfor er det ikke synd p meg og jeg er heller ikke spesiell. Jeg er ikke unik, du er ikke unik og ja prrende: det gjelder partneren din ogs. Her kommer mitt, egentlig lite unike fengselsopphold:

 

Ravneberget fengsel Sarpsborg
Mars 2011
Fange nr. 0257

 

 

Barna var levert p skolen og skulle tas over av min sster. Kofferten var pakket uten at jeg visste helt hva jeg skulle ha med. Gikk man ikke rundt i en egen drakt nr man var i fengsel? Kom alt til  vre som p film?

Jeg mtte forte meg s jeg rakk bussen, jeg trillet kofferten ut p tunet og lukket dren bak meg. Fengsel ...

Bare ideen om  bringe seg selv inn til fengselet var helt hinsides, akkurat da ville jeg heller blitt frt dit bak i en gammel Olsenbanden-bil med gitter i vinduet og en gal politimann bak rattet, enn  ordne hele reisen selv. En trikkebillett til kasjotten, takk. 

Ravneberget fengsel l i Sarpsborg, s det var bare  omfavne den store dagen, sette seg p bten inn til Oslo og ta toget mot Halden helt frivillig med hodet under armen. Jeg skulle vre p pletten klokken tolv. Ferdig diskutert.

P reisen mellom Nesodden og Oslo S trakk jeg p meg en fasade som redobbdamene fra Montebello bare kunne se blinke i det fjerne. En helt vanlig dag p Nesoddbten til byen, Hei, hvordan har du det da, Hva skal du i psken, vi skal til Trysil.  guuud, s deilig det skal bli!. De skulle bare visst! Jeg var en skikkelig skurk som skulle i fengsel.

Jeg gikk gjennom byen en halv meter over bakken. Hva var dette? Jeg hadde bare sett snt p tv, jeg kom sikkert til  drite meg ut blant de andre fangene! Fangene? Jeg mtte stlsette meg, late som ingenting og flge massen nr jeg kom frem. Det var det jeg mtte.

Jeg kjente etter, mens jeg drasset kofferten bak meg nedover Karl Johan. Jeg kom ikke til  kunne drikke p to uker. Kom det til  bli kjipt? Helt sikkert. Jeg kjente rdvinen fra kvelden fr dunke rundt i kroppen mot den kjlige vinden, det var akkurat passe kaldt og luften var som et friskt glass vann. Plutselig gledet jeg meg til  f en liten pause. Jeg kunne sikkert ikke drukne kveldene i tv, men jeg hadde tatt med meg tykke, lettleste bker uansett. Jeg skulle la Ken Follett falle over nesen min om kvelden. Det skulle g bra. P vei ned Karl Johan gikk jeg inn i den innstillingen ved  kjenne p fyllesjuken mot den friske vannglass-vinden, tenke p de fine barna mine, med mitt personlige anker i kofferten - bkene. Jeg omformet det til et friminutt, og friminutter tar slutt.

Jeg s tomt ut av vinduet p togturen mot Sarpsborg, jeg telte stasjoner og visste ikke hvordan jeg hadde det. Jeg var et sted i ingenmannsland og ville ikke at toget skulle komme frem. Men det tffet inn p stasjonen og jeg dro kofferten ned p perrongen. Kofferten var teit, tenk om ingen andre hadde med seg koffert i fengsel? Skulle jeg ha pakket en bag? Jeg visste at jeg mtte ringe fengselsvakten selv. Alt mtte gjres p eget initiativ hvis man ville sone sin straff! Kunne damen i kiosken se p meg at jeg skulle i kakebua? Jeg gikk ut til parkeringsplassen for  ringe, jeg flte at alle s p meg og tenkte Ja, der har vi en til av dem! Denne stasjonen er infisert med avskum fra gata.

Jeg lirket frem telefonen mens jeg tenkte at alle de som jobbet p stasjonen hadde sett prosedyren tusen ganger fr.

Hei, dette er Julie Winge, jeg str p Sarpsborg stasjon n. Greit! Du blir hentet om fem minutter.

Det ble lange fem minutter. Det  st p en togstasjon i indre stfold og dingle med feriekofferten mens man venter p en bli eskortert til Costa del Ravneberget p eget initiativ, er en helt egen flelse. Det er ikke som p film.

Etter en lang kjretur gjennom skog og mark, med en altfor ung og alvorlig vakt bak rattet, en som overhodet ikke hrte hjemme i en Olsenbanden-film, kom vi frem til porten. Porten var skikkelig fengsel. Hye gittergjerder med piggtrd og egne sluser med alarmer og knapper for oss dmte - oss dmte! Eller, slusene var til for de som skulle ut i det fri. P vei inn i fengsel ble jeg kjrt til dren. Eskorteservice. S langt var dagen en anelse utenom det vanlige. Jeg visste ikke hva jeg skulle mte og prvde s godt jeg kunne og ikke se ut som en nysgjerrig, men redd torsk. Jeg motarbeidet alle instinkter om  se meg rundt.

Frst var det inn til en vaktdame for stripping, ransaking og hosting (det holder). Hun begynte  telle pengene mine og fortalte meg at jeg bare kunne ha med meg s og s mye inn, og bare i mynter. Da mtte jeg sprre: ja, er det fordi man kan ta livet av seg med sedler? Hun lo og informerte meg om at Nei, det er bare av praktiske rsaker. Dere har bare en liten sum  rutte med, og alt dere kan bruke penger p der inne er kioskautomater og betalingstelefonen i gangen. Ok, Julie, kanskje litt for mye film ...

S var det  vente p rom og seng. Fr jeg ble tildelt noe snt fikk jeg ikke ha med noe inn i fengselet. Ingen bagasje, ingen ryk, ingen penger og ingen steder  vre. Alene med meg selv i spjelet.

Jeg satte meg p rykehjrnet og flte meg heller klnete - jeg utvidet og pusset litt p mlet mitt med sandpapir, la p noen flere a-endinger, sh-er og banneord og ble fort kjent med de andre rykende fangene.

De var en lett blanding av husmdre, narkodmte og annet mrketall, ingen tunge dommer fikk jeg vite, for Ravneberget fengsel var et pent fengsel.

Det ville si to ting. Jeg kunne g fritt omkring som jeg ville innenfor omrdet og det var ingen tunge kriminelle der, eller det var lgn. De tunge kriminelle som ikke hadde ftt plass der de egentlig skulle vre, var innom snne steder, men de var p sin egen avdeling. Det ville ogs si at jeg mtte dele rom med folk. Et pent fengsel krevde ingen lste drer og derfor heller ikke enerom. Det var spinkle kyesenger og vond lukt.

 

 

N satt jeg der, p rykehjrnet og ventet p sengeplass og tingene mine, rimelig ryksugen - og timene gikk i skilpaddefart. Jeg turte ikke  sprre de andre om  bomme, ryken var dyrebar, det skjnte jeg med en gang. Jeg hadde flehornene p stilker for  f med meg kodene blant damene. En av dem forbarmet seg over meg og serverte meg et par sigaretter, tegn p samhold notert.

Kvelden nrmet seg, og jeg ble kalt inn p vaktrommet. De hadde ikke plass til meg! Jeg hpet selvflgelig at jeg skulle slippe unna og bli sendt hjem, men det skjer tross alt ikke i fengsel. Den eneste utveien for ledelsen den kvelden var  tildele meg et eget anneks p en liten idyllisk s inne p det store fengselsomrdet. Et stt, lite, rdt hus, selvflgelig var det rdt. Velkommen til fengsel, her har du din egen rde stue. 

Huset besto av en gang med fine knagger, en stue og et kott. Jeg bestemte meg for  late som om kottet var et spa og plastikkbtten i hjrnet var jacuzzien. I stuen sto det en tv som ikke virket, men det var i det minste en tv og jeg kunne bruke flimringen for  bte p mrkeredselen min. Jeg hadde bok, flimring og eget hus, men enda ingen tilgang til telefon. Hva med barna - Ventet de telefon fra meg i kveld? Jeg krllet meg sammen under dynen med et hp om at ssteren min, Viktoria var spennende nytt i huset. Jeg ble sikker p at hun var det, Viktoria var det beste som kunne ha skjedd dem n. Viktoria var morsom. Jeg flte meg klar og edru, av en eller annen grunn var det deilig. Jeg gikk inn i en to ukers pause og sovnet med et savn etter barna mine og smilene deres.

 

 

Alle sto p rekke og rad ute p tunet, men ingen hadde fengselsdrakt. Jeg var litt skuffet over observasjonen, men vi ble i det minste telt! Etter at tallet stemte med vaktenes papirer dannet rekkene seg automatisk om til en k, hun med ryken sto bak meg og hvisket meg i ret: N skal vi ned i matsalen, hold deg langt bak i ken sammen med meg, for du kan ikke sette deg hvor som helst der nede. Vent til alle har satt seg og se om noen ber deg til bordet, jeg tror vi har en ledig plass hos oss.

Akkurat som p film...

Ved den heller slunkne buffeen spottet jeg Big Mama. Vi hadde det ogs ja, det er alltid en Big Mama. Man plasserer henne omhyggelig i sitt indre, studerer personligheten nye og jatter med - det vil si, nr hun endelig gidder  se din vei. Man m for sitt bare liv ikke henvende seg til Big Mama p eget initiativ. Vold? Ikke ndvendigvis. Derimot, hard kvinnelig mental trakassering p sitt beste? Ja. Mye verre enn vold. Jeg hadde ikke en gang tenkt  teste hvordan det ville vre  bli frosset ut av det gode selskap i dette etablissementet. Jeg fulgte oppskriften. Jeg fikk plass ved bordet til damen med sigarettene.

Etter frokost bar det til verkstedet - endelig i uniform. Den var fin og rd, det viste seg at man bare brukte den i arbeidstiden, derfor hadde jeg ikke sett den fr. Vi skulle jobbe til klokken fire. Jeg passet p  komme sist inn s jeg ikke plasserte meg feil der heller. Vi skulle lage ventiler, og sto p rekke og rad ved et bord, der vi festet sm duppedingser i avlange, smale dingsebomser, og vips, s hadde vi ferdige ventiler. Du vet, snne smale skinner som ofte er integrert i forseglede vinduer verst eller nederst. Galgenhumoren ved bordet var til  ta og fle p, og det viste seg at inntrykket mitt var riktig, de var i grunn helt vanlige damer med hus, barn, mann, stakittgjerde og ferieturer til Mallorca. Jeg flte meg som en av dem, men med det tyngste og mest meningslse lovbruddet. Den ene damen hadde egentlig bare hoppet over  melde fra til Nav om at hun ikke lenger hadde rett til  ta imot penger av dem - vel hadde hun hoppet over det i et helt r, men hun hadde ftt tre mneders fengselsstraff. Det minnet meg p at jeg hadde utfrt en meningsls handling som kunne ha drept noen. Jeg ble ikke dmt av dem for det jeg hadde gjort, men det ble en egen skam jeg gikk og bar p der inne.

Etter to uker hadde jeg opplevd alt man har hrt om, det var til og med en dame som rmte mens jeg var der. Hun kom frivillig tilbake og ble satt p isolat. Da flte jeg at alt var dekket og at jeg kunne pakke sekken min for  dra hjem en dag for tidlig. Fengselet hadde nemlig hatt et annet regnestykke enn meg nr det kom til  telle dager. De to ukene bak ls og sl hadde for det meste vrt morsomme. Ikke for det,  vre p et snt sted lenger er sikkert helt grusomt, men to uker? Det er ikke en straff, det er en privilegert research-situasjon.

Jeg hadde en dag ekstra og ingen planer om  melde fra til Viktoria om det.
Jeg mente at jeg fortjente en dag ute i det fri for meg selv.
Etter at vi i husmorgjengen hadde utvekslet Facebook-navn, gikk jeg gjennom slu
sene og var ute i det fri med hele det neste dgnet til rdighet og en bankkonto som hadde ligget pent i dvale.

...................

Vel fremme p Thon Hotel i Brugata, klokken var bare ti om morgenen. Jeg var i riktig strk for mitt nye image som bde ex-con og l-frokostberte.

Den frste slurken var herlig, men jeg mtte vel lage litt party av dagen? Kanskje jeg skulle handle inn litt svarte klr p Oslo City? sj, hadde jeg tid til det a? Jeg kunne jo ikke drikke mens jeg handlet! Jeg hadde mest lyst til  bli sittende, som limt fast med rumpa og komme tilfeldig i snakk med andre barfluer. Nei, jeg mtte jo p polet, jeg mtte ha litt p hotellrommet ogs. Jeg fikk handle likevel, og det skulle bli vodka, jeg kunne ta meg en drabelig fest n, rdvinen fikk ligge.

Tilbake p rommet tok jeg i bruk drinken, ryken og telefonen. Nmen, Julie! Har du sluppet fri! Venninnen min lo i telefonen. 

Jajajaja! Og n er det fest p hotellrommet!
Jeg hiver meg rundt! Er det greit at jeg tar med kjresten?
Kom igjen!
Det ble stor gjensynsglede, mange fengselshistorier og enda bedre: De var utstyrt 
med kokain! Det var bare  sette nesa i sving.
Jeg skulle ikke mte barna fr etter skoletid dagen etter, legg den tanken ned n 
Julie. Party!

Det var blinkende lys og musikk. Vi var et eller annet sted. Jeg kom ikke inn der vi prvde frst, s vi mtte hit og s dit. Jeg lo. Der var det noen jeg kjente! Jeg registrerte ikke hvem det egentlig var, men det var sikkert gy. Mennesker, lys og musikk. Latter og masse armer.

Jeg vknet p hotellrommet - alene. Det var da enda flaks! Venninnen min hadde sikkert ftt meg hjem til riktig dr, hun pleide det. Jeg kjente ingen angst, bare en drift, jeg ville hjem. Hjem til barna, jeg hadde ftt blst ut, snn som jeg s p det, og jeg klikket sjelden i vinkel hvis ingen av de stakkars nrmeste var til stede, jeg kunne bare hpe at kvelden hadde gtt smertefritt.

Landing.

Da barna kom hjem fra skolen, var det nesten som  komme hjem fra turne. Jeg landet i favnen deres. Jeg landet i hjemme-Julie og pustet ut. Jeg hadde bare vrt p en litt mer absurd turne enn vanlig. Barna hadde ikke flere sprsml enn de har til foreldre flest som kommer hjem fra jobb, s jeg slapp  dikte opp historier. Jeg hadde vrt p turne, ferdig med det. Vi la oss i den store sengen om kvelden og druknet i dynene alle tre. Jeg var hjemme. 

 

Snn - det var fengsel. Denne teksten tok jeg fra boka mi n bare av en grunn - vise deg at vi alle har vrt gjennom bde ditt og datt;) 

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

Da reiser vi faktisk snart... ett eller annet sted...

