hits

FYLLIK

Jeg er tross alt bare fem r gammel

Eller nesten da, jeg har bursdag 21 Oktober.

Fdselsdag?

Min bror kaller det kommeutavmagendagen, men det er ikke en snn bursdag.

 

 

Jeg kom ikke ut av magen for fem r siden, jeg kom inn p Trasoppklinikken og ut igjen 2 1/2 mned senere.

Fr det levde jeg uten ekte kontakt med flelser. Flelsene var der, men de kom ikke i riktig rekkeflge.

Det var kaos styrt av at jeg visste og skjnte alt. Alt.

Jeg kunne ALT.

Jeg var ogs flersprklig - utroligmangesprklig nederst i vodkaflasken.

For ikke snakke om samfunnsbevisst og kunstnerisk.

Gitarist?

Jeg var Pink Floyd i sin helhet. Helst p Burns:

 

 

Av og til var jeg Mozart himself.

Jeg kunne alt i fylla - i feil rekkeflge.

 

 

S jeg er bare fem r gammel.

Jeg tror jeg liker vre fem r gammel, selv nr det gr p tverke.

Smerten er ikke bare skummel, den er ekte og den forsvinner ikke fr den gjr det.

Det er som det er og det er helt greit, eller fint?  - Jeg fler.

Det er ekte..  

leve meg gjennom ting, og faktisk oppleve det uten drikke det bort er - ja, det er vondt, men det er ogs spennende. Jeg er edru, jeg er tilstede.

Vet du hva som har holdt meg edru gjennom denne sommeren?

Du har holdt meg edru gjennom denne sommeren.

Jeg vet at det hres ut som en floskel, men det er sant. Tanken p at jeg skulle skrive til deg med en gang det lot seg gjre, tanken p flere givende foredrag til hsten. Tanken p deg som dukker opp p innboksen og vil dele. Jeg fr ikke alltid tid til svare med en gang, men det kommer og du hjelper meg.

Det kan vel ikke kalles en floskel?

For barnas skyld?

Ja selvflgelig. S lenge jeg er edru kan jeg holde meg edru for barnas skyld. Det blir litt verre den andre veien...

Derfor skal jeg ikke til den siden.

Da er jeg ingen, hverken for deg eller meg.

Fr visste jeg alt og n vet jeg... ingenting?

Jo, jeg vet faktisk litt, men ikke s mye. Jeg er heller ikke mangesprklig. Jeg har en sprk-app med gresk, jeg bruker den ikke s ofte, men den er der. Jeg kan si takk, god morgen og god natt p gresk. Det skulle bare mangle nr man snasker seg p Kreta.

Tenk det, jeg har et hus p Kreta. Jeg leier det p helrskontrakt. Jeg har ikke tid til vre her hele tiden, jeg tror ikke jeg vil det heller. Jeg har ikke rd til ha hus p Kreta, men dette huset blir det siste som ryker, det kan jeg love deg.

Huset er en gammel drm. Jeg kan fly hit nr jeg vil uten koffert, jeg har tingene mine klart i skap. Mine skap som jeg kan pne, etter lang tid borte,  si:

Nei se der a! Den hadde jeg glemt at jeg hadde!

 

 

Hvis jeg drikker s mister jeg skapene mine p Kreta, jeg mister barna mine og ikke minst, jeg mister deg. Jeg mister alt jeg driver med n - og det jeg driver med n om dagen?

Det gir meg et rikt liv.

Vet du egentlig hva du gjr med meg?

Du gir meg i btter og spann og du holder meg edru. Jeg drar edruskapet mitt ut av deg.

Jo, det er sant.

 

Fkk it. Jeg vil drikke.

Jeg vil drikke n.  

Jeg vil ville drikke meg drita n. Uten stopp. Uten svn, plikter eller andre mennesker i veien. 

Jeg vil ville drikke n.

Jeg vil bort. Stenge meg inne i min egen boble bli der s lenge det passer meg.  

 

Uten hensyn. Uten verden.  

Forresten: Drittsol. 

Det er synd p meg. 

Jeg har det vondt. Det er et kjent sted vre.  

Trygt? Ja egentlig. 

Jeg sitter p bakken hjemme i hagen. Fingrene mine river opp gress uten at jeg egentlig registrerer det. Eller jo, jeg registrerer det, det minner meg om vre barn. Vre barn og lei meg. Du vet, nr ynene flyter over av trer s man ikke kan se ordentlig gjennom dem. Det er nesten som se gjennom en glassmanet. Men trene mine er ikke der n, fordi jeg ikke tr la de slippe ls. Det blir for mye. Jeg orker ikke. Det fr holde med det konstante suget. Det hadde vrt helt greit drikke n. Mye. 

Drite i konsekvensene? 

Smerte er tydeligvis relativt. Barna i Afrika kan bare sulte i vei for min del. 

Solen strler dag ut og dag inn. Endelig en strlende sommer. 

 

Rusdokument

 

Strlende. 

 

Jeg gruer meg til kvelden.  Jeg kan ikke drikke den bort. Jeg drikker ikke lenger. Om kvelden kommer panikken. Tankene. De tankene som ikke kan stoppes.

Hjernespinnet. 

 

 

Det er ikke en gang mrkt p soverommet. 

Deilige sommernatt. 

 

Netflix kanskje? 

Netflix surrer foran ynene mine, men ynene mine er dekket av tykt glass.  

Patrick Melrose p HB0?

Anbefalt p det varmeste for noen f dager siden. Jeg fr prve Patrick Melrose p HBO... Nordic... 

Hvorfor har dette skjedd med meg? Kan det ikke bare g bort? Kanskje det ikke er sant allikevel? 

Patrick Melrose tar over rommet, men jeg er ikke helt med. 

Det er jo ikke min skyld en gang?! Jeg fler meg krenket. Alt var jo s fint? 

Eller nei, det var ikke fint. Det var en lgn. Eller var det en lgn? Kanskje det var begge deler? Kanskje det var dobbelt? Kanskje det kan bli fint p ordentlig snart? 

Patrick Melrose setter ett skudd p skjermen foran meg. Han drar meg inn. S ikke det egentlig litt digg ut? Nei.. eller? ... Jo? 

Jeg vil at det skal bli fint igjen. 

Patrick Melrose er rstein p skjermen. 

Eller? Kanskje jeg vil ha det snn som Patrick Melrose? Bli borte igjen? Kan man bli s borte p mitt rusmiddel? Kan jeg drikke meg s langt bort som han er n? Ja, p min mte.

Hjernen surrer. Bilder jeg ikke visste at eksisterte livet mitt, men nettopp har oppdaget, valser gjennom hodet. 

Er det min feil? NEI DET ER DET FAEN MEG IKKE! 

Vel, den tanken hjelper ikke. 

  

Tanken p alkohol slr ned, men det samme gjr konsekvensene to sekunder senere. Alle konsekvensene av min eventuelle sprekk. Konsekvensene delegger for viljen til drikke. 

Enda 

Partrick Melrose er p hotellrommet sitt i New York. Eller suiten - han er rik. Han skal egentlig slutte, men han m selvflgelig ha seg en siste tur til lala-land. 

Kanskje lala-land hadde vrt digg for meg ogs? 

Patrick Melrose str midt i rommet, angsten er overveldende. Svetten pipler, han snakker ufrivillig med seg selv, han skjelver.  

Der ser du Julie, det der vil du ikke! 

Sett skuddet n! Kom igjen Patrick Melrose! 

Patrick Melrose setter skuddet mens han fremdeles str oppreist midt i rommet. 

Det er en grnn suite. Fin grnnfarge... 

Ahhh. ynene hans gr i nytelsesmodus, han forsvinner. Han faller ned p gulvet i kramper og nytelse om hverandre. Han forsvinner helt. 

Det vil jeg ogs! Jeg vil dit n! 

Hva med angsten etterp da Julie? Hva med konsekvensene? 

Det driter jeg i! Jeg vil vre der!  

Jeg vil mer enn gjerne ha nedturen og angsten s jeg kan reparere det igjen med samme runde p nytt og nytt og nytt. Jeg vil forsvinne. Det er synd p meg. Jeg vil fle at det er synd p meg. Jeg kjenner dette stedet. Det er ikke helt svart, det er lilla med en tanke plysj attt. Jeg kan det utenat. Det er mrkt og jeg har vrt der mesteparten av livet. Det byr jo tross alt p bra musikk ogs? 

Hva gjr jeg her nr jeg kan vre der? 

Faen! Hvorfor vil jeg ikke drikke n? 

Jeg vil ville drikke. 

 

Trasoppklinikken s s teit ut p TV!

... s jeg vil ikke dit. Aldri!

Dessuten, disse mtene er ikke noe for meg. Er ikke de religise ogs a?

Jeg tror jeg skal prve Retretten... en dag...

Julie, jeg tror ikke egentlig at jeg er alkoholiker, jeg har bare et alkoholproblem.

 

Fr

 

Kanskje det er det som er hovedproblemet? .. En dag.. 

Jeg vet iallefall at jeg skal slutte ryke... en dag...

Trasoppklinikken s s teit ut p TV. De derre gruppe-greiene s jo helt frelst ut, ogs virket  de derre behandlerne s strenge!

Ok Lars, men hva synes du de burde gjort p en snn klinikk da? Spilt slball og bedervet akrobatikk? Burde behandlerne servert ostekake mens de sa: bare drikk du, det er helt greit, dessuten m jeg nesten f lov til si at de er meget pen i tyet i dag.

Jeg beundrer virkelig folk som str p og jobber med snne som oss, dag ut og dag inn i revis. Vet du hva de fr hre hver dag? 

Akkurat de samme setningene, nesten de samme historiene, de samme klagene og den samme angsten, frykten og smerten. Du skjnner det Lars, at p disse omrdene s fungerer hjernene vre helt likt, og hva hjelper i lengden?

dele erfaringer med likesinnede hjelper i lengden. Derfor spilte vi ikke slball og spiste ostekake. Derfor s du de 'teite' gruppetimene p TV. Det er klart snt ser teit ut p TV! Det finnes vel tusenvis av komedier som er skrevet over det temaet. Gamle som nye. Men hvorfor gamle? Fordi det har fungert helt siden det ble oppfunnet. Fordi vi er like (i rusen) og av en eller annen grunn senkes skuldrene vre i et trygt rom, nr det samtidig gr opp for oss at vi ikke er alene om galskapen. Vi er faktisk s mange at vi dekker det meste av jordkloden. Joda p havet ogs, jeg kjenner noen snne som er p havet akkurat n.

Behandlerne er selvflgelig ikke egentlig strenge. De er noen av de mest hjertevarme menneskene jeg har mtt i mitt liv. Behandlerne og hva de lrte meg sitter i kroppen enda, etter 4 1/2 r. 

S har vi disse mtene. Vet du hva? Jeg gidder ikke begynne en gang! Eller jo..

De er ikke religise. Man tror det fordi det finnes visse ritualer p mtene. S drit i det da! Overse det og ta i mot hjelpen. Har ikke du ritualer i hverdagen forresten? Jeg hrer at du sier nei n, men det har du faktisk. Du har ritualer rundt angsten din, p vei til jobb, p vei til puben, p vei til polet eller butikken. Du har et ritual nr du hever det frste glasset. Men jeg vet at det ikke gr an snakke om det, s vi gjr det lettere:

Enkel matte:

Det startet i 1938

Siden den gang har det oppsttt mter over hele verden

N finnes de i hver eneste store by p denne kloden

Er det fordi at gruppesituasjonen med likesinnede hjelper?

Enkel matte..

 

Jeg tror ikke problemet ligger i hva vi mener og synes om ditt og datt - for det gjr vi mye av uansett, besserwissere som vi er. Jeg tror problemet ligger et helt annet sted. Det gjorde iallefall det for meg:

Selv hadde jeg aldri s store motforestillinger mot hverken det ene eller det andre, fordi jeg alltid skjnte matten. Millioner av mennesker rundt i verden gjr det p den mten og det m vel vre av en enkel grunn: det virker. Ja - punktum.

Motforestillingene mine l ett helt annet sted: jeg ville ikke slutte - ikke egentlig. Hverken med festing, kosing, eller feiring. og  feire noe kunne jeg gjre hver dag - hele ret.

Ok, det var vondt hver dag, angsten var en leveregel, men det var alltid p grunn av hva som skjedde I GR. I DAG skulle det selvflgelig bli kjempekoselig - eller gy! Vi m for guds skyld ikke glemme gy!

Det ble aldri noen av delene de siste ti rene. Fr det var det egentlig heller aldri gy, fordi det alltid endte opp i en eller annen katastrofe.

Bortsett fra rushjernen, s er vi jo forskjellige p alle andre mter. For meg var det aldri snakk om slutte. Derfor sluttet jeg heller ikke, p tredve r. Men joda! Nok hadde jeg ftt en drss med ganger, gjennom hele ruskarrieren egentlig.

Nr du sier at du kryper til korset Lars, mens du gr p puben, eller sitter hjemme og stanger hue i veggen fordi du ikke drikker den dagen, s er ikke det krype til korset. Korset krypes til nr man har det s vondt at alle motforestillinger legges p hylla p grunn av smerte. Nr smerten og angsten er s stor at man ikke har noe valg. Nr man har ftt nok. NOK!

Ikke nr man vil slutte, men nr man vil SLIPPE. Nr man er klar for legge ned all motstand gjre det som blir foresltt. Uansett om det er fra en gruppe p Blkors, A-senteret, en klinikk, AA eller - ikke minst: Retretten. Og nr man gr dit, gr man egentlig bare nr man gjentar det flere ganger i uken. Man 'gr' ikke fordi man har vrt der en eller to ganger i sitt liv.

 

N, det er min erfaring. 

Du er redd for at jeg skal avvise deg og gi opp - g lei. 

Lars - en av de vanligste traumene vi brer p er avvisning, opp gjennom hele livet. Det kan vre s enkelt som at hjernen husker en rygg ut av en dr. Den husker det uansett om vi vil eller ikke. Jeg har det snn selv, min styrke har blitt at jeg vet om det - bare det, jeg vet fordi jeg har lrt om det - av andre. 

Jeg vet ogs hva jeg er, veldig godt. Jeg skriver kanskje om det snart, jeg er tross alt p reise og reise fordrer en bl paraplydrink, men jeg vet s alt for godt hva som skjer etter den drinken - derfor tar jeg den ikke lenger. Det er for vondt.

Men vet du hva Lars? Det er ikke alltid den kunnskapen hjelper heller, ikke hvis jeg lar det ligge og det gjr jeg jo  en gang i blant med min late hjerne. Hvis det skjer s er det rett p drinken.

Derfor gjorde jeg noe med det i dag. Jeg skrev dette til deg. Det er alt som skal til i lengden hvis jeg gjr HELE jobben. Jeg kommer ikke til drikke i dag fordi jeg mtte tenke ordentlig for dele dette. HELE jobben har jeg lrt av andre, ikke av meg selv, for det gr ikke! Hadde jeg vrt alene med mitt eget hode.. tja, mitt eget hode har vel sttt sin prve - i 30 r. Nei takk, ingen gjenkallelse til audition der nei!

S Lars, nr du er svak nok, nr du er helt delagt (som du tror du er hver dag), nr du ligger p gulvet og ikke en gang kan krype, da synker motforestillingene kanskje? 

Gruppeterapi er ikke teit - det ser teit ut.

Trasoppklinikken er ikke farlig - det bare fles snn.

Kan du forresten forklare meg forskjellen p en alkoholiker og en som har et alkoholproblem?

Hva er farlig? Det kan du vel egentlig svare p selv?

Jeg hadde ett klippekort til festen i livet mitt, det har jeg brukt opp. Det er ikke flere klipp igjen.

Nok er Nok.

 

 

Etter... velg;)

 

Plan B

Tenerife - Kapp Verde

...med solbriller. Eller... beklager J, shades, jeg mener selvflgelig shadesa dine, alltid shades. Kule shades da!

J har tatt med seg huset vrt og reist av grde. Huset skal testes fra Tenerife til Kapp Verde fr det brer over Atlanteren med mannskapet:  J, Trude, Supern og Mathias. Trude har vondt i foten, Supern har pustemaskin, J har shades og tler ikke sol, mens Mathias ble fdt ikke lenge fr r 2000. Ja? Det er klart man skal ha litt karakter om bord!

 

 

 

Denne bten skal jeg alts lre meg seile uten ha tatt i en re i hele mitt liv, langt mindre ett tau. Akkurat n er jeg veldig glad for at barna og jeg starter reisen med fly til Karibien - ja, og et helt vanlig hus med internett mens vi venter p bten. En mild overgang fr jeg rrer i ett tau mellom ukjente yer.

Det svenske flagget er selvflgelig byttet ut, det er viktig. Jeg lrer hver dag...

 

Min egen lille Mathias gleder seg mest til mte disse sm tyvene:

 

Jada jeg skal rusrelatere dette innlegget for deg. Det er ikke s vanskelig, for mens jeg sitter igjen her i Norge n - uten J, merker jeg at mesteparten av min inspirasjon - til alt, har dalt betraktelig. Jeg fr rett og slett ikke til noen ting p samme mte som jeg pleier. Jeg kan ikke skrive, ikke lese, ikke male ferdig utleiedelen p huset vrt og det finnes ikke en eneste serie p Netflix som fenger. Jeg m ha bker eller TV som erstatning for rdvin, eller jeg m nok ikke, men jeg liker det. N er det derimot helt tydelig for meg at jeg m ha J ogs. Han trenger bare vre i nrheten for at jeg skal vre inspirert - til livet. Bak ryggen min i sengen mens jeg leser, ett eller annet sted i huset mens jeg ser p TV, rundt om kring p tomta mens jeg driver p i huset og p sin egen maskin mens jeg skriver. 

Jeg har lrt av Rita at vi trenger en plan B for holde edruskapet ved like. Vi trenger et ml og en drm (drm er min egen pstand) for bli edru, og vi trenger en plan B for holde oss der. Jeg har instinktivt en plan B for alt i hverdagen, eller et ml om du vil, ogs for denne reisen vi skal p...

... men jeg har ikke en plan B for livet mitt! Jeg har ikke en plan B for et liv uten J. Forholdet vrt er klissete bra p det femte ret. Jeg har alltid tenkt: jaja, edruskapet mitt er J, snn fr det bare vre.

Men du, det holder jo ikke! Denne inspirasjonen og gleden til livet jeg har hatt i disse edru rene kommer fra samvret med J! 

ha ml, ha delml, ha en plan B er egentlig helt innlysende for meg. Jeg er en drmmer og en romantisk sdan. I edruskapet har jeg hittil realisert drmmene mine, gjort luftslott til virkelighet og gjennomfrt mesteparten. Bare ikke for livet mitt! Hva om J skulle bli lei av meg? Eller omvendt for den saks skyld? Hva om det skjer noe? Nre mennesker har ddd fra meg fr, men da drakk jeg og fortsatte med det. Dette er bare en tanke til bde deg og meg: 

 Vi burde sikre oss med den store planen, den store drmmen, drmmen om "lykken" m ha en plan B.

Jeg tror jeg skal kjenne p dette med barna mine. Jeg gleder meg veldig til starte denne reisen alene med dem. Maria, Mathias og jeg p en y alene mens vi venter p en seilbt som kommer... kanskje den ene dagen, kanskje den andre.

Vi kan ikke slutte ruse oss for andres skyld. Ikke en gang for vre barn, men kanskje vi kan la vr begynne? Jeg mener, vi er jo edru hvis vi frst har sluttet? Da er det vel lettere gjre ting for barnas skyld. Jeg tror at det er min plan B: vre der for barna mine livet ut. Det kan jeg ikke med rdvinsdunken, da blir barna plan B.

Jeg reiser 23 februar og avslutter her i Oslo med et brak 21 februar. Jeg avslutter p Internasjonalen med et interaktivt foredrag kl 20.00.  Da kan vi snakke litt om bde plan B, vi kan snakke om 'en dag av gangen', vi kan snakke om prrende og vi kan snakke om deg - hvis du vil det. Bde via hender i vret og tekstmeldinger opp til telefonen min p scenen. Vi kan rett og slett snakke om det du lurer p og du trenger ikke en gang lure p det hylytt. Det er heller ikke ndvendig vre rusavhengig eller prrende for og komme, det er mer enn nok plass til pur nyskjerrighet p dette arrangementet. Jeg kommer selv til vre der minst en time fr hvis du vil skravle litt.

Kom a! Du kan lese mer om hva det er her: Julie og Du

 

 

 

 

Sol og Blsndag

Sol ute? ...enda verre! Fint vr sier'em. De skulle bare visst hvor jvlig det egentlig er se ut av vinduet.

G p tur a d! Jeg klarer jo ikke g p do en gang! Det fine vret ditt kan du dra lenger ut p landet med. Ja? Du vet det landet der skilperne med det nyeste innen nylon, smring og plastikk lper lykkelige og sunne avgrde med snrra hengende fra nesa til knrne i motvind? Det landet skal ikke jeg til i dag. Av en enkel grunn: det er fysisk umulig. Psykisk ogs hvis du er i tvil. Den sola gjr meg bare blind, redd og ikke minst trr i halsen. Trr i halsen med springen p samme avstand som Sjennungstua, eller Kikut for den saks skyld. Ja, definitivt Kikut. Fire mil til nrmeste Paracet og ikke en jvla Kvikklunsj-Sobril i nrmeste vestkantkiosk. 

S den sola di kan du sende tilbake til Randi Hansen

 


 

Jeg m lukke ynene n. Jeg vet at jeg ikke fr det til, men jeg m prve. Jeg m sove s det blir bedre, uten at det egentlig blir det - det vet jeg bare. Jeg m sove litt til fr du kommer og peser meg. StOppNDetErAlleredeMidtPDagenOgHvisDuSkalHaMedDegDetfFneVretSMDuForteDegFrSolaGrNed. Husker du forresten hva du sa til meg i gr eller?

Nei

Litt. Og mer n. Takk. Dessuten har jeg ligget ftt flash av hva som skjedde i gr helt siden klokka seks i dag morges. jada, det skal ikke mangle p det! Jeg sover egentlig ikke, det er ikke derfor jeg ikke str opp. Men det skjnner ikke du. Du skjnner ikke at jeg ikke mente noe av det jeg sa i gr. Du skjnner ikke at fylla faktisk har skylda. Egentlig sier du det ofte selv uten tenke deg om: jeg elsker deg nr du er edru!

S du har egentlig skjnt det selv ogs: fylla har egentlig skylda. Jeg er ikke meg selv nr jeg holder p snn. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg holder p snn. Jeg vil ikke holde p snn!

S nei, jeg sover egentlig ikke bort dagen, for jeg fr ikke sove. Angsten, du vet den fysiske i brystet? Den holder meg vken. Det gjr flashene av hva jeg sa til deg i gr ogs. Jeg hper ikke jeg slo deg? Jeg husker ikke, men det fles snn. Den angsten har holdt meg vken siden klokka seks. Nettopp fordi jeg husker mer enn jeg orker. Ikke mer enn jeg fortjener - bare orker.

Ja, jeg er enig i at jeg fortjener orke, men jeg fr det ikke til. S derfor klarer jeg ikke st opp, fordi jeg det ikke gr. Derfor er solen vond, fordi den er s fin. Du er ogs fin, det er bare det at jeg hater meg selv, og det var egentlig det du fikk i gr - mot deg, uten at du fortjener det.  Jeg vet ikke hvorfor det skjer hele tiden. Jeg vil ikke vre snn. Men jeg tror at jeg snudde mitt eget selvhat mot deg, fordi jeg ikke orker meg. Det kan jeg ikke tilgi meg selv n. Derfor har jeg angst, fordi jeg ikke klarer meg. 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

 

Neida! Bare litt Rdvin!

Brev fra et tidligere "barn av"

 

Noen ganger blir jeg litt redd for at du som sliter med rus skal tro at jeg bare holder p med prrende. Det jeg tenker nr jeg skriver til "begge sider" om hverandre, er at du som sliter kanskje kjenner deg igjen i begge versjonene? Og du som er prrende fr et innblikk i hvordan vi virker? Mange av dere som sliter lurer p hvorfor jeg gidder hjelpe dere. Det handler ikke om det, det handler om at man ikke vil sin vrste fiende s vondt som man har hatt det selv. Den flelsen deler jeg med, s vidt jeg vet, alle som har vrt s heldige klare seg over kneiken. Hvorfor brenner jeg snn for Prrende? Av samme grunn. Jeg ser at mange av dere er hjelpelse i kontakt med den aktive versjonen av oss rusavhengige. Og etterhvert? Like syke, med NESTEN de samme tendensene som oss: fornektelse, skam og angst. Derfor vil jeg vise deg denne kommentaren. Jeg fikk den under dette svarinnlegget mitt: Slutt vr hobbypsykolog!

 

Fra Jepp:

Veldig bra svart! Jeg skjnner at det er vanskelig forst hvordan barn har det som prrende siden de tenker s annerledes enn voksne, men du har forsttt det.

Jeg kjenner meg snn igjen i det du skriver. Jeg er voksen n, men egen familie. Vokst opp med det jeg pleide kalle aksepterte alkoholikere eller rdvinsalkoholikere, som vil si at de daglig drakk vin hver kveld. Hres ikke s ille ut det? Det gjr vel mange, uten vre alkoholiker? Og nettopp snn s det nok ut for dem rundt meg. Hvertfall nr livsprosjektet mitt var beskytte dem, INGEN mtte finne det ut. Jeg trenger vel kanskje ikke si at vinen kom p bordet tidligere, og mengdene ble strre i takt med at problemene trnet seg opp. Har fortsatt noen dagboksider fra denne tiden som er trist lesning. En veldig srbar tid som tenring.

Hopper vi 15 r fram i tid har problemene selvsagt ikke blitt mindre. Fortsatt er det like vondt, en knyttneve i magen nr telefonen ringer p kveldstid. En stille bnn hver gang jeg gr inn dra, vr s snill ikke ha drukket i dag! Blodet som fryser til is nr et fremmed nummer ringer, tenk om det er amk igjen. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, egentlig er det s mye fortelle, men fortsatt er det skammen over at JEG ikke har klart hjelpe som nesten er verst. Og frykten, angsten jeg har arvet.

Jeg s alltid p meg selv som et lvetannbarn (liker ikke det begrepet lenger egentlig), en som lykkes tross alt, fikk utdannelse, god jobb, familie, leilighet, bil, ordna meg alt selv. Helt til BM! Livet traff meg s hardt i fjeset og jeg klarte ikke fungere mer. Jeg arvet ikke alkoholproblemene, (selv om jeg p et tidspunkt oppdaget at selv vre full fjernet de vonde flelsene for en kveld). Men alle de vonde flelsene, angsten, panikken og den ordentlig svarte depresjonen fikk jeg. Og s inns jeg at angsten hadde vrt der hele veien egentlig, jeg hadde bare gitt den et annet navn.

Hvor vil jeg hen? Antagelig si noe til den 14 r gamle gutten. S enkelt som du sier, du kan ikke fikse dem, og det er ikke din feil. Innerst inne elsker de deg mest, men noe har blitt delagt i hjernen deres. Noe du ikke kan noe for. Det er deg selv du m ta vare p. Finn andre i samme situasjon, i dag har vi jo nettet med chat og alt mulig, det ville nok vrt en lavere terskel for meg og. Alts, jeg vet ikke hvordan du har det, men frykten for barnevernet og foreldrene mines eventuelle reksjon og straff for det var nok til at jeg aldri i verden hadde oppskt noe offentlig hjelpeapparat. Det gjelder finne de folka du frst kan stole p og trygge deg p at du ikke er problemet frst. Egentlig har jeg vel ingen gode rd, jeg klarte det jo ikke selv heller. Det er vondt vre vitne til at noen delegger seg selv, og at alle forsk p hjelp blir mtt med straff og giftige ord. Fortsatt.

 

Til deg som ikke har klart deg enda:  I morgen begynner det ett kurs p Retretten kl 10.00, det varer bare til kl 12.00 og hvis du vil slenge innp en lunsj i felleskap med de andre som gr der av samme grunn som deg, blir du mett ogs. Kurset er ikke bare stttende, hjelpende og opplftende - det er ogs veldig spennende! Har du ikke sett det p leksene mine da?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Jeg drar min kos. Siste sjanse for papirutgaven blir ca n;)

Og jeg drar HIT p en deilig ubestemt tid. Jeg reiser avgrde 23 februar.

Aller forlag har lagt ned butikken, s papirutgaven (hard) tar jeg meg av selv. Boken koster kr 250 med frakt. Og hvordan gjr vi det? Du gr p innboksen min p FB med adressen din eller p mail: wingeskutt@gmail.com

 

 

Baksiden av boka:

Skuespilleren Julie Winge, eksmisbruker og tobarnsmor - skriver uredd og rlig om sitt tretti r lange lidenskapelige, men turbulente forhold til alkoholen. I boken blottlegger hun ndelst sine drmmer, forventninger, svakheter og skjebnesvangre feiltrinn. Veien fra hun tok sin frste l som trettenring til hun tretti r senere ble sendt p avvenning. Julie skriver srt, men ogs med humor om det vre alkoholiker og menneske - en kombinasjon som sjelden ender godt. En livsreise som kan vre til hjelp og advarsel for alle dem som kjenner noen som er rusmisbruker, det vil si s godt som alle. 

 

Utdrag fra boken kan du lese HER

Men du, hvis du ikke vil sitte p bussen med en bok det er plastret FYLLIK utover hele forsiden, s kan du kjpe e-boken

HER

Det eneste du blir ndt til passe p da, er at ingen str og lusker bak ryggen din.

 

Hvis du vil vre med p reisen, kan du flge denne bloggen fra bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

slutte fra mandag til fredag

... da kan torsdagen bli hard.

 

Hei.

Er helt i kjelleren n. Jeg trodde det ikke var mulig synke lavere. Men det gjorde det. Ble to netter p glacelle denne helgen. Var helt rabiat p byen i gr. N er det rett fr jeg ikke orker mere. Er s lei. Jeg skjelte ut hun jeg var forelsket i og hun vil ikke ha noe mer med meg gjre. Det er ikke s rart. Jeg ble nesten pkjrt av en bil p vei hjem fra jobb i dag. Da tenkte jeg at det var like greit. Jeg vil ikke leve mer fordi det er jo ikke noe poeng. Jeg er bare gal.

 

.... klikket inn p telefonen min p mandag. Vi har snakket sammen siden det, og mannen har vrt edru i noen dager. Alene, i en helt annen by enn min. Derfor kan jeg ikke flge deg dit du burde g for og ikke vre alene om dette. Alene stanger du hodet i veggen av ensomhet og ikke minst den strste utfordringen som kommer n,  det er torsdag: kjedsomhet!  Du har en kontakt i byen din n, men det er helt opp til deg bruke den, mest for unng ensomheten som kommer i ditt drikkemnster: helgen.

Hun du er forelsket i har egentlig ingenting med len din gjre. Den kom fr henne. len din er ogs viktigere enn HENNE (<link). Hun er dog en fantastisk unnskyldning til danse ned i kjelleren. Herregud s mange samlivsbrudd eller ulykkelige forelskelser jeg brukte for g p rocker'n! Da kan man jo fint holde p i flere uker. Jeg lagde mesteparten av bruddene selv, rett og slett fordi jeg likte meg s godt i bunnen av flasken, dramatikken og ensomheten. I ensomheten kunne jeg drikke s mye jeg ville.

fle p kjedelig samtidig som du er ensom er uungelig hvis du ikke oppsker andre av samme slag som oss, da stanger vi bare hue i veggen. Det er en kneik man m over hvis man vil slippe. Du har en angst som gjr at du ikke kan bevege deg. Du klarer ikke rydde, reise deg fra sofaen for og g p do eller lage mat (gjetter jeg meg til). De enkleste ting. Hva er lsningen da? l.

l uten konsekvenser. Bare en l. Joa, det blir selvflgelig noen til, men ikke s mange som forrige gang. Lars, husker du forrige gang? Sist fredag? Da du skulle hjem sa: det gr bra, jeg har bare to l hjemme, s jeg skal slappe av ta det med ro. Det var da jeg fikk denne meldingen over her p mandagen.

To l er konsekvensene av den helgen. To l for meg er det samme. Jeg vil da for pokker ikke ha TO l! Jeg vil ha blackout! Og helst uten konsekvenser. Men 28 drinker, som to l blir, gjr at jeg klikker i vinkel, raver rundt i gatene, blir plukket opp av det samme politiet og vkner med et betongtak i hvityet som helt klart ikke er mitt. To l a d!

Du sier : ja, jeg skjnner at jeg m ta vare p meg selv. Er du klin hakke gal Lars?

Enfinstrofejegharhrtiheleverden hjelper ikke her;) Du har jo tatt vare p deg selv helt til n, og det har vel ikke resultert i de mest edruelige blomsterenger? Jeg mtte faktisk krype til hjelpen for f det til. Overgi meg helt og til den hjelpen jeg fikk, uten innvendinger. Uansett hva jeg hadde av motforestillinger. Og det var mange, det kan jeg love deg! - inne i hodet mitt, til det gikk over. N har det gtt fire r.

For en time siden klikket du inn p telefonen igjen: Jeg tror ikke at jeg er alkoholiker, jeg har bare et alkoholproblem. Folk som er alkoholikere drikker hver dag.

Ok Lars. Det er torsdag - snart helg og du ser frem mot en friuke fra jobben. Ser du den?

Du sammenligner deg med fylliken p gaten eller den arbeidslse p puben. Det gjr du for gi deg selv lov til drikke i helgen. Ditt drikkemnster handler om fridager, eller frikvelder. Du drikker ikke n fordi du har nattevakter.

De fleste er som oss: jobber, har barn og gr p tur eller trener. Vi drikker nr vi har sjansen til det og vi drikker s fort vi fr den. De fleste alkoholikere drikke IKKE hver dag. Det har de ikke tid til. Men den tiden kommer til slutt, nr alt faller sammen. Alkoholisme er progressivt.

 

Vi har tatt en dag av gangen helt siden mandag, eller egentlig et par timer av gangen, uten at du helt forstr hva det er. Det er ikke s rart. Det frste jeg tenkte da jeg fikk hre den frasen, var nettopp det - en frase.

Det er nesten umulig og ikke tenke: Ha! Tror du ikke jeg skjnner den eller! Jeg skal liksom tenke det hver dag s jeg ikke drikker lenger! Tror du ikke jeg skjnner at dagene gr eller!

Jo det tror jeg, jeg tror alle gjennomskuer det med en gang. Men det er ikke det som er oppgaven. Det er ABC det, vi gjennomskuer selvflgelig det. Oppgaven er en helt annen: oppgaven er f seg selv til tro at det bare gr en dag av gangen. Det er en oppgave man bare kan gjre selv. g fra frasen til overbevisningen - selv. Det kan ingen gjre for deg og du kan bare gjre det p en mte som funker for deg. For meg gr det snn: jeg kan, uten tvil, drikke meg drita i morgen. Uten tvil. Selvflgelig kan jeg det! Jeg kan drikke meg drita n ogs jeg, men jeg venter til i morgen. Da skal jeg det, og ingen kan stoppe meg.

Jeg skal ikke tvinge p deg den frasen, det er bare et rd som kan funke. Det vil si, hvis du vil at det skal funke...

I dag er det torsdag. I morgen skal du kanskje dit vi gr for snakke med hverandre, hvis du tr. Istedenfor g p puben? Eller ikke. Det er klart du ikke vil det! Hvem vil det? Ingen. Alternativet ditt p fredag? Hva er det alternativet nr man kjeder seg og er ensom? Ok, det er en l. Men er det en?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

 

Selve historien min kan du skaffe her:

Nr gulvet forsvinner under fttene

Jeg vil ikke pne ynene. Jeg vet ikke hva klokka er for jeg kan ikke klokka ordentlig enda, dessuten er det mrkt. Nei jeg vil ikke mer. N skriker de enda hyere. Det hjelper ikke holde hendene for rene heller, for da skriker de bare inni hodet mitt istedenfor. De skriker s ofte? Ogs skriker de om de samme tingene hele tiden? Eller.. det er bare den ene som skriker.. den andre er helt stille. Jeg tror jeg ville skreket tilbake? Eller sltt? Sltt s det ble stille?

Kan de ikke bare vre venner da? Kanskje jeg kan hjelpe dem til bli venner? Kanskje de blir venner igjen hvis jeg tuller, ler og smiler masse? Eller lager mat? De er alltid s slitene etter jobb. De blir sikkert glade hvis jeg lager mat i morgen.

Heldigvis er det ikke snn om dagen. Bare om natten. Eller om kvelden. Til slutt s sovner de. Jeg sovner jeg ogs, for det har jeg lrt meg n, drmme meg bort. Det er en veldig kjekk gutt p skolen som jeg tenker p da. S sovner jeg. 

Nr jeg vkner, s later de som ingen ting. Da prver de smile til meg og snakke fint, men det gr ikke helt, for jeg vet at de kanskje tror at jeg vet at de brket, men de vet det ikke helt, det ser jeg alltid og da later de som ingenting. Jeg ogs. Jeg m late som ingenting  smile masse, s de ikke blir lei seg igjen.

Jeg rekker nesten aldri skolen i tide lenger, for de drar fr meg og jeg vil ikke egentlig g p skolen. Iallefall ikke samtidig som de andre. N har jeg sagt at vekkeklokken ikke ringer veldig mange ganger, s jeg m snart finne p noe annet si, men jeg vet ikke helt hva?

Det er forresten ikke bare om kvelden de skriker. Hvis jeg tenker etter, s skriker de midt p dagen ogs, da skjer det liksom helt plutselig og nesten alltid ved middagsbordet. Det begynner alltid med at de snakker om jobben. Hvorfor krangler de om jobben nr de liker den? Nr de gjr det, er det best vre stille. Jeg spiser alltid opp all maten min nr det er snn.

Det er egentlig verst nr det begynner om dagen, for da varer det mye lenger. Da varer det bde dagen, kvelden og natten. Og i bilen, hvis vi skal kjre ett sted. Det er ikke s gy, for da kan jeg ikke g noe sted. Jeg hrer alltid alt sammen, men i bilen m jeg liksom vre helt oppi det? Jeg tror ikke de burde kjre nr de er snn heller, jeg er ikke helt sikker, men det virker ikke snn ihvertfall? De drar jo i hverandre mens de kjrer? Men det er oftest om natten de krangler. Bare ikke i helgene eller i feriene. Da kan de plutselig fortsette om morgenen. Kanskje det er fordi de ikke skal p jobb?

N til sommerferien skal vi p lang telttur, det bde gruer og gleder jeg meg til. Jeg gleder meg til Legoland og Liseberg, men jeg gleder meg ikke til kjre dit og jeg gleder meg ikke til sove i telt om natten.

 

Stanislavski sier at vi har gtt gjennom hele flelsesregisteret innen vi er syv r. Jeg fikk vite det da jeg gikk p teaterskolen, jeg leste det ikke selv, for jeg hadde nok med vre p Puben p kveldstid, ikke i boka. Men det satt for meg da lreren fortalte om det, det funker for meg at vi sannsynligvis har gtt gjennom alle flelser av tap, sorg, glede osv. innen vi er syv r. S man kan sette seg inn i bde ting og tang tenker jeg - hvis man tr g dit, de gangene det er ndvendig vel og merke. Akkurat n ville jeg g til de samme barna som jeg har skrevet om i det siste. Gjennom meg selv, og mine n forgangne flelser.

Julie. Meg... Berrt av s mye rart. Som deg.

 

 

 

Hver tredje mned? Nr er det? Krangel? Tilbakefall? Nytt oppussingsprosjekt?

Lekser Retretten

Sen-Abstinens???

Jeg har vridd hode frem og tilbake, rundt, opp og ned for finne ut av nr det treffer hos meg. Denne hormonsyklusen som alle har kommer hver tredje mned, den kan vare i opptil 20 dager. Hei du! Stopp litt. Leste du tallet 20? Det hadde ikke jeg gjort, jeg hadde bare gtt videre i teksten - det varer i 20 dager, det trenger ikke vre slitsom i 20 dager, men det er der. Faren for tilbakefall ligger i disse (hvilket tall sa du?) dagene, for oss som er rusavhengige. Jeg har skrevet om akkurat hva sen-abstinens er i midten av innlegget: HER Det innlegget du vet, det med hasjen som overskrift.

Men nr har man det? Litt vanskelig, jeg mener, det gr jo litt opp og ned i livet hele tiden? Jeg dro med meg sprsmlet p Retretten i forrige uke og fikk dette sprsmlet tilbake av Rita:

Nr kranglet du med kjresten din sist?

Og det du, det kan jeg love deg at jeg husker! Ikke nr det gnisset litt, men nr det dasket i adrenalinet og kortisolet fk opp som en djevel med agenda. Du vet, de kranglene som varer i tre dager, nr til slutt ingen husker hvorfor de begynte. Nr man sitter igjen med bare prestisje og stolthet, nr man blir kald og ikke vil gi seg p sin rett. N er jeg s heldig at jeg er i et forhold som er klissete bra. S nr det da smeller, spretter dramatikken i taket, armageddon er nr og resten av verden er for maur regne.  Om polet og den brune baren er bestekompisen i hodet mitt da? Gjett a! Trassen setter inn fra alle hold. N skal han f se n! Tenk at det gr an vre s teit! Han hrer jo ikke etter en gang!  Jeg har jo rett jo, han m da hre det! Gr det virkelig an ha mer fett p hjernen! Jeg orker ikke vre her! G vekk! Stakkars stakkars meg.. 

Det er snne flelser som fyrer meg - kjresteflelser.

S ja du, n har jeg funnet min dato. Jeg husket ogs sprre Rita om en annen vesentlig ting: synkroniserer man denne syklusen etterhvert hvis man bor sammen?

Ja

Praktisk vite. Et fint vpen ha - mot seg selv.

S det er mitt tips for finne ut av nr din syklus setter inn - g tilbake til en smell, eller sist gang du hadde overflod av energi: ommblering? Oppussing med kosten p hue og maling mellom trne? Da du mket s mye sn at du like godt tok naboen sin tomt i samme slengen? Eller da du kranglet i dagevis med noen p tekstmelding, selv om du godt vet at det er det mest idiotiske du gjr, man kan ikke krangle p tekst! Det vet da du ogs - jeg ogs...  Da du ryddet den innerste skuffen p loftet. Eller da du NESTEN gjennomfrte et prosjekt ingen andre p jobben brant like mye for som deg.

Eller enkelt for noen: sist gang du sprakk.

Selv kunne jeg ikke regne tilbake til min egen edruskaps dato, for det er tross alt fire r siden. I mitt liv fles store krangler med J unaturlig, s n vet jeg nr det kan skje neste gang: i en seilbt p det Karibiske hav. Det kan jo vre praktisk vite om i forkant, for p den bten kan det bli en smule trangt, og i Sjrverland? Der har de alko i alle butikker. 

Det er vel alltid greit ruste opp i fredstid hvis man vet hvilke vpen man skal skaffe seg. Nr det smeller, er det for sent. Da smeller det bare. Om det smeller via en sprekk, en krangel, eller verdens strste blomsteroppsats, kan man nok ikke vite i forkant, men man kan iallefall vite. Det er mitt vpen - vite.

Vi har denne hormonsyklusen hele gjengen, det er bare ikke alle som lser det med femten drinker.

 

 

Slutt vr Hobbypsykolog!

Beklager men at du leker hobbypsykolog og sier til en 14 r gammel gutt at han "ingenting kan gjre" men m ta vare p seg selv? himmel-- nei han kan nok ikke f mor/far til slutte drikke-men han kan f rd-vettige rd -- helsesster-nr familie -snakker av erfaring -med bde alkohol og pillemissbruk i fam ... - si at det ikke er hp? UFF ser trene p gutten... fordi om du n er blitt "edru" har du nok mistet en del p veien dit.... og ja jeg er 5 barns MAMMA og har selv mtt "Kong Alkohol" s jeg vet hva jeg snakker om.

 

Jeg har ventet litt p dette n, for nr man tar for seg barn, i dette tilfellet fjortenringer, kan temperaturen stige. Da blandes flelser inn. Oppdragelse er et minefelt og alle har sin egen versjon. Jeg driver ikke med oppdragelse, jeg snakker om fylla og den er alvorlig nr det kommer til berrte barn. Fylla blir ikke mildere fordi barna er ste og sm. Den blir verre. Mye verre.

N er det slik at denne rusen vr, den kan vre helt ustoppelig i mange tilfeller.

Det blir reagert p ordet Hp. Det er klart det blir det! Vi skal jo ha hp her i livet. Ja, men ikke i dette tilfellet, bare det skrive eller si at man m ha hp, setter i gang hpet, fordi vi elsker. Bildene av en romantisk fremtid med edru foreldre dansende bortover blomsterengen hnd i hnd kommer frst i det du sier ordet HP. Det kommer p sekunder og blir der gjennom skoledagen - til middagsbordet er dekket... Da knuses hpet igjen og det er ordet IGJEN som regjerer her.

" ta vare p seg selv," betyr forst at foreldrene ikke slutter. I det jeg sier "kanskje" ikke slutter, spretter hpet opp igjen som en djevel p f sekunder. ta vare p seg selv, betyr og beskytte flelsene sine - hpet  - mot gjentatte fylle-rier som blir verre og verre. Rusavhengighet er progressivt, null diskusjon.

ta vare p seg selv, betyr tilegne seg mest mulig kunnskap om hva som foregr. Som Herman gjr n. Den kunnskapen fr man ikke av meg, men av oss som har erfaringen. Enten fra rusens side, eller helst fra andre prrendes side. N er det slik at Herman er i tvil om bde seg selv og sine, og det er det nok av andre som er ogs. Veien dit kan vi vise, det kan ogs andre som har studert DETTE faget, sannsynligvis ikke helsesster. Da skal du vre heldig! Hvis din helsesster tilfeldigvis har rus som fag. I tilfellet er jo det helt genialt.

Barnet som grter av at jeg sier det jeg sier er et dramatisk og effektivt bilde. Barnet som grter, er livredd og har mistet grunnen under fttene fordi foreldrene krangler om natten, er drita ved middagsbordet og uforutsigbare om morgenen, r etter r. Disse barna kryr det av. Det blir ikke snakket om, det blir ikke sett eller avslrt i tide fordi det ikke er synlig - i tide. Disse vellykkede drita foreldrene delegger barna like mye i sine edru perioder. Da kommer nemlig hpet du etterlyser. Endelig er mamma og pappa til stede. Endelig er det over. Vet du nr hpet blir knust igjen? Sannsynligvis ved den kommende ferien, den ferien barna n gleder seg til fordi alt er bra igjen.,

Det er glede man begynner drikke p etter et stopp. Glede og tilfredshet. Man har plutselig noe feire igjen og det krever belnning. Man begynner av en grunn og fortsetter av en annen. Glede > angst og smerte. S nr ferien kommer, den som barna gleder seg til, ja da du, da gleder foreldrene seg ogs, men ikke til det samme som barna. Foreldrene gleder seg til slappe av, kose seg og nyte det fine vret. Det fine vret er ikke sola som skinner over vannet klokken 12. Det fine vret er solnedgangen, med rekene og hvitvinen nr barna forhpentligvis har lagt seg. Der komme skjret i sjen, barna legger seg ikke s tidlig i ferien, s da fr det heller feires mens de er vkne. Hp knust. IGJEN. Og IGJEN. Og...

S hp fr du ikke av meg, ikke nr det kommer til sm nurk heller. Jeg vil ikke delegge de med det ordet. Ikke fr det faktisk er hp, noe som kommer sjeldent. Trene til Herman og de andre barna, og partnerene, og foreldrene som er berrt av snne som oss, har vrt der lenge, fordi de hper og elsker - hele tiden. Det skal bort s lenge rus pgr, det er hpet som sender folk rett i psykiatrien. Kjrligheten kan de heldigvis beholde.

Ord som Hobbypsykolog skremmer meg ikke, det treffer heller ikke i brystet som det skal. Det som skremmer meg er dine forslag til hjelp. Nr familie? Jeg antar at du ikke mener de samme foreldrene. Men hvem mener du? Mormor? Tante og Onkel? De samme menneskene som er fylt av skam og angst p lik linje som de det gjelder - foreldrene? De samme som fornekter problemet kanskje enda mer enn de som sliter? De som til nd kan komme med ordet Periodedranker. Du vet den drankeren som fr verdens strste unnskyldning til drikke p grunn av det samme ordet? Skal de hjelpe?

Helsessteren, legen, psykologen, professoren? Ja, det er fint hvis de har rus som spesialitet. Sannsynligheten for at barnet det gjelder treffer p en med rus p agendaen er vel heller liten. Det barnet du snakker om som ikke skal f hjelp av meg eller andre med egenerfaring vet jo ikke hvor det skal henvende seg. Hva skal helsessteren uten rus som fagfelt si? Slapp av gutt, jeg skal hjelpe mora di jeg, dette gr s bra s. Skal gutten dele sin erfaring med noen som ikke har filla peiling p hva han snakker om? Legen? Litt Ritalin p bordet til den uregjerlige guttungen kanskje? Med pflgende lykkepiller litt senere nr han har blitt stor nok? Angstdempende morosukkerty? Det str mye fint i beskrivelsene inne i pille-boksene. De skal selges. Alt som kdder med hjernen, alt som er endringsfremkallende p noen som helst slags mte, er ogs er avhengighetsskapende. Uansett hva som str i beskrivelsen. Fr man det servert? Jada, for det virker som om man har alvorlig angst - ikke drita fulle foreldre.

Jeg er ikke i mot leger, psykologer eller helsesster, de kan s absolutt hjelpe, men bare hvis de kan dette faget!

Unnskyld, jeg merker at jeg tenner. Ikke p kritikken, men p hva prrende gr gjennom. Det gjr jeg hver gang det kommer opp. Jeg fr ta resten av dette siste avsnittet p innboksen, til de som trenger det - som hobbypsykolog.

Det er selvflgelig p innboksene det foregr hos meg, der snakker vi videre og hjelper hverandre mer enn p denne bloggen. Hvis jeg skulle sagt alt her hele tiden, ville dere ogs ha lest det samme igjen og igjen, det er jo faktisk nesten snn n. P grunn av hpet som gjentar seg, p grunn av rusavhengigheten som aldri slutter og fordi de fleste sker etter lsninger som ikke virker. Den rusavhengige vil bare drikke litt mindre, ikke slutte - eller klare alt alene. Den prrende hper at det skal g bedre i morgen. 

 

Solnedgang, hvitvin, reker og telt, eller lammestek og rdvin p fjellet?

 

 

Det fordmte julemarsipansalget!

Nye lekser fra Retretten:

Stakkaaaars meg! Jeg orker ikke meg selv lenger! Jeg er s tjukk at fettet detter nedover barkrakk.. nei, det var fr.. nedoverkroppenminutenfordetfettetsomerderfrafr! Jeg er s mkkalei av synes det om meg selv at jeg vurderer og transplantere hjernen eller bli en due. Tenk for eksempel n snart, da skal jeg leve blant aper, kokosntter og palmer i mange mneder, med solen slikkende over den feite feite feite rumpa mi! Det er jo helt forferdelig synd p meg som har det snn! I palmesus med turkise blger skummende over valkene! Tenk p alle de Karibiske sjrverne som blir ndt til f det dvaske droget mitt i hvityet! Snakk om og ikke finne skatten!

Ok, da! Det var ikke akkurat det jeg sa ved kursstart p Retretten forrige uke, men nesten.

For rlig talt? Jeg er mkkalei av kaste bort livet mitt og tiden min p snne tanker nr de kommer tar meg: For de tar meg og fengsler meg inn i mitt eget mkkahue. Joda stnos, nr det er snn, er hodet mitt intet mer enn en kuruke som ikke en gang fluene gidder tafse p.

Jeg vil ikke dusje, jeg vil ikke kle p meg vanlige klr, jeg vil ikke g ut av dra og jeg vil helst ikke kjenne at jeg har hud. Snakk om tull!

 

 

S dette tenkte jeg p i dgnet som gikk etter at vi hadde hatt om sorg.  Det var da Rita forklarte meg om symptomer s jeg endelig forsto det litt bedre. Det dreier seg i grunn om det jeg prvde forklare Herman i forrige innlegg: HER

Spisevegringen min slr ikke inn s ofte lenger, den ligger der og vaker, det skal jeg innrmme, men s kommer den plutselig, da slr den hardt! Hvis jeg gr bort til klesskapet eller ser meg i speilet kommer grten, eller de litt desperate hikstene hvis du skjnner.

S hva er det egentlig som plager deg n da Julie - EGENTLIG. Hva er det som er s slitsomt eller vondt at du gr direkte til den typen selvskading?

Du skjnner, du har det trygt i den smerten, du kjenner den godt og den dytter bort det som egentlig plager deg.

Med disse velvalgte ordene fra Rita, gikk jeg ut i tvret, fikk vte ftter, frs inn til margen og jeg gikk ut p den andre siden av meg selv uansett vr. Full av ny energi. Jeg hadde hrt etter, tenkt meg om og funnet ut hva det egentlig var som plaget meg. Jeg dro hjem og ordnet opp i det som tynger meg, og vet du hva - det hjalp.

Inni hodet mitt er jeg ikke s mye tynnere n, jeg unngr speilet en stund til, men det gr oppover for n skjnner jeg hvordan jeg skal hanskes for finne den underliggende rsaken. N skjnner jeg at jeg m sette meg ned nr avhengighetene mine slr inn, puste ut  finne ut av hva som EGENTLIG plager meg. S enkelt er det. Det lser ikke alt, men det letter s mye at det blir bedre.

I det lange lp m jeg jobbe med hva som ligger helt nede i dybden, under en selvforakt som startet en gang for lenge siden, snt driver jeg med daglig. Men i hverdagen, hvis jeg fr alkoholsug eller fler meg feit, s kan jeg lette litt p det verste slret se etter den nvrende rsaken:

Rus (eller andre avhengigheter), er bare symptomet p noe annet

Snn, jeg trodde jeg skjnte det fr, men n skjnner jeg det spass godt at jeg kan gjre noe med det. Og det ble overraskende enkelt.

gjre noe med det, er vite.

Skjnner du?

Nei?

Det er ikke s rart, fordi du m lre det av noen.

Det hjelper ikke sitte hjemme med kartongen "skjnne" seg selv til fyllekrampa tar knekken p deg. Og etter at du har lrt det, da m du gjre det igjen, da lrer du noe annet fordi du er annerledes nr du lrer det igjen. Du hrer med forskjellige rer hver gang. Ta f.eks dette innlegget. Jeg hadde om dette forrige gang ogs, men da var det noe annet som opptok meg, s den gangen lrte jeg noe om det - noe helt annet enn dette, men allikevel med det samme temaet p tavlen.

S g p Retretten da, eller AA, eller legg deg inn p Trasopp, eller g et annet sted hvor egenerfaringen regjerer, s slipper du g p fylla!

Makan;)

 

Flere Retretten-lekser: Herregud! Hvorfor lukter det hasj over alt?

Men det er jo JEG som er det svarte fret i familien (U4)

... og jeg vil jo ikke bli avhengig selv!

Herman er en gutt som synes livet er spennende, det har han gjort siden han var liten. Du vet spennende p den mten at alt skal skje -  hele tiden, ikke s uvanlig egentlig. Han har alltid levd fort, det ligger i ham. Nei! Han har ikke ADHD, slutt og diagnostiser alt mulig. Det kan jeg fortelle deg med en gang - denne gutten trenger ikke Ritalin;)

S Herman, avhengighet er et symptom p noe annet. Hva er det andre med deg da? Vi begynner like godt med det du sier helt selv:

Jammen, det er jo jeg som er det sorte fret i familien min!

Ha! Gjett om jeg kjenner igjen i det a! 

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var frste gang jeg hrte det om meg selv. Jeg husker ikke om det var av lreren min, mormoren min, grandtantene mine eller foreldrene mine. Jeg husker ikke hvem som sa det frst. En ting jeg husker, var at det ble sagt tidlig og i en slags "kose-form", med en liten ladet latter og et lite skrblikk ned p meg. Jeg husker at det ble sagt over hode p meg, mens jeg satt p gulvet og hrte alt, tok inn alt og lo tilbake til dem. En annen ting som er sikkert, er at jeg plukket det opp med en gang. Det tok lang tid, men til slutt ble det min egen onde sirkel. Til slutt eide jeg mitt eget sorte fr. Og da Herman, da kan man drite i alt.

Men du, jeg liker i grunn vre det sorte fret.

Det er klart det! Det gir jo den strste friheten som finnes! Vi kan gjre hva vi vil, vi er jo stemplet som umulige fra fr av. Men vet du hva? Det gjr egentlig vondt. Jada, det er rock'n roll, jada, det er kult. Innerst er det bare vondt. For det er egentlig vondt fle seg utenfor. Og ja, jeg vet at du ikke vil at det skal vre snn. Det er kult vre spesiell. Kult vondt Kult vondt Kult vondt. Til slutt, etter en noen r, er det bare vondt, fordi man drikker det bort i kult hele tiden. Party!

Men det er ogs veldig ensomt. N skal jeg vedde for at du oversetter "ensomt" til "ensom ulv", for det er det vi gjr. det er ogs kult. Vi oversetter alt til ting som passer inn i det bilde vi vil ha. Like greit drite i sannheten og flelser og snn. Party! Det tar over, til slutt er det bare party og null hjerneceller igjen.

Herregud! Jeg var jo Jim Morrison himself! Jeg satt p Pre Lashaise i Paris da jeg var 18 r, p grava til Jim, og ryka store morosigg - kulere enn Solo var jeg, helt klart. Jeg likte ikke vre stein en gang, s det lste jeg med whiskyen til den sammme Jim himself, litt p grava hans og mest til meg. Mer husker jeg ikke av den turen.

P samme mte som jeg ikke husker noen av de tre gangene jeg har vrt p Rosklildefestivalen.  Hvem er rock'n roll p den festivalen da? Jeg som er drita i de tre dagene, eller de p scenen som faktisk kan noe? Men, det tenkte jeg ikke p den gangen. Det var JEG som var rock'n roll, det kunne jo en hver dust se! Jeg hadde jo sminken p haka, klrne p knrne, med tennene mine i ye p kjresten min fordi han ikke skjnte noen ting. Og snn fortsatte livet.

Hva er egentlig sannheten med Jim himself? Han dde i en alder av 27 r. Han dde av hjertestans. Men jeg tenkte ikke p det da jeg satt der, da var alt rock'n roll. Det er ikke normalt for en 27-ring d av hjertestans. Det er normalt for en 95-ring. Vet du hva? Jeg tror ikke Jim synes det er s kult n? At han gikk glipp av nesten hele livet sitt mener jeg? Hva med Jimi Hendrix? Dde av spy? 

De gjorde som de ville. Akkurat som de ville. De var svarte fr, selv i sine egne band.

 

 

Her har du meg p vei til Jim Morrisons grav igjen. I en alder av 38 r. Man skal ikke gi seg s lett nei. Fordi jeg digger The Doors? Nei, ikke egentlig, jeg liker The Doors, men dette var for drikke Whiskey.

Dette orker du kanskje ikke ta inn Herman? Saken er at det egentlig fles jvlig vondt bli sett p som et svart fr. Det er jo derfor vi tar over ordet selv etterhvert: Jeg skal vise deg svart fr jeg! Skole?! Ph! Jeg er s svart som de kommer, hold kjeft - jeg spiller gitar! Kult...

S der har du meg. N sitter jeg her, etter 30 r p fylla og synes det er jvlig digg slippe. Jeg slipper vre et svart fr lenger og de som fremdeles synes at jeg er det? De fr ta opp det problemet med seg selv. For n er det nemlig deres problem. Ikke mitt.

Jeg er hvit som f;)

Jeg er faen meg psykopat. Det er jo egentlig like greit. Ja, det er kult!

Nei, du er ikke psykopat. Du er intelligent, reflektert og du gr de rundt deg en god gang. Du trenger ikke hive det svarte fret over bord enda, det vil du ikke uansett, men du kan begynne reflektere over hvorfor du egentlig tenker snn om deg selv. Ikke p den kule mten, men p den rlige mten. Og det kan du, nettopp fordi du ikke er psykopat, men intelligent. Dette er en Psykopat. Sorry Herman, du dekker ikke alle kriteriene - uansett hvor mye du prver. For det gr jo fint an, f ting til stemme for seg selv.

Det du derimot har en hel mengde av, og n vil du sikkert ikke hre p meg lenger, det er:

Selvforakt

...og den skjulte jeg p de mest geniale mter (jeg m hele tiden ta utgangspunkt i meg selv). Jeg skjulte det via kule holdninger, utagerende festing = jeg var mye av meg selv, litt for mye kanskje? Her kommer de andre avhengighetene inn, og de kommer inn fr rusen har tatt over: selvskading, spisevegring (jo, for gutter ogs), gaming, sex (jada, med seg selv ogs), "rampestreker" som stjeling, pyromani, haugevis av skulking, ahh... jeg kommer ikke p alt - kan du minne meg p alle strekene p innboksen? Og kanskje rett og slett drukne seg selv i sitt svarte fr - som kan vre de sistnevnte rampestrekene. 

Kult? Ja, det er det verste, det fles snn nr man er 14 r, men det er fordi man turer frem "uten tenke". "Uten tenke" er ogs en fin flukt. Det er klart man egentlig tenker! Man bare skyver det bort, og her er len og vodkaen fin ha. Festen ogs. Det er ogs kult da, at de voksene undervurderer unge spass mye at de mener dere ikke tenker - veldig bra bruke, da er det bare gjre som man vil, selv om man egentlig ikke en gang vil det = for mye l og for mange blackouter.

Du er ikke familiens svarte fr, det er familien som er det svarte fret - og skolen - og lrerne -og alle som ikke ser deg. Alle som ikke har tid til se deg. Det vil ikke si at familien din, skolen din og lrerne dine er verre enn andres. For dette Herman, dette er helt vanlig.

Du er faktisk et av de mest ressurssterke menneskene jeg kjenner p 14 r, du har mer for deg enn de fleste voksene jeg kjenner. Tenk det du, de fleste voksene jeg kjenner har ikke stilt seg selv de samme sprsmlene som du har. De fleste voksene stopper ikke opp tenker seg om som du gjr. Men gjr du noe med det n? Det er ikke sikkert, livet er en fest, livet er veldig gy og veldig vondt, det er vanskelig stoppe nr man er fjorten.

Dette er kanskje noen av symptomene som kan gjre deg rusavhengig, resten kan du fortelle meg om hvis du vil. N leser jeg mellom linjene dine.

Jeg gjentar: rus er et symptom p noe annet, men hvis du er avhengig, (det bestemmer hjernen din for deg dessverre) blir rusen det som tar over for symptomene. S, hvem er du inni deg - helt rlig. Hvor redd er du? Og hva er du redd for - det trenger du ikke fortelle til noen, bare tenk p det.

Skjnner du noe av dette? Rusen i seg selv er bare et symptom p alle disse tingene og de tingene du ikke har fortalt noen, de ordentlig vonde tingene og ikke minst - det andre har pfrt deg! Det finnes ganske mye party man kan drukne seg med i alt dette.

Jeg skal ogs sprre Rita Nilsen p Retretten om unge. Kanskje jeg ogs kan sprre en p Trasoppklinikken. Det eneste du fr av meg n, er min egen erfaring, pluss den kunnskapen jeg har tilegnet meg p kurs. Jeg gr kurs hele tiden, men rdene mine vil nok ikke forandre seg (de er egenerfaring), men utvikle seg, det vil de, det kan jeg love deg!

 

Det som er lurt  gjre med det jeg sier til deg, og da mener jeg ALT jeg sier til deg, er  feste deg ved de tingene du kjenner igjen selv, og overse de tingene du ikke kjenner igjen. Men siden du er s ung, s kan du lagre de tingene du tviler p en stund, til du fr erfaringen. Derimot, det jeg sier om de voksne alkoholikerne og hvordan du skal forholde deg til dem - det kan du sluke rtt. Det du har lest p bloggen min fr, om hvordan rus funker for voksne, det er snn det blir for deg ogs, HVIS du er avhengig. Det vet vi ikke enda, for det finnes ikke fasiter p dette omrde. Det finnes bare flelser og en hjerne som kjrer sitt eget lp. Hele Norge fester jo! S hvis du sammenligner deg med sidemannen - da er du ute kjre.

Jeg skal svare deg p ditt neste sprsml i ett eget innlegg. Jeg prver skrive korte innlegg, s folk ikke skal sovne. Snn jeg ser det, burde vi ta opp arv og milj. Eller hva sier du?

Inn i granskauen s vanskelige oppgaver du gir meg!!

 

Herman og jeg startet samtalen vr HER

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Er foreldrene mine Alkoholikere nr de drikker seg drita ved middagsbordet hele tiden? (U3)

"Du Julie, foreldre som drikker seg drita ved middagsbordet flere ganger i uka mens barna spiser? Jeg skjnner ikke helt forskjellen p de og folk som kaller seg alkoholikere?"

Jeg vil fortsette litt med vr fjorten r gamle gutt, fordi meldingene hans p innboksen min er s direkte og rlige. Og ikke minst, de minner meg om hvem jeg selv var.

For ikke snakke om den meldingen du ser over her n. Da den dukket opp i gr tente jeg p alle plugger. Ikke fordi jeg ikke skjnner hva foreldrene sliter med - det har jeg kjent igjen lenge og jeg har vrt der selv. Men fordi det river i meg se den andre siden, de unge prrende som sliter med forst hva som foregr. Jeg vil kalle vr kloke og modige gutt noe, for forenkle disse innleggene. Jeg synes Herman plasserer ham i riktig bilde;) Ja, la meg kalle ham Herman. Og jeg gjengir Hermans sprsml s lenge han godtar det selv. 

La meg f utdype svaret jeg ga ham i dag morges. Igjen med fare for gjenta meg selv (det virker som om gjentagelse i forskjellige varianter er ndvendig p denne bloggen? Kan jeg f vite av dere om det stemmer?)