-At det gr an tenke s negativt Julie! Skjerp deg!

-Ph! Jeg er dritpositiv!

-Nei det er du ikke, det er ikke positivt tro at verden faller sammen fordi du skal reise litt!  

-Jammen det er jo s mye ordne!

-Ordne hva da?

-Jeg m ordne alt mulig rart! Jeg m ordne.. ja ogs m jeg ordne.. Jeg husker ikke!!!

-Julie! Det du ikke fr ordnet ordner seg. Du skjnner, n om dagen har vi en genial oppfinnelse som heter internett og der er det ubegrensede muligheter for glemte ordninger.

- Saklig! Tenk om jeg kommer i fengsel a!

-For hva da? Jeg tror ikke de bruker ressurser p bortskjemte husmdre i bikini.

-Jeg vet vel ikke jeg vel? For ta barna ut av det norske skolesystemet for eksempel?!  Tenk om jeg ikke klarer lre dem noe? Det m da vre fengsel for snt?

-Slutt og tull!

-Ok..

Jeg sitter her foran den norske TV'n som plutselig fles veldig trygg og tenker p hva jeg egentlig har satt i gang. Jeg har vrt stor i kjeften og den kjeften har visst folk rundt meg tatt alvorlig. Det viser seg at jeg har en kjreste som er med p alt utenom Bingo. Han betrodde meg en gang i sin naivitet, sin forskrudde oppfattelse av at jeg var en ganske normal person, at han hadde en drm om seile over Atlanteren. Mer skulle ikke til fr Leiv Eiriksson her self mente at luftslott var teit. S dra da - vi kommer etter med fly vi - jeg og barna. N skjer det.

At han skulle ta meg s ettertrykkelig p ordet hadde ikke mine grandiose visjoner tatt med i betraktningen. At han faktisk drar i neste uke, for seile over halve kloden er ikke mer troverdig enn at Mikke Mus faktisk eksisterer. S det vil si at Mikke Mus faktisk eksisterer. 

Nr vinterferien daler innover landet er vi borte alle mann, helt uten ha vunnet en krone i lotto. Vi starter i Grenada (tror jeg):

 

 

Jeg tenker vi starter der fordi det ligger lengst sr p perleraden av Karibiske yer. Ikke vet jeg hva vi skal der, men det blir sikkert strlende. Hvis det ser snn ut s skal jeg nok klare overleve saken.

 

 

Eller kanskje ikke:

 

 

Dette var hva Google hadde by p da jeg skte p bilder av Grenada. Jeg skal ikke finne ut av hva det er p nrt hold...

Tja, der starter vi og jeg vet ikke hvor vi ender opp, jeg vet ikke en gang hvor lenge vi blir borte og jeg vet ikke... noen ting?

Kanskje vi ikke en gang starter der? Det sprs jo helt om det gr fly dit eller ikke. Det har jeg ikke sjekket enda.

Vel, gr det ikke fly dit s tar vi bare flyet til nrmeste sted. Kanskje vi begynner p en helt annen y? Det fr du uansett med deg senere, det blir en typisk "to be continued-sak". Til og med dama mi fra barnevernet rklerte henrykt: S fantastisk! S vi drar.

Ja, det er nettopp hva vi gjr - vi drar og jeg vet ikke helt hvor, s du fr bare vre med.

To be continued...

Hjelp...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er et drlig eksempel

Vi har som regel ingen grunn til slutte. Ingen grunn som er god nok til at det gr an. Derfor sitter jeg her tenker p dere prrende der ute som fremdeles hper i btter og spann. Dere som spr meg om ting som er farlig for dere tenke. Jeg tenker at jeg egentlig er et drlig eksempel p en rusavhengig, eller en alkoholiker om du vil. 

Nr vi korker flaska lrer vi at vi ikke har lov til sammenligne oss med andre . i det vi sammenligner kan vi jo drikke! Hvis vi ser rundt oss p alle dere som nipper til glasset og sammenligner oss med dere, s er det ingen tvil om at vi ogs kan kose oss. Hvis vi drar den litt lenger og sammenligner oss med deg p den siste festen du var full (for det skjer tross alt med dere ogs), s har vi da all grunn til tro at vi ogs skal f lov til feste! 

Hvis jeg sitter p Nesoddbten og ser en person med bugnende polposer, s tenker jeg ikke: Han har kjpt inn til det store selskapet han har en gang i ret. Jeg tenker: Nemlig! Se der! Alle andre kjper vin, da kan jeg ogs!

Vi utvikler oss av sammenligne oss med andre helt fra vi er sm barn - man skal sammenligne.

Man skal ogs ha hp i livet for drive fremover

Disse to grunnleggende tingene skal bort fra ligningen i denne sammenhengen.

Jeg er ikke ett godt eksempel p en rusavhengig fordi jeg er edru. De fleste er ikke edru og de blir det heller ikke. De fleste har ingen grunn til holde seg edru, I dine yne har de kanskje det, men det er fordi du sammenligner. 

Jeg har gjort s godt jeg kan for ta fra deg hpet, det kommer jeg til fortsette med, men jeg har glemt ta fra deg sammenligningsgrunnlaget. Det m bort.

Du fr ikke lov til sammenligne den det gjelder med naboen din, med venninna hennes, med meg eller med deg selv. Du fr heller ikke lov til hpe (ja, jeg mtte gjenta det, for vi hper uansett;).

Det du skal f lov til gjre er akseptere at du aldri kommer til forst oss - det kan hjelpe deg litt.

Sannsynligheten for at vi drikker til vi stuper uten at du skjnner hvorfor er strst.

 

Ehhh... god morgen?

 

En god nummer to

Jeg har sagt det klart i fra til mannen min: "du vil aldri vre noe mer enn en god nummer to, rusen vil alltid vre frst."

Rita Nilsen ruver foran tavlen, og nr hun snakker s hrer man - fordi man kjenner seg igjen i alt som blir sagt.

Men den der?! N fr det vre nok!!!

Mitt romantiske lille jeg skriker av protest innvendig! Kjresten min blir aldri nummer to, hrer du!? Vi har det jo kjempefint, jeg har faktisk aldri hatt det s bra jeg. Det er klart kjrligheten kommer frst! En god nummer to a d!

Ok, dra Julie! Jeg sier det til meg selv fordi jeg kjenner det - jeg kjenner idiotien i min egen protest. Innerst inne kjenner jeg at det er noe som ikke stemmer, at jeg muligens lyver for meg selv og at jeg er en romantisk drmmer. Jeg fr i det minste mte opp i dra og se litt p meg selv. Er han en god nummer to? Nei! Jo?

Jeg har vrt en rosa liten romantiker s lenge jeg kan huske. Drmt meg bort i slott, hvite hester, prinser, rockestjerner og Rob Lowe.

 

 

Seeee der a! Ahh! Rob Lowe i 1985! Livet var ikke verdt leve uten ham! Det var bare s synd at han ikke skjnte det selv og holdt seg p lerretet! Ja? Jeg var jo der ventet jeg, p Saga kino! Det er klart det var den eneste lsningen!  skulke skolen for og tilbringe resten av livet p Saga Kino og gifte meg med the Silver Screen. Trene rant mens Rob Lowe latet som han spilte saksofon p film. Jeg elsket selvflgelig saksofonen ogs, ikke all musikken den ble brukt til, men saksofonen var fin - srlig i armene til Rob Lowe. Den burde helt klart ha vrt meg. Det ser vel du ogs?

 

 

At det er jeg som egentlig er saxofonen mener jeg?

Forelskelse var uten tvil min frste rus. Forelskelse i alt. Jeg jaktet p den flelsen og jeg husker at jakten var i full gang allerede da jeg var seks r, s den m ha vrt der lenge fr det. Den var en god nummer en helt til jeg forelsket meg i den tilstanden som gjorde at jeg turte nettopp det - vre forelsket, i alt. Den tilstanden ble funnet via Ringnes bryggerier. Fantastisk! En ny nummer en som srget for at den gamle nummer en satt som ett skudd! Forelskelse, spenning, adrenalin, selvtillit, sommerfugler i magen = l.

Det slr meg at veldig mange rusavhengige egentlig er drmmere. Drmmene er bare s alt for store og alt for utilgjengelige i det virkelige liv. Vi drmmer s vi tror det selv og gjr ingenting for oppn drmmene - det tar len seg av, og fallet blir desto strre.

S jeg fr g tilbake til dra: er alle andre en god nummer to i forhold til rusen for meg?

Hvis jeg gr tilbake til alle mine tidligere forhold, s er svaret ett skingrende: JA!

Uansett flelser for personen s har festen kommet frst. S til de grader at det alltid har endt opp med brudd - som regel fra min side. Hvorfor det? Fordi at de har vrt i veien for festen min. Det var ikke det jeg tenkte den gangen, men det var derfor.

Samlivsbrudd? 

For en herlig unnskyldning til g p byen i 14 dager! For en fantastisk pning til g rett i kjeller'n og bli der s lenge s mulig. For det er sannheten uansett hvor mye kjrlighetssorg det var - samlivsbrudd var en ypperlig anledning til feste enda mer. Gjerne mens folk rundt meg "skjnte det". Det er klart det! Det var jo synd p meg m vite, og jeg kan love deg en ting: det synes jeg selv ogs. Skl!

S hva med n da? Er de andre menneskene jeg har rundt meg fremdeles en god nummer to?

Nei - ikke s lenge jeg er edru, men det er alt!

I det jeg hever glasset sklir de unna og vi snakker ikke skliene p Frognerbadet her, vi snakker rutsjebane. De sklir unna uansett om jeg vil eller ikke. De glipper i takt med personligheten min, og den forsvinner fort. Den forsvinner ikke etter frste slurk, den forsvinner litt fr jeg egentlig hever glasset. Og sammen med personligheten min, forsvinner menneskene rundt meg. Ikke fordi de gr sin vei, men fordi rusen er tilbake - som en god nummer en.

I det jeg hever glasset blir alt og alle en god nummer to. Det er brutalt, det har ikke noe med meg gjre, men det er snn.

 

Kjre barn, kjre kjreste, jeg er forelsket i dere og dere er n en god nummer en. Det er bare opp til meg holde dere p pallen. Derfor gjr jeg jobben min.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Slutt tull!

Lille navlebeskuende, selvopptatte, patetiske krek! N kan du enten sitte hjemme i sofaen foran Glamour-sesong nr 44 og grte en krokodilletre eller to over at alle p TV er penere, mer vellykkede og veltrente enn deg. Du kan ringe morra di for rnte gang i fylla for fortelle henne hvor lite hun forstr, skjelle ut partneren din for at han brukte penger p ny sveis istedenfor kartongen du bestilte inni hodet ditt i dag morges, eller bare bli i kjeller'n din.

Du vet den kjeller'n som er s suggererende og vond, den som feeder suget, feeder selvmedlidenheten og den altoppslukende ensomheten din. Den kjeller'n som egentlig er litt digg vre i fordi den er s mrk. Du kan bli sittende der i plysjtka og drikke GT med 10% tonic og 90% gin s lenge du bare vil for min del. Det er ikke opp til meg - fylla di kan du drive med s lenge du bare vil og litt til  - eller...

....du kan trke av deg snrra di, ta deg en dusj, dra p deg fillene, stlsette angsten din mte meg for legge sytinga di p hylla. Velg og vrak!

N skal jeg vre s konkret det bare gr an f blitt:

Mandag 22 januar - det vil si n p mandag skal jeg p kurs p Retretten. Ja tenk det - en gang til!

Det er klart jeg skal g en gang til! Jeg har da for svingende ikke tenkt begynne med profesjonell nedbtting av statens edlere drper igjen?! S i og med at jeg skal unng undvendig svajing av kropp og sjel, m jeg holde edruskapet mitt ved like. Ja, du skjnner det - det er en jobb. Jeg m gjre jobben helt p egenhnd og veldig grundig. Dette gr ikke over av seg selv. Newsflash! 

Kurset starter kl 10.00 og varer til kl 12.00. Etter 12 er det gratis lunsj og pjatt hvis man vil det. Det varer i fire dager til ende og hvis du kommer s fr du det bedre enn fr - jeg vet det, et umulig valg ta.

S her er dealen: jeg stiller meg opp foran hovedinngangen til Nationaltheateret kl 09.30 mandag 22 januar. Der blir jeg stende i ti minutter. Nei - ikke lenger enn det. Jeg kommer ikke for sent for din skyld - dessuten skal jeg rekke en ryk utenfor fr det begynner, men det jeg gjr for din skyld er ta deg med meg hvis du mter opp. Jeg vil ikke hre pjatt om kanskje/kanskje ikke p innbokser eller telefoner fr den morgenen. Derimot leser jeg gjerne en melding eller femten litt fr og etter at jeg har stilt meg opp for vente p deg, meldingen skal lyde noe snt som: "Hei Julie, jeg er p vei til deg n, og vil gjerne vre med p Retretten". Tel nr er 993 44 741. 

Har du det klart for deg n?

Ikke det nei, da tar vi alternativ nr 2:

Mandag 29 januar drar jeg til det andre stedet man snakker med hverandre. Den dagen er det p Fagerborg kl 19.00 og varer i en time. Jeg setter meg like godt p Valka - alts Valkyrien, den brune l-bula p Majorstua og venter p deg der. Du rister av deg fliret, motstanden, angsten og alle andre patetiske argumenter, skjnner at du m rydde bak pannebrasken for f det bedre, og mter opp p Valka. Jeg sitter der til 18.30 og s brer det dit hvor vi faktisk hrer hjemme - ja, det er bare krype!

Hmmm.. funka det?

 

                                                                                                                                                -annonselenke-

 

Ikke det nei. Da er det bare  kjpe sex-lekety fra Kondomeriet via lenken under her, sprette en Cava og kose deg med deg selv - angsten din blir jo ikke mindre uansett. Du kan vurdere overraske partneren din med litt positivitet ogs? Du skjnner, han er lei av Cava'n. Det gr ikke nei? S kom og mt meg da - SLUTT TULL!

 

 

Hei! Jeg har egentlig ikke et problem

Hei

Jeg klarer meg egentlig ganske fint og er ikke helt sikker p om jeg har et alkoholproblem. Det er jo hyggelig med ett glass i godt lag og det er jo umulig slutte helt, derfor hadde det vrt fint kunne moderere det litt. Har du noen rd om hvordan jeg kan lre meg drikke mindre? Vanligvis gr det veldig bra, jeg har det hyggelig og liker vinen min, men jeg liker ikke helt at jeg fr blackout? 

Jeg begynte drikke da jeg var 13 r og har hatt ganske mye problemer med angst, men det gr riktig vei hele tiden. De fleste jeg kjenner begynte ogs p den tiden og klarer seg fint. Det burde vel jeg ogs?

Derfor er det en ting jeg ikke skjnner: etter et par l begynner jeg drikke ganske fort uten kunne stoppe? De gangene det er fri tilgang p alkohol gr det helt over styr. Jeg har hatt blackout utallige ganger og havnet i situasjoner jeg ikke kan st for og gjort ting jeg egentlig ikke skjnner at jeg kan ha gjort fordi det ikke har noe med meg  gjre. Som fyllearresten? Eller da jeg vknet nedsltt p et sykehus i Danmark uten vite at jeg hadde reist en gang? Jeg har vknet s mange steder uten huske hvordan jeg kom meg dit. Det m det bli en slutt p og derfor vil jeg drikke mindre. Det er jo helt tydelig at andre klarer det?

Foreldrene mine er narkomane og mormoren min er alkoholiker. Har det noe si? Genene mine bekymrer meg litt ogs fordi jeg har slitt psykisk s lenge jeg kan huske. Det er akkurat som om problemet er mer psykisk enn fysisk? Det er nok ikke sikkert at jeg har et direkte alkoholproblem, men jeg isolerer meg for drikke og husker ingenting dagen etter. Jeg tror ikke jeg er alkoholiker, jeg har gjort unna medisinstudier og klarer jobben min fint. 

Allikevel drikker jeg alkohol som andre drikker vann og det er vanskelig f.eks vre i selskaper - der drikker folk s sakte og jeg fr problemer med f i meg nok uten at det ser mistenkelig ut. Jeg kan fint bare drikke ett par l og en Jeger for det alts! Bare ikke p fest - da blir det vanskelig. De gangene jeg gr ut p byen blir jeg grensels uansett hva jeg har bestemt meg for i forkant, men det skjer jo heldigvis ikke hver dag s derfor tenker jeg at jeg bare har et litt anstrengt forhold til alkohol?

S jeg er nok ikke avhengig, jeg drikker aldri alene eller savner det p noen mte. Jeg har heller aldri alkohol hjemme og det er vel fordi jeg egentlig ikke trenger det? Problemet oppstr bare nr jeg er sammen med andre som forrige helg da jeg fikk blackout p en fest jeg var bedt til. Det som var litt dumt med den festen, var at det var med den nye jobben min, og n vet jeg ikke hva sjefen min eller mine nye kollegaer synes om meg, fordi jeg ikke tr sprre dem om hva som skjedde den kvelden. Akkurat "avhengig" tror jeg ikke at jeg er, men kanskje jeg har et problematisk forhold til alkohol?

 

Ja du - dette brevet er helt typisk, det er selvflgelig ikke originalt, men satt sammen av mange henvendelser og blandet litt med mitt gamle jeg - jeg utleverer ingen. Jeg har enda ikke mtt en aktiv alkoholiker som ikke sier noe av dette - det er universelt.  

 

 

S hvordan har du det egentlig da Julie? Isolert?

Innboksen lyser fra en venninne jeg virkelig burde mte snart. Ikke fordi jeg m, men fordi hun er en venninne og fordi jeg er et asosialt murmeldyr av verste sort. Jeg klarer nesten ikke mte folk hvis jeg ikke har noe konkret p agendaen. Hvis vi ikke skal noe som fr noe annet til skje. Sette meg ned la livet fare avgrde over en kopp kaffe p Cafe? G p besk? Jeg klarer det ikke?

Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke om det er fordi jeg alltid har hatt vinen med meg i sosiale sammenhenger, eller om det er fordi jeg bare er snn? Jeg kan jo ikke vite det? Jeg har hatt alkohol i hnden siden 1983 og jeg har hatt kaffe i hnden siden 2013, det er ikke mye av et liv uten vin egentlig.

Isolerer jeg meg?

Det sies at isolasjon er en stor fare i begynnelsen av et edruskap. En stor fare fordi man blir ensom, begynner kjede seg og finner tilbake til den bermte lsningen. Isolasjon er vel ogs farlig fordi det er isolerende?

Problemet er at jeg ikke fler meg isolert? Problemet er at jeg fler ubehag ved sitte i vanlige klr p pinnestoler ute p Kafe eller hjemme hos andre. Nr jeg tenker meg om s har det vel mer med spisevegring enn med alkoholisme gjre? Fr kunne jeg drikke bort alle flelser av selvforakt og fett som skled over bukselinningen og fortsatte nedover stolen mens jeg fjaset over det ene innholdslse temaet etter det andre. Jeg tror det har med det gjre, men jeg vet ikke egentlig det heller. Den sykdommen har jeg hatt siden 1985, s jeg har ikke opplevd s mange andre flelser der heller. Kanskje jeg bare er snn? Jeg vet ikke.

Jeg vet at jeg skal flge en alkoholiker dit man snakker med hverandre i dag, og jeg vet at jeg vil g dit i pysjamasen uten sminke s jeg kan gjemme meg i meg selv. Jeg vet ogs at det hjelper hvis jeg gjr det motsatte. Tar p meg klr jeg liker og sminker meg. Jeg skal gjre det fordi det ytre faktisk hjelper litt nr man har det snn. Basta.

S hvordan har jeg det da? 

Jeg har litt smangst og har hatt det i flere uker. Litt opp og ned.

Er det rstiden? Har jeg gtt i hi? Jeg har smangst i form av en klump i brystet eller i magen, den flytter seg som det passer den. Jeg tror den kommer fordi jeg ikke fr gjort ting jeg burde gjre i lpet av en dag? Akkurat n vet jeg ikke om jeg burde gjre de heller? Om det er s farlig at jeg ikke gjr de i morgen i stedenfor?

Det jeg vet er at det kjennes ut som fylleangst og det gjr meg litt apatisk. Jeg vet ogs at det vil fles helt idiotisk nr det er over? Litt snn: hvorfor gjorde jeg det ikke bare? Dette er jo ikke noe vanskelig i det hele tatt? Jeg har det jo bra jeg!?

Jeg vet ikke om det er vanlig heller? Jeg vet ikke om alle har det snn og jeg vet ikke om jeg hadde hatt det snn hvis jeg ikke hadde vrt rusavhengig? Jeg vet ikke noe av dette fordi jeg egentlig bare er fire r gammel.

Jeg vet dog at det sannsynligvis ikke er noen stor krise. Jeg vet at det gr over og nr jeg tenker meg om s vet jeg vel at det har litt med rstiden gjre? Har det ikke? Jeg drakk bare bort denne rstiden fr og trodde jeg var i min dramatiske kjeller fordi jeg hadde det s grusomt? Det hadde jeg jo ikke! Det er nok bare rstiden...

Jeg vet ikke

Jeg vet at jeg m ta nye bilder til denne bloggen fordi blogger trenger bilder. Men det blir ikke i dag, for i dag kommer ikke Julie til ta bilde av seg selv.

Det er vel ca snn jeg har det, og du da?

 

 

Men du! Heldigvis ble dagen morsommere av at Kondomeriet vil ha meg til annonsere for dem. Da kan du drillen? Du kjper sexleketyet ditt hos meg! Kjper du det utenfor denne bloggen blir det bank! Kjper du det ikke i det hele tatt, m vi ta en alvorlig prat! Skjnner? Et typisk Catch 22;)

Se det... der satte humret fart;)

                                                                                                                 -annonselenke-

 

Til prrende og rusavhengige

- Jeg leste noe om at du ville holde kurs for prrende og jeg fikk noen ideer, har du tid til ta en prat?

- Ja, selvflgelig har jeg det, nr passer det deg?

- N?

Vips kimet telefonen og damen i den andre enden av rret hadde ikke tenkt ligge p latsiden. Jeg fortalte at det frste problemet jeg s, var f tak i billige lokaler.

- Ph! Det er ikke noe problem, det fikser vi - nr kan du?

- Jo jeg kan alt for mye fr vinterferien, vi kan like godt hive oss p det med en gang? 

- skal vi si onsdag 24 januar da?

- Ja, da sier vi det.

Den driftige damen er ingen hvem som helst, hun driver fremover som et rivjern, hun driver med all den motstanden hun har i sitt eget liv og du har sannsynligvis hrt henne snakke om det bde her og der. Mer om det skal jeg si senere, for dette er bare en liten teaser.

Jeg har nemlig lrt meg en ting: sier man noe veldig hyt s m det gjres! Ta f.eks bare mitt eget edruskap? Det hadde tatt seg vakkert ut om jeg hadde ramla p fylla i sentrum n.

Derfor blir det som mange av dere har nsket: kurs for prrende, sannsynligvis 24 januar i Oslo. Vi skal lage et FB-arrangement s det blir tydeligere.

S hvordan skal det foreg? 

Det skal foreg ekstremt interaktivt og jeg kan love deg at jeg fr deg til sprre. Tr du ikke snakke hyt i forsamlinger s bruker vi telefonen. Jeg har den med meg p scenen, podiet, gulvet eller hva det n blir, og leser sms'er som kommer fortlpende. Det finnes nok av muligheter og kommunikasjonsformer. Jeg er til for avbrytes;) 

Vi deler det nok opp i to deler. Den frste delen er til for grave i meg s du fr et klart bilde av hvordan jeg og andre rusavhengige fungerer. Det m til for g til den viktigste delen: hvordan skal du leve som prrende? Hvordan skal du klare ta vare p deg selv? Og hvordan gr man videre?

Blir det behov for en tredje del - en samtaledel, gjr vi det ogs.

Jeg tenker at dette kurset, forumet, interaktive foredraget (kall det hva du vil) ikke bare m vre for folk som innser at de er berrt. Vi har god bruk for en og annen rusavhengig i salen ogs. Rusavhengighet gjelder bde de som er det og de rundt. Derfor er det mer enn nok plass til helheten. Tviler du p hva du er, om du er, hvor du er, s gjelder dette s definitivt deg. 

Om en fagperson eller fem detter innom er det mer enn velkomment. Det har seg nemlig slik at de fleste mennesker er berrt p en eller annen mte og de fleste mennesker har noe bidra med.

Da sier vi det snn da? Jeg kommer tilbake med eksakt sted, dato og klokkeslett.

 

Virker Antabus?

 

Hvis du tvinger i meg Antabus, fr jeg en del valg ta.

Jeg kan lagre den i munnen en stund for spytte den ut senere. Det vil si hvis du ikke har funnet ut at Antabus er en brus-tablett. Hvis du har funnet ut av det, og gir meg glasset p vei ut av dra til jobb (for jobb har vi vel blitt enige om at mange alkoholikere har n?), s har jeg 15 lange minutter p meg til finne et uforstyrret sted jeg kan stikke fingeren i halsen - det stedet finner jeg.

Hvis jeg har ftt den inn i systemet? Hva gjr jeg da? Tja.. da fr jeg vel bare vente i tre dager, det gr det ogs. Jeg klarer det. Til slutt klarer jeg la temaet svinne hen i glemselen, eller bare til det stedet der du ikke lenger orker kjempe, orker konflikten, orker forsvaret mitt, kveruleringen og grunnene jeg gir deg for og ikke ta mer. Du er parkert.

Det har jeg klart med de fleste tingene jeg ikke har villet i livet, det er ikke s vanskelig med litt tlmodighet. Antabus gjr meg uvel av alkoholinntak, det gjr meg ikke villig til slutte.

Du pstr at det var jeg selv ville begynne med Antabus? Javel. Det gjorde jeg for slippe maset ditt, men det kommer jeg aldri til innrmme  for deg - ikke for meg selv heller.

Du gjr meg ikke villig til slutte, s hvordan kan pillen din f det til?

 

Hvis jeg har valgt det selv for slippe smerten? Da har jeg vrt naiv, men hpefull. Det er et skritt p veien, bare p feil sti. Avhengighet er dessverre ikke s enkelt at det kan lses med en pille. Det sitter i hjernen og hjernen m restartes. Harddisken m byttes ut og det klarer jeg ikke uten en nerd ved min side. Jeg kan nemlig ingenting om programvaren, og hittil har jeg bare infisert den med virus.

 

Hvis jeg har vrt hos legen min ftt hre de vanlige setningene om at jeg burde ditt og datt p grunn av helsen min. De tingene som gr som prosjektiler fra det ene ret til det andre med krsjlanding p Saturn, etterfulgt av et velmenende rd om ta i mot en resept p Antabus? Ja, da er det vel egentlig bare ta i mot s jeg slipper mer mas fra den kanten?

Det skader da ikke ha det stende i hyllene mine? Kanskje jeg kan hekle en dekorativ hylse til det nye pilleglasset mitt, s det blir fint opp det hele? En til hver hytid! Nisse-Antabus, Kylling-Antabus og detnorskeflaggantabusen? Det blir fint - hvis jeg gidder hekle da...

 

Hvis barnevernet har plagt meg knaske antabus, s fr jeg vel bare gjre det? Jeg fr stlsette meg til vre p fylla et par ganger i uka istedenfor hver dag, det gr det ogs. Jeg fr bare se p det som en grei organpause - til overvkningen er over.

 

Men det er klart, hvis jeg har valgt ta antabus en stund selv - fordi jeg allerede er edru, men usikker? Fordi jeg ikke stoler helt p meg selv, men vil holde meg edru mer enn noe annet? Da skal jeg vurdere bruke det som en mental krykke de gangene jeg fler for det. Da kan jeg til og med ta det en gang i blant for din skyld hvis du ber om det. Hvis jeg allerede er i gang med det endelige nok'et mitt og du skjelver av frykt for at neste runde er rett rundt hjrnet? Da kan jeg ta en, men sannsynligheten for at du eller jeg trenger det da er mye fjernere. 

 

 

Ikke skriv om meg!

Det er tusenvis av mennesker som vil ha litt hjelp. LITT hjelp. Hjelp til slippe, men ikke alt. Bare slippe litt? Uten for mye om og men. Bare drikke littegranne? Kan ikke noen f meg til slutte, jeg orker ikke gjre det selv!

Du m dessverre gjre alt selv - hele jobben, jeg kan bare vise deg hvordan. Jeg er ogs en av de som ikke gjorde det.

For mange r siden sluttet jeg for andres skyld, uten gjre den store jobben det tar bli edru og uten ha ett eget ml, om noe som helst. Jeg skaffet meg en "partner" som drev med det samme, vi kaller ham bare Maler'n. Gikk det bra?

Skal vi se:

Julie, jeg har en sjans til å bli sammen med eksen min igjen, så da passer det ikke så godt at du overnatter her så mye.

Maler'n meldte sin lykke over telefonen.
Jeg opparbeidet meg en liten sorgsituasjon der og da. Praktisk ha nr man vil vre litt dramatisk.
Jeg hadde bil, ingen steder å vre og fire måneders edruskap bak meg.
Litt mer sorgflelse nå. Så; et bilde og en plan dannet seg i hodet.
Telefonsamtalen satte meg fri. Maler'n hadde fått sitt eget milj på mtene.

Thon Hotel ... vrsågod.
Har dere ledig rom for i natt?
Ja, det hadde de mente den hyggelige damen.