Lets go:

Som regel er forskjellen snn: De som kalles alkoholikere er ofte de som har innrmmet det for seg selv og gjort noe med det. Den andre varianten er de som sitter p brune Puber (eller hjemme for den saks skyld) og bruker ordet alkoholiker som en unnskyldning for dikke mer: "Ja jss - jeg er s lkis som de kommer, skal du ha en l til? Jeg spanderer, skl a!". Den tredje varianten er de som er det, nekter for det og blir kalt alkoholiker av andre mennesker fordi det er andre mennesker som ser det utenfra. I can go on...

De foreldrene som sitter ved middagsbordet, og delegger livet til barna sine flere ganger i uka er alkoholikere (og pillemisbrukere noen ganger). De har bare ikke innrmmet det for seg selv, og derfor fortsetter de i det uendelige. Det blir sakte, men sikkert verre og verre. Det er disse det er flest av, og det er disse det ikke snakkes om, de snakker garantert ikke om det selv heller, men de tenker det sannsynligvis fordi de sliter med det. Da tenker de det og skyver det bort i lange perioder av gangen. Ingen vil egentlig slutte drikke.

Det de gjerne snakker om, for dekke over bde for seg selv og andre, er hvor mye de jobber, hvor liten tid de har i hverdagen og hvor slitene de er. De snakker gjerne om det som om de er ofre for hverdagen sin, som om ingen skjnner dem og ingen er p deres side - i alle sammenhenger omtrent. Nesten alle mennesker snakker om snt en gang i blant, men alkoholikeren gjr det med en viss selvmedlidenhet i stemmen. Det gjr at dere barn og unge gr rett inn i en flelse av skyld og skam. Skyld fordi dere tror p at dere er slitsomme og udugelige. Skam fordi dere ser foreldrene deres fulle/rusa mye av tiden. Dere dekker det for beskytte bde dere selv, bilde av familien utad og foreldrene deres. Det igjen gjr at dere tar p dere alt ansvaret for det dere fler er feil - uten helt vite hvor feilen kom fra i utgangspunktet. Det er dette du m ha hjelp til for klare deg selv. Du m ha hjelp til f det bedre med DEG - ikke foreldrene dine. De stopper ikke fr de stopper og de stopper kanskje aldri.

Dere unge blir ogs utsatt for foreldrenes personlighetsforandring p grunn av alkoholen. Da snakker jeg ikke ndvendigvis bare om nr de er fulle. De er ogs fyllesjuke om morgenen: irriterte, trtte, stressa og du tror gjerne at det er din skyld. Det er det ikke! Nr kvelden nrmer seg, fr de kort lunte igjen fordi de blir utlmodige - drinken er rett rundt hjrnet. Du oppfatter det kanskje som om du har gjort noe galt igjen. Det har du ikke. Plutselig er alt fryd og gammen en morgen og humret er p topp. Da er de bakfulle, det vil si at mye mer av rusen sitter igjen fra kvelden fr, s egentlig kan det kalles full spr du meg. S plutselig er de stabile og til stede lenge, da fr du enda et hp om at det er over, s begynner de igjen og hpet ditt blir knust atter en gang. Det har jeg skrevet litt om i dette innlegget: Blogge om rus? Ta deg sammen - du har barn!

De gjemmer seg bak det jeg kaller "vanlige" liv, mens de fornekter problemet for seg selv s mye, at de ofte ikke tenker over det selv, og delegger de rundt seg desto mer i prosessen.

Noen fler klassiske tanker de kan bruke er f.eks: "Nei! Jeg har ikke et problem, jeg har jo en jobb som jeg er best i". "Jeg str da opp med barna hver morgen" (srlig da!)". "N er det ferie og vi vil kose oss vi ogs!". 

Dette er ogs de som overhode ikke leser snt som jeg skriver. De vil ikke ha noe med det gjre, fordi de ikke orker forholde seg til det. Jeg hadde ikke orket lese dette selv hvis jeg var der de er n.

hhhh! Som jeg tenner nr jeg skriver om dette til deg! Jeg tenner fordi det er s mye vondere for barn og unge enn det de selv vil innrmme eller er klar over i det hele tatt. Jeg ser ganske mange av disse foreldrene, for de synes bedre enn de tror selv, og for vre brutal igjen: de stopper kanskje ikke, for de nekter se det - de er "vanlige".

S hva skal du gjre med dette da Herman? Hvordan skal du forholde deg til disse drita middagene, bursdagene, helligdagene og feriene. Det er nesten umulig. Du kan ikke stoppe dem, det er ikke din skyld og foreldrene dine er egentlig ikke slemme eller hensynslse - de er avhengige. De elsker deg, men avhengigheten er s sterk (uten at de tenker p det), at de ikke har kontroll. Rusen eier dem og de kan ikke lse det uten hjelp. Hjelp vil de fleste ikke ta i mot, for alle tror de kan klare seg selv - og vil helst det. Du m ta vare p deg selv og hvordan, kan jeg hjelpe deg med videre p innboksen. Som tekst krever den hjelpen et eget innlegg og jeg skal skrive det til deg, men det holder ikke i seg selv.

...Ja, jeg glemte nesten: de er gjerne flinke til oppfre seg hvis de har fest, da blir de bare drita etter at alle har gtt hjem istedenfor - eller sittende igjen med de andre p festen som tilfeldigvis ogs er snn.

Til deg som er voksen: alle bidrag og tanker rundt dette temaet er mer enn velkomment i kommentarfelt og innbokser. Herman leser nok det du skriver <3

Hermans svar i neste innlegg: jammen det er jo Jeg som er det sorte fret i familien!

Mt Herman:

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

Nr Gy Vinner (U-2)

Guttaboys:

"Ja Julie! Det er ikke effekten av rusen i seg selv som gir deg det strste adrenalinkicket. Frst er det den sosiale guttastemningen p Vorset nr du bare er p din tredje l. Men utover kvelden tar det helt overhnd og da drikker man bare for glemme, og for ha det bare enda litt morsommere"

...var svaret jeg fikk av dette reflekterte voksenbarnet p 14 r etter DETTE innlegget. S hvordan flger man opp noe snt? Hvordan snakke om avhengighet og hvordan det fungerer uten bli brutal? Det gr ikke i min bok, for da m jeg lyve.

Jeg ble virkelig imponert over svaret jeg fikk, fordi dette unge mennesket har tenkt seg om p en mte jeg ikke er vant til mte i den alderen. Personen er ogs akkurat hvem jeg skriver mest om, det "vanlige" mennesket. Med et mblert hjem, med vanlige foreldre (hva n enn det er), med venner, med det nyeste innen Nike og Polo, med skolesekk og ambisjoner. Med andre ord, den strste kategorien innen rusavhengighet: de som ikke har et problem, bare en Mercedes eller to.

Frst mter man: spenningen, kicket, forventningen, sommerfuglene i magen, smaken p sm ulovligheter, og? Forelskelsen i alt det nevnte. Det er gy. Hvordan skal man kjempe mot det? Og da mener jeg ikke foreldrene. Hvordan skal denne reflekterte fjortenringen kjempe mot det som kicker inn. Det som er gy?

Jeg drikker for ha det enda litt morsommere (str det i meldingen over her):

Der satt den - hele grunnlaget for fortsette > Gy: 

Det er ingenting som slr den frste gangen, og jeg snakker ikke om kyss og klinings, jeg snakker om l, fest, hy musikk, suggererende stemning i et rom tett av folk med hormonene i rakettfart mot Jupiter. Jeg snakker om det hyeste hye: Party! Men vet du hva, de neste gangene matcher nesten! De matcher nesten s mye at det er verdt og fortsette! De gnisser innp den frste gangen og det er all grunn til ramle inn p neste party. Fylleangst? Ph! Rist det av! N skal vi snakke om kveldens nedleggelser av digge gutter og jenter: tft! Rent bortsett fra at jeg ikke husker s mye, men det er egentlig ogs ganske kult... joda, jeg kan dekke kult der... Fett!

Nr er neste fest?! Allerede neste lrdag hos Pl? S kult! Kommer Marianne? Jaja, hun sa det iallefall. Kult!

Ny forventning, ingen grunn til skjelve da?!

...bare jvlig synd at jeg ble s drita. Jeg tror Marianne var der, men jeg husker ikke nr hun dro. Jeg fikk ikke engang snakket med henne fr hun forsvant. Jojo! Det blei klinings for det da! Hva hun het? Hilde tror jeg?... jaja, drit og dra.. du, skal Arnfinn ha fest neste helg eller?

Og det er her jeg fr problemer med ordet "forebygging".

Saken er at denne dampveivalsen gr i mange r fr det blir vondt nok, men den gr, og den gr bare en vei hvis du er rusavhengig. Avhengighet blir verre og verre og vondere og vondere. Og du som er ung, du ser ikke det av en enkel grunn: du har ikke noen forutsetning for se noe som ikke har skjedd enda. Og fulle tante Marta? Det er ikke deg, det er tante Marta. Ferdig.

Og vet du hva jeg vet? Jeg vet at du er uddelig, jeg vet at du kan ta det om et par r og feste litt til n? Ja, jeg vet det fordi vi tenker snn alle sammen. Jeg vet at ddeligheten ikke kommer ordentlig fr du er langt oppe i 30-rene, men det er fordi jeg har vrt der. Jeg vet en ting til, jeg vet at du har en anelse om deg selv og det er jeg imponert over, nesten ydmyk tror jeg? Jeg gadd ikke det selv da jeg var 14, for det er litt snakk om det er det ikke? vge og se seg selv i hvityet? Det er jeg imponert over at du tr - og ikke minst gidder. For det gr jo allerede litt i veien for det kule ved festen? Det er nettopp denne anelsen som kan hjelpe deg, kanskje ikke forbi, men ut - tidligere enn meg. Ta tak i denne anelsen og behold den som en dyrebar hemmelighet. Del den bare med noen du stoler p - stoler p innen rus vel og merke - ikke familien. Kanskje du ikke fr gjort noe med den enda, men den er der og du eier den - helt selv. Den redder deg til slutt og til slutt trenger ikke vre s lenge til. Du har den jo. Jeg ER imponert!

S dette er brutalt: s lenge gy vinner over smerte, s lenge gy tar bort usikkerheten du hater og nekter for ha, og s lenge gy faktisk er gyalere enn fylleangsten - kan du godt slutte n, men gjr du det?

S lenge du ikke gjr det, kan jeg bare gjre det jeg kan: jeg kan vre her, jeg kan snakke og jeg kan skrive. Jeg kommer ikke til dmme, jeg kommer ikke til sladre, jeg kommer ikke til moralisere. Jeg kommer til gjre alt for beholde tilliten din s jeg kan ta deg i mot nr du faller. Og falle? Det kan du gjre s mange ganger det trengs for at du skal f vondt nok. Frem til det, behold og utvikle selvinnsikten din og spr den du stoler p, for det er den du reddes av, du er allerede p vei.

Avhengighet ligger i hjernen, ikke i omstendigheter, ikke i oppdragelse, ikke p skolen eller hos butikkdamen. Derfor er det bare disse tingene jeg kan gjre. Jeg kan forresten ogs: Se deg. Og med SE, mener jeg SE, ikke anta, beordre, stenge deg inne eller komme med Norges lover.

S her kjre foreldre, her ligger noe av den gryende avhengigheten, i morsomheter, kult og fett - hvilken plakat skal vi finne til dette?

 

Neste samtale mellom Herman og meg er her: Er foreldrene mine alkoholikere nr de drikker seg drita ved middagsbordet hele tiden?

 

 

 

Til Ungdommen - Gjennom Dere (U nr 1)

Rus er dritgy - vi m nesten ta utgangspunkt i det, ideen om moro. Ikke hvordan det virker (frst), men faktisk hvor gy det er. Vi voksene kan resonere oss frem til at det er ideen om hva som kan skje p kvelden, som lager hele moroa, og til slutt delegger den. Men personlig ofret ikke jeg snt en tanke da jeg var 13/14 r. Det er vel egentlig forventningene, adrenalinet og spenningen i forkant som regjerer?  Dog ikke i mitt fjortis-hode. Det var selve festen som skulle bli kul, med dertil egnet mengde av drikkevarer - og kjekke gutter.. Det er jo nesten umulig stoppe - i hodet til den det gjelder vel og merke?

Jeg hadde tenkt skrive leksene mine fra den siste ukens kurs p Retretten for dere i dag, men jeg pnet innboksen frst. P innboksen l denne meldingen fra en 14 ring:

Julie, vi som ikke har rukket bli alkoholikere enn, vil gjerne ha mer av de tekstene der det ikke bare str at du ikke kan slutte med mindre du m.

Og vips, s satt jeg her med den vanskeligste oppgaven som er innen dette feltet.

Hvorfor?

La oss begynne med denne samfunnsfanen her, som iallefall jeg har sett rundt om kring helt siden 80-tallet:

Tr si NEI!

Eller:

 

 

Denne plakaten, eller fanen, eller budskapet eller hva pokker du vil, er BULLSHIT!

- i mine yne, for jeg er ndt til ta utgangspunkt i meg selv.

"Takk, men nei takk!" ???

Hvilken fjortis p vei til party tenker det?

Jada, du kan kverulere p at de finnes, men det er helt uinteressant i denne sammenhengen. De fleste? De vil vre der det skjer, de vil prve det som er gy. De vil! De fler intet behov for trre noe som helst annet, ihvertfall ikke si nei. Det er gy, det er spennende og det fyller opp ett tomrom, et tomrom de enda ikke har tenkt over. Ferdig. S da blir det vel heller:

Takk, men slutt pes med neitakket ditt til meg din dust! Jeg skal p fest og du fr ikke vite om det!

Er det ikke egentlig dette som er problemstillingen: Jeg vil prve! Jeg vil vre med der det skjer! Party er gy! Hvem kommer i kveld! Fine damer! Kjekke gutter! Paaaaarteeey!!! 

Jeg husker jo denne fanen fra jeg var fjortis selv, jeg tror den dinglet p trikkene mens jeg var p vei til Ullern - p fest. I mitt hode var den for andre enn meg. Jeg s ikke for meg at noen trengte den, jeg s for meg en hel haug med kristne ungdom som gikk i tg med plakaten, med lysende gudeyne, frelste opprop og i sin egen grr kjedelige verden.

Tr si nei? Gi deg a!

Dessuten skulle jeg mte Kim eller Alexander eller Christian eller Niklas eller Nikolai eller... man kliner da ikke med noen av de uten at det er party?!

Adrenalinet pumpet foran sminkespeilet, jeg kunne ikke komme meg fort nok av grde! Vet du hva? jeg har allerede skrevet s mye om det i begynnelsen av boken min, s du kan like godt lese en snn tekstbit fra boken HER.

Ja, det blir smerte dagen etter en hard fest for ungdom ogs, spesielt de som er p vei mot en uant avhengighet. Ja de mter blackouter med pflgende angst. Mini-angst som de kvitter seg med ved hjelp av et par skulder-rist. Ja, det er et symptom p andre dypere ting. Ja, det er usikkerhet, det er en selvforakt de ikke har oppdaget ordentlig enda, ja det er.... blablablabla

I 1984? Da jeg var 14?

Det skvalderet der om dybde og flelser? Det hadde gtt rett inn og rett ut, ikke det en gang tror jeg. Forbi? Jeg skulle p fest for faen!

S hva er forebygging? Og da mener jeg - hva funker EGENTLIG? Personen som henvendte seg til meg p innboksen har p en mte strukket ut en hnd, men hvor lenge er den hnden ute fr neste fest - som er spennende? Personen er ogs ganske, nei veldig lik meg. Jeg var p jakt etter party og spenning. Jeg drakk ikke, eller festet ikke p en bevisst smerte. Jeg festet fordi det var gy. Punktum. Jeg hadde allerede spisevegring, jeg hatet meg selv, men jeg reflekterte ikke over det - PARTY!

S hvordan forebygger man dette?

HIT ME!

Dette temaet - rusavhengighet, har ingen endelig lsning, ingen fasit og derfor er det ikke ndvendig med kloke veloverveide ord, heller ikke moral og statistikk. Her snakker vi person, vi snakker ungdom og innspill av alle slag - rett fra hjertet. Fra deg til meg til dere i kommentarfelt. Det tr du vel bidra med? 

Kanskje dette kan bli starten til flere innlegg som kan hjelpe de unge som har mtt sin frste Blackout? Hvordan kan vi inspirere disse menneskene med noe annet enn flsete innholdslse faner? 

Dette innlegget mellom gutten og meg fikk en fortsettelse her: Nr Gy Vinner

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

 

Fange nummer 0257

To uker i fengsel? Det er ingen straff - det er research.

Man kommer gjerne i fengsel p en eller annen mte hvis man har vrt p fylla i noen r. Fengsel, fyllearresten, legevakten, toppen av en skyskraper, foran en knyttneve, med egen kniv p strupen, i en grft med buksa nede p ufrivillig grunnlag - var det #metoo du sa? Fylla er #metoo #youtoo #allofus #normalety

Ja, det finnes lange straffer for grusomme lovbrudd, men det er ikke det jeg snakker om her n. Jeg snakker om fylla og fylla har konsekvenser som er alt annet enn unike. Jeg har den samme historien som deg, naboen din og onkel Rolf. Derfor er det ikke synd p meg og jeg er heller ikke spesiell. Jeg er ikke unik, du er ikke unik og ja prrende: det gjelder partneren din ogs. Her kommer mitt, egentlig lite unike fengselsopphold:

 

Ravneberget fengsel Sarpsborg
Mars 2011
Fange nr. 0257

 

 

Barna var levert p skolen og skulle tas over av min sster. Kofferten var pakket uten at jeg visste helt hva jeg skulle ha med. Gikk man ikke rundt i en egen drakt nr man var i fengsel? Kom alt til  vre som p film?

Jeg mtte forte meg s jeg rakk bussen, jeg trillet kofferten ut p tunet og lukket dren bak meg. Fengsel ...

Bare ideen om  bringe seg selv inn til fengselet var helt hinsides, akkurat da ville jeg heller blitt frt dit bak i en gammel Olsenbanden-bil med gitter i vinduet og en gal politimann bak rattet, enn  ordne hele reisen selv. En trikkebillett til kasjotten, takk. 

Ravneberget fengsel l i Sarpsborg, s det var bare  omfavne den store dagen, sette seg p bten inn til Oslo og ta toget mot Halden helt frivillig med hodet under armen. Jeg skulle vre p pletten klokken tolv. Ferdig diskutert.

P reisen mellom Nesodden og Oslo S trakk jeg p meg en fasade som redobbdamene fra Montebello bare kunne se blinke i det fjerne. En helt vanlig dag p Nesoddbten til byen, Hei, hvordan har du det da, Hva skal du i psken, vi skal til Trysil.  guuud, s deilig det skal bli!. De skulle bare visst! Jeg var en skikkelig skurk som skulle i fengsel.

Jeg gikk gjennom byen en halv meter over bakken. Hva var dette? Jeg hadde bare sett snt p tv, jeg kom sikkert til  drite meg ut blant de andre fangene! Fangene? Jeg mtte stlsette meg, late som ingenting og flge massen nr jeg kom frem. Det var det jeg mtte.

Jeg kjente etter, mens jeg drasset kofferten bak meg nedover Karl Johan. Jeg kom ikke til  kunne drikke p to uker. Kom det til  bli kjipt? Helt sikkert. Jeg kjente rdvinen fra kvelden fr dunke rundt i kroppen mot den kjlige vinden, det var akkurat passe kaldt og luften var som et friskt glass vann. Plutselig gledet jeg meg til  f en liten pause. Jeg kunne sikkert ikke drukne kveldene i tv, men jeg hadde tatt med meg tykke, lettleste bker uansett. Jeg skulle la Ken Follett falle over nesen min om kvelden. Det skulle g bra. P vei ned Karl Johan gikk jeg inn i den innstillingen ved  kjenne p fyllesjuken mot den friske vannglass-vinden, tenke p de fine barna mine, med mitt personlige anker i kofferten - bkene. Jeg omformet det til et friminutt, og friminutter tar slutt.

Jeg s tomt ut av vinduet p togturen mot Sarpsborg, jeg telte stasjoner og visste ikke hvordan jeg hadde det. Jeg var et sted i ingenmannsland og ville ikke at toget skulle komme frem. Men det tffet inn p stasjonen og jeg dro kofferten ned p perrongen. Kofferten var teit, tenk om ingen andre hadde med seg koffert i fengsel? Skulle jeg ha pakket en bag? Jeg visste at jeg mtte ringe fengselsvakten selv. Alt mtte gjres p eget initiativ hvis man ville sone sin straff! Kunne damen i kiosken se p meg at jeg skulle i kakebua? Jeg gikk ut til parkeringsplassen for  ringe, jeg flte at alle s p meg og tenkte Ja, der har vi en til av dem! Denne stasjonen er infisert med avskum fra gata.

Jeg lirket frem telefonen mens jeg tenkte at alle de som jobbet p stasjonen hadde sett prosedyren tusen ganger fr.

Hei, dette er Julie Winge, jeg str p Sarpsborg stasjon n. Greit! Du blir hentet om fem minutter.

Det ble lange fem minutter. Det  st p en togstasjon i indre stfold og dingle med feriekofferten mens man venter p en bli eskortert til Costa del Ravneberget p eget initiativ, er en helt egen flelse. Det er ikke som p film.

Etter en lang kjretur gjennom skog og mark, med en altfor ung og alvorlig vakt bak rattet, en som overhodet ikke hrte hjemme i en Olsenbanden-film, kom vi frem til porten. Porten var skikkelig fengsel. Hye gittergjerder med piggtrd og egne sluser med alarmer og knapper for oss dmte - oss dmte! Eller, slusene var til for de som skulle ut i det fri. P vei inn i fengsel ble jeg kjrt til dren. Eskorteservice. S langt var dagen en anelse utenom det vanlige. Jeg visste ikke hva jeg skulle mte og prvde s godt jeg kunne og ikke se ut som en nysgjerrig, men redd torsk. Jeg motarbeidet alle instinkter om  se meg rundt.

Frst var det inn til en vaktdame for stripping, ransaking og hosting (det holder). Hun begynte  telle pengene mine og fortalte meg at jeg bare kunne ha med meg s og s mye inn, og bare i mynter. Da mtte jeg sprre: ja, er det fordi man kan ta livet av seg med sedler? Hun lo og informerte meg om at Nei, det er bare av praktiske rsaker. Dere har bare en liten sum  rutte med, og alt dere kan bruke penger p der inne er kioskautomater og betalingstelefonen i gangen. Ok, Julie, kanskje litt for mye film ...

S var det  vente p rom og seng. Fr jeg ble tildelt noe snt fikk jeg ikke ha med noe inn i fengselet. Ingen bagasje, ingen ryk, ingen penger og ingen steder  vre. Alene med meg selv i spjelet.

Jeg satte meg p rykehjrnet og flte meg heller klnete - jeg utvidet og pusset litt p mlet mitt med sandpapir, la p noen flere a-endinger, sh-er og banneord og ble fort kjent med de andre rykende fangene.

De var en lett blanding av husmdre, narkodmte og annet mrketall, ingen tunge dommer fikk jeg vite, for Ravneberget fengsel var et pent fengsel.

Det ville si to ting. Jeg kunne g fritt omkring som jeg ville innenfor omrdet og det var ingen tunge kriminelle der, eller det var lgn. De tunge kriminelle som ikke hadde ftt plass der de egentlig skulle vre, var innom snne steder, men de var p sin egen avdeling. Det ville ogs si at jeg mtte dele rom med folk. Et pent fengsel krevde ingen lste drer og derfor heller ikke enerom. Det var spinkle kyesenger og vond lukt.

 

 

N satt jeg der, p rykehjrnet og ventet p sengeplass og tingene mine, rimelig ryksugen - og timene gikk i skilpaddefart. Jeg turte ikke  sprre de andre om  bomme, ryken var dyrebar, det skjnte jeg med en gang. Jeg hadde flehornene p stilker for  f med meg kodene blant damene. En av dem forbarmet seg over meg og serverte meg et par sigaretter, tegn p samhold notert.

Kvelden nrmet seg, og jeg ble kalt inn p vaktrommet. De hadde ikke plass til meg! Jeg hpet selvflgelig at jeg skulle slippe unna og bli sendt hjem, men det skjer tross alt ikke i fengsel. Den eneste utveien for ledelsen den kvelden var  tildele meg et eget anneks p en liten idyllisk s inne p det store fengselsomrdet. Et stt, lite, rdt hus, selvflgelig var det rdt. Velkommen til fengsel, her har du din egen rde stue. 

Huset besto av en gang med fine knagger, en stue og et kott. Jeg bestemte meg for  late som om kottet var et spa og plastikkbtten i hjrnet var jacuzzien. I stuen sto det en tv som ikke virket, men det var i det minste en tv og jeg kunne bruke flimringen for  bte p mrkeredselen min. Jeg hadde bok, flimring og eget hus, men enda ingen tilgang til telefon. Hva med barna - Ventet de telefon fra meg i kveld? Jeg krllet meg sammen under dynen med et hp om at ssteren min, Viktoria var spennende nytt i huset. Jeg ble sikker p at hun var det, Viktoria var det beste som kunne ha skjedd dem n. Viktoria var morsom. Jeg flte meg klar og edru, av en eller annen grunn var det deilig. Jeg gikk inn i en to ukers pause og sovnet med et savn etter barna mine og smilene deres.

 

 

Alle sto p rekke og rad ute p tunet, men ingen hadde fengselsdrakt. Jeg var litt skuffet over observasjonen, men vi ble i det minste telt! Etter at tallet stemte med vaktenes papirer dannet rekkene seg automatisk om til en k, hun med ryken sto bak meg og hvisket meg i ret: N skal vi ned i matsalen, hold deg langt bak i ken sammen med meg, for du kan ikke sette deg hvor som helst der nede. Vent til alle har satt seg og se om noen ber deg til bordet, jeg tror vi har en ledig plass hos oss.

Akkurat som p film...

Ved den heller slunkne buffeen spottet jeg Big Mama. Vi hadde det ogs ja, det er alltid en Big Mama. Man plasserer henne omhyggelig i sitt indre, studerer personligheten nye og jatter med - det vil si, nr hun endelig gidder  se din vei. Man m for sitt bare liv ikke henvende seg til Big Mama p eget initiativ. Vold? Ikke ndvendigvis. Derimot, hard kvinnelig mental trakassering p sitt beste? Ja. Mye verre enn vold. Jeg hadde ikke en gang tenkt  teste hvordan det ville vre  bli frosset ut av det gode selskap i dette etablissementet. Jeg fulgte oppskriften. Jeg fikk plass ved bordet til damen med sigarettene.

Etter frokost bar det til verkstedet - endelig i uniform. Den var fin og rd, det viste seg at man bare brukte den i arbeidstiden, derfor hadde jeg ikke sett den fr. Vi skulle jobbe til klokken fire. Jeg passet p  komme sist inn s jeg ikke plasserte meg feil der heller. Vi skulle lage ventiler, og sto p rekke og rad ved et bord, der vi festet sm duppedingser i avlange, smale dingsebomser, og vips, s hadde vi ferdige ventiler. Du vet, snne smale skinner som ofte er integrert i forseglede vinduer verst eller nederst. Galgenhumoren ved bordet var til  ta og fle p, og det viste seg at inntrykket mitt var riktig, de var i grunn helt vanlige damer med hus, barn, mann, stakittgjerde og ferieturer til Mallorca. Jeg flte meg som en av dem, men med det tyngste og mest meningslse lovbruddet. Den ene damen hadde egentlig bare hoppet over  melde fra til Nav om at hun ikke lenger hadde rett til  ta imot penger av dem - vel hadde hun hoppet over det i et helt r, men hun hadde ftt tre mneders fengselsstraff. Det minnet meg p at jeg hadde utfrt en meningsls handling som kunne ha drept noen. Jeg ble ikke dmt av dem for det jeg hadde gjort, men det ble en egen skam jeg gikk og bar p der inne.

Etter to uker hadde jeg opplevd alt man har hrt om, det var til og med en dame som rmte mens jeg var der. Hun kom frivillig tilbake og ble satt p isolat. Da flte jeg at alt var dekket og at jeg kunne pakke sekken min for  dra hjem en dag for tidlig. Fengselet hadde nemlig hatt et annet regnestykke enn meg nr det kom til  telle dager. De to ukene bak ls og sl hadde for det meste vrt morsomme. Ikke for det,  vre p et snt sted lenger er sikkert helt grusomt, men to uker? Det er ikke en straff, det er en privilegert research-situasjon.

Jeg hadde en dag ekstra og ingen planer om  melde fra til Viktoria om det.
Jeg mente at jeg fortjente en dag ute i det fri for meg selv.
Etter at vi i husmorgjengen hadde utvekslet Facebook-navn, gikk jeg gjennom slu
sene og var ute i det fri med hele det neste dgnet til rdighet og en bankkonto som hadde ligget pent i dvale.

...................

Vel fremme p Thon Hotel i Brugata, klokken var bare ti om morgenen. Jeg var i riktig strk for mitt nye image som bde ex-con og l-frokostberte.

Den frste slurken var herlig, men jeg mtte vel lage litt party av dagen? Kanskje jeg skulle handle inn litt svarte klr p Oslo City? sj, hadde jeg tid til det a? Jeg kunne jo ikke drikke mens jeg handlet! Jeg hadde mest lyst til  bli sittende, som limt fast med rumpa og komme tilfeldig i snakk med andre barfluer. Nei, jeg mtte jo p polet, jeg mtte ha litt p hotellrommet ogs. Jeg fikk handle likevel, og det skulle bli vodka, jeg kunne ta meg en drabelig fest n, rdvinen fikk ligge.

Tilbake p rommet tok jeg i bruk drinken, ryken og telefonen. Nmen, Julie! Har du sluppet fri! Venninnen min lo i telefonen. 

Jajajaja! Og n er det fest p hotellrommet!
Jeg hiver meg rundt! Er det greit at jeg tar med kjresten?
Kom igjen!
Det ble stor gjensynsglede, mange fengselshistorier og enda bedre: De var utstyrt 
med kokain! Det var bare  sette nesa i sving.
Jeg skulle ikke mte barna fr etter skoletid dagen etter, legg den tanken ned n 
Julie. Party!

Det var blinkende lys og musikk. Vi var et eller annet sted. Jeg kom ikke inn der vi prvde frst, s vi mtte hit og s dit. Jeg lo. Der var det noen jeg kjente! Jeg registrerte ikke hvem det egentlig var, men det var sikkert gy. Mennesker, lys og musikk. Latter og masse armer.

Jeg vknet p hotellrommet - alene. Det var da enda flaks! Venninnen min hadde sikkert ftt meg hjem til riktig dr, hun pleide det. Jeg kjente ingen angst, bare en drift, jeg ville hjem. Hjem til barna, jeg hadde ftt blst ut, snn som jeg s p det, og jeg klikket sjelden i vinkel hvis ingen av de stakkars nrmeste var til stede, jeg kunne bare hpe at kvelden hadde gtt smertefritt.

Landing.

Da barna kom hjem fra skolen, var det nesten som  komme hjem fra turne. Jeg landet i favnen deres. Jeg landet i hjemme-Julie og pustet ut. Jeg hadde bare vrt p en litt mer absurd turne enn vanlig. Barna hadde ikke flere sprsml enn de har til foreldre flest som kommer hjem fra jobb, s jeg slapp  dikte opp historier. Jeg hadde vrt p turne, ferdig med det. Vi la oss i den store sengen om kvelden og druknet i dynene alle tre. Jeg var hjemme. 

 

Snn - det var fengsel. Denne teksten tok jeg fra boka mi n bare av en grunn - vise deg at vi alle har vrt gjennom bde ditt og datt;) 

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

Jeg er et drlig eksempel

Vi har som regel ingen grunn til slutte. Ingen grunn som er god nok til at det gr an. Derfor sitter jeg her tenker p dere prrende der ute som fremdeles hper i btter og spann. Dere som spr meg om ting som er farlig for dere tenke. Jeg tenker at jeg egentlig er et drlig eksempel p en rusavhengig, eller en alkoholiker om du vil. 

Nr vi korker flaska lrer vi at vi ikke har lov til sammenligne oss med andre . i det vi sammenligner kan vi jo drikke! Hvis vi ser rundt oss p alle dere som nipper til glasset og sammenligner oss med dere, s er det ingen tvil om at vi ogs kan kose oss. Hvis vi drar den litt lenger og sammenligner oss med deg p den siste festen du var full (for det skjer tross alt med dere ogs), s har vi da all grunn til tro at vi ogs skal f lov til feste! 

Hvis jeg sitter p Nesoddbten og ser en person med bugnende polposer, s tenker jeg ikke: Han har kjpt inn til det store selskapet han har en gang i ret. Jeg tenker: Nemlig! Se der! Alle andre kjper vin, da kan jeg ogs!

Vi utvikler oss av sammenligne oss med andre helt fra vi er sm barn - man skal sammenligne.

Man skal ogs ha hp i livet for drive fremover

Disse to grunnleggende tingene skal bort fra ligningen i denne sammenhengen.