Bildet av vodkaflasken ble klarere.
Skal jeg gjre dette?
Planen ble klarere.
Jeg må bare kjre litt rundt omkring frst.
Jeg kjrte opp på Grünerlkka forbi polet, og videre opp til Torshov. 

Jeg har fire måneders edruskap ...
Hvor skal jeg drikke fr jeg kan sjekke inn?
Jeg orket ikke tanken på å gå inn på en bar. Planen var ikke akkurat å nippe til drinken.

Jeg kan jo bare kjpe masse cola, helle ut litt og blande meg en stor plastikkdrink?

Fire måneders edruskap - en evighet, jeg burde vel ikke delegge det nå?
Hei! Jeg hadde da aldri planlagt å slutte! Jeg skulle jo bare flge Maler'n, og han klarer seg fint nå han!
Jeg kjrte forbi polet på Sandaker-senteret.
Fire måneder.
Jeg kjpte cola på Storo-senteret og gikk forbi polet.
Holder ikke egentlig fire måneder? Organene mine er jo nesten for friske nå?

Jeg la på litt humor ...
Jeg kjrte tilbake til Grünerlkka og kjpte vodkaen min. Spikersuppa?
Det var ganske kaldt ute ...
Jeg satte meg på en benk i Spikersuppa og tok en plastikkdrink.

Hotellrom.
Facebook.
Svart.

 

.........................................................

 

Min tur i huset med barna på Nesodden.
Nå var jeg endelig den alenemammaen jeg lenge hadde drmt om å bli.

Jeg kuttet ut vodkaen og holdt meg til rdvin. Nesten nykter.
Rdvin og eplekurv?
Vi hadde en bråte med epletrr i hagen, de fikk bare henge.
Rdvin og Facebook? Ja. Det fikk bli det. Jeg satt fast ute på landet og alene med 
barna.

Facebook fikk bli min sosiale omgang og fest.
Jeg hadde tross alt vinterhage. Vinterhagen fikk holde.

Det var da enda godt jeg kuttet ut vodkaen i det minste?
Var jeg ikke flink som holdt meg til rdvin, nå som jeg var alene med barna?
Da blir vel inntaket mer moderat vel?

Svart

 

Denne tekstbiten er fra boken min, jeg ble minnet p den i dag fordi jeg sitter tenker p nettopp det: man klarer det ikke alene i lengden, man klarer det heller ikke sammen med andre hvis man ikke legger seg helt flat og stripper seg for alle fordommer. Med andre ord, man m ha det vondt nok. Hvis man har det vondt nok kan det hende at man holder kjeft for hre p de som har klart det? Noe jeg ikke gjorde den gangen...

Etter den sprekken tok det fire r til fr jeg kom i ml og det var ikke pene fire r.

S nei, jeg skriver ikke om deg... eller deg... eller deg...

Vi er bare helt like nr det kommer til dette og vi vil sjelden ha den hjelpen som hjelper. S egentlig? Jo, jeg har ombestemt meg - jeg skriver om deg.

 

 

 

Brev til Rusen fra Berrt Mor

Til Rusen

Jeg vet at du betyr mye for min datter. Jeg vet at du er hennes strste kjrlighet men ogs hennes strste fiende. At hun elsker deg og hater deg. At du fr henne til fle seg fantastisk men ogs forferdelig. Jeg vet at du har reddet livet hennes men ogs at du dreper henne sakte. Jeg vet at du fr henne til himmelen men ogs til helvete.

Men oss to da? DU og jeg rus, hva slags forhold har vi. Hva gjr du for meg? Hvilke flelser gir du meg?

Jeg vet iallefall dette; Du har tatt fra meg livet mitt. Gleden min. Hpet mitt. Du fr meg til fle et stort spekter av flelser, men ikke n av dem gir meg lykke, ikke n av dem er god!

Sorg:

Over se barnet mitt som jeg elsker miste seg selv litt etter litt.

Over se at barnet mitt har det s utrolig vondt uten kunne hjelpe.

Over fle avmakt som mamma

Over miste jenta mi til deg

Over se verdens fineste, smarteste, mest fantastiske jente bli byttet ut med en jeg ikke kjenner

Over at jeg sier slik er livet akkurat n og vite at jeg ikke kan velge

Fortvilelse:

Over fle avmakt som mamma

Over ikke ha kontroll over eget liv

Over ha deg hengende over skulderen 24/7

Over aldri puste helt ned i magen fordi det sitter en knyttneve av angst der

Over vre alene om frykten og fortvilelsen

Over aldri trre tro p at det gr bra

Over ha en altoppslukende kraft som aldri lar meg senke skuldrene av frykt for neste telefon, melding eller drklokke som kommer med drlig nytt

Over ikke kunne hjelpe resten av familien til slippe de samme flelsene jeg sitter med

Sinne:

Over at DU har tatt fra meg barnet mitt

Over at jeg har lagt livet mitt til side for deg

Over at du manipulerer barnet mitt til ta livet sitt sakte

Over at du har den makten du har

Over at jeg aldri aldri mer kommer til trre tro du er borte

Over at sitte og se p ditt virke er det eneste jeg kan gjre

Over at du lokker med gull og grnne skoger, lykke og opplevelser jeg aldri kan matche

Over at du er s lett tilgjengelig og at du er der i hvert svake yeblikk

Over at du har tatt kontroll over mitt liv

Over at du kommer tilbake igjen og igjen, ogs nr du ikke gjr det

Over at du skaper konflikter mellom meg og barnet mitt

Over at du lager misforstelser, sinne, trass og forsvar og at jeg derfor aldri tr si hva jeg fler, mener og tenker. For at du tar fra meg tid og evne til vre god nok mamma for ikke bare den ene, men ogs den andre som jeg elsker

Over at du tar fra meg energien

Over at du gjr meg s helvetes sliten og lei meg

Over at du gjr meg isolert, ensom og asosial pga at du er altoppslukende tilstede hele tiden

Over at slik er livet akkurat n er frykten og fortvilelsen du har plantet, og som har rtter dypere enn noe annet?.og du kommer alltid til vre der

Frykt:

For at det en dag blir for mye deg og henne og hun blir helt borte for meg

For at hun er alene der ute et sted

For at hun skal bli utsatt for overgrep, vold og drap mens du har henne under hlen

For at neste telefon, melding eller drklokke varsler at hun er dd pga deg

For at jeg n dag ikke inn nr inn til jenta mi lenger

For at motivasjonen hennes om bryte kjrlighetsforholdet til deg blir borte

For at framtidsnskene hennes blir borte

For at du skal klare overta hele sinnet og hele kroppen hennes

For at jeg skal sitte igjen med et barn for lite

For at hun skal ta alle valg i livet basert p hva DU vil

For at hun skal sitte igjen uten muligheter for slippe tak i deg, med utslettet sinn, egenverdi og hp

For at hun skal miste rettigheter, sttte og tilbud om hjelp

For at hun skal skylde penger, og leve i frykt pga det

For at min andre datter skal fle seg tilsidesatt og uviktig

S for meg Rus er du ikke noe opptur, glede, lykke, energi, tilfredshet eller kjrlighet. For meg er du kun sykdom, hat og fortvilelse Min datter er syk. Jeg er syk. Familien er syk. DU har kommet inn i livet mitt for bli, enten du er aktiv eller passiv.

Her er du. Der er du. Jeg ser deg. Jeg fler deg.

Jeg frykter deg. Jeg hater deg.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Svarte Turneminner

Nesodden - Gol

ja! Det hotellet ja! Der har jeg aldri bodd - jeg prver det.

Tenkte jeg da jeg satt ned med Booking.com. Snufsete og syk holdt jeg ett foredrag for hyggelige Sanitetskvinner i Nesbyen og dro videre opp til Gol for sjekke inn p hotellet jeg aldri hadde vrt p fr.

 

 

Resepsjonsmannen var hyggelig og godmodig, som de gjerne er p Gol og sendte meg over tunet til rommet mitt.

 

 

Det demrer. Har ikke jeg egentlig vrt her fr?  Fylletka reiser seg rundt meg. Sm glimt av veldig mye vodka cola dukker opp. Jeg gr inn p badet og en liten merkelig detalj fr meg til huske mer: en brte med innpakkede gjennomsiktige plastkopper str klar til bruk for tannpuss. De er hygenisk forseglet i sm plastposer.

Kult! S mange plastkopper! Da er det nok til alle nr de kommer! - av en eller annen grunn er det den frste tanken jeg husker.

Jeg har hrt at noen mennesker tenker nr de ser denne oppsatsen: S bra! Den emballasjen kan brukes til nistepakkene i morgen tidlig. 

Den er en smule fjern for meg:

Kult! Romfest med glass til alle!

P turne i det vidstrakte land, med hvilestopp p Gol.

De andre er s treige! Ordne seg frst? Det vrste er at de gjr det uten sprette noe. Den gamle sminken min fra i dag morges holder lenge. Jekk! Ut spise middag vil de sikkert ogs? Hva er vitsen med det nr man har fri til en skikkelig fest? Bortkastet tid... spesielt det g til restauranten. Det er partystopp det!

Eller... n kan jeg egentlig ordne meg litt jeg ogs, med glasset i hnden er jo alt gy! Jeg kan jo egentlig bare helle vodka i en colaflaske ogs? Nistepakke til restaurant lst. 

Jeg gr ut av badet og ser alle menneskene i rommet, jeg ser festen for mange r siden. Fr i tiden ville jeg bare ha sett en vanlig fest. N ser jeg at jeg var fullest p festen og jeg ser at alle de andre var ansatt og p jobb hos meg. Jeg ser at de var bekymret, men lot det ligge. Hva annet skulle de ha gjort? S husker jeg ikke mer, blackouten som alltid kom str i veien. Og sikkert skammen. 

De festet jo masse de ogs Julie! Skriker plutselig den lille grnne djevelen p skulderen min. Jeg brster ham lett bort n. Han glemmer det viktigste - de festet som alle andre fester, s det er min oppfrsel det er snakk om her n.

Hva var de bekymret for? Jeg kan bare gjette - man sier gjerne ikke fra om snt. Man hjelper snne som meg med late som ingenting. Vi var her flere ganger gr det opp for meg n. De har vrt bekymret for jobben, for om jeg kom til spille forestilling dagen etter? De har ikke kunnet si noe fordi jeg aldri hadde dummet meg ut p det omrdet. Jeg gjorde jobben min og drakk i etterkant. Jeg gjorde til og med jobben min tlelig bra. Da kan man ikke si s mye? Jeg var ikke flink. Vi gjr jobben vr hvis vi liker den. Det betyr bare at vi har to hobbyer istedenfor en. Og det betyr at ingen egentlig kunne ta meg p noe.

S jeg husker at jeg ikke husker, jeg husker ha sovet ut rusen i turnebilen dagen etter p vei til neste sted for spille Barneteater kl 18. - Tussi tler en styt. Jeg husker ogs at jeg ikke bare har vrt her p turne, jeg har vrt her p fritiden, med barna.

 

P et annet hotell

 

 

Pers Hotell var perfekt for oss barnefamilier. Det beste var alle aktivitetene for de minste, det gjorde at timene gikk litt fortere. Tiden mot kvelden sto ikke for meg som en evighet p Pers. Sm barn er slitsomme vanligvis, de skal underholdes hele tiden. Ikke for det, jeg mtte holde meg til kvelden uansett, faren til barna og familien hans ville ha reagert veldig hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg drasset med meg barna fra aktivitet til aktivitet, gjennom korridorer, forbi barer og lounger. Urettferdig! Det satt alltid folk og koste seg med Irish og GT! Hvorfor fikk de lov og ikke jeg?

Slapp av Julie, n er det bare to timer igjen til leggetid, to timer som vanligvis snegler seg avgrde gr alltid bedre her, dette skal g fort for en gangs skyld! Lenge leve Pers Hotell!

 

 

Ah, release! Sm barn blir s trtte etter en tur i badeland, n kommer de sikkert til sove godt i natt. Det blir deilig for de sm trtte kroppene.

Nei! Det ble deilig for meg - vite at jeg sannsynligvis hadde helt fri hele natten. Jeg ble pent sittende p rommet sammen med pappa'n og farmor, de likte heldigvis ogs vodka cola, og drikke fortere og mer enn dem var intet stort problem. Ikke st opp tidlig med barna heller - det l i vanen. Og med vanen og vanlig kunne jeg fortsette.

P vei hjem fra Gol mter man dette skiltet fr eller siden, og jeg er i minne-modus. 

 

 

Gode minner?

Jeg blir dratt enda lenger tilbake i tid, til ting jeg kunne nske ikke eksisterte, til ting jeg ikke kan st for eller egentlig leve med. Jeg skal tilbake til tiden p Riksteateret - mer turne, turne er party. 1997.

P Riksteateret skaffet jeg meg en st liten lystekniker-kjreste. Han var ikke bare st, han var kjekk, noe jeg ikke oppdaget fr jeg s andres reaksjoner p byen. Det var gy - s lenge jeg var edru. Som full? Da kom all selvforakten min dundrende frem, snudde seg mot ham og gikk til attakk. Jeg rev ut de fine lyse krllene av hodebunnen hans opp til flere ganger, og p Hnefoss vknet jeg p hotellrommet vrt en morgen med den velkjente angsten som fortalte meg at noe var ordentlig galt. Jeg s opp og han sto i drpningen med et stort blmerke p det ene yet. Det ble ikke slutt.

Har fylla skylda?

Ja Som Rita Nilsen sier: husk at det som blir fortalt her har med rus gjre - ikke personen som forteller det.

Som person, som Julie, kan jeg ikke st for noe av det jeg har skrevet n. Det har ingenting med hvem jeg er gjre. Det har ingenting med mine verdier som menneske gjre. S hva har det med gjre. Det lurte jeg p den gangen ogs, men kom aldri frem til noe svar - det fantes ingen.

N tror jeg at det var selvforakten min som viste seg i alle blackouter, den snudde seg og pekte utover mot de i nrheten. Selvforakten kom fr rusen, fr jeg var 13 r, men har man noen sjans til ta tak i det i s ung alder? Man vet vel ikke om det en gang?

Men du, hvorfor skrev jeg dette til deg n? Jeg skrev det bare fordi jeg hper at du kan kjenne deg igjen, s du skjnner at du ikke er alene, ikke er gal og ikke egentlig slem.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

 

Et utmmelig tema?

Hver morgen vkner jeg opp og tenker: n kan jeg da umulig ha noe mer skrive om? S gr det et par minutter og der! Der detter det ned i hodet. For dette er nesten et utmmelig tema? Litt fordi "vanlige" mennesker ikke skjnner hvordan vi fungerer og litt fordi aktive rusavhengige er angrepet av det samme. Og ikke minst fordi det handler om hjernen. Rus er hjernen (Amygdala).