Jeg er ikke ett godt eksempel p en rusavhengig fordi jeg er edru. De fleste er ikke edru og de blir det heller ikke. De fleste har ingen grunn til holde seg edru, I dine yne har de kanskje det, men det er fordi du sammenligner. 

Jeg har gjort s godt jeg kan for ta fra deg hpet, det kommer jeg til fortsette med, men jeg har glemt ta fra deg sammenligningsgrunnlaget. Det m bort.

Du fr ikke lov til sammenligne den det gjelder med naboen din, med venninna hennes, med meg eller med deg selv. Du fr heller ikke lov til hpe (ja, jeg mtte gjenta det, for vi hper uansett;).

Det du skal f lov til gjre er akseptere at du aldri kommer til forst oss - det kan hjelpe deg litt.

Sannsynligheten for at vi drikker til vi stuper uten at du skjnner hvorfor er strst.

 

Ehhh... god morgen?

 

En god nummer to

Jeg har sagt det klart i fra til mannen min: "du vil aldri vre noe mer enn en god nummer to, rusen vil alltid vre frst."

Rita Nilsen ruver foran tavlen, og nr hun snakker s hrer man - fordi man kjenner seg igjen i alt som blir sagt.

Men den der?! N fr det vre nok!!!

Mitt romantiske lille jeg skriker av protest innvendig! Kjresten min blir aldri nummer to, hrer du!? Vi har det jo kjempefint, jeg har faktisk aldri hatt det s bra jeg. Det er klart kjrligheten kommer frst! En god nummer to a d!

Ok, dra Julie! Jeg sier det til meg selv fordi jeg kjenner det - jeg kjenner idiotien i min egen protest. Innerst inne kjenner jeg at det er noe som ikke stemmer, at jeg muligens lyver for meg selv og at jeg er en romantisk drmmer. Jeg fr i det minste mte opp i dra og se litt p meg selv. Er han en god nummer to? Nei! Jo?

Jeg har vrt en rosa liten romantiker s lenge jeg kan huske. Drmt meg bort i slott, hvite hester, prinser, rockestjerner og Rob Lowe.

 

 

Seeee der a! Ahh! Rob Lowe i 1985! Livet var ikke verdt leve uten ham! Det var bare s synd at han ikke skjnte det selv og holdt seg p lerretet! Ja? Jeg var jo der ventet jeg, p Saga kino! Det er klart det var den eneste lsningen!  skulke skolen for og tilbringe resten av livet p Saga Kino og gifte meg med the Silver Screen. Trene rant mens Rob Lowe latet som han spilte saksofon p film. Jeg elsket selvflgelig saksofonen ogs, ikke all musikken den ble brukt til, men saksofonen var fin - srlig i armene til Rob Lowe. Den burde helt klart ha vrt meg. Det ser vel du ogs?

 

 

At det er jeg som egentlig er saxofonen mener jeg?

Forelskelse var uten tvil min frste rus. Forelskelse i alt. Jeg jaktet p den flelsen og jeg husker at jakten var i full gang allerede da jeg var seks r, s den m ha vrt der lenge fr det. Den var en god nummer en helt til jeg forelsket meg i den tilstanden som gjorde at jeg turte nettopp det - vre forelsket, i alt. Den tilstanden ble funnet via Ringnes bryggerier. Fantastisk! En ny nummer en som srget for at den gamle nummer en satt som ett skudd! Forelskelse, spenning, adrenalin, selvtillit, sommerfugler i magen = l.

Det slr meg at veldig mange rusavhengige egentlig er drmmere. Drmmene er bare s alt for store og alt for utilgjengelige i det virkelige liv. Vi drmmer s vi tror det selv og gjr ingenting for oppn drmmene - det tar len seg av, og fallet blir desto strre.

S jeg fr g tilbake til dra: er alle andre en god nummer to i forhold til rusen for meg?

Hvis jeg gr tilbake til alle mine tidligere forhold, s er svaret ett skingrende: JA!

Uansett flelser for personen s har festen kommet frst. S til de grader at det alltid har endt opp med brudd - som regel fra min side. Hvorfor det? Fordi at de har vrt i veien for festen min. Det var ikke det jeg tenkte den gangen, men det var derfor.

Samlivsbrudd? 

For en herlig unnskyldning til g p byen i 14 dager! For en fantastisk pning til g rett i kjeller'n og bli der s lenge s mulig. For det er sannheten uansett hvor mye kjrlighetssorg det var - samlivsbrudd var en ypperlig anledning til feste enda mer. Gjerne mens folk rundt meg "skjnte det". Det er klart det! Det var jo synd p meg m vite, og jeg kan love deg en ting: det synes jeg selv ogs. Skl!

S hva med n da? Er de andre menneskene jeg har rundt meg fremdeles en god nummer to?

Nei - ikke s lenge jeg er edru, men det er alt!

I det jeg hever glasset sklir de unna og vi snakker ikke skliene p Frognerbadet her, vi snakker rutsjebane. De sklir unna uansett om jeg vil eller ikke. De glipper i takt med personligheten min, og den forsvinner fort. Den forsvinner ikke etter frste slurk, den forsvinner litt fr jeg egentlig hever glasset. Og sammen med personligheten min, forsvinner menneskene rundt meg. Ikke fordi de gr sin vei, men fordi rusen er tilbake - som en god nummer en.

I det jeg hever glasset blir alt og alle en god nummer to. Det er brutalt, det har ikke noe med meg gjre, men det er snn.

 

Kjre barn, kjre kjreste, jeg er forelsket i dere og dere er n en god nummer en. Det er bare opp til meg holde dere p pallen. Derfor gjr jeg jobben min.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Slutt tull!

Lille navlebeskuende, selvopptatte, patetiske krek! N kan du enten sitte hjemme i sofaen foran Glamour-sesong nr 44 og grte en krokodilletre eller to over at alle p TV er penere, mer vellykkede og veltrente enn deg. Du kan ringe morra di for rnte gang i fylla for fortelle henne hvor lite hun forstr, skjelle ut partneren din for at han brukte penger p ny sveis istedenfor kartongen du bestilte inni hodet ditt i dag morges, eller bare bli i kjeller'n din.

Du vet den kjeller'n som er s suggererende og vond, den som feeder suget, feeder selvmedlidenheten og den altoppslukende ensomheten din. Den kjeller'n som egentlig er litt digg vre i fordi den er s mrk. Du kan bli sittende der i plysjtka og drikke GT med 10% tonic og 90% gin s lenge du bare vil for min del. Det er ikke opp til meg - fylla di kan du drive med s lenge du bare vil og litt til  - eller...

....du kan trke av deg snrra di, ta deg en dusj, dra p deg fillene, stlsette angsten din mte meg for legge sytinga di p hylla. Velg og vrak!

N skal jeg vre s konkret det bare gr an f blitt:

Mandag 22 januar - det vil si n p mandag skal jeg p kurs p Retretten. Ja tenk det - en gang til!

Det er klart jeg skal g en gang til! Jeg har da for svingende ikke tenkt begynne med profesjonell nedbtting av statens edlere drper igjen?! S i og med at jeg skal unng undvendig svajing av kropp og sjel, m jeg holde edruskapet mitt ved like. Ja, du skjnner det - det er en jobb. Jeg m gjre jobben helt p egenhnd og veldig grundig. Dette gr ikke over av seg selv. Newsflash! 

Kurset starter kl 10.00 og varer til kl 12.00. Etter 12 er det gratis lunsj og pjatt hvis man vil det. Det varer i fire dager til ende og hvis du kommer s fr du det bedre enn fr - jeg vet det, et umulig valg ta.

S her er dealen: jeg stiller meg opp foran hovedinngangen til Nationaltheateret kl 09.30 mandag 22 januar. Der blir jeg stende i ti minutter. Nei - ikke lenger enn det. Jeg kommer ikke for sent for din skyld - dessuten skal jeg rekke en ryk utenfor fr det begynner, men det jeg gjr for din skyld er ta deg med meg hvis du mter opp. Jeg vil ikke hre pjatt om kanskje/kanskje ikke p innbokser eller telefoner fr den morgenen. Derimot leser jeg gjerne en melding eller femten litt fr og etter at jeg har stilt meg opp for vente p deg, meldingen skal lyde noe snt som: "Hei Julie, jeg er p vei til deg n, og vil gjerne vre med p Retretten". Tel nr er 993 44 741. 

Har du det klart for deg n?

Ikke det nei, da tar vi alternativ nr 2:

Mandag 29 januar drar jeg til det andre stedet man snakker med hverandre. Den dagen er det p Fagerborg kl 19.00 og varer i en time. Jeg setter meg like godt p Valka - alts Valkyrien, den brune l-bula p Majorstua og venter p deg der. Du rister av deg fliret, motstanden, angsten og alle andre patetiske argumenter, skjnner at du m rydde bak pannebrasken for f det bedre, og mter opp p Valka. Jeg sitter der til 18.30 og s brer det dit hvor vi faktisk hrer hjemme - ja, det er bare krype!

Hmmm.. funka det?

 

                                                                                                                                                -annonselenke-

 

Ikke det nei. Da er det bare  kjpe sex-lekety fra Kondomeriet via lenken under her, sprette en Cava og kose deg med deg selv - angsten din blir jo ikke mindre uansett. Du kan vurdere overraske partneren din med litt positivitet ogs? Du skjnner, han er lei av Cava'n. Det gr ikke nei? S kom og mt meg da - SLUTT TULL!

 

 

Hei! Jeg har egentlig ikke et problem

Hei

Jeg klarer meg egentlig ganske fint og er ikke helt sikker p om jeg har et alkoholproblem. Det er jo hyggelig med ett glass i godt lag og det er jo umulig slutte helt, derfor hadde det vrt fint kunne moderere det litt. Har du noen rd om hvordan jeg kan lre meg drikke mindre? Vanligvis gr det veldig bra, jeg har det hyggelig og liker vinen min, men jeg liker ikke helt at jeg fr blackout? 

Jeg begynte drikke da jeg var 13 r og har hatt ganske mye problemer med angst, men det gr riktig vei hele tiden. De fleste jeg kjenner begynte ogs p den tiden og klarer seg fint. Det burde vel jeg ogs?

Derfor er det en ting jeg ikke skjnner: etter et par l begynner jeg drikke ganske fort uten kunne stoppe? De gangene det er fri tilgang p alkohol gr det helt over styr. Jeg har hatt blackout utallige ganger og havnet i situasjoner jeg ikke kan st for og gjort ting jeg egentlig ikke skjnner at jeg kan ha gjort fordi det ikke har noe med meg  gjre. Som fyllearresten? Eller da jeg vknet nedsltt p et sykehus i Danmark uten vite at jeg hadde reist en gang? Jeg har vknet s mange steder uten huske hvordan jeg kom meg dit. Det m det bli en slutt p og derfor vil jeg drikke mindre. Det er jo helt tydelig at andre klarer det?

Foreldrene mine er narkomane og mormoren min er alkoholiker. Har det noe si? Genene mine bekymrer meg litt ogs fordi jeg har slitt psykisk s lenge jeg kan huske. Det er akkurat som om problemet er mer psykisk enn fysisk? Det er nok ikke sikkert at jeg har et direkte alkoholproblem, men jeg isolerer meg for drikke og husker ingenting dagen etter. Jeg tror ikke jeg er alkoholiker, jeg har gjort unna medisinstudier og klarer jobben min fint. 

Allikevel drikker jeg alkohol som andre drikker vann og det er vanskelig f.eks vre i selskaper - der drikker folk s sakte og jeg fr problemer med f i meg nok uten at det ser mistenkelig ut. Jeg kan fint bare drikke ett par l og en Jeger for det alts! Bare ikke p fest - da blir det vanskelig. De gangene jeg gr ut p byen blir jeg grensels uansett hva jeg har bestemt meg for i forkant, men det skjer jo heldigvis ikke hver dag s derfor tenker jeg at jeg bare har et litt anstrengt forhold til alkohol?

S jeg er nok ikke avhengig, jeg drikker aldri alene eller savner det p noen mte. Jeg har heller aldri alkohol hjemme og det er vel fordi jeg egentlig ikke trenger det? Problemet oppstr bare nr jeg er sammen med andre som forrige helg da jeg fikk blackout p en fest jeg var bedt til. Det som var litt dumt med den festen, var at det var med den nye jobben min, og n vet jeg ikke hva sjefen min eller mine nye kollegaer synes om meg, fordi jeg ikke tr sprre dem om hva som skjedde den kvelden. Akkurat "avhengig" tror jeg ikke at jeg er, men kanskje jeg har et problematisk forhold til alkohol?

 

Ja du - dette brevet er helt typisk, det er selvflgelig ikke originalt, men satt sammen av mange henvendelser og blandet litt med mitt gamle jeg - jeg utleverer ingen. Jeg har enda ikke mtt en aktiv alkoholiker som ikke sier noe av dette - det er universelt.  

 

 

S hvordan har du det egentlig da Julie? Isolert?

Innboksen lyser fra en venninne jeg virkelig burde mte snart. Ikke fordi jeg m, men fordi hun er en venninne og fordi jeg er et asosialt murmeldyr av verste sort. Jeg klarer nesten ikke mte folk hvis jeg ikke har noe konkret p agendaen. Hvis vi ikke skal noe som fr noe annet til skje. Sette meg ned la livet fare avgrde over en kopp kaffe p Cafe? G p besk? Jeg klarer det ikke?

Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke om det er fordi jeg alltid har hatt vinen med meg i sosiale sammenhenger, eller om det er fordi jeg bare er snn? Jeg kan jo ikke vite det? Jeg har hatt alkohol i hnden siden 1983 og jeg har hatt kaffe i hnden siden 2013, det er ikke mye av et liv uten vin egentlig.

Isolerer jeg meg?

Det sies at isolasjon er en stor fare i begynnelsen av et edruskap. En stor fare fordi man blir ensom, begynner kjede seg og finner tilbake til den bermte lsningen. Isolasjon er vel ogs farlig fordi det er isolerende?

Problemet er at jeg ikke fler meg isolert? Problemet er at jeg fler ubehag ved sitte i vanlige klr p pinnestoler ute p Kafe eller hjemme hos andre. Nr jeg tenker meg om s har det vel mer med spisevegring enn med alkoholisme gjre? Fr kunne jeg drikke bort alle flelser av selvforakt og fett som skled over bukselinningen og fortsatte nedover stolen mens jeg fjaset over det ene innholdslse temaet etter det andre. Jeg tror det har med det gjre, men jeg vet ikke egentlig det heller. Den sykdommen har jeg hatt siden 1985, s jeg har ikke opplevd s mange andre flelser der heller. Kanskje jeg bare er snn? Jeg vet ikke.

Jeg vet at jeg skal flge en alkoholiker dit man snakker med hverandre i dag, og jeg vet at jeg vil g dit i pysjamasen uten sminke s jeg kan gjemme meg i meg selv. Jeg vet ogs at det hjelper hvis jeg gjr det motsatte. Tar p meg klr jeg liker og sminker meg. Jeg skal gjre det fordi det ytre faktisk hjelper litt nr man har det snn. Basta.

S hvordan har jeg det da? 

Jeg har litt smangst og har hatt det i flere uker. Litt opp og ned.

Er det rstiden? Har jeg gtt i hi? Jeg har smangst i form av en klump i brystet eller i magen, den flytter seg som det passer den. Jeg tror den kommer fordi jeg ikke fr gjort ting jeg burde gjre i lpet av en dag? Akkurat n vet jeg ikke om jeg burde gjre de heller? Om det er s farlig at jeg ikke gjr de i morgen i stedenfor?

Det jeg vet er at det kjennes ut som fylleangst og det gjr meg litt apatisk. Jeg vet ogs at det vil fles helt idiotisk nr det er over? Litt snn: hvorfor gjorde jeg det ikke bare? Dette er jo ikke noe vanskelig i det hele tatt? Jeg har det jo bra jeg!?

Jeg vet ikke om det er vanlig heller? Jeg vet ikke om alle har det snn og jeg vet ikke om jeg hadde hatt det snn hvis jeg ikke hadde vrt rusavhengig? Jeg vet ikke noe av dette fordi jeg egentlig bare er fire r gammel.

Jeg vet dog at det sannsynligvis ikke er noen stor krise. Jeg vet at det gr over og nr jeg tenker meg om s vet jeg vel at det har litt med rstiden gjre? Har det ikke? Jeg drakk bare bort denne rstiden fr og trodde jeg var i min dramatiske kjeller fordi jeg hadde det s grusomt? Det hadde jeg jo ikke! Det er nok bare rstiden...

Jeg vet ikke

Jeg vet at jeg m ta nye bilder til denne bloggen fordi blogger trenger bilder. Men det blir ikke i dag, for i dag kommer ikke Julie til ta bilde av seg selv.

Det er vel ca snn jeg har det, og du da?

 

 

Men du! Heldigvis ble dagen morsommere av at Kondomeriet vil ha meg til annonsere for dem. Da kan du drillen? Du kjper sexleketyet ditt hos meg! Kjper du det utenfor denne bloggen blir det bank! Kjper du det ikke i det hele tatt, m vi ta en alvorlig prat! Skjnner? Et typisk Catch 22;)

Se det... der satte humret fart;)

                                                                                                                 -annonselenke-

 

Til prrende og rusavhengige

- Jeg leste noe om at du ville holde kurs for prrende og jeg fikk noen ideer, har du tid til ta en prat?

- Ja, selvflgelig har jeg det, nr passer det deg?

- N?

Vips kimet telefonen og damen i den andre enden av rret hadde ikke tenkt ligge p latsiden. Jeg fortalte at det frste problemet jeg s, var f tak i billige lokaler.

- Ph! Det er ikke noe problem, det fikser vi - nr kan du?

- Jo jeg kan alt for mye fr vinterferien, vi kan like godt hive oss p det med en gang? 

- skal vi si onsdag 24 januar da?

- Ja, da sier vi det.

Den driftige damen er ingen hvem som helst, hun driver fremover som et rivjern, hun driver med all den motstanden hun har i sitt eget liv og du har sannsynligvis hrt henne snakke om det bde her og der. Mer om det skal jeg si senere, for dette er bare en liten teaser.

Jeg har nemlig lrt meg en ting: sier man noe veldig hyt s m det gjres! Ta f.eks bare mitt eget edruskap? Det hadde tatt seg vakkert ut om jeg hadde ramla p fylla i sentrum n.

Derfor blir det som mange av dere har nsket: kurs for prrende, sannsynligvis 24 januar i Oslo. Vi skal lage et FB-arrangement s det blir tydeligere.

S hvordan skal det foreg? 

Det skal foreg ekstremt interaktivt og jeg kan love deg at jeg fr deg til sprre. Tr du ikke snakke hyt i forsamlinger s bruker vi telefonen. Jeg har den med meg p scenen, podiet, gulvet eller hva det n blir, og leser sms'er som kommer fortlpende. Det finnes nok av muligheter og kommunikasjonsformer. Jeg er til for avbrytes;) 

Vi deler det nok opp i to deler. Den frste delen er til for grave i meg s du fr et klart bilde av hvordan jeg og andre rusavhengige fungerer. Det m til for g til den viktigste delen: hvordan skal du leve som prrende? Hvordan skal du klare ta vare p deg selv? Og hvordan gr man videre?

Blir det behov for en tredje del - en samtaledel, gjr vi det ogs.

Jeg tenker at dette kurset, forumet, interaktive foredraget (kall det hva du vil) ikke bare m vre for folk som innser at de er berrt. Vi har god bruk for en og annen rusavhengig i salen ogs. Rusavhengighet gjelder bde de som er det og de rundt. Derfor er det mer enn nok plass til helheten. Tviler du p hva du er, om du er, hvor du er, s gjelder dette s definitivt deg. 

Om en fagperson eller fem detter innom er det mer enn velkomment. Det har seg nemlig slik at de fleste mennesker er berrt p en eller annen mte og de fleste mennesker har noe bidra med.

Da sier vi det snn da? Jeg kommer tilbake med eksakt sted, dato og klokkeslett.

 

Virker Antabus?

 

Hvis du tvinger i meg Antabus, fr jeg en del valg ta.

Jeg kan lagre den i munnen en stund for spytte den ut senere. Det vil si hvis du ikke har funnet ut at Antabus er en brus-tablett. Hvis du har funnet ut av det, og gir meg glasset p vei ut av dra til jobb (for jobb har vi vel blitt enige om at mange alkoholikere har n?), s har jeg 15 lange minutter p meg til finne et uforstyrret sted jeg kan stikke fingeren i halsen - det stedet finner jeg.

Hvis jeg har ftt den inn i systemet? Hva gjr jeg da? Tja.. da fr jeg vel bare vente i tre dager, det gr det ogs. Jeg klarer det. Til slutt klarer jeg la temaet svinne hen i glemselen, eller bare til det stedet der du ikke lenger orker kjempe, orker konflikten, orker forsvaret mitt, kveruleringen og grunnene jeg gir deg for og ikke ta mer. Du er parkert.

Det har jeg klart med de fleste tingene jeg ikke har villet i livet, det er ikke s vanskelig med litt tlmodighet. Antabus gjr meg uvel av alkoholinntak, det gjr meg ikke villig til slutte.

Du pstr at det var jeg selv ville begynne med Antabus? Javel. Det gjorde jeg for slippe maset ditt, men det kommer jeg aldri til innrmme  for deg - ikke for meg selv heller.

Du gjr meg ikke villig til slutte, s hvordan kan pillen din f det til?

 

Hvis jeg har valgt det selv for slippe smerten? Da har jeg vrt naiv, men hpefull. Det er et skritt p veien, bare p feil sti. Avhengighet er dessverre ikke s enkelt at det kan lses med en pille. Det sitter i hjernen og hjernen m restartes. Harddisken m byttes ut og det klarer jeg ikke uten en nerd ved min side. Jeg kan nemlig ingenting om programvaren, og hittil har jeg bare infisert den med virus.

 

Hvis jeg har vrt hos legen min ftt hre de vanlige setningene om at jeg burde ditt og datt p grunn av helsen min. De tingene som gr som prosjektiler fra det ene ret til det andre med krsjlanding p Saturn, etterfulgt av et velmenende rd om ta i mot en resept p Antabus? Ja, da er det vel egentlig bare ta i mot s jeg slipper mer mas fra den kanten?

Det skader da ikke ha det stende i hyllene mine? Kanskje jeg kan hekle en dekorativ hylse til det nye pilleglasset mitt, s det blir fint opp det hele? En til hver hytid! Nisse-Antabus, Kylling-Antabus og detnorskeflaggantabusen? Det blir fint - hvis jeg gidder hekle da...

 

Hvis barnevernet har plagt meg knaske antabus, s fr jeg vel bare gjre det? Jeg fr stlsette meg til vre p fylla et par ganger i uka istedenfor hver dag, det gr det ogs. Jeg fr bare se p det som en grei organpause - til overvkningen er over.

 

Men det er klart, hvis jeg har valgt ta antabus en stund selv - fordi jeg allerede er edru, men usikker? Fordi jeg ikke stoler helt p meg selv, men vil holde meg edru mer enn noe annet? Da skal jeg vurdere bruke det som en mental krykke de gangene jeg fler for det. Da kan jeg til og med ta det en gang i blant for din skyld hvis du ber om det. Hvis jeg allerede er i gang med det endelige nok'et mitt og du skjelver av frykt for at neste runde er rett rundt hjrnet? Da kan jeg ta en, men sannsynligheten for at du eller jeg trenger det da er mye fjernere. 

 

 

Ikke skriv om meg!

Det er tusenvis av mennesker som vil ha litt hjelp. LITT hjelp. Hjelp til slippe, men ikke alt. Bare slippe litt? Uten for mye om og men. Bare drikke littegranne? Kan ikke noen f meg til slutte, jeg orker ikke gjre det selv!

Du m dessverre gjre alt selv - hele jobben, jeg kan bare vise deg hvordan. Jeg er ogs en av de som ikke gjorde det.

For mange r siden sluttet jeg for andres skyld, uten gjre den store jobben det tar bli edru og uten ha ett eget ml, om noe som helst. Jeg skaffet meg en "partner" som drev med det samme, vi kaller ham bare Maler'n. Gikk det bra?

Skal vi se:

Julie, jeg har en sjans til å bli sammen med eksen min igjen, så da passer det ikke så godt at du overnatter her så mye.

Maler'n meldte sin lykke over telefonen.
Jeg opparbeidet meg en liten sorgsituasjon der og da. Praktisk ha nr man vil vre litt dramatisk.
Jeg hadde bil, ingen steder å vre og fire måneders edruskap bak meg.
Litt mer sorgflelse nå. Så; et bilde og en plan dannet seg i hodet.
Telefonsamtalen satte meg fri. Maler'n hadde fått sitt eget milj på mtene.

Thon Hotel ... vrsågod.
Har dere ledig rom for i natt?
Ja, det hadde de mente den hyggelige damen.

Bildet av vodkaflasken ble klarere.
Skal jeg gjre dette?
Planen ble klarere.
Jeg må bare kjre litt rundt omkring frst.
Jeg kjrte opp på Grünerlkka forbi polet, og videre opp til Torshov. 

Jeg har fire måneders edruskap ...
Hvor skal jeg drikke fr jeg kan sjekke inn?
Jeg orket ikke tanken på å gå inn på en bar. Planen var ikke akkurat å nippe til drinken.

Jeg kan jo bare kjpe masse cola, helle ut litt og blande meg en stor plastikkdrink?

Fire måneders edruskap - en evighet, jeg burde vel ikke delegge det nå?
Hei! Jeg hadde da aldri planlagt å slutte! Jeg skulle jo bare flge Maler'n, og han klarer seg fint nå han!
Jeg kjrte forbi polet på Sandaker-senteret.
Fire måneder.
Jeg kjpte cola på Storo-senteret og gikk forbi polet.
Holder ikke egentlig fire måneder? Organene mine er jo nesten for friske nå?

Jeg la på litt humor ...
Jeg kjrte tilbake til Grünerlkka og kjpte vodkaen min. Spikersuppa?
Det var ganske kaldt ute ...
Jeg satte meg på en benk i Spikersuppa og tok en plastikkdrink.

Hotellrom.
Facebook.
Svart.

 

.........................................................

 

Min tur i huset med barna på Nesodden.
Nå var jeg endelig den alenemammaen jeg lenge hadde drmt om å bli.

Jeg kuttet ut vodkaen og holdt meg til rdvin. Nesten nykter.
Rdvin og eplekurv?
Vi hadde en bråte med epletrr i hagen, de fikk bare henge.
Rdvin og Facebook? Ja. Det fikk bli det. Jeg satt fast ute på landet og alene med 
barna.

Facebook fikk bli min sosiale omgang og fest.
Jeg hadde tross alt vinterhage. Vinterhagen fikk holde.

Det var da enda godt jeg kuttet ut vodkaen i det minste?
Var jeg ikke flink som holdt meg til rdvin, nå som jeg var alene med barna?
Da blir vel inntaket mer moderat vel?

Svart

 

Denne tekstbiten er fra boken min, jeg ble minnet p den i dag fordi jeg sitter tenker p nettopp det: man klarer det ikke alene i lengden, man klarer det heller ikke sammen med andre hvis man ikke legger seg helt flat og stripper seg for alle fordommer. Med andre ord, man m ha det vondt nok. Hvis man har det vondt nok kan det hende at man holder kjeft for hre p de som har klart det? Noe jeg ikke gjorde den gangen...

Etter den sprekken tok det fire r til fr jeg kom i ml og det var ikke pene fire r.

S nei, jeg skriver ikke om deg... eller deg... eller deg...

Vi er bare helt like nr det kommer til dette og vi vil sjelden ha den hjelpen som hjelper. S egentlig? Jo, jeg har ombestemt meg - jeg skriver om deg.

 

 

 

Brev til Rusen fra Berrt Mor

Til Rusen

Jeg vet at du betyr mye for min datter. Jeg vet at du er hennes strste kjrlighet men ogs hennes strste fiende. At hun elsker deg og hater deg. At du fr henne til fle seg fantastisk men ogs forferdelig. Jeg vet at du har reddet livet hennes men ogs at du dreper henne sakte. Jeg vet at du fr henne til himmelen men ogs til helvete.

Men oss to da? DU og jeg rus, hva slags forhold har vi. Hva gjr du for meg? Hvilke flelser gir du meg?

Jeg vet iallefall dette; Du har tatt fra meg livet mitt. Gleden min. Hpet mitt. Du fr meg til fle et stort spekter av flelser, men ikke n av dem gir meg lykke, ikke n av dem er god!

Sorg:

Over se barnet mitt som jeg elsker miste seg selv litt etter litt.

Over se at barnet mitt har det s utrolig vondt uten kunne hjelpe.

Over fle avmakt som mamma

Over miste jenta mi til deg

Over se verdens fineste, smarteste, mest fantastiske jente bli byttet ut med en jeg ikke kjenner

Over at jeg sier slik er livet akkurat n og vite at jeg ikke kan velge

Fortvilelse:

Over fle avmakt som mamma

Over ikke ha kontroll over eget liv

Over ha deg hengende over skulderen 24/7

Over aldri puste helt ned i magen fordi det sitter en knyttneve av angst der

Over vre alene om frykten og fortvilelsen

Over aldri trre tro p at det gr bra

Over ha en altoppslukende kraft som aldri lar meg senke skuldrene av frykt for neste telefon, melding eller drklokke som kommer med drlig nytt

Over ikke kunne hjelpe resten av familien til slippe de samme flelsene jeg sitter med

Sinne:

Over at DU har tatt fra meg barnet mitt

Over at jeg har lagt livet mitt til side for deg

Over at du manipulerer barnet mitt til ta livet sitt sakte

Over at du har den makten du har

Over at jeg aldri aldri mer kommer til trre tro du er borte

Over at sitte og se p ditt virke er det eneste jeg kan gjre

Over at du lokker med gull og grnne skoger, lykke og opplevelser jeg aldri kan matche

Over at du er s lett tilgjengelig og at du er der i hvert svake yeblikk

Over at du har tatt kontroll over mitt liv

Over at du kommer tilbake igjen og igjen, ogs nr du ikke gjr det

Over at du skaper konflikter mellom meg og barnet mitt

Over at du lager misforstelser, sinne, trass og forsvar og at jeg derfor aldri tr si hva jeg fler, mener og tenker. For at du tar fra meg tid og evne til vre god nok mamma for ikke bare den ene, men ogs den andre som jeg elsker

Over at du tar fra meg energien

Over at du gjr meg s helvetes sliten og lei meg

Over at du gjr meg isolert, ensom og asosial pga at du er altoppslukende tilstede hele tiden

Over at slik er livet akkurat n er frykten og fortvilelsen du har plantet, og som har rtter dypere enn noe annet?.og du kommer alltid til vre der

Frykt:

For at det en dag blir for mye deg og henne og hun blir helt borte for meg

For at hun er alene der ute et sted

For at hun skal bli utsatt for overgrep, vold og drap mens du har henne under hlen

For at neste telefon, melding eller drklokke varsler at hun er dd pga deg

For at jeg n dag ikke inn nr inn til jenta mi lenger

For at motivasjonen hennes om bryte kjrlighetsforholdet til deg blir borte

For at framtidsnskene hennes blir borte

For at du skal klare overta hele sinnet og hele kroppen hennes

For at jeg skal sitte igjen med et barn for lite

For at hun skal ta alle valg i livet basert p hva DU vil

For at hun skal sitte igjen uten muligheter for slippe tak i deg, med utslettet sinn, egenverdi og hp

For at hun skal miste rettigheter, sttte og tilbud om hjelp

For at hun skal skylde penger, og leve i frykt pga det

For at min andre datter skal fle seg tilsidesatt og uviktig

S for meg Rus er du ikke noe opptur, glede, lykke, energi, tilfredshet eller kjrlighet. For meg er du kun sykdom, hat og fortvilelse Min datter er syk. Jeg er syk. Familien er syk. DU har kommet inn i livet mitt for bli, enten du er aktiv eller passiv.

Her er du. Der er du. Jeg ser deg. Jeg fler deg.

Jeg frykter deg. Jeg hater deg.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Svarte Turneminner

Nesodden - Gol

ja! Det hotellet ja! Der har jeg aldri bodd - jeg prver det.

Tenkte jeg da jeg satt ned med Booking.com. Snufsete og syk holdt jeg ett foredrag for hyggelige Sanitetskvinner i Nesbyen og dro videre opp til Gol for sjekke inn p hotellet jeg aldri hadde vrt p fr.

 

 

Resepsjonsmannen var hyggelig og godmodig, som de gjerne er p Gol og sendte meg over tunet til rommet mitt.

 

 

Det demrer. Har ikke jeg egentlig vrt her fr?  Fylletka reiser seg rundt meg. Sm glimt av veldig mye vodka cola dukker opp. Jeg gr inn p badet og en liten merkelig detalj fr meg til huske mer: en brte med innpakkede gjennomsiktige plastkopper str klar til bruk for tannpuss. De er hygenisk forseglet i sm plastposer.

Kult! S mange plastkopper! Da er det nok til alle nr de kommer! - av en eller annen grunn er det den frste tanken jeg husker.

Jeg har hrt at noen mennesker tenker nr de ser denne oppsatsen: S bra! Den emballasjen kan brukes til nistepakkene i morgen tidlig. 