Det er akkurat som om denne driften opptar hele hjernen og alt annet blir sekundrt. Men vet du hva? Det vil en aktiv rusavhengig vre helt uenig i, hvis de ikke er opptatt av slutte, da tar vi det litt til oss - litt. De fleste vil sette piggene ut hvis man sier noe snt og komme med alle de strofene jeg har skrevet fr. Spesielt denne frste her:

Jeg jobber!

S:

Jeg er flink i jobben min og jeg er aldri syk! (Ikke s rart hvis man liker jobben sin og drikker bort sykdom?)

S privat:

Ph! Jeg tar meg av barna mine og de mangler ingenting!

Og en haug med lignende setninger.

Og siden det ofte faktisk er noe sant i det, blir man parkert. Med disse argumentene kommer man ikke videre. Den rusavhengige gjr derimot det - med rusen sin.

Sannheten er, som vi ikke finner ut av selv fr vi har vrt edru lenge, at den tar alt. Hele planleggingen av dagen gr med p mengde og pningstider. Rus er hjernen, rus er flelser og flelser er hjernen (du kan se det i den rde linken over her). Selv om det ikke er medisinsk korrekt  si, sier jeg, p grunnlag av min egen flelse, at rus er hele hjernen nr det str p. Nesten umulig kjempe mot?

I dag brer det til Gol for holde foredrag, man avlyser ikke "showet" p grunn av litt sykdom;) Jeg skal prve ta deg med!

 

N har jeg ikke flere bilder av meg selv, s du skal f en rose.

 

 

He... Reklame?

Skal jeg virkelig plage dere med det?

Hmm, jeg vil egentlig ikke fordi det ikke passer helt til denne bloggen. Men du, med den tiden jeg bruker p dette, s m jeg faktisk prve rake inn en lusen slant med lnn? Det fr man ikke ved se i taket. P blogger fr man det faktisk bare ved reklamere. Hva i tusan skal jeg gjre da? Finne det som ligger nrmest mine lesere tenker jeg. Bokklubben spurte meg, s den er ikke selvvalgt. Jeg sa ja for starte et sted.

Det blir alts snn:

Jeg blir ikke sinna hvis du ikke blir medlem av Bokklubben, men hvis du blir det? Og blir det et annet sted enn inne hos meg? Da blir det bank! Da skal blodet flyte - jeg m bare drikke ganske mye frst - for at jeg skal klare banke deg mener jeg.

Hvis jeg skal plage deg med dette en gang i blant s tenker jeg at REISE er det andre temaet?

Jeg ser liksom ikke for meg at du vil ha neglisjeer fra NELLY? Kondomeriet er jo knall - men da rdmer vi vel?  Kan du ikke fortelle meg hva jeg skal delegge denne bloggen med nr jeg frst skal gjre det a?

Ogs m jeg skrive: -annonselenke-. Et eller annet sted i innlegget, s ikke forbrukerrdet og skattevesener blir sinte p meg nr du har gjort meg rik.

Jeg ligger unna Smirnoff tror jeg...

Man tjener ikke mye p snt som dette. Jeg tjener ikke en sukkerbit for ha skrevet dette innlegget. Jeg tjener f.eks ikke en dritt p at du klikker p linken og jeg tjener 180 kroner hvis du blir medlem av Bokklubben. Men jeg vil pokker ikke ha skylda for at du blir det! Klikk p linken for det a, da ser iallefall Bokklubben at jeg fr treff - det er da noe? Luft og kjrlighet og snn?

Hmmm jeg burde kanskje ha linket opp ordet hver gang jeg skriver "Bokklubben"? Nei det blir litt mye...

Skal vi se, da setter vi i gang. Funker dette?:

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg kan dessverre ikke bli medlem av bokklubben selv med det frste, fordi konomien min er s rvva at jeg kommer til lage enda flere inkassoer. 

Men den dagen jeg har ordnet opp og pner beistet igjen, det vil si postkassen, s skal jeg faktisk vurdere det - jeg elsker lese.

Jeg elsker lese bestselgere, jeg elsker lese mystisk krim som Tom Egeland, jeg elsker lese romaner med et historisk bakteppe og jeg elsker lese de gamle, helt tilbake til Homer en gang i blant (jeg skal innrmme at jeg er stolt av meg selv da). Dostojevskij? Jeg har gitt opp, han kjeder meg - og der bannet vi i kjrka. rlig talt? En gang i blant elsker jeg klissklass.

Jeg elsker ogs overraskelser og pakker. Det beste er vel at man kan returnere teite pakker uten at det blir personlig?

 

Ja, ogs m jeg ta med beskrivelsen til Bokklubben:

De norske Bokklubbene AS (Bokklubben) ble startet i 1961 og eies av forlagene H. Aschehoug & Co, Gyldendal Norsk Forlag A/S og Pax Forlag. Bokklubbens ml er vre den mest kundeorienterte og effektive direkte distribusjonskanal for litteratur i alle formater. Bokklubben tilbyr mange ulike klubber for ulike interesser: Bokklubben Nye bker er Norges strste og viktigste bokklubb, og tilbyr medlemmene de beste bkene i vr tid, bker p norsk som folk kommer til snakke om. Bokklubben Barn er Norges strste kvalitetsbokklubb for barn, og Bokklubben Krim og spenning er Norges strste kvalitetsbokklubb for kriminteresserte. I tillegg tilbyr vi klubber med vekt p Lydbker, Fakta, Villmarksliv, krim for barn i tillegg til Norges eldste bokklubb Den norske bokklubben.  

Vi skal berike livet til kundene vre. Vi tilbyr nye medlemmer svrt rause velkomsttilbud, bker til lave priser og et stort utvalg smarte produkter til gunstige medlemspriser. Vi velger ut og presenterer bker spesielt tilpasset det enkelte medlem. Dersom de ikke nsker boken kan den lett avbestilles p www.bokklubben.no. De fr hovedboken FRAKTFRITT og med maksimal rabatt. www.bokklubben.no er en fullsortiments nettbokhandel, og tilbyr ogs et stort utvalg av andre produkter i tillegg til fyldige bokpresentasjoner og Min side hvor medlemmer kan finne all informasjon om sitt medlemskap.

 

Fet kjkkenmaskin da! For de som driver med snt. Kjkken mener jeg. Jeg har slutta med kjkken - det er ikke noe gy uten vin;)

Julie? Hva mener du med fylleangst-ticks?

Ja det er det ikke s lett uttrykke via bare tekst. Jeg har prvd fr og jeg synes ikke det funker helt selv heller. S satt jeg her da, og kom p at jeg faktisk har spilt det. Og ikke nok med det - den ligger tross alt p youtube. I begynnelsen av denne kortfilmen som er laget til bruk i en teaterforestillig, tror jeg det ligger litt angst. Jeg husker ikke helt og jeg liker ikke  se p meg selv, s du fr se for meg du:

 

 
Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.


 

Sknad om fritak

Egentlig kunne jeg tenke meg stappe i meg en haug med piller i dag. Jeg er jo ikke avhengig av piller, s det gr vel bra? Neida - det gjr ikke det, og jeg holder meg langt unna pilleglasset. Enkelt - jeg har ikke piller.

Jeg er syk. Det er ikke verre enn det. Sist gang jeg ble borte fra denne portalen (jeg hater si Blogg) ble folk bekymret. Ikke s rart - jeg hadde ogs blitt redd for at jeg hadde drukket hvis jeg plutselig, ut av det bl, forsvant. Klart det!

S, det kan hende at jeg blir borte i dag, kanskje i morgen ogs? Kanskje ikke. Jeg vet ikke, for jeg har aldri vrt syk fr, ikke siden jeg var liten. Jeg har drukket bort alt. S jeg vet ikke hva slags sykdom jeg har, men jeg tror det er influensa. Ingenting henge seg opp i, rent bortsett fra at jeg nesten ikke ser bokstavene. Herregud s mye syk jeg har vrt de siste fire rene! Jeg visste ikke at man var s syk, s mange ganger jeg! P tide finne ut hva de forskjellige vanlige sykdommene er kanskje? N er det vondt i hode og vondt i kroppen. Sikkert influensa?

Ha en knalldag!

 

 

 

Hvordan spiller man Alkoholiker?

Kan man spille en tilstand? Spille selvforakt? Spille selvmedlidenhet?

Nei, kjre skuespiller, dette innlegget er egentlig ikke ment til deg;) Du kan jo sette deg inn i ting og tang fra fr? 

Det som slo meg i dag da jeg boostet en skuespiller om alkoholisme, var at dette kanskje kan gi enda en vinkling p hvordan vi virker? For det er jo av en eller annen grunn det som driver meg for tiden. f prrende til og skjnne hvorfor de m passe p seg selv - ved vise hvordan vi er, men ogs og servere alkoholikeren litt gjenkjennelse.

Sprsmlet var i utgangspunktet:  Hun har vrt edru i ett r, hvordan har hun det? Og hvordan spille det?

Vi svmmer i angst nr vi er aktive, og det henger igjen det frste ret. Men man kan ikke spille angst, for man kan ikke spille en tilstand. Hvis man spiller en tilstand og fler fra helvete og tilbake igjen, s blir man gjerne helt Linda Evans... og det kjre, det vil vi vel ikke?

S hva er konkret med angst for en alkoholiker? Hva kan jeg vise frem? Jeg tror at jeg kan vise frem selvforakt. Jada, det er ogs en slags tilstand, men jeg kan trekke ut ting. Som hvor stygg jeg synes at jeg er og derfor fler meg trtt og oppgitt hele tiden. Jeg gidder ikke bry meg om hvordan jeg ser ut fordi jeg vil slippe se p meg selv.

Eller omvendt. Jeg skifter. Jeg kan vre overlykkelig og takknemlig over den minste ting nr det har gtt ett r. Bruke masse tid p trening og velvre. Litt for mye? Det tar et par r fr livet jevner seg ut. Jeg m bli kjent med meg selv, ikke p nytt egentlig - jeg har jo aldri kjent meg! 

Selvforakten ligger i bnn hele veien. Jeg hadde den fr jeg begynte  drikke, noen har en enorm selvforakt fra de er veldig sm  (jeg er en av de) og det fles nesten som om man er fdt med den. Og selvforakten? Den har tross alt konkrete konsekvenser:

La oss si at jeg egentlig er litt sjenert da, og drikker meg opp uten vite at det er det jeg driver med - jeg reflekterer ikke over snt. Jeg skal bare feste ha det gy. Det er det som skjer i begynnelsen for en som er avhengig. Vi fester som alle andre og ferdig med det. 

Jeg fler at alt plutselig blir bra! Jeg fler meg pen, sexy og morsom. Jeg fler meg uovervinnelig mens jeg egentlig blir fullere og fullere. Da kommer onightstandet snikende. Det er en konkret konsekvens som preger hele personligheten min. Er ikke han der borte litt kjekk a? Jeg sjekker ham opp, mens fylla mi etterhvert som kvelden gr, overbeviser meg om at han at p til er et "kjrligheten i mitt liv-emne". 

Jeg vkner og sjekker det bermte taket som overhode ikke er mitt, snur meg til siden og ser en fyr jeg nesten ikke husker fra kvelden fr. S begynner det demre. Uansett hva jeg husker da, skyter skammen inn i brystet. Frste tanke: hvordan skal jeg komme meg ut av dette!? 

Snakk om ville sage av seg armen! Har jeg fri den dagen, kommer jeg meg tilbake til stampuben hvor alle vet det - de s det i gr og jeg ser at de s det, i det jeg kommer inn av dra. Jeg manner meg opp til vre tff i trynet. "Ha! S dere han karen jeg la ned i gr eller!" Alle ler, den frste len er p vei ned igjen for stagge resten av angsten. Klar for ny runde...

Her er det stor forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner skammer seg mye mer enn menn over tilfeldig sex, og det sitter igjen resten av livet for mange av oss.

Hvis det hadde vrt meg som skulle spille en snn rolle, ville jeg helt klart ha lagt drssevis av snne historier inn i rollefabelen min - noe s til de grader! Det preger veldig mye av hvem jeg er i skammen min. Massevis av tilfeldig sex ville jeg lagt inn, mellom - la oss si 16 og 30 r. Det gjr at jeg fremdeles n som edru, kan f minner som gir meg fylleangst-ticks. Jeg ville ogs ha lagt inn en haug med utagerende oppfrsel. Besserwisser i ett og alt. Hyeste stemmen p puben. Makan til fabelaktige uovervinnelige meg - angst.

Konsekvenser av selvforakt. En bautastein av selvforakt. Uten selvforakt, ingen alkoholisme. Det er mange konkrete ting man kan finne for bygge opp fabelen om selvforakt. 

Spisevegring? Klart det! Som kvinne drar jeg p med s mye oppkast som bare mulig fra ung alder. Bulimi fr meg til fle meg totalt mislykket - flere ganger om dagen. Og ikke minst - skitten! Skitten, stinkende og feit. Alltid feit. Hvis jeg kombinerer den flelsen med drikke ett glass vin s alt gr bort? S jeg blir dritsexy? Da du, da har vi det gende p by'n! Helt klart med i fabelen.

S: 

Det frste ret som edru kommer det backflash av dette hele tiden. Ihvertfall hvis jeg skal spille en rolle og dramatisere det!

Jeg fler meg stygg, feit og teit. Derfor vil jeg ikke g ut blant mennesker. Jeg vil ikke pynte meg, jeg vil ikke sminke meg og jeg vil ikke ta vare p meg selv, men jeg m jo det? 

Hvordan er det g p jobb de dagene man har det snn?

Hvordan er det g i butikken eller mte venninner p Kafe? 

Og verst?

Sitte ved et langbord i fine middagsselskaper mens folk drikker, koser seg prater lett? Hvordan er det sitte p den stive pinnestolen, mens man kjenner valkene falle nedover p siden av kroppen og kjolen stramme der den ikke skal (nei, det har ikke noe med vekt gjre - bare flelser), mens man ikke finner p noe snakke om som tar mer enn to setninger. 

Hvordan er det mte venninner nr man ikke kan sitte sammen med de p kjkkenet en helt kveld btte nedp?

Hvordan er det vre sammen med en kjreste som ikke skjnner?

Hvordan er det vre sammen med ham nr det har gtt s lang tid at han har ftt tilliten tilbake? Nr han har glemt hvor sinnssyk jeg er i fylla, og bare husker de morsomme og koselige gangene? Hvordan er det nr han savner drikke med meg igjen?

Hvordan gr det nr han sier:

Kanskje du ikke er alkoholiker?

Jeg tror faktisk ikke at du er det nr jeg tenker meg om, dette gr jo s bra! 

Hvordan blir det tilbakefallet sammen med ham?

 

Her har du to av mine tilbakefall: Tilbakefallet og her har du en drm om hvordan jeg kan sprekke: Et sug uten grenser.

 

Det starter fint. Vi koser oss. Mens jeg allikevel kjenner hver slurk som en stor synd uten si det hyt. 

Det blir stygt, det blir groteskt. Jeg heller nedp uten kontroll. Drita. Jeg klikker i vinkel og slr ham. Plutselig. Uten forvarsel. Blackout.

Hvordan er det vkne igjen dagen etter, med en som er dritforbanna og ikke skjnner hvorfor det skjedde - mens angsten rir? Og den angsten, den tilbakefalls-angsten, den er verre enn noe annet jeg har vrt borti fr.

Mange mennesker har vrt borti en del av dette uten vre alkoholikere - i en mye mindre skala. Det jeg tror man m gjre for sette seg inn i det, er gange sine egne erfaringer med 50? 100? Mye iallefall. Her har du noe jeg har forskt p: Drifter.

S hvordan er det for ham som er prrende?

Det er en helt egen historie, jeg har dratt den litt her: Angst og deleggelse, jeg er tross alt prrende selv ogs, det er mange av oss som er begge deler.

Noe snt?

 

Linn Skber, genialt spilt i "Hvem er redd for Virginia Woolf".

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

Litt redd...

God morgen!

I dag vknet jeg litt redd. Du vet denne her: jeg sto p kjkkenet og ventet p at vannet skulle koke ferdig, plutselig fyk hodet mitt ukontrollert til hyre, og ut av munnen datt det: h! Du er s....

Jeg tror det var "teit" som var p vei ut av munnen. Jeg sitter her med en liten mini-angst som heldigvis ikke er for stor til fungere. Den drar meg derimot rett tilbake til fylleangsten, det eneste som mangler er metallsmaken i munnen, uggenheten og hodet. Men hjernespinnet? O hellige salamander det er der. Du! Den lille mini-angsten er mer interessant enn vond, og den minner meg om hvem jeg er. Ikke for det, det gjr du ogs n for tiden;)

Herregud! Hva er det jeg driver med, jeg er s teit, hvem er det jeg tror at jeg er! Kommer den lille grnne djevelen og sier, han sitter p skulderen min og ler av meg. Fordelen er at jeg ikke har drukket, s jeg kan le av ham, men bort? Det vil han ikke, han prver heller nye taktikker som: Du er s feit og stygg! Den gr bare ikke. Jeg vil ikke hre p det tullet der. Joda - jeg gjr det for det. Jeg fr bare g p det ytre, sminke meg, eller det vil si - gidde. Ta p meg klr jeg egentlig liker, men ikke fikser i dag fordi jeg fler meg snn. Det skal p, s kan han prve seg med de ubrukelige kommentarene sine. Dessuten er det kaldt ute og han har ikke klr p seg - det kan funke!

Men du, jeg er ikke deppa. Jeg skjelver ikke og jeg fikser ham. Det hadde jeg ikke gjort for fire r siden. I dag skal jeg mte en skuespiller som skal spille alkoholiker, det blir gy snakke om det p den mten igjen, men jeg hadde avlyst det for fire r siden, og gtt til den enkleste lsningen. Den enkleste lsningen hadde frst tatt det bort og s forsterket det. Tenk det, Jeg slipper!

Derfor er jeg egentlig litt glad i min grnne lille djevel, ikke nok med at han minner meg p hvem jeg er, han er sikkert ogs en kar som dukker opp hos andre enn oss rusavhengige - s unike er vi ikke. Jeg har bra dager, jeg har drlige dager og det er livet. Det gjr helheten fargerik og meg til menneske.

 

Men n? N skal han f legge seg sove for dagen - jeg gr sminker meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er egentlig en dag av gangen?

ta en dag av gangen, er s enkelt at man ikke fr det til. Det er nesten det samme som et alt for enkelt telefonnummer - man husker det aldri.

For meg er det egentlig bare en meningsls strofe, som drlig heismusikk. Alle ord og setninger som er forbundet med edruskap er lalling inn og ut av rene mine. Ordene hres frelste ut, og de hres automatiske ut. Men noe holder jeg meg til, fordi jeg har klart gjre det til mitt. Jeg har klart det fordi jeg trenger det og fordi jeg har jobbet meg gjennom alt. Jeg kan ikke velge fr jeg vet hva jeg velger i.

Jeg kan ikke vre edru uten ta en dag av gangen. Men hvordan fikk jeg det til funke? Til bli mitt? Og vanskeligst av alt - hvordan fikk jeg meg selv til tro at det faktisk er sant for meg? Du kan kalle det manipulering, hjernevasking og ja - hva du vil. Jeg driter faktisk i hva det kalles, s lenge det funker for meg. Men hvorfor funker det?

Fordi jeg kan drikke meg drita i morgen. Jeg kan drikke meg snydens hvis jeg vil - og det? Det er helt sant.

For fire r siden, da jeg kom hjem fra Trasoppklinikken, ba jeg min datter om tegne en tegning med ord p til meg.

- Hvilkene ord skal jeg tegne da mamma?

- Du skal skrive med masse farger: "Husk kjp vin i morgen".

Maria skjnte det med en gang - mye fortere enn oss voksene, og dro i gang med full iver.

Lille Mathias begynte sutre

- hva er det Mathias?

- jeg vil ogs!

- Det kan du vel!

- Jammen jeg vil ikke gjre det samme som Maria!

- Det trenger du ikke Mathias. Du kan tegne og skrive med bokstaver: "Husk kjp l i morgen".

Den lille gutten ble kjempefornyd og tegnet i vei. Vi hang tegningene p kjleskapet og der ble de hengende lenge, til alles skue.

Hjalp det? 

Nei.

Det er ikke s enkelt gjre en setning eller to ekte for seg selv. Det krevde fokus og det krevde at jeg la meg flat for tro p det. Jeg husker ikke helt, men jeg tror det tok meg ca ett r.

Jeg behver ikke tenke p neste fest, neste ferie eller neste hytid. Jeg kan nemlig drikke s mye jeg vil nr den tid kommer. Og vet du hva? Det kan jeg selv om jeg er s offentlig med dette som jeg er n for tiden. Det kan ingen ta fra meg.

Jeg skal ikke avslutte dette innlegget med setningen: En dag av gangen, i store fete typer. Det hjelper nemlig ikke, det blir bare heismusikk for deg, men slapp helt av - du kan btte nedp s mye du vil i morgen.

 

Blir du med meg ut reise?

Seile? Jeg som ikke kan det en gang? Ta barna helt ut av det norske skolesystemet og bare dra sin kos? Uten nevneverdig mye penger? Til den andre siden av jordkloden? Skal jeg virkelig gjre det?

JA!

Og vi er i gang. J seiler fra Tenerife over til Karibien om en mneds tid, barna og jeg kommer etter med fly. Joda det gjr vi. Og vi snakker ikke en fattig liten vinterferie her nei! Nr Julie skal bryte ned luftslott s skal de helt bort! Bo i bt? Vi fr vel prve det? Blir det klamt og krangelen str i taket, s kan vi vel bare krype til Airbnb? Eller kjpe telt legge oss p hver vr side av en eller annen y... Her er bten forresten:

 

 

Men her tenker jeg at det er viktig pne opp de sm gr. Ikke tenke tid, ikke henge seg opp i ett sted, ikke bare reise til Karibien. Fr vi barna frst ut av skolen, s kan vi vel reise til verden? Det mest geniale? Vi kan ombestemme oss hvis det ikke gr. Vi har ett trygt land komme hjem til.

 

Frste steg, skoleverket 

Det gr an kombinere norsk pensum p nett med en internasjonal skole, nettskolen heter Globalskolen. Jeg ringte dit i hp om f med meg nettskolen ut i verden uten g p en fast internasjonal skole? Det er tross alt ikke faste skolebygninger p havet. Kanskje for havfruer, hvem vet. Det gikk ikke, Globalskolen har ikke sttte til det. Neste telefon... Fylkeskommunen. Og der? Der fikk jeg krystallklar beskjed: barna m tas ut av det norske skolesystemet (hjlp!) og etter det? Ja, etter det er vi i pent farvann - bokstavlig talt. Det blir opp til oss prve og f et samarbeid med innevrende (skikkelig henrivende ord) skoler.

Klarer vi det? Vet ikke. Men gjr vi det? Hva tror du? Jeg tror ikke man fr en snn sjanse mange ganger i livet, hvis man i det hele tatt fr en. Jeg tror at det handler om vre sta for f det til. Og reise hjem igjen hvis det ikke gr. Ja?  Str ikke det i fjelvettreglene da?

Vi lar J's nskedrm g i oppfyllelse frst: seile over Atlanterhavet. Med mannskap - og det kan jeg fortelle deg med en gang! Det blir ikke med barna og meg! Jeg klarer meg fint med lre meg seiling i sjrverland, s vi starter alts her:

 

 

S kan det jo hende at vi gr lei etter en stund? Jeg mener... rlig talt! Jeg liker egentlig ikke sand. Hva gjr vi da? Hva vi vil selvflgelig! Jeg kan for eksempel introdusere hele gjengen for dette stedet:

 

 

Her kan vi plage ssteren min og en del semi-filmstjerner jeg kjenner. Joda! Skryte skal man!

Men her du, her gidder vi ikke vre s lenge. Det er bare smog, asfalt og biler. Det er ingen filmstjerner i butikken og bare trash p Hollywood Boulevard. Men se det kan de f, hvis de det vil da.

Skal vi dra tilbake etter det? Kanskje, kanskje ikke. Hvis dette skjer, str bten fremdeles i finneskattenland.

Ja! Vet du hva vi gjr? Vi sender J tilbake til bten, det er p tide at den kommer seg til et sted i Europa synes jeg. Han vet det ikke enda, men det gjr vi! S fikser jeg en bil mens han seiler og drar med meg barna hit:

 

 

Hvis de vil det da...  

Uten at han vet det, s har jeg p dette tidspunkt lurt J til dra bten mot Kreta (jeg har nemlig planer om gjre en Oddyssevs etterhvert ogs, hysj!) Da tenker jeg at vi kan bo i vrt lille Townhouse i Kalives en stund og der du, der kan barna endelig g p International skole. Ja hvis vi ikke drar videre til Afrika da... eller Tyrkia... eller Malta... eller Italia. Lofoten?

Eller? Kanskje vi ogs kan la bten ligge igjen i Karibien? Som en slags hytte? Kanskje J skal slippe den reisen tilbake med en gang? Det er jo det som er greia med hele dette nye edrue livet - en dag av gangen hele veien.

S ja, jeg hper at du blir med meg p reisen, for jeg kommer selvflgelig til rusrelatere hele pakka for deg. Jeg skal ikke gi meg med det. Jeg skal heller ikke gi meg med de innleggene du er vant til. Det blir bare en blanding. Noen reise(rus)-innlegg og noen av de du kjenner til. Hvis vi fr det til da..

Tenk om vi ikke fr det til! Tenk om jeg har skrevet dette innlegget helt uten ha godt nok grunnlag for det! Det m ikke skje. Vi reiser fr vinterferien. Snn blir det. Joda! Vi skal ha familiemte i kveld;)

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Vet dere noe om NOUW?

Hei kjre medbloggere!

Er det noen av dere som vet noe om bloggportalen NOUW?

Er den bra? Gr den inn p blogglistene? Jeg vet ikke en gang hva jeg skal sprre dere om her n. Har dere noen formeninger om den? Gr det f.eks an importere den hit? Jeg tror jeg liker funksjonene der i det minste..

Her er linken NOUW

P forhnd takk forresten;)

 

 

Du glemmer at jeg er akkurat som deg

Men hva kan jeg gjre da? Jeg m jo vre til sttte! Og jeg da? Jeg kan ikke slutte drikke, det er kjedelig!

Jeg sitter tenker p alle dere som har vrt p innboksen min den siste uken. Innboksen har resultert i en del telefonsamtaler - fra prrende. Det drikkende folket har litt tyngre for ta det steget, men noen av dere prver s godt dere kan. Ja, det er skummelt, det er vanskelig og det hres kjedelig og flatt ut bli edru. Jeg kunne nske at det gikk an vise dere hvordan det er  vre edru, men det er umulig, rett og slett fordi det hres lite troverdig ut. Du m f vondt nok frst, det er det hele.

Og jeg kan alt om det, jeg har vrt der selv i over 30 r. Jeg vil slutte, men jeg vil ikke. Jeg vil bare drikke litt, drikke som alle andre og jeg er ganske overbevist om at jeg kan klare det. Man jeg er ogs overbevist om at jeg faktisk gjr det for det meste - drikker vanlig... bare nesten hver dag... ja, ofte hver dag kanskje... noen ganger litt for mye... litt mye for mye egentlig... men Nei! Ikke alltid! Jeg jobber jo!!!

Den sitter langt inne, smerten er der, angsten er der, men slutte? Det gr ikke an! Hva skal jeg gjre da? Jeg kommer jo til kjede rvva av meg!

Hvis jeg ringer til Julie s skal hun sikkert mase om at jeg m slutte med en gang. Kanskje hun drar meg med p snne teite, fanatiske buddahmter? Jeg orker ikke det, jeg kan jo bare slutte litt? Alene?

Nei du, dette er ikke tatt fra din melding til meg - jeg vet at du kjenner deg igjen og fler deg truffet. Det er bare fordi du ikke er s unik som du tror og heller ikke s gal. Og i denne sammenhengen? I denne sammenhengen er det deilig slippe og vre det. Man vil jo ikke vre unik i sin galskap? Det er du ikke, vi er kanskje forskjellige ellers, men ikke nr det kommer til denne ustoppelige driften.

Dette er bde deg og meg. Snn er vi. Men hvis du tenker deg litt hardt om? Hva er det egentlig som fr deg til tro at du er den eneste i verden som kan klare dette alene? Det hadde jaggu gjort deg unik! Hva har alene-deg sagt til deg hittil? Jeg kjenner mange som har klart det alene - i flere r av gangen. Saken er at de "holder" seg, de sliter med edruskapet og mange av de? Mange av de har flyttet tilbake til grfta.

Jeg kommer ikke til kreve at du skal slutter. Ingen gjr det. Du kan bare slutte selv, men vi kan snakke sammen. S enkelt er det. Den dagen du tr  snakke litt - ikke den dagen du vil slutte, det er ikke ndvendig slutte for og snakke.

 

Ogs deg da, du som har oppnevnt deg selv til barmhjertig samaritan. Du som skal redde ham/hun fra kjellerens mulm og mrke. Du som skal ofre livet ditt, sette deg selv helt til side fordi du elsker og synes det bare skulle mangle med en drt omsorg. Du som ikke lenger har et snev av selvtillit igjen fordi du har ftt s mye dritt og begynner tro p det selv. Du som har ftt s mye fint av ham/hun ogs, s mye fint at du klamrer deg til det bermte halmstret. Gi slipp! Du trenger ikke gi slipp p kjrligheten, det fr man jo ikke til. Slutt med denne klistrina til et hp som knuser deg.