Den er en smule fjern for meg:

Kult! Romfest med glass til alle!

P turne i det vidstrakte land, med hvilestopp p Gol.

De andre er s treige! Ordne seg frst? Det vrste er at de gjr det uten sprette noe. Den gamle sminken min fra i dag morges holder lenge. Jekk! Ut spise middag vil de sikkert ogs? Hva er vitsen med det nr man har fri til en skikkelig fest? Bortkastet tid... spesielt det g til restauranten. Det er partystopp det!

Eller... n kan jeg egentlig ordne meg litt jeg ogs, med glasset i hnden er jo alt gy! Jeg kan jo egentlig bare helle vodka i en colaflaske ogs? Nistepakke til restaurant lst. 

Jeg gr ut av badet og ser alle menneskene i rommet, jeg ser festen for mange r siden. Fr i tiden ville jeg bare ha sett en vanlig fest. N ser jeg at jeg var fullest p festen og jeg ser at alle de andre var ansatt og p jobb hos meg. Jeg ser at de var bekymret, men lot det ligge. Hva annet skulle de ha gjort? S husker jeg ikke mer, blackouten som alltid kom str i veien. Og sikkert skammen. 

De festet jo masse de ogs Julie! Skriker plutselig den lille grnne djevelen p skulderen min. Jeg brster ham lett bort n. Han glemmer det viktigste - de festet som alle andre fester, s det er min oppfrsel det er snakk om her n.

Hva var de bekymret for? Jeg kan bare gjette - man sier gjerne ikke fra om snt. Man hjelper snne som meg med late som ingenting. Vi var her flere ganger gr det opp for meg n. De har vrt bekymret for jobben, for om jeg kom til spille forestilling dagen etter? De har ikke kunnet si noe fordi jeg aldri hadde dummet meg ut p det omrdet. Jeg gjorde jobben min og drakk i etterkant. Jeg gjorde til og med jobben min tlelig bra. Da kan man ikke si s mye? Jeg var ikke flink. Vi gjr jobben vr hvis vi liker den. Det betyr bare at vi har to hobbyer istedenfor en. Og det betyr at ingen egentlig kunne ta meg p noe.

S jeg husker at jeg ikke husker, jeg husker ha sovet ut rusen i turnebilen dagen etter p vei til neste sted for spille Barneteater kl 18. - Tussi tler en styt. Jeg husker ogs at jeg ikke bare har vrt her p turne, jeg har vrt her p fritiden, med barna.

 

P et annet hotell

 

 

Pers Hotell var perfekt for oss barnefamilier. Det beste var alle aktivitetene for de minste, det gjorde at timene gikk litt fortere. Tiden mot kvelden sto ikke for meg som en evighet p Pers. Sm barn er slitsomme vanligvis, de skal underholdes hele tiden. Ikke for det, jeg mtte holde meg til kvelden uansett, faren til barna og familien hans ville ha reagert veldig hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg drasset med meg barna fra aktivitet til aktivitet, gjennom korridorer, forbi barer og lounger. Urettferdig! Det satt alltid folk og koste seg med Irish og GT! Hvorfor fikk de lov og ikke jeg?

Slapp av Julie, n er det bare to timer igjen til leggetid, to timer som vanligvis snegler seg avgrde gr alltid bedre her, dette skal g fort for en gangs skyld! Lenge leve Pers Hotell!

 

 

Ah, release! Sm barn blir s trtte etter en tur i badeland, n kommer de sikkert til sove godt i natt. Det blir deilig for de sm trtte kroppene.

Nei! Det ble deilig for meg - vite at jeg sannsynligvis hadde helt fri hele natten. Jeg ble pent sittende p rommet sammen med pappa'n og farmor, de likte heldigvis ogs vodka cola, og drikke fortere og mer enn dem var intet stort problem. Ikke st opp tidlig med barna heller - det l i vanen. Og med vanen og vanlig kunne jeg fortsette.

P vei hjem fra Gol mter man dette skiltet fr eller siden, og jeg er i minne-modus. 

 

 

Gode minner?

Jeg blir dratt enda lenger tilbake i tid, til ting jeg kunne nske ikke eksisterte, til ting jeg ikke kan st for eller egentlig leve med. Jeg skal tilbake til tiden p Riksteateret - mer turne, turne er party. 1997.

P Riksteateret skaffet jeg meg en st liten lystekniker-kjreste. Han var ikke bare st, han var kjekk, noe jeg ikke oppdaget fr jeg s andres reaksjoner p byen. Det var gy - s lenge jeg var edru. Som full? Da kom all selvforakten min dundrende frem, snudde seg mot ham og gikk til attakk. Jeg rev ut de fine lyse krllene av hodebunnen hans opp til flere ganger, og p Hnefoss vknet jeg p hotellrommet vrt en morgen med den velkjente angsten som fortalte meg at noe var ordentlig galt. Jeg s opp og han sto i drpningen med et stort blmerke p det ene yet. Det ble ikke slutt.

Har fylla skylda?

Ja Som Rita Nilsen sier: husk at det som blir fortalt her har med rus gjre - ikke personen som forteller det.

Som person, som Julie, kan jeg ikke st for noe av det jeg har skrevet n. Det har ingenting med hvem jeg er gjre. Det har ingenting med mine verdier som menneske gjre. S hva har det med gjre. Det lurte jeg p den gangen ogs, men kom aldri frem til noe svar - det fantes ingen.

N tror jeg at det var selvforakten min som viste seg i alle blackouter, den snudde seg og pekte utover mot de i nrheten. Selvforakten kom fr rusen, fr jeg var 13 r, men har man noen sjans til ta tak i det i s ung alder? Man vet vel ikke om det en gang?

Men du, hvorfor skrev jeg dette til deg n? Jeg skrev det bare fordi jeg hper at du kan kjenne deg igjen, s du skjnner at du ikke er alene, ikke er gal og ikke egentlig slem.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

 

Et utmmelig tema?

Hver morgen vkner jeg opp og tenker: n kan jeg da umulig ha noe mer skrive om? S gr det et par minutter og der! Der detter det ned i hodet. For dette er nesten et utmmelig tema? Litt fordi "vanlige" mennesker ikke skjnner hvordan vi fungerer og litt fordi aktive rusavhengige er angrepet av det samme. Og ikke minst fordi det handler om hjernen. Rus er hjernen (Amygdala).

Det er akkurat som om denne driften opptar hele hjernen og alt annet blir sekundrt. Men vet du hva? Det vil en aktiv rusavhengig vre helt uenig i, hvis de ikke er opptatt av slutte, da tar vi det litt til oss - litt. De fleste vil sette piggene ut hvis man sier noe snt og komme med alle de strofene jeg har skrevet fr. Spesielt denne frste her:

Jeg jobber!

S:

Jeg er flink i jobben min og jeg er aldri syk! (Ikke s rart hvis man liker jobben sin og drikker bort sykdom?)

S privat:

Ph! Jeg tar meg av barna mine og de mangler ingenting!

Og en haug med lignende setninger.

Og siden det ofte faktisk er noe sant i det, blir man parkert. Med disse argumentene kommer man ikke videre. Den rusavhengige gjr derimot det - med rusen sin.

Sannheten er, som vi ikke finner ut av selv fr vi har vrt edru lenge, at den tar alt. Hele planleggingen av dagen gr med p mengde og pningstider. Rus er hjernen, rus er flelser og flelser er hjernen (du kan se det i den rde linken over her). Selv om det ikke er medisinsk korrekt  si, sier jeg, p grunnlag av min egen flelse, at rus er hele hjernen nr det str p. Nesten umulig kjempe mot?

I dag brer det til Gol for holde foredrag, man avlyser ikke "showet" p grunn av litt sykdom;) Jeg skal prve ta deg med!

 

N har jeg ikke flere bilder av meg selv, s du skal f en rose.

 

 

Julie? Hva mener du med fylleangst-ticks?

Ja det er det ikke s lett uttrykke via bare tekst. Jeg har prvd fr og jeg synes ikke det funker helt selv heller. S satt jeg her da, og kom p at jeg faktisk har spilt det. Og ikke nok med det - den ligger tross alt p youtube. I begynnelsen av denne kortfilmen som er laget til bruk i en teaterforestillig, tror jeg det ligger litt angst. Jeg husker ikke helt og jeg liker ikke  se p meg selv, s du fr se for meg du:

 

 
Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.


 

Sknad om fritak

Egentlig kunne jeg tenke meg stappe i meg en haug med piller i dag. Jeg er jo ikke avhengig av piller, s det gr vel bra? Neida - det gjr ikke det, og jeg holder meg langt unna pilleglasset. Enkelt - jeg har ikke piller.

Jeg er syk. Det er ikke verre enn det. Sist gang jeg ble borte fra denne portalen (jeg hater si Blogg) ble folk bekymret. Ikke s rart - jeg hadde ogs blitt redd for at jeg hadde drukket hvis jeg plutselig, ut av det bl, forsvant. Klart det!

S, det kan hende at jeg blir borte i dag, kanskje i morgen ogs? Kanskje ikke. Jeg vet ikke, for jeg har aldri vrt syk fr, ikke siden jeg var liten. Jeg har drukket bort alt. S jeg vet ikke hva slags sykdom jeg har, men jeg tror det er influensa. Ingenting henge seg opp i, rent bortsett fra at jeg nesten ikke ser bokstavene. Herregud s mye syk jeg har vrt de siste fire rene! Jeg visste ikke at man var s syk, s mange ganger jeg! P tide finne ut hva de forskjellige vanlige sykdommene er kanskje? N er det vondt i hode og vondt i kroppen. Sikkert influensa?

Ha en knalldag!

 

 

 

Hvordan spiller man Alkoholiker?

Kan man spille en tilstand? Spille selvforakt? Spille selvmedlidenhet?

Nei, kjre skuespiller, dette innlegget er egentlig ikke ment til deg;) Du kan jo sette deg inn i ting og tang fra fr? 

Det som slo meg i dag da jeg boostet en skuespiller om alkoholisme, var at dette kanskje kan gi enda en vinkling p hvordan vi virker? For det er jo av en eller annen grunn det som driver meg for tiden. f prrende til og skjnne hvorfor de m passe p seg selv - ved vise hvordan vi er, men ogs og servere alkoholikeren litt gjenkjennelse.

Sprsmlet var i utgangspunktet:  Hun har vrt edru i ett r, hvordan har hun det? Og hvordan spille det?

Vi svmmer i angst nr vi er aktive, og det henger igjen det frste ret. Men man kan ikke spille angst, for man kan ikke spille en tilstand. Hvis man spiller en tilstand og fler fra helvete og tilbake igjen, s blir man gjerne helt Linda Evans... og det kjre, det vil vi vel ikke?

S hva er konkret med angst for en alkoholiker? Hva kan jeg vise frem? Jeg tror at jeg kan vise frem selvforakt. Jada, det er ogs en slags tilstand, men jeg kan trekke ut ting. Som hvor stygg jeg synes at jeg er og derfor fler meg trtt og oppgitt hele tiden. Jeg gidder ikke bry meg om hvordan jeg ser ut fordi jeg vil slippe se p meg selv.

Eller omvendt. Jeg skifter. Jeg kan vre overlykkelig og takknemlig over den minste ting nr det har gtt ett r. Bruke masse tid p trening og velvre. Litt for mye? Det tar et par r fr livet jevner seg ut. Jeg m bli kjent med meg selv, ikke p nytt egentlig - jeg har jo aldri kjent meg! 

Selvforakten ligger i bnn hele veien. Jeg hadde den fr jeg begynte  drikke, noen har en enorm selvforakt fra de er veldig sm  (jeg er en av de) og det fles nesten som om man er fdt med den. Og selvforakten? Den har tross alt konkrete konsekvenser:

La oss si at jeg egentlig er litt sjenert da, og drikker meg opp uten vite at det er det jeg driver med - jeg reflekterer ikke over snt. Jeg skal bare feste ha det gy. Det er det som skjer i begynnelsen for en som er avhengig. Vi fester som alle andre og ferdig med det. 

Jeg fler at alt plutselig blir bra! Jeg fler meg pen, sexy og morsom. Jeg fler meg uovervinnelig mens jeg egentlig blir fullere og fullere. Da kommer onightstandet snikende. Det er en konkret konsekvens som preger hele personligheten min. Er ikke han der borte litt kjekk a? Jeg sjekker ham opp, mens fylla mi etterhvert som kvelden gr, overbeviser meg om at han at p til er et "kjrligheten i mitt liv-emne". 

Jeg vkner og sjekker det bermte taket som overhode ikke er mitt, snur meg til siden og ser en fyr jeg nesten ikke husker fra kvelden fr. S begynner det demre. Uansett hva jeg husker da, skyter skammen inn i brystet. Frste tanke: hvordan skal jeg komme meg ut av dette!? 

Snakk om ville sage av seg armen! Har jeg fri den dagen, kommer jeg meg tilbake til stampuben hvor alle vet det - de s det i gr og jeg ser at de s det, i det jeg kommer inn av dra. Jeg manner meg opp til vre tff i trynet. "Ha! S dere han karen jeg la ned i gr eller!" Alle ler, den frste len er p vei ned igjen for stagge resten av angsten. Klar for ny runde...

Her er det stor forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner skammer seg mye mer enn menn over tilfeldig sex, og det sitter igjen resten av livet for mange av oss.

Hvis det hadde vrt meg som skulle spille en snn rolle, ville jeg helt klart ha lagt drssevis av snne historier inn i rollefabelen min - noe s til de grader! Det preger veldig mye av hvem jeg er i skammen min. Massevis av tilfeldig sex ville jeg lagt inn, mellom - la oss si 16 og 30 r. Det gjr at jeg fremdeles n som edru, kan f minner som gir meg fylleangst-ticks. Jeg ville ogs ha lagt inn en haug med utagerende oppfrsel. Besserwisser i ett og alt. Hyeste stemmen p puben. Makan til fabelaktige uovervinnelige meg - angst.

Konsekvenser av selvforakt. En bautastein av selvforakt. Uten selvforakt, ingen alkoholisme. Det er mange konkrete ting man kan finne for bygge opp fabelen om selvforakt. 

Spisevegring? Klart det! Som kvinne drar jeg p med s mye oppkast som bare mulig fra ung alder. Bulimi fr meg til fle meg totalt mislykket - flere ganger om dagen. Og ikke minst - skitten! Skitten, stinkende og feit. Alltid feit. Hvis jeg kombinerer den flelsen med drikke ett glass vin s alt gr bort? S jeg blir dritsexy? Da du, da har vi det gende p by'n! Helt klart med i fabelen.

S: 

Det frste ret som edru kommer det backflash av dette hele tiden. Ihvertfall hvis jeg skal spille en rolle og dramatisere det!

Jeg fler meg stygg, feit og teit. Derfor vil jeg ikke g ut blant mennesker. Jeg vil ikke pynte meg, jeg vil ikke sminke meg og jeg vil ikke ta vare p meg selv, men jeg m jo det? 

Hvordan er det g p jobb de dagene man har det snn?

Hvordan er det g i butikken eller mte venninner p Kafe? 

Og verst?

Sitte ved et langbord i fine middagsselskaper mens folk drikker, koser seg prater lett? Hvordan er det sitte p den stive pinnestolen, mens man kjenner valkene falle nedover p siden av kroppen og kjolen stramme der den ikke skal (nei, det har ikke noe med vekt gjre - bare flelser), mens man ikke finner p noe snakke om som tar mer enn to setninger. 

Hvordan er det mte venninner nr man ikke kan sitte sammen med de p kjkkenet en helt kveld btte nedp?

Hvordan er det vre sammen med en kjreste som ikke skjnner?

Hvordan er det vre sammen med ham nr det har gtt s lang tid at han har ftt tilliten tilbake? Nr han har glemt hvor sinnssyk jeg er i fylla, og bare husker de morsomme og koselige gangene? Hvordan er det nr han savner drikke med meg igjen?

Hvordan gr det nr han sier:

Kanskje du ikke er alkoholiker?

Jeg tror faktisk ikke at du er det nr jeg tenker meg om, dette gr jo s bra! 

Hvordan blir det tilbakefallet sammen med ham?

 

Her har du to av mine tilbakefall: Tilbakefallet og her har du en drm om hvordan jeg kan sprekke: Et sug uten grenser.

 

Det starter fint. Vi koser oss. Mens jeg allikevel kjenner hver slurk som en stor synd uten si det hyt. 

Det blir stygt, det blir groteskt. Jeg heller nedp uten kontroll. Drita. Jeg klikker i vinkel og slr ham. Plutselig. Uten forvarsel. Blackout.

Hvordan er det vkne igjen dagen etter, med en som er dritforbanna og ikke skjnner hvorfor det skjedde - mens angsten rir? Og den angsten, den tilbakefalls-angsten, den er verre enn noe annet jeg har vrt borti fr.

Mange mennesker har vrt borti en del av dette uten vre alkoholikere - i en mye mindre skala. Det jeg tror man m gjre for sette seg inn i det, er gange sine egne erfaringer med 50? 100? Mye iallefall. Her har du noe jeg har forskt p: Drifter.

S hvordan er det for ham som er prrende?

Det er en helt egen historie, jeg har dratt den litt her: Angst og deleggelse, jeg er tross alt prrende selv ogs, det er mange av oss som er begge deler.

Noe snt?

 

Linn Skber, genialt spilt i "Hvem er redd for Virginia Woolf".

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

Litt redd...

God morgen!

I dag vknet jeg litt redd. Du vet denne her: jeg sto p kjkkenet og ventet p at vannet skulle koke ferdig, plutselig fyk hodet mitt ukontrollert til hyre, og ut av munnen datt det: h! Du er s....

Jeg tror det var "teit" som var p vei ut av munnen. Jeg sitter her med en liten mini-angst som heldigvis ikke er for stor til fungere. Den drar meg derimot rett tilbake til fylleangsten, det eneste som mangler er metallsmaken i munnen, uggenheten og hodet. Men hjernespinnet? O hellige salamander det er der. Du! Den lille mini-angsten er mer interessant enn vond, og den minner meg om hvem jeg er. Ikke for det, det gjr du ogs n for tiden;)

Herregud! Hva er det jeg driver med, jeg er s teit, hvem er det jeg tror at jeg er! Kommer den lille grnne djevelen og sier, han sitter p skulderen min og ler av meg. Fordelen er at jeg ikke har drukket, s jeg kan le av ham, men bort? Det vil han ikke, han prver heller nye taktikker som: Du er s feit og stygg! Den gr bare ikke. Jeg vil ikke hre p det tullet der. Joda - jeg gjr det for det. Jeg fr bare g p det ytre, sminke meg, eller det vil si - gidde. Ta p meg klr jeg egentlig liker, men ikke fikser i dag fordi jeg fler meg snn. Det skal p, s kan han prve seg med de ubrukelige kommentarene sine. Dessuten er det kaldt ute og han har ikke klr p seg - det kan funke!

Men du, jeg er ikke deppa. Jeg skjelver ikke og jeg fikser ham. Det hadde jeg ikke gjort for fire r siden. I dag skal jeg mte en skuespiller som skal spille alkoholiker, det blir gy snakke om det p den mten igjen, men jeg hadde avlyst det for fire r siden, og gtt til den enkleste lsningen. Den enkleste lsningen hadde frst tatt det bort og s forsterket det. Tenk det, Jeg slipper!

Derfor er jeg egentlig litt glad i min grnne lille djevel, ikke nok med at han minner meg p hvem jeg er, han er sikkert ogs en kar som dukker opp hos andre enn oss rusavhengige - s unike er vi ikke. Jeg har bra dager, jeg har drlige dager og det er livet. Det gjr helheten fargerik og meg til menneske.

 

Men n? N skal han f legge seg sove for dagen - jeg gr sminker meg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er egentlig en dag av gangen?

ta en dag av gangen, er s enkelt at man ikke fr det til. Det er nesten det samme som et alt for enkelt telefonnummer - man husker det aldri.

For meg er det egentlig bare en meningsls strofe, som drlig heismusikk. Alle ord og setninger som er forbundet med edruskap er lalling inn og ut av rene mine. Ordene hres frelste ut, og de hres automatiske ut. Men noe holder jeg meg til, fordi jeg har klart gjre det til mitt. Jeg har klart det fordi jeg trenger det og fordi jeg har jobbet meg gjennom alt. Jeg kan ikke velge fr jeg vet hva jeg velger i.

Jeg kan ikke vre edru uten ta en dag av gangen. Men hvordan fikk jeg det til funke? Til bli mitt? Og vanskeligst av alt - hvordan fikk jeg meg selv til tro at det faktisk er sant for meg? Du kan kalle det manipulering, hjernevasking og ja - hva du vil. Jeg driter faktisk i hva det kalles, s lenge det funker for meg. Men hvorfor funker det?

Fordi jeg kan drikke meg drita i morgen. Jeg kan drikke meg snydens hvis jeg vil - og det? Det er helt sant.

For fire r siden, da jeg kom hjem fra Trasoppklinikken, ba jeg min datter om tegne en tegning med ord p til meg.

- Hvilkene ord skal jeg tegne da mamma?

- Du skal skrive med masse farger: "Husk kjp vin i morgen".

Maria skjnte det med en gang - mye fortere enn oss voksene, og dro i gang med full iver.

Lille Mathias begynte sutre

- hva er det Mathias?

- jeg vil ogs!

- Det kan du vel!

- Jammen jeg vil ikke gjre det samme som Maria!

- Det trenger du ikke Mathias. Du kan tegne og skrive med bokstaver: "Husk kjp l i morgen".

Den lille gutten ble kjempefornyd og tegnet i vei. Vi hang tegningene p kjleskapet og der ble de hengende lenge, til alles skue.

Hjalp det? 

Nei.

Det er ikke s enkelt gjre en setning eller to ekte for seg selv. Det krevde fokus og det krevde at jeg la meg flat for tro p det. Jeg husker ikke helt, men jeg tror det tok meg ca ett r.

Jeg behver ikke tenke p neste fest, neste ferie eller neste hytid. Jeg kan nemlig drikke s mye jeg vil nr den tid kommer. Og vet du hva? Det kan jeg selv om jeg er s offentlig med dette som jeg er n for tiden. Det kan ingen ta fra meg.

Jeg skal ikke avslutte dette innlegget med setningen: En dag av gangen, i store fete typer. Det hjelper nemlig ikke, det blir bare heismusikk for deg, men slapp helt av - du kan btte nedp s mye du vil i morgen.

 

Du glemmer at jeg er akkurat som deg

Men hva kan jeg gjre da? Jeg m jo vre til sttte! Og jeg da? Jeg kan ikke slutte drikke, det er kjedelig!

Jeg sitter tenker p alle dere som har vrt p innboksen min den siste uken. Innboksen har resultert i en del telefonsamtaler - fra prrende. Det drikkende folket har litt tyngre for ta det steget, men noen av dere prver s godt dere kan. Ja, det er skummelt, det er vanskelig og det hres kjedelig og flatt ut bli edru. Jeg kunne nske at det gikk an vise dere hvordan det er  vre edru, men det er umulig, rett og slett fordi det hres lite troverdig ut. Du m f vondt nok frst, det er det hele.

Og jeg kan alt om det, jeg har vrt der selv i over 30 r. Jeg vil slutte, men jeg vil ikke. Jeg vil bare drikke litt, drikke som alle andre og jeg er ganske overbevist om at jeg kan klare det. Man jeg er ogs overbevist om at jeg faktisk gjr det for det meste - drikker vanlig... bare nesten hver dag... ja, ofte hver dag kanskje... noen ganger litt for mye... litt mye for mye egentlig... men Nei! Ikke alltid! Jeg jobber jo!!!

Den sitter langt inne, smerten er der, angsten er der, men slutte? Det gr ikke an! Hva skal jeg gjre da? Jeg kommer jo til kjede rvva av meg!

Hvis jeg ringer til Julie s skal hun sikkert mase om at jeg m slutte med en gang. Kanskje hun drar meg med p snne teite, fanatiske buddahmter? Jeg orker ikke det, jeg kan jo bare slutte litt? Alene?

Nei du, dette er ikke tatt fra din melding til meg - jeg vet at du kjenner deg igjen og fler deg truffet. Det er bare fordi du ikke er s unik som du tror og heller ikke s gal. Og i denne sammenhengen? I denne sammenhengen er det deilig slippe og vre det. Man vil jo ikke vre unik i sin galskap? Det er du ikke, vi er kanskje forskjellige ellers, men ikke nr det kommer til denne ustoppelige driften.

Dette er bde deg og meg. Snn er vi. Men hvis du tenker deg litt hardt om? Hva er det egentlig som fr deg til tro at du er den eneste i verden som kan klare dette alene? Det hadde jaggu gjort deg unik! Hva har alene-deg sagt til deg hittil? Jeg kjenner mange som har klart det alene - i flere r av gangen. Saken er at de "holder" seg, de sliter med edruskapet og mange av de? Mange av de har flyttet tilbake til grfta.

Jeg kommer ikke til kreve at du skal slutter. Ingen gjr det. Du kan bare slutte selv, men vi kan snakke sammen. S enkelt er det. Den dagen du tr  snakke litt - ikke den dagen du vil slutte, det er ikke ndvendig slutte for og snakke.

 

Ogs deg da, du som har oppnevnt deg selv til barmhjertig samaritan. Du som skal redde ham/hun fra kjellerens mulm og mrke. Du som skal ofre livet ditt, sette deg selv helt til side fordi du elsker og synes det bare skulle mangle med en drt omsorg. Du som ikke lenger har et snev av selvtillit igjen fordi du har ftt s mye dritt og begynner tro p det selv. Du som har ftt s mye fint av ham/hun ogs, s mye fint at du klamrer deg til det bermte halmstret. Gi slipp! Du trenger ikke gi slipp p kjrligheten, det fr man jo ikke til. Slutt med denne klistrina til et hp som knuser deg.

Du kan sette opp en vegg. Akseptere at du ikke skjnner driften vr og begynne ta vare p deg selv. Hvis du aksepterer klften mellom oss og aksepterer at du ikke noen gang kan skjnne hvordan vi fungerer, s er du et lite steg p vei i riktig retning - for deg selv, for din egen del, det er DU som trenger omsorg! 

Jeg har opplevd det samme, og den gangen ble jeg helt snn som deg, med en liten fordel - jeg visste at jeg ikke kunne stoppe det. Jeg s det ustoppelige i personen med en gang. Jeg satte opp en vegg. Mellom flelsene mine og den praktiske realiteten. Det gikk bra til slutt, men det kan jeg bare fortelle deg om p telefonen. Jeg "outer" ingen andre enn meg selv p denne bloggen.

Det jeg kan fortelle om, er tankene mine fra den gangen.

Hva skal jeg gjre hvis han ikke slutter? Hvordan skal det g med planene vre? Hvordan skal det g med konomien? Jeg har ikke rd til flytte fra ham? Jeg sitter fast. For det er jo nemlig snn at disse tankene spinner oppi alle flelsene, og de spinner mye!

Jeg orker ikke drasse med meg barna til foreldrene mine. Komme tassende uten vite hvor jeg skal gjre av meg senere. Jeg har ikke rd til bo p hotell. Nei.

Men du har kanskje rd til svinge innom airbnb? Neida, de sponser meg ikke;)

Det er bare et eksempel jeg kom p den gangen. Poenget mitt er at du m komme deg ut! Det gr an. Og s m du gjre det som er vanskeligst, du m faktisk ta en dag av gangen du ogs. P ordentlig! Glem fremtiden. Glem konomien. Glem barna! Bare ta de med deg og kutt ut hodet i en dag av gangen. Du er like syk som oss, s du m ha hjelp. Det finnes en fremtid og hvis jeg skriver om den her, s gir jeg deg hp igjen. Da styrer du hpet ditt mot Ham igjen og den, den fr du ikke av meg. Til rusavhengige bruker jeg aldri ordet "M", det kan ikke eksistere for oss, men du? Du trenger virkelig hre "M" for skjnne at det er deg dette gjelder. Det er DU som M ta vare p deg selv!

Jeg vet at jeg gjentar meg selv n, men det har du vist meg  - at jeg m banke det inn i skallen din!

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Ungdommen lrte meg om prrende

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd"

 

Jeg kom til en av mine frste forumer for videregende skoler for to r siden og var forberedt p nyskjerrighet og egentlig ganske mye tull. Jeg var ogs forberedt p at lrerne kanskje forventet "forebyggende" tomprat fra meg. Jeg skrev telefonnummeret mitt opp p tavlen, ba alle om ta frem telefonen sin og sende meg meldinger. P den mten turte de sprre om hva som helst. Og som vi vet n? De unge kan sine telefoner, og fr de lov til bruke dem p skolen, da er festen garantert i gang:

-Hvor fr jeg tak i kokkain? 

-Skal vi drekka sammen i kveld?

-Bli med p fest a! 

Selvflgelig begynner det alltid p den mten og jeg m bare innrmme det, jeg synes det er gy. Det er klart de m f lov til kdde litt!?

Er det fremdeles vanlig begynne nr man er 13 r? Spr jeg alltid. De fleste steder i Norges land nikkes det forsiktig med skeptiske sideblikk p lrerne. Lrerne prver skjule sine sm skjeve smil av gjenkjennelse. Vr generasjon har smakt en smule p nattelivet uansett avhengighet eller ikke.

Det er akkurat som om skinnjakken min er alt som skal til for lse opp gjengen. Den har nesten blitt ett kostyme. Jeg tar ikke av meg jakken nr jeg gr inn p videregende skoler. Den gir en falsk og praktisk eim av rock'n roll. Jeg forebygger heller ikke, for det er ikke der det strste problemet ligger. Problemet ligger p 80-tallet. Og ungdommen vr? Hvem er de barn av?

Verstingene! Oss - 80'tallerne

Man kan si mye om 68'erne, men jeg vil pst at de var mer naive enn oss. Vi var ikke i tvil om hva som var hva. Hva som var farlig og hva som var "rocker'n". Hei! Vr generasjon lagde til og med musikk for hive i oss morrostsj i innleide organiserte betonglokaler. Snakk om g rett p murveggen i full ekstase, med glitter i hjernebarken og laserstrler ut av ra . Vi var ustoppelige, vi skulle leve grenselst og sveve p en sky av party. Paaaaarteeey!

For generalisere enda mer s har vi at p til endt opp med dele oss i to grupper. Du har de hysteriske gulrotspisende, treningsnarkomane foreldrene med gluten som hobby og fjellklatring som dagjobb. De som nekter fjortisene sine utgang fra huset i tilfelle de sm ste skulle finne p noe s sykt som oppleve livet. De vet jo hva som kan skje...

Eller du har oss som ikke skjnte at russetiden gikk over. Som satte oss ned etter leggetiden til barna da de var sm ste nurk, og drakk oss fra sans og samling med unnskyldninger som:

- Jeg jobber jo!

-det er mulig at jeg drikker litt for mye, men jeg har kontroll over livet mitt!

, -barna merker da ingenting, for jeg drikker bare om kvelden 

Jo kjre, de merker det meste. Det er mulig at vi er promillefrie i lpet av dagen, men hva med personlighetsforandringen vi utsetter dem for? Hva med den uberegnelige irritasjonen? Fyllesjuken om morgenen? Uroligheten nr kvelden nrmer seg? Vi har ikke akkurat tid til en ekstra runde med brettspillet, en ekstra episode med barneTV, eller ett ekstra kapittel p senga da, har vi det?

S - vips er barna fjortiser. Herlig! S fint de klarer seg selv n! De er sammen med vennene sine hele tiden, de lager maten sin selv og hvis jeg er ekstra heldig s str de opp selv ogs. Deilig med rdvin fr kl 20. Det er s mange r siden sist, dette fortjener jeg. Promillen stiger i takt med alderen til barna og varer mesteparten av dagen.

Det jeg ikke ser nr det har gtt s langt, er at det mini-voksene barnet mitt fr med seg alt. Jeg kan ikke se det, for jeg har promille mesteparten av tiden og jeg forsvarer rusen min med vre "vanlig". Alle m jo f lov til kose seg litt etter jobb! Jeg kan ikke se redselen og smerten som er der hele tiden (jeg kan ikke se annet enn min egen smerte, jeg kan ikke se lenger enn nesa mi), jeg kan ikke se gulvet som har forsvunnet under fttene til barnet mitt for mange r siden, skammen over ta med seg venner hjem og vkenettene med angst for atter et svnlst mareritt med brk i huset.

Nr det da tikker inn meldinger p telefonen min som:

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd" 

Da driter jeg i forebygging!

Det er oss de snakker om. Det er vi som river grunnen under fttene deres. Hva skjer nr det kommer en snn melding og jeg leser den hyt med pflgende svar? Da tikker det inn flere. Det spruter av smerte p telefonen min, og p noen skoler sitter det heldigvis en helsesster eller annet helsepersonell fra kommunen for ta i mot etterp. Jeg blir selvflgelig igjen selv ogs.

 

S hva skal helsepersonellet gjre?

De skal IKKE si at det ordner seg

De skal IKKE si at mamma eller pappa skal f hjelp og kommer til slutte

De skal IKKE si at de m ringe barnevernet

De skal IKKE true!

 

De skal SE barnet, det store barnet som ikke er s stort

De skal hre p barnet, HRE

De skal tilby seg snakke mer - snakke hele tiden

De skal skjnne at de ikke skjnner! 

De skal etterhvert sende barnet til noen som faktisk skjnner

Til noen med egenerfaring som prrende

Og s?

S skal de fortsette vre der med sin kompetanse, for den hjelper den ogs

 

 

Ungdommen skal ikke bare forebygges, de skal beskyttes mot oss!

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Et sug uten grenser

Jeg er sinssyk! 

Totalt forvridd i hjernen. Jeg synes selvflgelig ikke det selv fordi jeg ikke har noen forutsetning for og egentlig vite hvordan "vanlige" mennesker er. Derimot nr jeg ser hvordan "vanlige" mennesker drikker, er det rimelig sikkert at jeg m vre helt spr i topplokket - i hvertfall i andres yne. Dere skjnner ikke helt hvor forvridde vi er, vi rusavhengige - ikke vi heller for den saks skyld, og det er det jeg hele tiden prver forklare dere. Snn at dere kan beskytte dere selv mot oss. sprre oss hvorfor vi er snn gr egentlig ikke det heller, det blir som sprre prinsessen hvordan det er vre prinsesse og jeg sier "vi" n for understreke det. Det gjelder nemlig han eller hun du ogs er plaget av.

Dere vil bare hjelpe og hjelpe og hjelpe og dere gir dere ikke. Ikke s rart kanskje - det er forbundet med kjrlighet og hp. Hp skal man ha i livet, men du: ikke i denne sammenhengen! Derfor skal jeg n sprekke for deg, ta et skikkelig tilbakefall.

Slapp av - bare her i teksten;)

 

I Full Gang

Hjernen spinner, adrenalinet stiger, spenningen er total. Jeg har satt meg i bilen uten tenke over det. Jeg har ordnet barnefri - null problem. Fredag til torsdag, klart det?! En helg holder ikke n, jeg har jo ikke drukket p fire r!

Ahhh - digg, bare la det seile. Planleggingen er i gang, jeg ser for meg alle hyllene p polet, jeg kan de, jeg husker de. N skal jeg ta helt av. Jeg er grensels. Jeg skal kjpe s mye morrovann at jeg kan bade i det.

Plutselig dukker edru-Julie opp og spr seg selv om dette er s lurt - ha deg vekk! Jeg vifter henne bort fra skulderen min uten problemer. Det er bare et lite blaff med hnden p skulderen som skal til - lett, den prektige heklekjerringa er borte. N - polhyller, deilige bugnende hyller med magi. Heklekjerringa dukker opp igjen p skulderen - du Julie? Burde du ikke tenke p alle konsekvensene n? Faens drittkjerring. Jeg setter p Pink Floyd. Full guffe. Nei det funka ikke helt. P med Red Hot Chilli Peppers. Snn ja, der forsvant hun. HA!

Det er torsdag, barna er p skolen og jeg har full frihet til kjpe hva jeg vil p et pol far far away. Jeg har satt av dagen til det. Jeg har planlagt, litt lenger enn jeg selv trodde, det har ligget der en stund uten at jeg har vrt klar over det - vel, eller tatt det opp med meg selv da. Slutt pes meg! Jada strikkekjerring eller heklejulie eller bare prektige skinnhellige megge: jeg vet at barna ikke skal bort fr i morgen, men de skal jo p skolen og s rett til mormor. Skjnner du ingenting?! Tror du jeg skal vente til kvelden eller? Er du hel dust?! Neineinei, skolestart. Kl 8.30 kan jeg begynne. Herregud! Det er fire r siden sist sa jeg jo. Stikk! ...Herlig, hun stakk...

Snart fremme. Hmmm... hva skal jeg kjpe? Jo! Jeg m ta hyde for at polet er stengt p sndag, og ikke minst: at jeg ikke kommer til g ut av huset p lrdag. Skal vi se: 3 kartonger rdvin. Helt klart. Ja, ogs tre kartonger hvitvin. Jeg er ikke s glad i hvitvin, men litt variasjon for smakslkene er ikke til kimse av, man kan jo aldri vite om det skal spises reker eller ei? Ikke for det, jeg kommer nok ikke til spise - heldigvis, da slipper jeg tenke p det, eller bruke penger p mat for den saks skyld. Bortkasta ressurser! 

Ja! Ogs m jeg ha en flaske vodka. Ikke en snn vanlig liten drittflaske. H! Jeg husker det nok ja, de finnes i store deilige utgaver! N er det jo slik at jeg klikker i vinkel av sprit. Hopper opp og biter kjrester i yet, slr mammaen min og skjeller ut de fleste i nrheten som er s uheldige ha en tett relasjon til meg. Men herregud! Jeg har ikke drukket p fire r sa jeg jo, er du senil eller? Vodka er gy! Digg. Snn - er vi ferdige med det n? Neivel? Bare hold kjeft!

Ogs m jeg stoppe i butikken kjpe en kasse med vann...

... eller l som noen kaller det...

Noe skal dette skylles ned med! Ja? 

Jeg holdt p glemme! Det er en viktig ting som er helt i veien for festen min: svn! Det skal vi ikke ha noe av. N har ikke jeg tatt s mye dop i mitt liv, ikke s mye som "alle de andre" ihvertfall! Jeg kan ikke sove bort sumarnatta heller?! Fire r sa jeg! Vi m lasse p med litt sentralstimulerende morrotivoli! Kokain, Speed, Ritalin - you name it! Her skal det ikke soves!

Svart - Angst

Dette er en slags... hva skal man si? Visjon av en sprekk? Et tilbakefall blir litt heftigere enn jevnt inntak. Vi drikker i grunn som om det er vr siste dag p jorden nesten hver dag, men nr vi fr tilbakefall drikker vi vel som? La oss si at vi drikker som om vi bare har 10 minutter igjen? Ja, la oss si det, noe snt.

Har jeg alltid vrt snn? La oss ta en titt p bilde under her - ja, jeg tror nok det. Pass deg!

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Jeg er s lei av synes synd p!

Jeg har bare noen f rs erfaring som edru, og bare noen f rs erfaring med foredrag. Som prrende vil jeg pst at den flelsesmessige erfaringen min er like langt som edruskapet mitt.

I lpet av denne tiden har jeg skjnt en ting ganske godt om jeg fr si det selv:

Mange prrende av rusavhengige er i en helt hjelpels situasjon. Ikke nok med at de ikke skjnner hva de skal gjre, de har heller ingen fokus p seg, som ogs betyr at hjelpen er vanskelig f tak i og langt mindre skjnne at man faktisk trenger hjelp. De laller seg inn i sin egen angst og tror at problemet ligger ett annet sted. Disse menneskene trenger ogs hjelp.

De siste dagene har jeg ftt mange henvendelser fra nettopp disse ofrene (sorry, men det ordet passer), og med tillatelse fra noen av dem, vil jeg gjerne n vise dere hva slags flelser det dreier seg om:

 

Her er et par av meldingene jeg har ftt:

Hei. S deg p Dagsrevyen. Her er noen av mine betraktninger:

Som prrende til rus, psykiatri og alkoholisme er jeg veldig sliten og lei. Jeg har sttt i dette som prrende i 26r. Jeg har vrt med p alt. Ja alt! Tvangsinnleggelser med og uten politi og leger. Jeg har ryddet og vasket og tmt ut sprit, spryter og mkk. Jeg har gjort alt som tenkes kan. Flink pike som jeg alltid har vrt. Jeg har fulgt til lege og psykolog. Vrt p mter i alle instanser, ogs politiet. Politiet ringer meg, er det rart jeg er i kriseberedskap? Spesielt nr jeg er p ferie, da blir jeg ekstra p vakt. Nr jeg ligger p stranda, og plutselig ringer det..... Hvem er det? Er hun dd n?  Dere som ikke har opplevd dette aner ikke hva det vil si st i det, i r etter r, alene, som flink pike. Jeg trodde jeg kunne redde verden.  Ja virkelig redde verden! Jeg er en vanlig dame, med barn og barnebarn. Gift er jeg ogs, for andre gang. Jeg er sliten og lei. Jeg orker ikke se p alle disse programmene p tv, om uteliggere, rusavhengige og psykisk syke. Jeg har sett og opplevd alt dette. Jeg m beskytte meg selv, slik at jeg ikke gr under selv. Det er og har vrt veldig tft. Jeg har skt hjelp for overleve. Jeg kan ikke tillate meg selv g under p grunn av hva andre pfrer meg. Jeg har gjort det fr, men gjr det ikke igjen.

Jeg er lei av synes synd p, lei av at alle sier stakkars dem. Vi er alle ansvarlige for eget liv og egne valg. Min arv sier at jeg skulle hatt alle disse problemene, men jeg VIL ikke det. Jeg er unntaket  som bekrefter regelen. Jeg hper at en av mine nrmeste faktisk dr.

Jeg er full av skam for det som har blitt pfrt meg, og selvsagt det jeg har tillatt   pfre meg. Jeg vil ikke bli som disse andre. Jeg er sterk, jeg er flink pike, men jeg ver meg p gi faen, som Fugelli sier.

Sosialmedisinsk poliklinikk hjalp meg. Jeg har rett til hjelp som barn av en rusavhengig, selvom jeg er 53, s er jeg et barn av noen. Jeg er lei, drittlei av vre i kriseberddskap, 24/7. Jeg orker ikke mer. Ikke kom til meg si stakkars, jeg blir s sint. Stakkars hvem? Vi er et resultat av vre valg, og hvordan vi takler det som rammer oss i livet. Det tok meg mange r skjnne det. Jeg har ikke oddsene p min side, men jeg kan og fr til det jeg vil. Slutt synes synd p. Jeg er faktisk et resultat av besluttsomhet for ta gode valg for meg selv!

 

..........................................................................................

 

Hei julie.  Jeg er prrende til en ung gutt som sliter med rusavhengighet.  Jeg brenner veldig for dette med prrende,  jeg mener at dette m lftes.  Prrende til rusavhengige er dessverre en litt glemt gruppe.  Ser at det satses veldig p prrende rundt om i kommunenorge, men nr man spr?, s er det ofte andre grupper prrende det er tenkt p, det skremmer meg! ! Jeg nsker s at dette skal fram og opp i lyset.  Vi blir ogs syke, mister kontakt med omverdenen og oss selv.  Mange lever med masse skam og skyld for nr de oppsker hjelp, er ofte svaret. . Det er jo ikke du som er rusavhengig,  da er det bare lse dra og glemme de! ! Jeg mener at de m snart begynne ansette de med brukererfaring p dette omrdet,  gr ikke ann si at snn kan du ikke fler det ?? Str ikke det i lreboka! ! Jeg har hrt den! ! S ta gjerne kontakt med meg, s er jeg mer enn gjerne behjelpelig.

 

Dette er jo bare en liten smakebit, men jeg leste det iallefall som en veldig beskrivende smakebit.

 

Kjre medrusavhengige

Med disse innleggene til prrende mener jeg ikke at vi skal skamme oss - det driver vi med nok av fra fr av, akkurat som de. Noen ganger tar jeg det for gitt at du som er avhengig sammen med meg skjnner at jeg ogs er p vr egen side? Det slo meg bare akkurat n, at det kanskje ikke er s tydelig? Jeg er p alles side nr det kommer til rus, vi er i denne boblen sammen og med ganske like konsekvenser. Jeg ville bare si det;)

 

Link til reportasje i bilde

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

Kan dere hjelpe meg litt?

Endelig begynte hverdagen igjen - litt borte bra, men hjemme best?

Jeg starter like godt nyret med noen nsker og krav jeg:

Jeg vil gjerne hre litt fra dere, bde i kommentarfelt og p innboksen, jeg vet at det er innboksen som kommer til gjelde mest her n og den er ganske full allerede, men det gjr ikke noe! Det betyr bare at det tar litt tid (et par dager?) fr alle fr svar.

Her er "kravene" mine til dere:

Jeg kan godt fortsette skrive, det kommer jeg til gjre uansett, men det hadde vrt veldig fint med sprsml og nsker. Jeg liker veldig godt den typen kommunikasjon, men jeg tenker ogs at det kan vre konstruktivt. Ikke bare for meg, men for dere ogs.

Hva vil dere at jeg skal skrive om (innen rus)?

Hva lurer dere p?

Dere kan sprre meg om hva som helst, de vanskelige tingene ogs. Planen er opprette et worddokument og legge inn alt der s jeg ikke glemmer en og annen melding. Hvis dere spr om ting som er personlige for dere og jeg trenger selve sprsmlet i et innlegg, s skriver jeg det selvflgelig om.

Prrende

Jeg har ftt noen meldinger i det siste som har satt meg p en ide. Folk lurer p om jeg har kurs for prrende. Det har jeg ikke, men er det noen interesse for det? 

Jeg synes det hadde vrt veldig fint starte et forum, men da trenger jeg tilbakemeldinger og til og med rd. Slapp av, rdene trenger ikke vre noe annet enn innspill - jeg tar i mot alt med stor glede!

Her er mine frste tanker rundt et snt forum/kurs

Et billig lokale i Oslo. En gang i uken? Det eneste stedet jeg kommer p i farten er Cafeteateret? Men det finnes vel flere steder ogs? Frivillige organisasjoner?

Jeg tenker at jeg kan starte kurset og etterhvert ta med meg noen med bedre kompetanse enn meg p laget, med egenerfaring - rommet m vre trygt. Det jeg kan gi prrende i begynnelsen er et innblikk i hvordan vi rusavhengige fungerer. Jeg er jo ogs prrende selv, s den flelsesmessige delen og erfaringen er dekket.

Litt konomi m vre med i bilde, men bare for f det til g rundt. S lite s mulig. Hva er lite i forhold til delta? Og i forhold til en husleie? Kan det vre gratis? Kan man f sttte til snt og i tilfelle hvordan? Sttteordninger er jeg veldig drlig p - skjemaer ogs for den saks skyld. Jeg tror ikke det er s mange rusavhengige som er glad i skjemaer;)

Viktigst: er det noen interesse for det?

 

Siste agenda: denne bloggen er fremdeles gratisarbeid og det er helt greit, men jeg har ikke rd til fortsette sponse disse innleggene for at dere skal se de stort lenger s derfor:

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Jeg setter umtelig stor pris p tilbakemeldingene dere har gitt meg! De som ikke har ftt svar enda, fr det snart - det tar tid fordi henvendelsene deres er viktige og trenger ordentlige svar:)

 

Tusen Takk!

 

Antastet p Nyttrsaften

Nyttrsaften 1988 - 18 r og med stjerner i ynene

Jeg er bedt p fest! En av de kuleste jentene i klassen liker meg! Helle har overnattet hos meg flere ganger n og vi er venner! Hun er helt spesiell, hun fr til alt hun! Ogs har hun de mest lysende ynene som finnes - de er knallbl med lange yevipper og hun liker meg! Hun blir bedt over alt, ikke bare i klassen og p skolen og snne kjedelige ting, hun blir bedt til alle hun, og i kveld skal jeg f vre med! Jeg har ikke noen fin kjole selv, men mamma har lnt meg en lilla lang gallakjole - ja det er sikkert galla, Dior eller noe snt. Den er lang og stoffet faller etter kroppen p en dyr mte - det faller riktig og jeg liker nesten meg selv.

Strass. Strass i hret, strass i rene og glitter bde her og der. Er jeg pen? Ja, jeg er nesten pen??? Helle kommer til like dette tror jeg, jeg hper hun synes at jeg er bra nok!

Ikke nok med det, jeg har ny kjreste ogs.. tror jeg? Vi holder iallefall p bli det. Han skal ogs p festen. Det kiler i magen, adrenalinet og spenningen stiger i takt med makupkremen. Nok drikke p klarte jeg ogs skaffe, poltidene er lette lre seg, de er i grunn bare akkurat som gamle butikk pningstider. Jeg drikker litt n jeg, det er koselig nippe foran speilet - litt voksent? nesten?

 

 

Jeg kjenner hender mellom bena mine, fremmede fingre som kravler steder de ikke skal vre. Hvor er jeg? Det er mrkt. Jeg kjenner ikke igjen hendene. Det ligger noen ved siden av meg. Jeg husker ingenting.

Jeg brvkner fra dvalen, spretter opp og finner lysbryteren. I den fremmede sengen jeg tydeligvis har ftt lne p den fremmede festen, ligger det en gammal gris p minst 30 r og gliser. Jeg trekker p meg den tilslte dyre kjolen til mamma og lper ut av rommet. Jeg vil ikke hre hva han har si. Jeg husker han ikke og vet ikke hvorfor han er der.

Resten av huset har vknet, det er mrkt enda, men tidlig morgen. Det potensielle kjresten min har forsvunnet fra huset. Jeg tar mot til meg spr de andre som prater og ler p kjkkenet, de har ingen svar og vet heller ikke hvem 30 ringen i sengen er. Ingen vet det, ingen vet hvor han kom fra, om han var der lenge kvelden fr eller hvem han er. De andre beskytter meg til han drar, dytter meg inn i stuen og passer p at han forsvinner. Vennlig beskyttelse fra fremmede mennesker. 

Den romjulen befant jeg meg av en eller annen grunn i Bogstadveien. Jeg s det (i mine yne) sleske ansiktet hans komme mot meg, jeg hadde ingen retrett midt p fortauet. Han var gledestrlende over gjensynet og hpet vi kunne treffe hverandre igjen. Jeg var 18 r, uten forsvar og uten hukommelse. Det eneste jeg husket var en flelse av overgrep, men uten kunne sette fingeren p det.

Helle ble en fortrolig venn den gangen, fordi hun ikke mtte meg med moral da jeg tok mot til meg og fortalte om det - det suger i magen nr man forteller snt, og hvis man slipper moral s tr man betro seg, da blir man tryggere.

 

Trygghet

Dette er en av mange grunner til at jeg aldri kommer til kjefte p barna mine hvis de drikker. Det er mye viktigere for meg at de tr ringe hjem hvis de trenger hjelp. Hverken barn eller voksne oppsker kjeft. Hvis de etterhvert viser tegn p avhengighet s kan ikke jeg heller stoppe dem. Jo, det sier jeg, ogs om mine egne barn.

Alt jeg kan gjre er vre til stede, prve og avverge de vrste konsekvensene og hpe p lysere tider. For jeg kommer til gjre den feilen med mine egne barn jeg ogs. Jeg kommer til hpe og jeg kommer til og g i drken av det. N for tiden hper jeg bare at de ikke har arvet meg.

Hva er viktigst? Flelser og stygge konsekvenser? Eller norsk lov om ikke rre alkohol fr man er 18. Hvis norsk lov er viktigst, kommer ungdommen til flge den? 

Nei

Skal de da avstraffes eller hjelpes, disse barna vre?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Hva gikk jeg glipp av i gr?

God nyttrsmorgen!

 

Det er to dager i ret jeg alltid har hatet, selv som aktiv. Nyttrsaften og 17 mai. Det er vel noe med forventningene som settes i gang? Noe med presset om bli bedt hit og dit? Presset kommer vel ofte innenfra en selv? Redselen for fle p utenforskap.

Selv har jeg nesten aldri blitt bedt steder, men jeg skjnner godt hvorfor og jeg skal fortelle deg om en snn fest litt senere i dag. Hvis jeg klarer f det ned p pap... skjermen.

Nr jeg tenker p hva slags forventningspress jeg la p meg selv fr, er dette hva jeg gikk glipp av i gr:

Jeg gikk glipp av danse foran speilet mens jeg sminket meg og nippet til glasset, nippe er vel en egen kategori for meg, jeg nippet i hode, men helte nedp i realiteten. Jeg gikk glipp av se min egen selvtillit stige i takt med glasset foran speilet mens jeg gled lenger og lenger unna de rundt meg. Jeg gikk glipp av Nesoddbten til byen med vodkacola p innerlomma. Jeg gikk glipp av snakke med alle p bten, sannsynligvis en tadd mer brisen enn de hadde rukket bli.

Jeg gikk glipp av en dyp samtale over minst tre flasker vin med kjresten min p restaurant. Jeg gikk glipp av at samtalen gled over i misforstelser og kverulasjon. Jeg gikk glipp av g ut p gaten i byen, fullstendig overbevist om at jeg hadde rett og alltid ble misforsttt, en dramaqueen med agenda. Jeg gikk glipp av ta helt av p Rdhusplassen, skrike til motparten fullstendig overbevist om at de som gikk forbi med store yne var p min side. Jeg gikk glipp av Blackout.

Hvis jeg hadde ftt Blackout s hadde jeg sannsynligvis sltt ham i desperasjon. All min egen selvforakt hadde snudd og pekt utover til de rundt meg. Jeg gikk glipp av stikke av midt i byen, havne p en tilfeldig sofa, eller verre, i en tilfeldig seng og vkne opp med dundrende angst i dag. En angst som bare kunne stagges p frste pne bar. Jeg gikk sannsynligvis glipp av miste flere tenner ogs.

Jeg gikk ikke glipp av den lille familien min. Jeg gikk ikke glipp av sende min 14 r gamle datter ut i nyttrsaftensverden alene for frste gang. Jeg gikk heller ikke glipp av muligheten til hente henne i bil hvis noe skulle g galt (noe det ikke gjorde, lille prektige troll;). Jeg kunne kjre ned til foreldrene mine, ssteren og broren min for si hei midt p natten. Jeg kunne st p brygga sammen med kjresten og snnen min, se p raketter og holde rundt dem i de 10 kalde minuttene det varte. 

Jeg vknet uten angst, med et par tenner, uten grsdagens krangel, med en liten familie som enda sover trygt. Jeg kunne ogs sette meg ned skrive til deg, noe jeg liker veldig godt, men ikke hadde klart med abstinenser, for fyllesjuke er tross alt abstinenser. Livet som edru er ingen rosa sky (eller jo, jeg synes faktisk det). Jeg har de samme hverdagslige problemene som alle andre. Noen ganger tenker jeg at det kan vre kjedelig uten en fest. Men du, er det egentlig s gy? Det jeg har skrevet over her?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

Godt nytt r!

Tusen takk for bde sttte og flge, dere dytter meg fremover og viser meg at dette har noe for seg. Ha et herlig nytt r!

... og du, ikke ta med deg den dyreste vesken p fest, den blir borte

Ikke bruk de hyeste helene, du kan vrikke ankelen

ikke tro at han du mter i kveld er den nye kjrligheten, du er bare full og ensom

Ikke skam deg hvis du vkner i morgen ved siden av ham allikevel, vi har gjort det alle sammen - det er vondt men det gr over

Pass deg for trafikken og skl - du kommer til drikke uansett, vi kan heller snakke om det over nyttr <3 Det gjelder deg ogs kjre HAN

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Ikke prv stopp ham, stopp deg selv i hpe, g et annet sted

ikke hr p dritten han kommer med, det er ikke sant - du er mye bedre enn det

Ikke fl at du m passe p ham i kveld, det tar hele livet ditt og han kommer ikke til hre p deg uansett

Ikke bry deg om den slemme flrten, det er fyll

Det gjelder deg ogs HUN

Jeg vet at det ikke gr an, men tenk om det hadde gjort det? Huff... der kan du se, jeg hper selv og motsier mitt eget budskap. S umulig er dette.

Ta vare p sjelen din og ha ett godt nytt r, for det er mye fint der ute ogs <3

 

Nyttrshilsen-design med norsk tekst Godt nytt r! p mrk bokeh bakgrunn.

Hvorfor begynte du og hvorfor sluttet du?

Hei. Jeg bare lurer: Hvilken flelse drev deg til begynne og drikke og hvilken flelse fikk deg til slutte? Plikt, skyld, sorg eller skam? Jeg hper du svarer s jeg slipper sitte med barnevernet p trappen som deg.

 

Tusen takk for sprsmlet og det er klart jeg svarer. Jeg svarer med fare for gjenta meg selv fordi det er viktig svare p disse sprsmlene. De er spass viktige at det ikke holder med et lite innboks-svar.

Vi begynner med hvilken flelse som fikk meg til starte festen da jeg var 13 r. Det er enkelt, enkelt og kjedelig fordi jeg ikke kan by p sosialpornografi og det er litt av poenget mitt med vre offentlig om hele temaet. Dette er helt vanlig, vi begynner, som dere andre, av helt vanlige grunner som er totalt strippet for mystikk. Vi kan godt snakke om selvforakt og usikkerhet i ungdommen, men hvem har ikke det? Det er ikke bare rusavhengige som har utfordrende liv. Det finnes selvflgelig unntak fra den regelen, folk som har sterkere tragedier enn andre, men de er ikke jeg s opptatt av. Det finnes tilfeller over alt i verden, i alle kategorier, men de er unntakene fra regelen.

De fleste av oss starter festen av en enkel grunn: fordi det er fest, fordi det er gy, fordi det er spennende og gjerne fordi det er ulovlig - vi starter tidligere enn Norges lover tillater oss, og tidligere enn foreldrene vre tillater oss - det er spennende.

Jeg holder en del foredrag p videregende skoler og fr hele tiden bekreftet av ungdommen at det starte som 13-14 ring fremdeles er vanlig, litt avhengig av hvor i landet man vokser opp. Jeg tenker selv at det er helt uinteressant om man starter nr man er 13 eller 16 r - eller 20 for den saks skyld. Det er hvorvidt man er avhengig som teller for fremtiden av et liv. Og der kommer vanskeligheten: hele Norge fester - hvis man sammenligner seg selv med sidemannen kommer man  frem til at man ikke har et problem, sidemannen er tross alt ogs drita. Forskjellen p sidemannen og meg er at han slutter festen nr livet forandrer seg fra ung til eldre - ca ved 25 til 30 r, han slutter ogs p grunn av omstendigheter som familie og karriere. Han er ikke avhengig, han bare festet i ungdommen, mens jeg fortsetter uten tenke meg om. Jeg reflekterer ikke over at jeg muligens har et problem, jeg blir bare litt irritert over at det ikke er noen kjente fjes p byen lenger.

S - vi starter av en grunn og fortsetter av en annen

Glede fr oss til begynne, smerte fr oss til fortsette.

Alt dette kan jeg utdype videre, men da vil jeg gjerne gjre det p samme mte som jeg gjr p foredrag. Jeg kan ikke gjette meg til dine spesifikke sprsml, s spr gjerne videre. I kommentarfeltet og p innbokser. Denne bloggen genererer naturlig nok innboksen mest. Noen ganger fyller folk med egenerfaring ut det jeg skriver i kommentarfeltet - det er utrolig verdifullt, fortsett gjerne og tusen takk for det.

Videre til: hvorfor sluttet jeg?

N skal du f lov til bli frustrert: fordi jeg fikk nok. Beklager, det er det ufullstendige og irriterende svaret. Rus er flelser, rus er hjernen. Derfor har ikke rus en fasit - det finnes ingen mirakelkur, bare nok smerte, angst og skam. For de fleste holder ikke en gang det til slutte. Det er jo de samme tingene som fr oss til fortsette.

Jeg sluttet ikke fordi barnevernet kom p dra. Jeg sluttet heller ikke p grunn av barna. Det gr ikke an. Driften er for stor til slutte p grunn av noe annnet enn personlig smerte.

Dog, barnevernspedagogen - saksbehandleren min hjalp godt til. Hun hjalp meg fordi hun i alle de fem rene hun hadde saken min viste en utrolig omsorg hele veien. Hun kjempet for at jeg skulle beholde barna og hun risikerte jobben sin flere ganger under den tiden. Hun skjnte at jeg drakk, men hun hadde jussen mot seg. De m ha hndfaste bevis for gjre noe. Der var jeg flink til skjule det meste. Jeg hadde jobb, jeg trente, jeg hadde besk av andre barn hver dag. Huset vrt krydde av barn som overnattet i helgene og jeg drakk bare etter leggetid - en fasade det tok henne lang tid bryte ned. Sommeren 2013 sauset det seg til for meg. Barna var blitt store nok til underholde seg selv (faren dde av kreft i 2010, s jeg var alene her p Nesodden). Jeg fikk "friheten" til helle vin i kaffekoppen tidligere p dagen, jeg fikk ogs friheten til feste igjen fordi barna byttet p overnattingssteder. Fylla gikk over i bakfull og drikkingen startet fr fyllesjuken satte inn.

Jeg husker ikke s mye av den sommeren, men da bekymringsmeldingen kom og saksbehandleren min troppet opp, satte hun kniven rett p halsen min. "Du lurer meg ikke lenger n Julie, du slutter eller vi tar barna. Jeg setter barnevernsvakten p deg i kveld og de kommer uanmeldt til du er innlagt". Hun kom til riktig tid p riktig sted. Hun fikk meg ikke til slutte, men hun kom da jeg hadde ftt nok. Vi matchet. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Flaks? Noe annet? Noe var det.

En ting er sikkert, hun hadde omsorgen i bnn. Jeg stolte p henne etter mange r med bearbeidelse, s snn sett var det ikke vanskelig krype til korset med den smerten jeg hadde da. Marianne som jeg kaller henne, fulgte opp lenge etter det. Hun satt til og med barnevakt den frste tiden etter Trasoppklinikken, s jeg kunne komme meg p mter. Man hrer sjelden om en fantastisk person fra barnevernet. Jeg var heldig og er det enda. Vi har fremdeles kontakt og hun er ikke farlig uansett hva det gjelder. Jeg snakket senest med henne for tre dager siden og det var om heavy saker uten at det var farlig betro seg.

Hva er nok?

Det er umulig svare p. For meg var det angst og skam over veldig mange r, men den angsten og skammen har alle som ruser seg og de fleste slutter ikke. Jeg vet at dette er frustrerende, svaret finnes ikke og de gangene det finnes er det helt personlig og individuelt. Ikke hemmelig (for meg), bare umulig og svare ordentlig p. Nok er nok eller, dessverre - nok er ikke nok, da er graven neste steg. For klare og slutte m du ikke bare ha ftt nok, du m vre s langt nede at du er villig til ta i mot hjelp. S langt nede at motstanden din er brutt ned. S langt nede at du sier: "Ok, jeg klarer det ikke selv, jeg gir meg, jeg skal gjre alt du sier uansett om jeg tror p det eller ikke". Dit er det vanskelig komme fordi vi str i veien for oss selv. Vi er besserwissere, vi vet alt om oss selv og vi vil for all del ikke ha hjelp. Du m forbi det og det, det gr vel nesten ikke an? Jeg er her uansett og jeg venter p deg til du kommer deg dit.

Jeg merker at dette innlegget kunne vrt en hel bok fordi det er s mange fasetter i det jeg nettopp har skrevet. S legg gjerne til eller spr videre. 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

Angst og deleggelse

Det er vanskelig gjre noe, de enkleste ting. Vaske opp? Ett glass, nesten et helt glass, men jeg orker ikke mer. Ikke fordi det er slitsomt, men fordi det ikke gr, jeg fr det ikke til. Jeg klarer ikke bevege meg. Jeg er midt i luften.

Jeg burde ringe. Jeg burde ringe de som venter p telefon. De som venter en forklaring p hvorfor det er s stille. Det gr bare ikke, jeg klarer ikke ta i telefonen. Den har ligget p kjkkenbordet i to dager. Noen ganger ringer den, eller - den skriker, den roper at jeg ikke duger. Telefonen forsterker angsten. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg har s sterk angst n? Det handler jo ikke om meg? Jeg m ta telefonen, jeg klarer det ikke. I morgen kanskje?

Kroppen skjelver ikke ordentlig, det er mer som en konstant vibrering. Det er kaldt inni hele meg, eller ikke akkurat kaldt, mer som metall. I brystet og p innsiden av albuene. Albuene er som forrderske utstikkere, de er for langt ute i verden, og kalde bde p innsiden og p tuppene. 

Dyne, Netflix - det gr nesten. Brystet svikter meg 

Brystet dunker uten tegn til stoppe - definitivt metall

Ingen liggestillinger fungerer. Det er for varmt utenp meg og for kaldt inni meg. Metall. Dyna gir et lfte om beskytte meg, men den lyver, den sviker meg den ogs. Jeg hrer ikke hva de sier p TV'n. Hva handler serien om egentlig? Det er ikke s farlig, den roer litt med flimringen sin.

Jeg burde ha... Jeg m... ordne noe?

Jeg str opp og gr rundt p gulvet. Hva var det jeg skulle? Jeg klarer ikke, jeg m legge meg igjen. Han sitter i andre etasje og drikker vodka. Brystet fortsetter.. jeg klarer ikke leve ordentlig. Jeg fr ikke tak i verden.

Kan det g bort snart? Jeg vil ha verden tilbake. Vr s snill og slutt! Kom tilbake til meg! Kanskje han slutter i morgen? Det er akkurat som om gulvet har forsvunnet under fttene mine, som nr en nr person dr. Eller.. han er jo nesten det samme som dd, han er borte i flasken. Alt har rast sammen, alle planer, alle drmmer og alle muligheter. Det er ikke hp og jeg ser ikke fremtiden. Den er borte. Verden er borte. Jeg er borte.

 

 

Dette innlegget er skrevet i retrospekt, jeg var ikke fyllesjuk. Jeg var berrt den gangen. Mer kan jeg ikke si. Det er anonymt og det handler om tillit. Det handler ogs om hva det er vre berrt, det er deleggende - hplst.