Du kan sette opp en vegg. Akseptere at du ikke skjnner driften vr og begynne ta vare p deg selv. Hvis du aksepterer klften mellom oss og aksepterer at du ikke noen gang kan skjnne hvordan vi fungerer, s er du et lite steg p vei i riktig retning - for deg selv, for din egen del, det er DU som trenger omsorg! 

Jeg har opplevd det samme, og den gangen ble jeg helt snn som deg, med en liten fordel - jeg visste at jeg ikke kunne stoppe det. Jeg s det ustoppelige i personen med en gang. Jeg satte opp en vegg. Mellom flelsene mine og den praktiske realiteten. Det gikk bra til slutt, men det kan jeg bare fortelle deg om p telefonen. Jeg "outer" ingen andre enn meg selv p denne bloggen.

Det jeg kan fortelle om, er tankene mine fra den gangen.

Hva skal jeg gjre hvis han ikke slutter? Hvordan skal det g med planene vre? Hvordan skal det g med konomien? Jeg har ikke rd til flytte fra ham? Jeg sitter fast. For det er jo nemlig snn at disse tankene spinner oppi alle flelsene, og de spinner mye!

Jeg orker ikke drasse med meg barna til foreldrene mine. Komme tassende uten vite hvor jeg skal gjre av meg senere. Jeg har ikke rd til bo p hotell. Nei.

Men du har kanskje rd til svinge innom airbnb? Neida, de sponser meg ikke;)

Det er bare et eksempel jeg kom p den gangen. Poenget mitt er at du m komme deg ut! Det gr an. Og s m du gjre det som er vanskeligst, du m faktisk ta en dag av gangen du ogs. P ordentlig! Glem fremtiden. Glem konomien. Glem barna! Bare ta de med deg og kutt ut hodet i en dag av gangen. Du er like syk som oss, s du m ha hjelp. Det finnes en fremtid og hvis jeg skriver om den her, s gir jeg deg hp igjen. Da styrer du hpet ditt mot Ham igjen og den, den fr du ikke av meg. Til rusavhengige bruker jeg aldri ordet "M", det kan ikke eksistere for oss, men du? Du trenger virkelig hre "M" for skjnne at det er deg dette gjelder. Det er DU som M ta vare p deg selv!

Jeg vet at jeg gjentar meg selv n, men det har du vist meg  - at jeg m banke det inn i skallen din!

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Ungdommen lrte meg om prrende

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd"

 

Jeg kom til en av mine frste forumer for videregende skoler for to r siden og var forberedt p nyskjerrighet og egentlig ganske mye tull. Jeg var ogs forberedt p at lrerne kanskje forventet "forebyggende" tomprat fra meg. Jeg skrev telefonnummeret mitt opp p tavlen, ba alle om ta frem telefonen sin og sende meg meldinger. P den mten turte de sprre om hva som helst. Og som vi vet n? De unge kan sine telefoner, og fr de lov til bruke dem p skolen, da er festen garantert i gang:

-Hvor fr jeg tak i kokkain? 

-Skal vi drekka sammen i kveld?

-Bli med p fest a! 

Selvflgelig begynner det alltid p den mten og jeg m bare innrmme det, jeg synes det er gy. Det er klart de m f lov til kdde litt!?

Er det fremdeles vanlig begynne nr man er 13 r? Spr jeg alltid. De fleste steder i Norges land nikkes det forsiktig med skeptiske sideblikk p lrerne. Lrerne prver skjule sine sm skjeve smil av gjenkjennelse. Vr generasjon har smakt en smule p nattelivet uansett avhengighet eller ikke.

Det er akkurat som om skinnjakken min er alt som skal til for lse opp gjengen. Den har nesten blitt ett kostyme. Jeg tar ikke av meg jakken nr jeg gr inn p videregende skoler. Den gir en falsk og praktisk eim av rock'n roll. Jeg forebygger heller ikke, for det er ikke der det strste problemet ligger. Problemet ligger p 80-tallet. Og ungdommen vr? Hvem er de barn av?

Verstingene! Oss - 80'tallerne

Man kan si mye om 68'erne, men jeg vil pst at de var mer naive enn oss. Vi var ikke i tvil om hva som var hva. Hva som var farlig og hva som var "rocker'n". Hei! Vr generasjon lagde til og med musikk for hive i oss morrostsj i innleide organiserte betonglokaler. Snakk om g rett p murveggen i full ekstase, med glitter i hjernebarken og laserstrler ut av ra . Vi var ustoppelige, vi skulle leve grenselst og sveve p en sky av party. Paaaaarteeey!

For generalisere enda mer s har vi at p til endt opp med dele oss i to grupper. Du har de hysteriske gulrotspisende, treningsnarkomane foreldrene med gluten som hobby og fjellklatring som dagjobb. De som nekter fjortisene sine utgang fra huset i tilfelle de sm ste skulle finne p noe s sykt som oppleve livet. De vet jo hva som kan skje...

Eller du har oss som ikke skjnte at russetiden gikk over. Som satte oss ned etter leggetiden til barna da de var sm ste nurk, og drakk oss fra sans og samling med unnskyldninger som:

- Jeg jobber jo!

-det er mulig at jeg drikker litt for mye, men jeg har kontroll over livet mitt!

, -barna merker da ingenting, for jeg drikker bare om kvelden 

Jo kjre, de merker det meste. Det er mulig at vi er promillefrie i lpet av dagen, men hva med personlighetsforandringen vi utsetter dem for? Hva med den uberegnelige irritasjonen? Fyllesjuken om morgenen? Uroligheten nr kvelden nrmer seg? Vi har ikke akkurat tid til en ekstra runde med brettspillet, en ekstra episode med barneTV, eller ett ekstra kapittel p senga da, har vi det?

S - vips er barna fjortiser. Herlig! S fint de klarer seg selv n! De er sammen med vennene sine hele tiden, de lager maten sin selv og hvis jeg er ekstra heldig s str de opp selv ogs. Deilig med rdvin fr kl 20. Det er s mange r siden sist, dette fortjener jeg. Promillen stiger i takt med alderen til barna og varer mesteparten av dagen.

Det jeg ikke ser nr det har gtt s langt, er at det mini-voksene barnet mitt fr med seg alt. Jeg kan ikke se det, for jeg har promille mesteparten av tiden og jeg forsvarer rusen min med vre "vanlig". Alle m jo f lov til kose seg litt etter jobb! Jeg kan ikke se redselen og smerten som er der hele tiden (jeg kan ikke se annet enn min egen smerte, jeg kan ikke se lenger enn nesa mi), jeg kan ikke se gulvet som har forsvunnet under fttene til barnet mitt for mange r siden, skammen over ta med seg venner hjem og vkenettene med angst for atter et svnlst mareritt med brk i huset.

Nr det da tikker inn meldinger p telefonen min som:

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd" 

Da driter jeg i forebygging!

Det er oss de snakker om. Det er vi som river grunnen under fttene deres. Hva skjer nr det kommer en snn melding og jeg leser den hyt med pflgende svar? Da tikker det inn flere. Det spruter av smerte p telefonen min, og p noen skoler sitter det heldigvis en helsesster eller annet helsepersonell fra kommunen for ta i mot etterp. Jeg blir selvflgelig igjen selv ogs.

 

S hva skal helsepersonellet gjre?

De skal IKKE si at det ordner seg

De skal IKKE si at mamma eller pappa skal f hjelp og kommer til slutte

De skal IKKE si at de m ringe barnevernet

De skal IKKE true!

 

De skal SE barnet, det store barnet som ikke er s stort

De skal hre p barnet, HRE

De skal tilby seg snakke mer - snakke hele tiden

De skal skjnne at de ikke skjnner! 

De skal etterhvert sende barnet til noen som faktisk skjnner

Til noen med egenerfaring som prrende

Og s?

S skal de fortsette vre der med sin kompetanse, for den hjelper den ogs

 

 

Ungdommen skal ikke bare forebygges, de skal beskyttes mot oss!

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Et sug uten grenser

Jeg er sinssyk! 

Totalt forvridd i hjernen. Jeg synes selvflgelig ikke det selv fordi jeg ikke har noen forutsetning for og egentlig vite hvordan "vanlige" mennesker er. Derimot nr jeg ser hvordan "vanlige" mennesker drikker, er det rimelig sikkert at jeg m vre helt spr i topplokket - i hvertfall i andres yne. Dere skjnner ikke helt hvor forvridde vi er, vi rusavhengige - ikke vi heller for den saks skyld, og det er det jeg hele tiden prver forklare dere. Snn at dere kan beskytte dere selv mot oss. sprre oss hvorfor vi er snn gr egentlig ikke det heller, det blir som sprre prinsessen hvordan det er vre prinsesse og jeg sier "vi" n for understreke det. Det gjelder nemlig han eller hun du ogs er plaget av.

Dere vil bare hjelpe og hjelpe og hjelpe og dere gir dere ikke. Ikke s rart kanskje - det er forbundet med kjrlighet og hp. Hp skal man ha i livet, men du: ikke i denne sammenhengen! Derfor skal jeg n sprekke for deg, ta et skikkelig tilbakefall.

Slapp av - bare her i teksten;)

 

I Full Gang

Hjernen spinner, adrenalinet stiger, spenningen er total. Jeg har satt meg i bilen uten tenke over det. Jeg har ordnet barnefri - null problem. Fredag til torsdag, klart det?! En helg holder ikke n, jeg har jo ikke drukket p fire r!

Ahhh - digg, bare la det seile. Planleggingen er i gang, jeg ser for meg alle hyllene p polet, jeg kan de, jeg husker de. N skal jeg ta helt av. Jeg er grensels. Jeg skal kjpe s mye morrovann at jeg kan bade i det.

Plutselig dukker edru-Julie opp og spr seg selv om dette er s lurt - ha deg vekk! Jeg vifter henne bort fra skulderen min uten problemer. Det er bare et lite blaff med hnden p skulderen som skal til - lett, den prektige heklekjerringa er borte. N - polhyller, deilige bugnende hyller med magi. Heklekjerringa dukker opp igjen p skulderen - du Julie? Burde du ikke tenke p alle konsekvensene n? Faens drittkjerring. Jeg setter p Pink Floyd. Full guffe. Nei det funka ikke helt. P med Red Hot Chilli Peppers. Snn ja, der forsvant hun. HA!

Det er torsdag, barna er p skolen og jeg har full frihet til kjpe hva jeg vil p et pol far far away. Jeg har satt av dagen til det. Jeg har planlagt, litt lenger enn jeg selv trodde, det har ligget der en stund uten at jeg har vrt klar over det - vel, eller tatt det opp med meg selv da. Slutt pes meg! Jada strikkekjerring eller heklejulie eller bare prektige skinnhellige megge: jeg vet at barna ikke skal bort fr i morgen, men de skal jo p skolen og s rett til mormor. Skjnner du ingenting?! Tror du jeg skal vente til kvelden eller? Er du hel dust?! Neineinei, skolestart. Kl 8.30 kan jeg begynne. Herregud! Det er fire r siden sist sa jeg jo. Stikk! ...Herlig, hun stakk...

Snart fremme. Hmmm... hva skal jeg kjpe? Jo! Jeg m ta hyde for at polet er stengt p sndag, og ikke minst: at jeg ikke kommer til g ut av huset p lrdag. Skal vi se: 3 kartonger rdvin. Helt klart. Ja, ogs tre kartonger hvitvin. Jeg er ikke s glad i hvitvin, men litt variasjon for smakslkene er ikke til kimse av, man kan jo aldri vite om det skal spises reker eller ei? Ikke for det, jeg kommer nok ikke til spise - heldigvis, da slipper jeg tenke p det, eller bruke penger p mat for den saks skyld. Bortkasta ressurser! 

Ja! Ogs m jeg ha en flaske vodka. Ikke en snn vanlig liten drittflaske. H! Jeg husker det nok ja, de finnes i store deilige utgaver! N er det jo slik at jeg klikker i vinkel av sprit. Hopper opp og biter kjrester i yet, slr mammaen min og skjeller ut de fleste i nrheten som er s uheldige ha en tett relasjon til meg. Men herregud! Jeg har ikke drukket p fire r sa jeg jo, er du senil eller? Vodka er gy! Digg. Snn - er vi ferdige med det n? Neivel? Bare hold kjeft!

Ogs m jeg stoppe i butikken kjpe en kasse med vann...

... eller l som noen kaller det...

Noe skal dette skylles ned med! Ja? 

Jeg holdt p glemme! Det er en viktig ting som er helt i veien for festen min: svn! Det skal vi ikke ha noe av. N har ikke jeg tatt s mye dop i mitt liv, ikke s mye som "alle de andre" ihvertfall! Jeg kan ikke sove bort sumarnatta heller?! Fire r sa jeg! Vi m lasse p med litt sentralstimulerende morrotivoli! Kokain, Speed, Ritalin - you name it! Her skal det ikke soves!

Svart - Angst

Dette er en slags... hva skal man si? Visjon av en sprekk? Et tilbakefall blir litt heftigere enn jevnt inntak. Vi drikker i grunn som om det er vr siste dag p jorden nesten hver dag, men nr vi fr tilbakefall drikker vi vel som? La oss si at vi drikker som om vi bare har 10 minutter igjen? Ja, la oss si det, noe snt.

Har jeg alltid vrt snn? La oss ta en titt p bilde under her - ja, jeg tror nok det. Pass deg!

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Jeg er s lei av synes synd p!

Jeg har bare noen f rs erfaring som edru, og bare noen f rs erfaring med foredrag. Som prrende vil jeg pst at den flelsesmessige erfaringen min er like langt som edruskapet mitt.

I lpet av denne tiden har jeg skjnt en ting ganske godt om jeg fr si det selv:

Mange prrende av rusavhengige er i en helt hjelpels situasjon. Ikke nok med at de ikke skjnner hva de skal gjre, de har heller ingen fokus p seg, som ogs betyr at hjelpen er vanskelig f tak i og langt mindre skjnne at man faktisk trenger hjelp. De laller seg inn i sin egen angst og tror at problemet ligger ett annet sted. Disse menneskene trenger ogs hjelp.