I hplsheten klarer vi ikke la vr, vi hper til hpet delegger oss helt:

I dag skal jeg lage en god middag nr jeg kommer hjem fra jobb, for han ga meg nytt hp i dag morges. Han vknet i smerte og angst, han sa at han ikke skulle drikke mer n, han sa at han skulle komme tilbake til meg. Det var sant, jeg s det p ham og skjnte at det var sant. Jeg kan jo fylleangsten selv, s jeg s det s tydelig. Han hadde helt klart ftt nok.

Jeg dro p jobb med hp og en gryende lykkeflelse. Jeg s litt av fremtiden komme tilbake og jeg fikk litt tak i verden igjen. Radioen var deilig og tankene mine var spunnet i rosa skyer p vei til jobb. Det er deilig kjre bil, tankene blir s fine. Alt vi skal gjre, alt det fine vi egentlig har sammen, alt kom tilbake i bilen p vei til jobb. Arbeidsdagen gikk fint, jeg smilte, var kreativ og gjorde mer enn jeg skulle.

N skal jeg hjem igjen. Jeg gleder meg - han er s fin, s snill, s sexy. Han fyller alt jeg trenger i livet nr han er edru, og i dag blir han endelig det igjen. Det var s klart da jeg dro i dag morges.  

I kveld kommer det til vre akkurat som fr han begynte drikke igjen. Jeg gleder meg til drmmene vre. Vi snakker s fint nr vi ser fremover sammen. Jeg gleder meg til og med til vaske opp etter middag. Det er alltid s koselig  - jeg vasker, han trker og vi smprater videre med Dagsrevyen surrende i bakgrunnen.

Jeg er snart hjemme n. Ja! Jeg stopper p Kiwi og kjper litt god mat. Det kiler i magen - jeg fler meg nesten nyforelsket. En lammestek kanskje?

Hjemme. Ytterdren stirrer p meg, den er vond og farlig. Matposene henger tungt i hendene mine. Inn. Spent. Redd. Glad. Mest redd. Ytterdren har sagt noe jeg ikke liker. Jeg er inne. Det er stille i huset, jeg setter posene p kjkkenbordet og gr inn i stuen.

Han ligger p sofaen, vodkaflasken ligger tom p gulvet, han vrir sakte p hode og registrerer s vidt at jeg er der. Han gurgler noe. Jeg skjnner ikke hva han sier. Jeg bestemmer meg for vise kjrlighet, gi omsorg og sttte. Jeg setter meg ned ved siden av ham. "hh, g bort, du stinker. Ikke pes meg, jeg har ikke drukket i dag. Fy faen s disgusting du er!" Han feier meg vekk i makaber avsky og mumler noe om at jeg er usexy og ikke steller meg for mannen min... han gurgler stygge setninger. Selvtilliten min er revet ned fra fr av og n bekrefter han bare at det stemmer. Jeg tror p det fordi det har blitt gjentatt s mange ganger de siste dagene. Uansett hvor full han er, sier han de samme tingene hele tiden, da m det vre noe i det. Han mener det. Jeg prver f det bort fra hodet mitt, men det gr ikke. Det er for sent. Jeg har allerede trodd p det lenge. Det sitter fast. Jeg stinker.

Hpet rives vekk, gulvet forsvinner igjen. Det finnes ingen utvei, ingen fremtid. Han jeg kjenner har forsvunnet. For det er ikke han som ligger der, det er noe annet - det er en fremmed skapning. Jeg er livredd, ikke for vold, men for livet vrt. En fremmed skapning uten et snev av flelser for andre enn seg selv, uten et snev av flelser i det hele tatt egentlig. Uten tilgang til verden. Alt er borte, hele livet er rasert. Jeg kan ikke gjemme meg i huset, han flger etter meg med skjellsord som ikke henger sammen. Han kan nesten ikke g, men aggresjonen holde ham p bena. Jeg har klaustrofobi. Jeg fr ikke puste. Panikk. Jeg slipper ikke unna. Jeg blir ikke sett. Jeg blir ikke hrt. Ingen kjrlighet. Bare metall. Alt er borte. 

 

Kjre deg

Nr man er berrt, flger man den rusavhengiges rus, humr og verst av alt - man tror p det som blir sagt om en. Man tror p dritten som blir slengt, man mister all selvflelse, all selvtillit og man lever gjennom dagen etter hva den rusavhengige gjr og sier. Hele livet blir satt p vent og de fleste venter forgjeves. Man hper at det skal g over. Man hper at alt skal bli bra igjen - til neste dag. Man vkner, personen lover, man hper og ser et glimt av fremtiden. Det gr bra - man drar p jobb og kommer hjem med hp. Det knuses igjen og livet fortsetter i den samme sirkelen. Det er bare det at alt blir verre og verre - rus er progressivt.

Hvorfor slapp jeg unna til slutt?

Fordi jeg den gangen skjnte at det ikke finnes hp nr det kommer til aktiv rus, jeg skjnte det fordi jeg selv er alkoholiker og vet at jeg ikke kan stoppes av noe som helst hvis jeg drikker. Jeg visste det med ham ogs, jeg klarte kutte hpet mitt, klarte bygge opp veggen jeg trengte for og beskytte meg selv - uansett flelser, uansett kjrlighet og uansett om jeg lengtet etter den han en gang var. Jeg raserte mitt eget hp, satte nkkelen i lsen og  stengte dren til sjelen min for ham.

Jeg kommer ikke til gi meg p dette: du fr ikke lov hpe, du blir delagt. Du kan aldri f meg til slutte drikke hvis jeg drikker. Ingen kan det, bare jeg, og da sprs det jo helt hvor vondt jeg har det. Har jeg det vondt nok til slutte, eller har jeg det s vondt at jeg m fortsette drikke for og puste?

S lenge jeg drikker kommer du ikke til f svar p det, og det vrste av alt? S lenge jeg drikker vet jeg det ikke selv heller, da handler alt om neste drink og forsvaret for drikke den.

Ta meg som aktiv alkoholiker: Du kan si til meg at jeg dr av drikke. Vel, du havner i psykiatrien av hpe at jeg skal slutte.

Jeg har vrt edru i fire r og jeg er IKKE et godt eksempel p en rusavhengig person. De fleste klarer ikke slutte, s pass p deg selv og ha et godt nytt r - det vil si, hvis du passer p deg selv, flelsene dine og det ubrukelige hpet ditt <3 

 

 

Koselig hvis du slr flge med bloggen min, det gr det bare an gjre via FB: HER

 

 

Draculakuren

Jeg har krsjet inn i min frste farlige sone p 3 r, og den eneste lsningen jeg kan komme p n er vin. Masse vin. Hvorfor det? Husker du de sm tingene? De fine sm tingene som gjr en edru dag til en god dag? Jeg tror de funker motsatt vei ogs. De skumle sm tingene: 

Jeg er mrkredd, veldig mrkredd.

Jeg er ikke redd for overgrep, ran eller voldtekt. Neidaneidaneida. Realisme skal vi ikke ha noe av nr vi frst setter i gang, og sette i gang gjr vi, bde jeg og en Julie som ikke har tenkt stoppe med det frste. Hjernen har andre planer for Julie n, og det er ikke brekraftige kortreiste planer med en behagelig infrastruktur. Derimot kan de uten omsvp kalles bde innovative og fremtidsrettede.

Det er spkelsene som har sin visittid n, dog litt i bakgrunnen. I forkant av spkelsene troner Dracula og Djevelen som stolte haner, og de forsvinner ikke uten videre - de kommer.

Spennende er de ogs, de to sistnevte kreaturene. Spennende, erotiske og suggererende. Ganske kjekke egentlig - hvis man vil g s langt. Men veldig veldig skumle. De er der, i kroker, i kjelleren, bak gardinene og utenfor vinduene. Vinduene m ikke en gang vre pne, for de kan omgjre seg til grnn damp og sive inn hvor som helst. Det har Gary Oldman tatt seg av.

Jeg er selvflgelig skyldig i fremkalle disse to prinsene selv. Jeg driver dem frem via bker og filmer, og kan ei motst fristelsen. En av bkene har jeg ftt min datter til gjemme. En roman som helt tydelig beviser at den godeste Vlad fremdeles er i blant oss - ikke en god ide den boken. Og disse kreaturene? De har aktivisert seg n fordi...

 

 

...jeg skal til Kreta i noen dager - alene. Huset p Kreta er veldig fint, med tradisjonell Kreta-stein i veggene, buer, balkong med blafrende gardiner, og vindeltrapp med smijerns-gelender. Et drmmested for Dracula nr man er alene. En liten idiotisk ting tenker du kanskje, men nei - stor nok til at den m f en lsning for meg.

Og lsningen? Den har ruspersonligheten min tatt seg av. Det er akkurat som om det finnes to Julier. Hun du har blitt litt kjent med etterhvert n, og hun som bare har en lsning og planlegger hvordan lsningen skal utfres.

Mrkredselen er nemlig ingen spk for meg og jeg vet hvordan jeg skal takle den. Det er enkelt. Jeg kjper vin og vodka med en gang jeg lander - nei, ikke litt. Mye.

Ja? Det er jo mrkt der allerede da. Det er planen, men den planen kommer til utvide seg p Gardemoen. Gardemoen kommer til trigge, fordi jeg er i den sonen nr jeg kommer dit, og jeg har vrt p Gardemoen fr - der drikker man l mens man venter p flyet, en kjensgjerning. Nr man skal drikke m man ikke ndvendigvis vente p planen m vite. 

Jeg tar en taxi fra flyplassen og lser meg inn med varene. Lst. Ingen mrkeredsel. Det hode mitt ikke har tatt med seg i denne planen, er at jeg kommer til drikke meg drita, vkne alene - uten barn, uten mann, med haugevis av angst og full mulighet til fortsette. 

Hodet mitt har heller ikke tatt med fyllesjuken og skammen. Farer som at jeg ikke klarer slutte igjen, at barnevernet tar barna, at jeg ikke klarer betale gjelden min, at alle rundt meg knuses. Nei, ser du - det er ikke med i hodet nr jeg planlegger. Det eneste denne Julie'n ser er: stearinlys, lett nipping i sakte film, vandring i flagrende gevanter med dramatisk og hstlig middelhavsvr p balkongen. Blafringen i gardinene gir en sval romantisk bris mens jeg ser utover landskapet med et krystallglass lett plassert i hnden. Der stopper det. Denne meg ser ikke konsekvensene. S hva gjr jeg da? Bare drikker uten tenke?

 

Det ville jeg ha gjort fr - uten tvil. Jeg ville ha

1 Flt... fle gjr man uansett

2 handlet... skaffet drikkevarer og drukket.

 

S hva gjr jeg n for ikke drikke?

1 flt... fle gjr man uansett

2 tenkt... Jeg skrev ned konsekvenslisten min for fire r siden p Trasoppklinikken. Jeg kan love deg, den virker.

3 handlet... som jeg gjr n: skrive det p nettet til alles skue (men det er meg). G p mte, dra til Retretten, dra andre steder med likesinnede, ringe en annen edru alkoholiker fr man lfter glasset.

 

Mrkredsel er tydeligvis en av mine triggere. Men det er f.eks kjrestekrangel ogs. Stor glede er farlig for de fleste, for hva skal du toppe gleden med hvis du ikke kan feire den?

Dette er hvorfor man trenger kunnskap for holde seg edru. Det gr ikke an slutte alene, for da lrer du ikke dette. Den lille listen over her hjelper deg ikke bare ved lese dette innlegget. Du m helt inn i deg selv, grave opp alt og jobbe med det. Det kan du ikke gjre alene fordi: du vet ikke hvordan eller hva du skal gjre. Det holder ikke bare slutte, da fr du det vondt, du sliter og finner sannsynligvis tilbake til lsningen din.

 

Du, jeg skulle dra i morgen, men jeg venter til onsdag. Da kan min andre fantastiske halvdel vre med, og jeg slipper mrket alene;)

 

Flg meg a! Her: FB

 

 

 

 

Barnas Jul

Lyden av Disney Channel runger i stua, jeg vet hva det betyr, men jeg vil ikke pne ynene. Det er vanskelig puste jevnt. Disney Channel - barna er i gang for egen maskin. Jeg tr ikke st opp. Det fyker en iskald jernpil gjennom kroppen. Angst.

Byggmester Booob! Kan det fikses? Byggmester Booob! Klart det kan!

Gud velsigne Disney Channel. Dyna hjelper ikke. Hva var det som skjedde i gr? Jeg husker ingenting. Den velkjente angsten sier sitt, men ikke hva. Masse mennesker?

Julaften? Ja, det var julaften. Det er morgen, det er frste juledag. Ticks. Kast. Jeg m klare sove litt til. Sove det helt bort - n. Jeg sender en takk til satellittene som tar seg av barna en stund til. Bare litt til? Jeg klarer det ikke enda, jeg er redd, nei - jeg er grusom.

Er dere sultne? Stemmen til tanten min runger fra kjkkenet. Det demrer. Ikke nok med at tanten min har overnattet, kusinen min er ogs her med den lille babyen sin.

 

Julaften gikk vel helt fint den vel? Jeg drakk jo ikke ordentlig fr barna hadde lagt seg? Jeg drakk jevnt ja, men gjr ikke alle det da? Det er vel lov ta en liten fest etter at alle har lagt seg? Jeg hadde jo sttt p hele desember og laget det s koselig for barna som bare det. Jeg fortjente kose meg jeg ogs. Akkurat som alle andre.

Det var da koselig i gr? Joda. Jeg husker det n. Jeg var helt fin da de dro. Alle ga hverandre klemmer og virket fornyde. Gjorde de ikke det da? Vi var vel bare i godt humr alle sammen? Dessuten hadde de andre drukket vin ogs, og da er vel alt som det skal vre da? At man skal ha det litt koselig mot slutten av en snn kveld skulle bare mangle. Angst. Det synes vel alle?

Jeg fr ikke sove mer. Det gr ikke. Ok, jeg fr bare g ut p kjkkenet late som ingenting.

God morgen, Julie, og takk for i gr. Det var s hyggelig at det var s mange her, vi var jo hele familien jo! Det er s sjeldent vi samles p denne mten, klinger det fra den glade tanten min. Kusinen min smiler bekreftende over skulderen hennes. Jo, det var kjempehyggelig. Jeg hper dere har sovet godt i natt. Jeg prver klinge like lettvint og voksent tilbake. Det demrer enda mer.

Natten fr prvde jeg f med tanten min p nachspiel. Yes! Alle barn i seng, p tide med juleparty. Jeg husker ikke mer, kanskje jeg husker feil? Jeg hper at jeg husker feil. Julaften...

Du Julie, vi m nesten kjre mot byen n vi. Babyen skal snart sove igjen. Jeg ga barna dine frokost og de er riktig s fornyde. Jeg skjnner. Dere fr kjre forsiktig da.

Er det ikke det man sier nr man skal oppfre seg ordentlig?

Ha det bra, Julie, og tusen takk for en flott julaften.

Hadde jeg holdt maska n?

Jeg husker. Jeg husker akevitt, jeg husker hy musikk. Jeg husker at jeg p dd og liv skulle vise tanten min det nye anlegget. Jeg husker at jeg sa: Slapp av, alle sover n og de er oppe i andre etasje s de hrer ingen ting. Det er p tide at vi koser oss litt og hrer p Floyd, vi ser hverandre jo s sjeldent.

Jeg husker ikke mer enn det. Jeg husker ikke at tanten min gikk og la seg, og jeg kunne ikke bre huske det fordi det ble for svart.

Jeg titter inn til barna i stuen. De er oppslukt av TV-en. Jeg hrer bilen dra avgrde. Jeg kan legge meg litt igjen. Bare litt. Jeg hper at denne dagen skal g satans fort. Jeg skyver alt under teppet mitt, det bermte teppet som kan dekke til alt og bevare det for evigheten. 

 

 

30 november, advent: Jeg gleder meg til kvelden. Kvelden kommer fort og greit, klokken er tte. 

N m dere forte dere i seng barn, klokken er tte! Dere m ikke komme ned og se i kveld.  Dette skal vre en overraskelse, husk det! Hvis det er noe, kan dere rope s kommer jeg opp. Jo mer dere roper, jo mindre fr jeg tid til her nede.

De vet hva som skal skje n, og de gleder seg til i morgentidlig. De er musestille.

Endelig, spente barn i seng. Det var enkelt f dem i seng. Lettelse. Vin. rets juletradisjon i det Wingeske hjem kan starte.

Jeg elsket det, s lenge jeg hadde rd til vin ? det hadde jeg, det har man alltid.

Ahh! Jeg ser utover stuegulvet, alle kassene med julepynt er spredd utover og glitrer i stasen sin. Glggen str og venter p kjkkenet. Mandler og rosiner i glggen? Undvendig.

En nisse p plass. To kopper glgg. Sndekorasjon? Ja ? frst litt mer rdvin. Glggen har uansett blitt kald. Jeg bare styrter glggen, ingenting til spille. Mat og drikke skal ikke kastes, tenk p barna i Afrika.

Jeg er ferdig og klokken er tre p natta. Vinkartongen er nesten tom, men bare nesten. Ett glass vin til fr jeg legger meg? Der ja, en nisse til i kassen. Jeg kan kose meg med plasseringen av den nissen ogs.

Deilige juletradisjoner! Barna sovnet tidlig, de forstyrret meg ikke en eneste gang. Bare meg, nissene og rdvinen min.

 

Adventstiden var s fin. Hver kveld hadde jeg en god grunn til kose meg. Rdvin og innpakking av kalendergaver. Lykkelige barn med store forventninger og stjerner i ynene uten at jeg husket slutten p min egen kveld.

 

Jeg sto opp klokken syv med barna, til spenningen av vise dem frste etasje og pne kalendergaver. Litt usikker p om jeg hadde gjort alt helt klart ? det husket jeg ikke. Vi tasset sammen ned trappen og jeg hadde min egen spenning og glede. Spenningen og gleden over se barnas forventninger g i oppfyllelse, for det var alltid klargjort ? det var alltid nok rdvin til det.

Levering p skolen. Endelig - sofa, dyne og angst. Jeg kunne gjemme meg helt til skoleslutt, helt til jeg mtte bli mor igjen.

 

Kjre prrende menneske, tror du at du kan stoppe dette? Ta  vare p deg selv <3

 

 

 

Har du sprsml om deg, andre eller bare vil sl flge med meg klikker du her: FB

 

(Link til boken i bilde)

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk?

Dette er foreldrene mine

 

Det ene menneske heter Stein og det andre menneske heter Kari. Stein og Kari eller Kari og Stein.

 

De er ganske vanlige foreldre og ganske vanlige mennesker. De er snille, litt gale, morsomme, teite (eller var teite da jeg var 14 r). De hadde vanlig slitsom konomi, de ble litt rike, de ble litt urike. De har hus, de hadde leilighet, de hadde foreldre, de gikk p skole, de mtte hverandre, de fikk tre barn og gjorde som de fleste foreldre gjr i hverdagen. De flyttet til Gabels gate i Oslo, jeg er for det meste oppvokst der. Og litt i Bergen. Og litt p Nesodden.

Jeg er ikke oppvokst i en container. Jeg hadde ikke slemme foreldre og jeg ble ikke utsatt for omsorgssvikt. Jeg hadde mbler sitte i og klr p kroppen. Innholdet i magen var det heller ikke noe si p. Jeg danset Jazzballett, gikk p hndball, spilte Cello og hadde bestevenninner. Jeg likte best spille Beethoven p Cello. Det var vel det eneste pappa var streng p - vingen. Jeg lurte ham med vingen. Jeg spilte Beethovens 9 symfoni (siste sats?) hver gang jeg mtte ve. Den hadde Pelle Parafins Bljeband srget for at jeg likte. Han hrte at jeg vet og jeg slapp de vanskelige Mozart-leksene. Jazzballett var bare gy s der trengte jeg ikke jukse. Eller jo, jeg lurte pappa der ogs - jeg kunne smugryke p vei til balletten p Valkyrie plass.

Jeg begynte ikke drikke fordi jeg hadde det vondt. Jeg hadde det helt vanlig. Fint egentlig. 

Jeg begynte drikke fordi det var gy og fordi det var slikt man gjorde p fest. Det var kjempegy! Jeg var 13 r. Foreldrene mine fikk det ikke med seg noe mer en andre foreldre fr det med seg. De reagerte som andre foreldre de gangene de fikk det med seg. Enkelt og greit. Ikke mystisk, ikke annerledes og ikke tragisk eller forferdelig. Vanlig.

Nr jeg blir spurt om hvordan mine foreldre forholdt seg til alkoholismen min, tenker jeg frst: hvilken alkoholisme mener du?

Realiteten er mye enklere enn det. Det  finnes nesten ikke tanker rundt alkoholisme i begynnelsen av et liv - for de fleste. Det finnes derimot bekymringer om flaksing. Hvor skal du n Julie? Nr kommer du hjem i kveld? Ring hvis du skal sove borte i helgen. Hvem er den nye venninnen din. Du fr ikke lov til ditt. Du fr ikke lov til datt. Julie gjorde ditt og datt allikevel. Fjortiser gjr det, ditt og datt allikevel. Helt vanlig, som hos de fleste andre.

 

Festen eskalerer ikke fr tilgangen er der. Da er det ogs p tide flytte hjemmefra. Man er 18 r.

Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk? Tilbake til:

Hva mener du med drakk? Alle drakk, alle festet. Hele Oslo var p byen. Fra 13 til 30 er livet en fest. For mange.

Hva gjorde foreldrene mine med det?

Tenk heller over:

hvordan i alle dager skulle de ha noen forutsetning for vite noe om det i det hele tatt?

Hva ville du gjort hvis moren din flyttet inn p hybelen din og insisterte p bo der i de neste tre mnedene bare for flge med p hvordan det nye livet ditt artet seg?

La oss si at hun fattet mistanke da, og insisterte p sitte p deg i sofaen i tre uker?

Hadde du tillatt det?

Hadde du tatt telefonen hver gang hun ringte hvis det var fem ganger om dagen? Eller hadde du kanskje oversett noen av opprigningene?

Gjorde moren min noe av dette? Nei, selvflgelig ikke. Hun var en vanlig mor med en vanlig datter som hadde flyttet hjemmefra. Akkurat som andre vanlige mdre og dtre.

Eskalerte alkoholismen min etterhvert som rene gikk? S de det til slutt? 

Ja 

Men hva gjorde de da da? 

Hva mener du at de kunne gjre?

Jeg er voksen og de er bare foreldrene mine. De hadde ingenting de skulle ha sagt. Det har de i grunn ikke n heller. Akkurat som med alle andre.

Avhengighet er ikke mystisk og drar ingen andre veier enn et helt normalt liv. Avhengighet gr derimot ut over alle rundt den det gjelder og stakkars dem. De kan ikke stoppe det. Langt mindre se det tidlig. Hvem kan det? Ikke jeg.

Ja, det finnes unntak. Det finnes tilfeller der det blir tydelig tidlig, men det er ikke poenget mitt her n. Poenget er at dette? Dette er ganske vanlig.

 

Pappa og Mamma. Helt vanlige. Eller... vel vel, jeg er datter, jeg synes de har en og annen skrue ls uansett.

 

 

 

Sl flge med meg p FB a! Her er linken til siden min: Facebook

 

 

Bullshit!

God morgen lille fyllesjuke angstklump

 

Blir det bedre uten? 

Det er egentlig bullshit at det blir bedre uten. Det fles fremdeles  som bullshit at det er bedre uten for meg. Fordi jeg aldri hadde det som et alternativ. Det var ikke et alternativ vre uten. Det er absurd at det faktisk er bedre.

Hvordan kan du egentlig vre uten nr alt er bedre med? 

Hvordan skal du klare deg gjennom dagen?

Hva skal du gjre om kvelden?

For ikke snakke om i romjula?!

Hvordan skal du klare deg gjennom dagen nr det egentlig var s jvlig vkne? Er du heldig, s vknet du i din egen seng, men det har ikke alltid skjedd - s du tok deg i sjekke taket frst. Det var nesten som en refleks, en refleks av drlige erfaringer. Var det ditt tak? Neste stopp telefon og Facebook. Nei. Du m vente litt. Orker ikke. Vente til du er inni andre drink igjen. Snn er det nesten hver morgen. Tilbake til dyna? Den virker ikke i dag heller. Angst. Det er bare en ting som virker.

 

Jeg har det ikke snn lenger, men hvis jeg sier at jeg har det s mye bedre n, hres jeg bare frelst ut, s jeg skal ikke si det. Jeg er ikke frelst. Jeg bare slipper.

Vil jeg tilbake dit? Hver eneste dag?

I gr kranglet jeg ikke med kjresten min, vi hadde det koselig. Barna var oppe til de selv gikk la seg, fordi de ikke var i veien for noe. Jeg gikk rett inn p Facebook i dag morges uten angst. Dyna mi er snill. Telefonen? Den har fremdeles en og annen kreditor, men det er livet, og livet byr p alt. Saken er bare at ingenting av det store ALT byr p angst. Ihvertfall ikke av de dimensjonene du gr gjennom n. Bullshit? Nei. Det viste seg og ikke vre det, s da kan du vel bare dmme selv?

Du skjnner, jeg vet hvordan du har det, men du vet ikke hvordan jeg har ftt det. Jeg skulle nske at du visste det, for da hadde du ftt det bedre.

 

 

Ta flge med meg p facebook a! Link her: FB

Om barnevernet er lett lure? h gjett a!

Det frste tilbudet jeg fikk om hjelp var ikke et tilbud, det var en trussel.

Bekymringsmelding, Barnevernet, Hjelp.

Det siste ordet i den setningen, har ingenting med de to frste ordene gjre - snn som ting er n.

"Vi skal ikke ta fra deg barna, vi vil bare hjelpe"

... er en ubetydelig setning uten innhold, nr den kommer fra 'Barnevernet'. 'Barnevernet' er et ord fylt av trussel.

Barnevernet...

Dere sier at dere ikke er farlige, at dere bare vil oss vel, og er der for barnas skyld. Dere kan ikke vre det uten kunnskap om oss rusavhengige. Ett skritt av gangen her n: Det frste dere burde gjre for skape tillit, er og innse at dere er oppfattet som en trussel - og jobbe derfra. Uansett hva dere mener selv. G tilbake til boka, ikke den om barna, der er dere flinke, dere kan den boka - g tilbake til boka som handler om oss rusavhengige foreldre. Dere kan ingenting om oss. Forandre innfallsvinkel og ikke minst, forandre tomme innholdslse setninger.

Vi kan ikke trues til slutte og ruse oss. Det er ikke snn avhengighet fungerer. Det m dere lre. Hvis vi trues, ruser vi oss mer. Nr det har gtt s langt at dere banker p dra, har vi allerede rusa oss over s mange r at det bare gr i smerte, angst og skam. Angst og skam m dere ogs lre dere, fr dere setter inn moralske setninger, blikk og et kroppssprk som gr nedad.

Fraser om hjelp, sttte og trygghet for barna, betyr ingenting nr ordet 'fosterhjem' er den store elefanten i rommet - en elefant dere at p til nekter for at er der. Setninger som: "Derimot, hvis du fortsetter snn som dette, m vi nok se etter en annen lsning. Vi vil selvflgelig frst henvende oss til nrmeste familie. Du skjnner, vi vil bare det beste for deg og barna", hjelper overhode ikke foreldre ut av avhengighetshelvete. Dere m forandre taktikk, ikke ml, bare taktikk og kommunikasjonsmetode. For gjre det - med fare for gjenta meg selv: M dere kunne oss! 

Problemet er ikke at vi har et barnevern. Takk hva som hels for det. Mange barn trenger et vern mot ganske mye, det er det ingen tvil om. Problemet er mangel p innsikt I barnevernet.

Problemet oppstr fort: "Vi bryr oss egentlig ikke om hvor mye du ruser deg personlig, vi jobber for barna og s lenge du har de, KAN DU IKKE RUSE DEG! Vi foreslr at du gr til ruskonsulenten i kommunen.

 

Er det noen fler enn meg som ser at det stopper der?

 

1 Rusavhengige klarer ikke stoppe under trusler

2 Ingen vil i utgangspunktet miste barna sine

3 det oppstr ikke et tilbud om hjelp i og med at

4 en ruskonsulent m rapportere det som blir sagt tilbake til barnevernet.

 

Hjelp slutt 

Vi kunne ha ftt hjelp hvis vi ble sendt til et Trygt Rom

"Vi jobber bare for barna". Det hrte jeg den gangen, men n ser jeg det ogs tydelig p ruskonferanser og andre steder jeg holder foredrag. Barnevernet er ikke der. Barnevernet jobber bare for barna.  Det henger ikke sammen. Det har ingen logikk. Og derfor kan vi ogs..

lure dere trill rundt:

Alkoholiker. Smak p det ordet. Hva er det frste du ser for deg?

Jeg vet ikke, men for meg kommer dette bilde opp:  Majorstuhuset p 70 og 80 tallet. Gamle skitne menn med spritflasker - gjerne rdsprit eller etterbarberingsvann. De satt p trappen utenfor Majorstuhuset og vi kalte dem som regel uteliggere. Jeg aner ikke om de hadde steder bo.

Det er mitt bilde av selve ordet alkoholiker - p tross av at jeg er alkoholiker selv og egentlig vet bedre.

Narkomane er gjerne de som sitter med lutet rygg og pappkrus p gata. Det stemmer heller ikke. Alle har sine egne bilder, men de gr gjerne i den retningen. Det gjr de for barnevernspedagogen ogs. Det er s langt fra sannheten som det kan f blitt. Vi som egentlig er problemet, fr derfor frikort til gjemme oss - lett.

Vi lurer dere i mange r p rad, fordi vi ikke stemmer med det bilde, vi ser ofte ganske normale ut. Vi lurer dere ikke fordi vi er slemme. De fleste oss ser ikke en gang at vi lurer dere nr vi er aktive. Alt vi vil er  beholde disse...

 

 

... akkurat som de fleste andre mennesker. Det hjelper heller ikke si: " Jammen er du ikke redd for at huset skal brenne ned nr du sovner full?" Det er vel en av de mer idiotiske setningene jeg vet om. Den oser av moral og har ingenting med hvordan vi fungerer gjre. Den gjr at vi lukker rene og ser p dere som masete idioter. Dere skjnner, det er ikke snn vi tenker. Vi synes faktisk disse sm menneskene sover ganske trygt:

 

 

... Vi synes ogs at vi passer p dem s godt vi kan. Det gjr alle - utifra sine egne forutsetninger. Derfor hjelper heller ikke motargumenter. Argumentere mot avhengighet?

Hvis jeg skal forklare dere hvordan vi fungerer her n, tar det en hel avhandling som ikke vil fungere fordi det bare blir en brte med bokstaver. Dere m ut, mte oss, tilegne dere kunnskap om oss og ha tilgang til folk med egenerfaring. Noe kan leses HER, men det holder ikke.

 

Disse...

 

 

...vil vi rusavhengige ogs beholde. Vi vil beholde dem for enhver pris. S lenge dere ikke kjenner oss og kan hjelpe p riktig mte, lurer vi dere s lenge vi kan, til det gr galt. Snn sett er vi helt lik resten av menneskeslekten.

Til slutt blir vi tatt, for det er nettopp hva vi blir - Tatt. Vi blir ikke hjulpet. 

Da kommer barnevernsvakten uanmeldt p dra for sjekke om vi er rusa. Hvis vi er det, tar de med seg barna der og da. Hvor er hjelpen i det? Det er enda en trussel.

Det er forresten en enkel sak og lure barnevernsvakten. De har en rytme, den lrer man seg fort. Til meg kom de aldri etter klokken ti om kvelden, etter det er man trygg. Da er det bare dra frem vinkartongen. Ikke for det - vi er tross alt alkoholikere, s vi venter jo ikke med drikke til klokken ti om kvelden. Vi drikker bare saktere med en tannpastatube tilgjengelig fr det. 

Dere skjnner - vi kan drikke sakte vi ogs, et bilde dere ikke har.

Det er egentlig ikke lureri eller ondskap - det er avhengighet

En speedfreak jeg kjenner har satt bort barna sine p fosterhjem. Personen henvendte seg til dere fordi personen ikke 'orket  ha barn'. Sannheten er selvflgelig at barna var i veien for festen.

Dere i barnevernet s bare det personen psto selv (og sikkert tror p selv ogs) 'jeg takler ikke barna'. Det faktum at personen er hekta p sentralstimulerende stoffer og trenger hjelp til  overleve? Nei det, ser dere - det har dere ikke ftt med dere. Dere kan ikke se det - fordi dere ikke vet. Det er ikke fordi dere er dumme, teite og slemme panserdrager med helvetesild spyttende ut av kjeften. Nei. Det er bare fordi dere mangler kunnskap.

Kunne dere ha hjulpet denne speedfreaken og barna hvis dere hadde visst om det? Nei. Ikke snn som systemet er n. Alt dere har  tilby, er en ruskonsulent med rapporteringsplikt helt uten egenerfaring. Det er sinnsykt. 