De siste dagene har jeg ftt mange henvendelser fra nettopp disse ofrene (sorry, men det ordet passer), og med tillatelse fra noen av dem, vil jeg gjerne n vise dere hva slags flelser det dreier seg om:

 

Her er et par av meldingene jeg har ftt:

Hei. S deg p Dagsrevyen. Her er noen av mine betraktninger:

Som prrende til rus, psykiatri og alkoholisme er jeg veldig sliten og lei. Jeg har sttt i dette som prrende i 26r. Jeg har vrt med p alt. Ja alt! Tvangsinnleggelser med og uten politi og leger. Jeg har ryddet og vasket og tmt ut sprit, spryter og mkk. Jeg har gjort alt som tenkes kan. Flink pike som jeg alltid har vrt. Jeg har fulgt til lege og psykolog. Vrt p mter i alle instanser, ogs politiet. Politiet ringer meg, er det rart jeg er i kriseberedskap? Spesielt nr jeg er p ferie, da blir jeg ekstra p vakt. Nr jeg ligger p stranda, og plutselig ringer det..... Hvem er det? Er hun dd n?  Dere som ikke har opplevd dette aner ikke hva det vil si st i det, i r etter r, alene, som flink pike. Jeg trodde jeg kunne redde verden.  Ja virkelig redde verden! Jeg er en vanlig dame, med barn og barnebarn. Gift er jeg ogs, for andre gang. Jeg er sliten og lei. Jeg orker ikke se p alle disse programmene p tv, om uteliggere, rusavhengige og psykisk syke. Jeg har sett og opplevd alt dette. Jeg m beskytte meg selv, slik at jeg ikke gr under selv. Det er og har vrt veldig tft. Jeg har skt hjelp for overleve. Jeg kan ikke tillate meg selv g under p grunn av hva andre pfrer meg. Jeg har gjort det fr, men gjr det ikke igjen.

Jeg er lei av synes synd p, lei av at alle sier stakkars dem. Vi er alle ansvarlige for eget liv og egne valg. Min arv sier at jeg skulle hatt alle disse problemene, men jeg VIL ikke det. Jeg er unntaket  som bekrefter regelen. Jeg hper at en av mine nrmeste faktisk dr.

Jeg er full av skam for det som har blitt pfrt meg, og selvsagt det jeg har tillatt   pfre meg. Jeg vil ikke bli som disse andre. Jeg er sterk, jeg er flink pike, men jeg ver meg p gi faen, som Fugelli sier.

Sosialmedisinsk poliklinikk hjalp meg. Jeg har rett til hjelp som barn av en rusavhengig, selvom jeg er 53, s er jeg et barn av noen. Jeg er lei, drittlei av vre i kriseberddskap, 24/7. Jeg orker ikke mer. Ikke kom til meg si stakkars, jeg blir s sint. Stakkars hvem? Vi er et resultat av vre valg, og hvordan vi takler det som rammer oss i livet. Det tok meg mange r skjnne det. Jeg har ikke oddsene p min side, men jeg kan og fr til det jeg vil. Slutt synes synd p. Jeg er faktisk et resultat av besluttsomhet for ta gode valg for meg selv!

 

..........................................................................................

 

Hei julie.  Jeg er prrende til en ung gutt som sliter med rusavhengighet.  Jeg brenner veldig for dette med prrende,  jeg mener at dette m lftes.  Prrende til rusavhengige er dessverre en litt glemt gruppe.  Ser at det satses veldig p prrende rundt om i kommunenorge, men nr man spr?, s er det ofte andre grupper prrende det er tenkt p, det skremmer meg! ! Jeg nsker s at dette skal fram og opp i lyset.  Vi blir ogs syke, mister kontakt med omverdenen og oss selv.  Mange lever med masse skam og skyld for nr de oppsker hjelp, er ofte svaret. . Det er jo ikke du som er rusavhengig,  da er det bare lse dra og glemme de! ! Jeg mener at de m snart begynne ansette de med brukererfaring p dette omrdet,  gr ikke ann si at snn kan du ikke fler det ?? Str ikke det i lreboka! ! Jeg har hrt den! ! S ta gjerne kontakt med meg, s er jeg mer enn gjerne behjelpelig.

 

Dette er jo bare en liten smakebit, men jeg leste det iallefall som en veldig beskrivende smakebit.

 

Kjre medrusavhengige

Med disse innleggene til prrende mener jeg ikke at vi skal skamme oss - det driver vi med nok av fra fr av, akkurat som de. Noen ganger tar jeg det for gitt at du som er avhengig sammen med meg skjnner at jeg ogs er p vr egen side? Det slo meg bare akkurat n, at det kanskje ikke er s tydelig? Jeg er p alles side nr det kommer til rus, vi er i denne boblen sammen og med ganske like konsekvenser. Jeg ville bare si det;)

 

Link til reportasje i bilde

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

Kan dere hjelpe meg litt?

Endelig begynte hverdagen igjen - litt borte bra, men hjemme best?

Jeg starter like godt nyret med noen nsker og krav jeg:

Jeg vil gjerne hre litt fra dere, bde i kommentarfelt og p innboksen, jeg vet at det er innboksen som kommer til gjelde mest her n og den er ganske full allerede, men det gjr ikke noe! Det betyr bare at det tar litt tid (et par dager?) fr alle fr svar.

Her er "kravene" mine til dere:

Jeg kan godt fortsette skrive, det kommer jeg til gjre uansett, men det hadde vrt veldig fint med sprsml og nsker. Jeg liker veldig godt den typen kommunikasjon, men jeg tenker ogs at det kan vre konstruktivt. Ikke bare for meg, men for dere ogs.

Hva vil dere at jeg skal skrive om (innen rus)?

Hva lurer dere p?

Dere kan sprre meg om hva som helst, de vanskelige tingene ogs. Planen er opprette et worddokument og legge inn alt der s jeg ikke glemmer en og annen melding. Hvis dere spr om ting som er personlige for dere og jeg trenger selve sprsmlet i et innlegg, s skriver jeg det selvflgelig om.

Prrende

Jeg har ftt noen meldinger i det siste som har satt meg p en ide. Folk lurer p om jeg har kurs for prrende. Det har jeg ikke, men er det noen interesse for det? 

Jeg synes det hadde vrt veldig fint starte et forum, men da trenger jeg tilbakemeldinger og til og med rd. Slapp av, rdene trenger ikke vre noe annet enn innspill - jeg tar i mot alt med stor glede!

Her er mine frste tanker rundt et snt forum/kurs

Et billig lokale i Oslo. En gang i uken? Det eneste stedet jeg kommer p i farten er Cafeteateret? Men det finnes vel flere steder ogs? Frivillige organisasjoner?

Jeg tenker at jeg kan starte kurset og etterhvert ta med meg noen med bedre kompetanse enn meg p laget, med egenerfaring - rommet m vre trygt. Det jeg kan gi prrende i begynnelsen er et innblikk i hvordan vi rusavhengige fungerer. Jeg er jo ogs prrende selv, s den flelsesmessige delen og erfaringen er dekket.

Litt konomi m vre med i bilde, men bare for f det til g rundt. S lite s mulig. Hva er lite i forhold til delta? Og i forhold til en husleie? Kan det vre gratis? Kan man f sttte til snt og i tilfelle hvordan? Sttteordninger er jeg veldig drlig p - skjemaer ogs for den saks skyld. Jeg tror ikke det er s mange rusavhengige som er glad i skjemaer;)

Viktigst: er det noen interesse for det?

 

Siste agenda: denne bloggen er fremdeles gratisarbeid og det er helt greit, men jeg har ikke rd til fortsette sponse disse innleggene for at dere skal se de stort lenger s derfor:

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Jeg setter umtelig stor pris p tilbakemeldingene dere har gitt meg! De som ikke har ftt svar enda, fr det snart - det tar tid fordi henvendelsene deres er viktige og trenger ordentlige svar:)

 

Tusen Takk!

 

Antastet p Nyttrsaften

Nyttrsaften 1988 - 18 r og med stjerner i ynene

Jeg er bedt p fest! En av de kuleste jentene i klassen liker meg! Helle har overnattet hos meg flere ganger n og vi er venner! Hun er helt spesiell, hun fr til alt hun! Ogs har hun de mest lysende ynene som finnes - de er knallbl med lange yevipper og hun liker meg! Hun blir bedt over alt, ikke bare i klassen og p skolen og snne kjedelige ting, hun blir bedt til alle hun, og i kveld skal jeg f vre med! Jeg har ikke noen fin kjole selv, men mamma har lnt meg en lilla lang gallakjole - ja det er sikkert galla, Dior eller noe snt. Den er lang og stoffet faller etter kroppen p en dyr mte - det faller riktig og jeg liker nesten meg selv.

Strass. Strass i hret, strass i rene og glitter bde her og der. Er jeg pen? Ja, jeg er nesten pen??? Helle kommer til like dette tror jeg, jeg hper hun synes at jeg er bra nok!

Ikke nok med det, jeg har ny kjreste ogs.. tror jeg? Vi holder iallefall p bli det. Han skal ogs p festen. Det kiler i magen, adrenalinet og spenningen stiger i takt med makupkremen. Nok drikke p klarte jeg ogs skaffe, poltidene er lette lre seg, de er i grunn bare akkurat som gamle butikk pningstider. Jeg drikker litt n jeg, det er koselig nippe foran speilet - litt voksent? nesten?

 

 

Jeg kjenner hender mellom bena mine, fremmede fingre som kravler steder de ikke skal vre. Hvor er jeg? Det er mrkt. Jeg kjenner ikke igjen hendene. Det ligger noen ved siden av meg. Jeg husker ingenting.

Jeg brvkner fra dvalen, spretter opp og finner lysbryteren. I den fremmede sengen jeg tydeligvis har ftt lne p den fremmede festen, ligger det en gammal gris p minst 30 r og gliser. Jeg trekker p meg den tilslte dyre kjolen til mamma og lper ut av rommet. Jeg vil ikke hre hva han har si. Jeg husker han ikke og vet ikke hvorfor han er der.

Resten av huset har vknet, det er mrkt enda, men tidlig morgen. Det potensielle kjresten min har forsvunnet fra huset. Jeg tar mot til meg spr de andre som prater og ler p kjkkenet, de har ingen svar og vet heller ikke hvem 30 ringen i sengen er. Ingen vet det, ingen vet hvor han kom fra, om han var der lenge kvelden fr eller hvem han er. De andre beskytter meg til han drar, dytter meg inn i stuen og passer p at han forsvinner. Vennlig beskyttelse fra fremmede mennesker. 

Den romjulen befant jeg meg av en eller annen grunn i Bogstadveien. Jeg s det (i mine yne) sleske ansiktet hans komme mot meg, jeg hadde ingen retrett midt p fortauet. Han var gledestrlende over gjensynet og hpet vi kunne treffe hverandre igjen. Jeg var 18 r, uten forsvar og uten hukommelse. Det eneste jeg husket var en flelse av overgrep, men uten kunne sette fingeren p det.

Helle ble en fortrolig venn den gangen, fordi hun ikke mtte meg med moral da jeg tok mot til meg og fortalte om det - det suger i magen nr man forteller snt, og hvis man slipper moral s tr man betro seg, da blir man tryggere.

 

Trygghet

Dette er en av mange grunner til at jeg aldri kommer til kjefte p barna mine hvis de drikker. Det er mye viktigere for meg at de tr ringe hjem hvis de trenger hjelp. Hverken barn eller voksne oppsker kjeft. Hvis de etterhvert viser tegn p avhengighet s kan ikke jeg heller stoppe dem. Jo, det sier jeg, ogs om mine egne barn.

Alt jeg kan gjre er vre til stede, prve og avverge de vrste konsekvensene og hpe p lysere tider. For jeg kommer til gjre den feilen med mine egne barn jeg ogs. Jeg kommer til hpe og jeg kommer til og g i drken av det. N for tiden hper jeg bare at de ikke har arvet meg.

Hva er viktigst? Flelser og stygge konsekvenser? Eller norsk lov om ikke rre alkohol fr man er 18. Hvis norsk lov er viktigst, kommer ungdommen til flge den? 

Nei

Skal de da avstraffes eller hjelpes, disse barna vre?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Hva gikk jeg glipp av i gr?

God nyttrsmorgen!

 

Det er to dager i ret jeg alltid har hatet, selv som aktiv. Nyttrsaften og 17 mai. Det er vel noe med forventningene som settes i gang? Noe med presset om bli bedt hit og dit? Presset kommer vel ofte innenfra en selv? Redselen for fle p utenforskap.

Selv har jeg nesten aldri blitt bedt steder, men jeg skjnner godt hvorfor og jeg skal fortelle deg om en snn fest litt senere i dag. Hvis jeg klarer f det ned p pap... skjermen.

Nr jeg tenker p hva slags forventningspress jeg la p meg selv fr, er dette hva jeg gikk glipp av i gr:

Jeg gikk glipp av danse foran speilet mens jeg sminket meg og nippet til glasset, nippe er vel en egen kategori for meg, jeg nippet i hode, men helte nedp i realiteten. Jeg gikk glipp av se min egen selvtillit stige i takt med glasset foran speilet mens jeg gled lenger og lenger unna de rundt meg. Jeg gikk glipp av Nesoddbten til byen med vodkacola p innerlomma. Jeg gikk glipp av snakke med alle p bten, sannsynligvis en tadd mer brisen enn de hadde rukket bli.

Jeg gikk glipp av en dyp samtale over minst tre flasker vin med kjresten min p restaurant. Jeg gikk glipp av at samtalen gled over i misforstelser og kverulasjon. Jeg gikk glipp av g ut p gaten i byen, fullstendig overbevist om at jeg hadde rett og alltid ble misforsttt, en dramaqueen med agenda. Jeg gikk glipp av ta helt av p Rdhusplassen, skrike til motparten fullstendig overbevist om at de som gikk forbi med store yne var p min side. Jeg gikk glipp av Blackout.

Hvis jeg hadde ftt Blackout s hadde jeg sannsynligvis sltt ham i desperasjon. All min egen selvforakt hadde snudd og pekt utover til de rundt meg. Jeg gikk glipp av stikke av midt i byen, havne p en tilfeldig sofa, eller verre, i en tilfeldig seng og vkne opp med dundrende angst i dag. En angst som bare kunne stagges p frste pne bar. Jeg gikk sannsynligvis glipp av miste flere tenner ogs.

Jeg gikk ikke glipp av den lille familien min. Jeg gikk ikke glipp av sende min 14 r gamle datter ut i nyttrsaftensverden alene for frste gang. Jeg gikk heller ikke glipp av muligheten til hente henne i bil hvis noe skulle g galt (noe det ikke gjorde, lille prektige troll;). Jeg kunne kjre ned til foreldrene mine, ssteren og broren min for si hei midt p natten. Jeg kunne st p brygga sammen med kjresten og snnen min, se p raketter og holde rundt dem i de 10 kalde minuttene det varte. 

Jeg vknet uten angst, med et par tenner, uten grsdagens krangel, med en liten familie som enda sover trygt. Jeg kunne ogs sette meg ned skrive til deg, noe jeg liker veldig godt, men ikke hadde klart med abstinenser, for fyllesjuke er tross alt abstinenser. Livet som edru er ingen rosa sky (eller jo, jeg synes faktisk det). Jeg har de samme hverdagslige problemene som alle andre. Noen ganger tenker jeg at det kan vre kjedelig uten en fest. Men du, er det egentlig s gy? Det jeg har skrevet over her?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.