Dere M, jeg sier M lre dere hvordan vi fungerer for nettopp hjelpe barna.  Ingen barn vil p fosterhjem og ingen foreldre vil miste barna sine (i utgangspunktet). Dere M ha en dialog med den rusavhengige som fungerer, det gr ikke uten kunnskap. Dere m bringe egenerfaring til bordet.

Vr ikke i tvil - dette er en jobbsknad. Dere kan starte med faktisk svare p mailer. Jeg kan bookes til foredrag/forum, vi kan snakke om det, det er ikke vanskelig, det er bare trykke her: OM

Barnevernet i Bergen og Engerdal mtte opp p foredrag. I Bergen ble jeg faktisk anbefalt av sjefen i barnevernet, s noen steder skjnner de at de m lre og jeg er fremdeles imponert.

Vil dere ikke booke meg, book noen andre, dra dit dere mter nyktre mennesker med egenerfaring kom dere ut og lr noe, dere kommer faktisk til bli varmt mottatt. Skal dere hjelpe barn av rusavhengige, M dere kjempe innenfor deres eget system for f inn konsulenter med egenerfaring som faktisk kan hjelpe. Det er kombinasjonen som fungerer, kombinasjonen av fag og egenerfaring. Jeg er ikke sint p barnevernet, jeg har god, faktisk fantastisk erfaring med min egen saksbehandler, men jeg var heldig. Jeg er ikke sint, jeg vil bare at dere skal utvikle dere.

 

Som edru alkoholiker er 'M' et skjellsord for meg, for moral virker ikke p oss.

Men dere? Dere M!

 

 

I og med at jeg er i det strenge hjrnet i dag sier jeg ogs: flg meg HER folkens. Jeg har ikke rd til sponse disse innleggene stort lenger. De samme barna skal ha julepresanger;)

 

 

Ubesvarte kommentarer

Hei hei!

Jeg ser at det har kommet inn massevis av kommentarer - det er veldig fint, jeg liker snt, uansett om de er positive eller negative. Egentlig vil jeg bare si fra om at jeg er p turne med foredraget mitt og da blir livet litt rotlst - fint, men rotlst. Derfor rekker jeg ikke svare p alt n. Jeg kommer sterkere tilbake i helgen og skal svare p alt som har kommet inn. Jeg setter virkelig stor pris p det. Tusen takk:)))

 

 

Trasoppklinikken

//Ovehode ikke sponsa innlegg

 

Neineineinei! N m du gi deg. Jeg skal da ikke legge meg inn p noen som helst slags rusklinikk!

Kontaktinfo til klinikken nederst i innlegget

 

Jeg er da ikke snn!

Jeg har ikke tid til legge meg inn

Dette klarer jeg selv

Vennene mine, naboen, skolen og foreldrene mine kommer til tro at jeg er syk og gal

Dessuten m jeg vre hjemme for barnas skyld

 

Barna dine liker ikke at du er drita hjemme. De ser det ikke nei? Joda, de ser deg bakfull, sur, irritert og trtt. De ser deg ogs full en gang i blant, du vil bare ikke innrmme det for deg selv. Du vil ikke tenke p det, men det er sant. Derfor m du overhode ikke vre hjemme for barnas skyld. De har det vondt nr du er rusa, de har det ogs vondt nr du er fyllesjuk.

Vennene dine, naboen, skolen og foreldrene dine synes allerede at du er syk og gal. Men de er utrolig glad i deg for det. Du ser det bare ikke.

Du klarer det ikke selv. Ferdig - det vet du egentlig, du bare unngr det uunngerlige.

Har du ikke tid? Jeg vet det, du har egentlig bare tid til drikke. Jobb? Slutt a - du dr av dette, og du har ikke bruk for penger til husleie i grava. Du er ikke snn nei?

Neivel.. Men vet du hva du er? Du er sannsynligvis mye bedre enn du tror, folk liker deg bedre enn du tror, de er bare bekymret (og ganske slitene av alt sammen), de ser det bedre enn deg skjnner du. Du er faktisk verdt forsket. Alle andre synes det. Alle andre synes ikke at du er en idiot. Alle andre - du vet den store massen som gir deg angst og setter i gang trass-virksomheten din (eller bttinga som vi ogs kan kalle det), de liker deg. De vil deg vel og de vil ha deg tilbake!

Ta meg for eksempel: i 2013, da jeg la meg inn p Trasoppklinikken, 21 oktober for vre eksakt (en edruskapsdato husker man;), hadde barna mine mistet faren sin til kreft 3 r tidligere. De var 8 og 10 r, med andre ord, hadde de en separasjonsangst uten like. Jeg kunne ikke dra fra dem! Jeg klarte det ikke!

du - jeg drakk jo bare om kvelden etter at de hadde lagt seg?! Drakk meg drita mener jeg - hver eneste kveld... nr jeg tenker meg om... hadde det kanskje sklidd ut litt den sommeren? Ja, barna var blitt store nok til leke p egenhnd, de hadde venner p besk mesteparten av tiden og alt jeg egentlig trengte gjre var srge for mat - ikke for det, det var et ork smelle sammen middag. Ikke bare var det slitsomt, det tok fra meg drinken min.

Lsning! l i kaffekoppen p kjkkenet - tidligere enn leggetid, i fem tiden...  i firetiden... i tretiden. Med andre ord, den sommeren var en stor tke. Den samme tken som jeg egentlig hadde hatt fr jeg fikk barn. Bekymringsmeldingen kom og barnevernet sa stopp. De sa stopp den riktige dagen, den dagen jeg hadde angsten s langt oppe i halsen etter 30 r p fylla at mitt personlige nok hadde kommet. Hadde ikke nok vrt der, s hadde jeg ikke klart det og jeg hadde mistet barna. Det var bare nok. 

Ruskonsulenten min visste ikke s mye om de forskjellige klinikkene, jeg visste derimot om Trasoppklinikken selv. Jeg var heldig snn. Jeg tror, etter hva jeg har hrt om tilbakefall fra andre steder, at Trasoppklinnikken er en av de beste stedene. Du kan si det snn: de delegger hele morrora! Hvilket er helt perfekt i og med at det egentlig ikke er noe gy i det hele tatt. Jeg elsker det stedet og alle som jobber der. De ansatte er fulle av faglig kompetanse og ikke minst - mange av dem har egenerfaring. En viktig og veldig bra kombinasjon. De stlkvinnene du s p tv i gr? Jeg kan love deg en ting - du har lyst til mte dem.

Jeg kan love deg en ting til. Jeg har vrt edru siden 21 oktober 2013  da jeg la meg inn, og har aldri i mitt liv hatt det s bra. Ja, jeg vet at du ikke tror p det, og at du ikke kan se det for deg. Det er sant. 

Trasoppklinikken redder liv, ikke bare til den det gjelder, men ogs til de rundt. Ingen over ingen ved siden, I can go on...

Det var utrolig imponerende se de menneskene som lot seg filme fra klinikken p Helene sjekker inn i gr (<link til programmet), men vet du hva jeg synes var mest imponerende? At de i det hele tatt hadde lagt seg inn! Jeg vet ikke om du tenkte over det, men de var helt vanlige mennesker. De var nabo'n, kollegaen og sjefen. Som jeg har skrevet fr: det kryr av alkoholikere i nabolaget ditt, det er ikke mannen med rdspritflaska i grften. Er du en av dem, s legg deg inn f det oversttt. Bli kvitt smerten og angsten. Problemet er vanlig, veldig vanlig. Dette var mennesker som hadde de samme livene som deg og meg. Vi skal klare det selv! Newsflash: det gr ikke an - for noen. Hvis du vil vre den frste - igjen, good luck!

Trasoppklinikken  (<link):

For det frste: DEN ER GRATIS

For f plass der m du henvises fra lege, psykolog, ruskonsulent e.l

Det neste som skjer er at du fr et mte med en lege p poliklinikken, de vurderer status og du fr en plass innen ca 6 uker. 

Innleggelsen varer i ca 3 mnd og vet du hva, det holder. Best av alt, det ligger p Tveita, nr sentrum og sentrum er egentlig ikke farlig, du m lre deg omgivelsene dine p nytt uansett.

Tel nr til klinikken: 23 34 82 00

Flere gjenkjennende innlegg om rus HER

Bare kontakt meg for sprsml. FB sien min er HER, det er ikke farlig like siden, det er ikke bare rusavhengige der skjnner du, de fleste er faktisk ikke det;)

I dag kjrer jeg mot Bergen i bil, men jeg skal stoppe opp svare p sprsml bde her og der;)

 

 

Joda, Det Blir Verre

Det var en gang en gutt som het... Jens? Ja, vi kaller ham Jens.

Jens vokste opp i et ganske vanlig hjem, med ganske vanlige mbler sammen med en ganske vanlig mor. Egentlig s vokste Jens opp ganske likt som alle andre.

Da Jens ble tretten, gikk Jens p sin frste fest sammen med sine ganske vanlige venner. Festen var ogs ganske vanlig til trettenringer vre. Det var ingen voksne hjemme i leiligheten de brukte, s de kunne gjre akkurat som de ville. De hadde med seg l og alle drakk seg fulle for frste gang p en ganske vanlig mte.

rene gikk og Jens synes dette var ganske gy - vennene ogs. De festet og drakk, oppdaget byens utesteder og valgte sine favoritter. Det viste seg at Jens synes det var litt morsommere enn sine venner. Han skaffet seg jobb p et av de mest populre utestedene i byen og levde festen han jobbet i p fritiden.

rene gikk og gikk. Jens skaffet seg bde familie og utdannelse. Fikk en akseptabel jobb og porsjonerte den morsomme festen sin til akseptable tider. Det gikk en stund. Jens sluttet etterhvert p jobben fordi han, som han mente selv, flte seg utbrent. Det er klart man brennes ut av for liten tid til drikke - det er noe alle vet.

Det var ikke s hyggelig hjemme lenger heller. Jens la seg inn p avrusnings-klinikk, folk ville jo helst at han skulle gjre det, men det hjalp ikke i lengden. Han mtte jo ha l? Den neste runden ble enda heftigere - Jens drakk enda mer l.. og vin... og sprit - litt i hvertfall... mest vin.

Han kunne ikke bo hos familien sin lenger og flyttet inn i kjellerboden til moren sin. Jens mente kjellerboden var passende. Kjellerboder er gjerne det hvis man har noe justere med. Det hadde begynt murre i kroppen til Jens, egentlig for lenge siden. Jens stavret seg avgrde til Legen. Han stavret fordi han ikke kunne g s bra lenger. Det hadde gtt endel r n. Hos legen fikk han vite at han mtte ta det litt med ro. Det sto ikke s bra til med leververdiene. Legen ba ham om holde seg til en og en halv liter vske om dagen. Jens var fornyd med det svaret, dro p polet, kuttet ut vinen, og kjpte en og en halv liter sprit. En og en halv liter vske er en og en halv liter vske tenkte Jens fornyd.

Det bar inn og ut av rusakutten, det hjalp ikke. Jens mtte jo ha medisinen sin! Til slutt murret det s mye i kroppen til Jens at han tenkte det var p tide med et legebesk til. Denne gangen gikk det ikke s bra. Leveren til Jens hadde skrumpet helt inn, sluttet fungere, og Jens fikk en tid av legen. Den bermte tiden. Seks mneder igjen leve. Jens drakk videre, han mtte jo ha medisinen sin. Jens var 43 r.

 

 

N, jeg kjenner Jens godt og Jens har ikke en ekstrem historie. Derfor, nr jeg fr sprsml om hva jeg synes om antabus, hva jeg synes om Campral, hva jeg synes om flytte p fjellet. S har jeg ingen nye svar. Jeg sitter ikke her med en mirakelkur som gr ut p drikke litt.

Nr du sier til meg at du er s langt nede at du ikke orker mer, men fortsetter drikke fordi det gjr s vondt, s er det ingenting jeg kan gjre. Du synes til og med at det er vanskelig lese, hre eller si ordet Lever. Jeg vet det.

S lenge du er ute etter en halvveis lsning s kommer det til fortsette. Med fortsette, mener jeg at det kommer til bli verre. Angsten kommer ikke til forsvinne, murringen gr ikke bort og det blir ikke hyggeligere i kveld enn det var i gr. Du gir deg allikevel ikke, fordi du ikke vil slutte. Det er ikke rart, det er ikke uvanlig og det er ikke unikt.

P tross av det, er du ikke et drlig menneske. Du er ikke slem, du er ikke ubrukelig og du er ikke umulig. Du er bare AVHENGIG. Det finnes ingen mellomlsning. Psykologen eller legen din kommer heller ikke til kunne hjelpe deg. Medisiner virker ikke. Nye diagnoser oppi fanget er heller ikke noe lene seg p. I det hele tatt,  det lene seg p noe som helst hjelper ikke organene dine. Ikke hjernen din heller. Ferdig snakka. Det er bare en ting gjre (p flere mter) og s lenge du ikke vil det? Blir det verre - hver dag.

Synes du jeg er streng? Jeg er egentlig ikke det, det bare er snn. En ting som hjelper litt er minne seg selv p hvem man er hver eneste dag, s kanskje du skal g tilbake til leksene mine fra Retretten? Du finner de HER

 

 

Hyggelig hvis du slr flge med meg m Facebook. P siden min er det bde vanlige mennesker, prrende og rusavhengige. Det er ikke farlig, vi er der alle sammen og har det faktisk ganske fint;) Siden finner du HER

Guns'n Red Hot Fucki'n Roses

Ska vi fyre av litt krydder? Trekke inn litt morodamp? Sende verden et fuck you, og ligge i blomsterenga mens vi ser p rosa makrellskyer? Ha en lengre samtale om vrhrene til katten Mons?

Jada lille snuskebass, hasj er kult. Det fenger. 

 

 

Kule steine gutter er utrolig sexy. Jeg elsker st i baren og ha en lengre samtale om det nyeste innen leverpostei. Det utvikler bde fantasi og horisont.

Man kan ogs risikere vre s heldig at man blir sjekket opp av en sexy rockestjerne med blomster bak rene. Ingenting er bedre enn det.

Det holder egentlig i mengder at fyren bare er rockestjerne inne i hodet sitt ogs. Det er noe med essensen - lukten av suksess.

Du str der og henger over baren med rumpa litt p snei, ytterdren pner seg og der er han! Stlmannen med de slrete, vakre litt lure yne. Han ser deg og strener bort i sakte film. Hjertet hopper. Han kommer til deg! Den kjekkeste gutten i lokalet... muligens i verden, er p vei, med bare deg i ynene.. ahh lykke.

Han pner den deilige munnen sin og sier:

 


Shit, det skulle han ikke ha gjort! pna kjeften mener jeg,  eventyret er over. Han funket egentlig best som stumme Brigitte. All tvil har forduftet, din seng blir intet hotell i natt allikevel.  

Plutselig ser du det. Han er ikke kjekk i det hele tatt! Det var noe der, men n har det forsvunnet like fort som shoten du mtte styrte for holde ut visvaset hans. Ikke er han rockestjerne heller. Ambisjonene hans hrer til p planeten treklemmingogandrekoseligeting. Drmmen hans innebrer  bli en blanding av Bob Marley, Snoop Dogg, Eminem og den personlige treneren til dine innerste drmmer og fantasier - og s klart: Bonde, ikke minst! Men ikke en snn bonde som faktisk driver en grd, men mer en naturbonde, en snn som lukter p korn, danser naken i sirkler og klapper kuer.

Ha! Ikke prv deg! Jeg diskuterer ikke om alkohol er farligere enn hasj med deg. Den diskusjonen er eldre enn faren din, og veldig kjedelig.

Tjallrykende gutter er ikke sexy, ikke jenter heller for den saks skyld, men m jeg vre s forbasket politisk korrekt n? Gidder ikke. 

Tilbake til: Hasjrykende smtasser (i alle aldere) er og forblir smtasser. I setningens rette forstand. Tissen krymper tross alt til slutt den ogs - vr ikke i tvil.

Alt du har igjen er deg selv, tjobbangen din og en og annen fillete jager alene p hyber'n. Ikke s mye av det heller, det gr mest i og lure p om tapetet i rommet egentlig er limt opp av polti! Ja det er jo flate usynlige mikrofoner i bde mnsteret og under parketten! For ikke snakke om telefonen din! CIA har faktisk ikke noe bedre gjre enn bruke tiden sin p overvke deg og ditt konspiratoriske liv! Sannsynligheten for at de samarbeider med NASA er ogs ekstremt stor, og da snakker vi plutselig hele verdensrommet! D'kke mte p hvor mange som sirkler rund deg og skal finne ut av hva som foregr i hue ditt! Selv presidenten i USA har hacket maskinen din bare for flge deg via kamera! Sett gaffateip p kamera n! Der forsvant jaggu den jager'n ogs...

Og du, forresten - rockestjerner fr ikke fine damer fordi de er steine, de fr fine damer fordi de er rockestjerner.

Blir ikke alle snn sier du? Neivel, men tar du sjansen? Ja vel. Lykke til.

 

 

Og du, hvis du deler innlegget videre, skal du f pistasjis - det hrer med;)

 

 

 

Blogge om Rus? Ta Deg Sammen - Du har Barn

Du kan umulig tenke mye p barna dine nr du driver p snn? 

Kommentaren over er omskrevet

Jo jeg tenker p barna mine og jeg tenker p andres barn ganske mye. For det kryr av barn som er utsatt for rusa foreldre. I nrmiljet ditt - og mitt.

Jeg tenker p alle de barna med striglede foreldre som drikker seg fra sans og samling om kvelden. Jeg tenker p barna med mdre og fedre som vkner med oppblste ansikter p grunn av s alt for mange piller. Jeg tenker p barna som gr i veien hele tiden, fordi mor er i fyr og flamme, hun har s mye energi at hun vasker kjkkenet fem ganger i lpet av en kveld og sover mistenkelig lite om natten. Jeg tenker p de barna som ikke tr ta med venner hjem og egentlig ikke vil hjem etter skolen selv heller. De barna som ikke vet hvilket humr mamma er i den dagen. For mamma er uforutsigbar hver dag. Hun er plutselig glad. Hun er plutselig sint. Noen ganger sitter hun og grter ved kjkkenbordet. Andre ganger er hun akkurat snn som de nsker at hun skal vre: hun leker, hjelper til med lekser, smiler og ler - men det er s f ganger. De gangene fr barna nye hp. De hper at alt skal bli bedre n. Mamma sier det ogs, at alt skal bli bra igjen. De sovner lykkelige den kvelden - med nytt hp. De vkner midt p natten av brk, og vet s alt for godt hva det handler om. Barna krller seg sammen under dynen. Hpet knuses atter en gang og de gr p skolen med den samme lutede ryggen og later som ingenting. De kommer hjem, gr stille i drene og sier unnskyld for sikkerhets skyld. Disse barna som gruer seg til julaften - hvert eneste r.

De samme barna gruer seg til sommerferien og det kryr av disse barna. Det kryr av de, fordi foreldrene ikke har et problem. De jobber jo! De er bare litt slitene og trenger voksentid om kvelden. Det er ogs fint om barna kan vre litt mer selvstendige og klare seg selv om morgenen. Barna er s flinke hver gang de lager middag selv, foreldrene er stolte av matferdighetene barna fremviser. Det er i grunn ganske slitsomt at barn skal ha mat i det hele tatt?

Rusavhengige - eller: Alkoholikere, Narkomaner og Pilleavhengige. Er det de du ser p gaten? Er det det bilde du har? 

Det bilde burde bort fra netthinnen - p grunn av de samme barna. De du ser p gaten er minoriteten. Majoriteten har fine klr, perler i rene, akseptable jobber, leverer p skolen og gr p trening. Til det gr helt galt, for det gjr det til slutt. Majoriteten er naboen din. Barna til majoriteten m leve livet sitt i det skjulte.

Temaet er ikkeeksisterende i disse hjemmene - fordi foreldrene ikke har et problem. Det er nemlig slik at disse tusenvis av foreldre, har det samme bilde p netthinnen, som de fleste mennesker gr rundt med. De sammenligner seg selv med den stakkaren de ser p gaten, og kommer frem til at de ikke har et problem. De ruser seg ikke: de koser seg og slapper av etter jobb.

Tilbake til det opprinnelige sprsmlet:

Er det kanskje en mulighet for at mine barn og jeg kommuniserer? Kanskje jeg skal skrive litt om det? Om hvorfor man ikke burde skjule ting barna allerede vet? Om hvordan tabuet forsvinner nr man er pen? Om hvordan vennene til mine barn forholder seg til meg n? Og ikke minst, hvordan jeg overhode ikke bekymrer meg over at vr hysteriske foreldregenerasjon kan reagere p det. For generasjon X har tatt helt av - i feil retning. Jeg vet ikke om jeg skal skrive om det enda.

Eller forresten, jeg kan si litt om barna mine n: Barna mine er sikkert lei av temaet noen ganger. Noen ganger er de flaue over mammaen sin. De er i den alderen. Vennene til barna mine tr fortelle meg det meste. Jeg holder det de sier for meg selv, og beholder tilliten. Noen av vennene har det vondt, de har nettopp snne foreldre. Barna mine ser det uten dmme, de vet hvordan det er, og er glade for slippe. Derfor dmmer de ikke - de overnatter hos disse barna og lar det bli med det, eller omvendt. Barna mine har med andre ord erfaringen som skal til for gi videre. Det er jeg stolt av og det skal ikke forandres.

 

Tusen takk for meldingen. Jeg liker kritikk som fr meg til tenke. Eller pen dialog som en leser eller nett-venn s fint kalte det. pen dialog er veldig bra!

Det er uansett synd p disse barna. Utrolig nok er det ogs synd p disse foreldrene. Innerst inne vet de det, men de er utsatt for en drift som er strre enn dem selv, og de er utsatt for en tankegang som gjr at de sammenligner seg med andre. Det er ogs noe i hjernen som ikke henger helt p greip for dem, som det er med meg.

Del gjerne innlegget, setter stor pris p det

De vanligste rusavhengige er ikke de du ser p gaten. F dette bilde inn p netthinnen, for de vanligste ser egentlig litt snn ut:

 

Det er kort vei til Polet - Natta Pappa

Dere har et valg snn jeg ser det. Jeg kjenner mange som sluttet ruse seg da de fikk barn. Moren min sluttet ikke og dde til slutt. Jeg er sint p henne og beundrer dere som slutter.

 

Hvordan skal man svare det? For det er vel bde riktig og galt?

I gr var jeg invitert til se filmen 'Natta pappa kom henta oss' , for snakke med publikum i etterkant. Filmen er laget av regissr Steffan Strandberg og handler om hans barndom med en tungt alkoholisert mor. Filmen er s absolutt anbefale. Den er vakker, hard, trist og rlig. Den er fra en prrendes ststed. Filmen er engasjerende og ikke minst usentimentalt gjengitt. 

Men hadde moren et valg?

Nei.

Link til filmen nederst i innlegget

Jeg har snakket mye om det her p denne plattformen, s jeg vil heller svare med fortelle dere litt om grsdagen min:

 

JEG VIL IKKE MER! JEG ORKER IKKE! Det dundrer i brystet, hele kroppen er iskald og ingenting har noe poeng. INGENTING. Jeg stirrer ut i luften. Hva er vitsen? Dagen startet s bra, oppgldd som alltid. Jeg skulle jo gjre s mye? Hvor kom apatien fra n? Jeg sitter i stolen og stirrer ut i luften. Jeg reiser meg - gr i sirkler. Gr opp og river av meg klrne. Jeg m bare legge meg. Det gr ikke. Opp igjen g i sirkler. Polet? Ja! Jeg driter i alt! God ide.

Jeg setter meg i vinterhagen, fyrer opp en ryk og stirrer p maskinen igjen. S kommer lukten. Lukten av gamledager. Det var i dette rommet jeg satt drakk fr. Rommet lukter det samme. Jeg blir satt tilbake i tid av lukten. Rdvin og FB i dette rommet...

Jeg orker ikke mer akkurat n! Jeg er s dum! 

Jeg skulle jo ordne opp i s mye? Ingenting gr. Jeg stirrer p maskinen, den bare er der. Julie, det er bare og pne mailene - de er ikke farlige. Ikke s veldig ihvertfall.. gamle regninger i millionklassen. Litt farlige kanskje.. Jeg setter meg ned og drikker meg dritings.. Kanskje taxien kan bringe fra polet? Jeg skal holde foredrag i kveld, men jeg kan jo ringe si at jeg er syk? Eller bare drite i mte opp?

Det var i gr.

For fire r siden ville jeg ha dratt rett p polet. Det ville jeg ha gjort uansett humr, men en snn dag er en sikker vinner. Jeg gjorde det ikke i gr av to grunner: det er ikke synd p meg, alle har snne dager, og ikke alle lser det med polet. Jeg vet det n, og jeg vet at det gr over. Jeg visste det ikke for fire r siden, ingen av oss tenker videre i snne situasjoner (nr vi er aktive).

Uansett, jeg mtte f bort angsten, jeg skulle st foran en haug med mennesker noen timer senere. To timer til foredrag, fokus og formidling...

Kunnskap er makt? Det skal vre sikkert og visst. Jeg vet hvorfor lukten av vinterhagen satte meg tilbake. Jeg har lrt hvorfor p Retretten. Derfor blir det ikke s farlig nr det skjer. Og en ting kan jeg love deg, nr Rita Nilsen  (< link om mor og barn av Rita) snakker p Retretten, hrer man etter. Alt blir spennende. Her har du to linker om hvorfor (til deg som ikke har pnet de fr da):

(Ny) Amygdala 1

Amygdala 2

S nei, jeg gikk ikke p polet, jeg bestilte ikke taxi. Jeg satte meg ned og pnet de mailene som tynget mest, for det er snt vanlige mennesker gjr - selvmedlidenhet er ikke bra for alko-hjernen.

Og har du sett! Det lettet. Fremdeles kald i brystet, fremdeles med trommeslagere, men klar til st p scenen. En annen ting Amygdalan min vet, er at alt blir borte p scenen, da settes fokuset ut og bort fra meg selv. Et greit verkty.

Jeg vet dette. De som fremdeles er aktive vet ikke det. P andre siden finnes det ikke noen lsning. Derfor kan det egentlig ikke lses uten at personen har ftt nok, og nok er, som vi vet - det f mennesker som fr.

Ingen slutter p grunn av barna og den nyetablerte familien sin. Hvis de gjr det, s er de ikke avhengige. Ferdig.

Tusen takk for filmen din Steffan - den minnet meg p hvem jeg er <3 

Nei folkens, n m jeg ringe Gothia og Aravato. CrediCare for vente til i morgen. Dven - jeg kan navnet p alle byrene utenatt...

 

For deg som er ny her inne kan du lese mer om hvordan vi fungerer HER

 

Her er linken til selve filmen og jeg anbefaler virkelig se den. Den engasjerer, har fremdrift og ikke minst? Den er akkurat passe lang;)

Natta Pappa Henta oss

 

 

 

Jeg kan Alt! Ikke lr meg noe!

"Jeg tror ikke p regler, jeg flger ikke det dramaturgiske hierarkiet! Det bryter ned mitt personlige utrykk!"

 

Anne-May Nilsen, lederen og hjerte bak Det pne Teater som en gang l p Grnland, sa (eller sier) mye klokt. P 90-tallet klistret jeg meg fast til hennes teater (selv om jeg ikke klarte st opp hver dag, jeg hadde tross alt fester ta meg av om kvelden). Ting satt seg allikevel. Som den gangen en ung og hpefull forfatter fikk et forslag fra henne om flge dramaturgiske regler for skrive forstelig. Han utbrt med kunstnerisk innlevelse og ekstravagans: "Jeg tror ikke p regler, jeg flger ikke det dramaturgiske hierarkiet! Det bryter ned mitt personlige utrykk!" "Det er vel og bra" sa Anne-May rolig og behersket, med sin allikevel noe gjennomborende stemme, "Men det er kanskje lurt kunne reglene fr man bryter de?"

Det festet seg, og har fulgt meg hittil i livet, selv i tka. Det fikk meg til gjennomfre tre r p teaterskolen selv om jeg trodde jeg kunne alt. Ja? Jeg var jo oppvokst i teateret? Det er klart jeg kunne hele pakka? Der tok jeg grundig feil. Jeg hadde mye lre. Og jeg tok ikke med meg alt videre, men jeg kunne det, og jeg kunne velge hva jeg selv trengte.

Jeg gr ikke mye p Anonyme Alkoholikere for tiden. Det passer ikke meg helt. Men hvorfor gjr jeg ikke det?

Fordi jeg har gtt der mye og funnet ut hva som passer for meg. Jeg har tatt med meg det jeg har lrt og gtt videre. Jeg gr en gang i blant, f.eks nr jeg er ute reiser - det er mter i hele verden, i de fleste byer. Det er spennende mte nye mennesker, og det minner meg p at bl paraplydrinker ikke er lsningen for meg nr jeg er p ferie. Har jeg sluttet jobbe med meg selv? Nei. N gr jeg f.eks p Retretten istedenfor.

Og jeg skriver til dere. Jeg vet at dere ikke tror p meg, spesielt ikke du, du tror det er "de andre" nr jeg sier dere, det er deg ogs - dere hjelper meg enormt med edruskapet mitt. Rusavhengighet er ferskvare og et edruskap m ikke mugne! Det er overhode ikke noe galt med AA, det tok meg inn i livet over lang tid, og dette har jeg tatt med meg:

Trinn 10: Vi fortsatte med selvransakelsen, og nr vi hadde feilet, innrmmet vi det uten nle.

Jeg tror alle kan bruke det for  f en bedre dag. Fr meg handler det om g innom meg selv fr jeg klasker andre med beskyldninger.

Er jeg sjalu fordi noen har gjort noe? Eller er det min egen fantasi som er i sving? 

Har barna egentlig gjort noe galt, eller er det jeg som er trtt og sliten? 

Snne ting gjr meg vel ikke ndvendigvis til et bedre menneske, men det gjr dagen min s mye enklere. Hvis jeg er nede og ikke skylder p andre, (som f.eks Eikegulvet jeg sliper for tiden;) blir i grunn dagen som regel veldig bra!

Vi tar den en gang til: 

10. Vi fortsatte med selvransakelsen, og nr vi hadde feilet, innrmmet vi det uten nle.

Man m vel ikke vre rusavhengig for jobbe litt med den? (Blunkesmilefjes)

 

 

Ekstravagant Organpause

Hvordan i alle dager skal jeg f p det Ikea-putetrekket uten rdvin?!

 

Dagen i dag har vrt meget stvete. Jeg har slipt gulv, ringt diverse inkassoselskaper, grtt, ledd, vrt sinna og gitt gulvet skylden for alt sammen. Inkludert gjelden. Det er klart det er gulvet sin skyld. Det er tross alt Eik.

Kan man i det hele tatt gjre snt uten morodrikke?

Alt sammen uten tivolidrper? Helt uten tryllevann? Og det var nettopp det jeg kom p! Jeg m jo fortelle deg hvor vanskelig det er gjre noe som helst i begynnelsen av det vidstrakte rkenlandskap som er vann, Farris og Cola. 

Min frste sluttedrikkeperiode varte i fire mneder. Ikke s rart, jeg ville jo ikke slutte. Det var andre som maste, peste og ikke skjnte noen ting. Men jeg hadde det akk s grusomt og vondt, s jeg gjorde et tkete forsk. En dag jeg var p vei hjem i bilen fra et av disse selvhjelpsstedene, dro jeg innom Ikea kjpte et stort putevar - et snt stueputevar. At det var oransje, sier bare litt om tkeheimen jeg egentlig kavet i. Jada, det er hyggelig at du liker oransje puter, jeg gjr ikke det.

Jeg kjrte fornyd hjemover, fornyd med vre voksen, edru og pen i tyet. Klokken bikket seks p kjreturen, enda mer fornyd, polet var stengt. Jeg var reddet (eller de som ville at jeg skulle slutte, var reddet). Jeg nrmet meg huset mitt og gledet meg til dekorere i stuen med det store nye putevaret. Plutselig dalte gleden, lykken knuste som krystall der og da, og i like mange knas.

Man setter jo ikke sammen noe fra Ikea uten kose seg?! Tivolidrpebutikken var stengt! Hva skulle jeg gjre n? Jeg hadde noe fra Ikea - til puten min? Jada, det var bare et putetrekk, men rlig talt! Har man noe fra Ikea, s er det bare en mte f det ut av papirposen p!?

Det gjr man med rdvin. Masse. Det visste du vel?

Jeg hadde alts ingen mte forholde meg til det nye putetrekket p. Livet som jeg kjente det, kunne bare snuble ned i bekken for min del. Man tager en Ikea-gjenstand, blander det med et glass fylt av rdvin. Et generst sdan. Og dekorerer eller skrur. Det er nemlig snn man gjr det! Man gjr ingenting uten?!  Ingenting sa jeg! Putevaret ble liggende i bilen i mange dager - i fire mneder faktisk. Til jeg sluttet slutte.

Da jeg endelig helte den deilige vodkaen ned i hele kroppen for frste gang etter de fire ufrivillige mnedene andre hadde tenkt ut for meg, filosoferte jeg stort og fornyelig over at jeg hadde gitt organene mine en velfortjent pause. Men fire mneder holdt i mengder! Det var p tide for dem begynne og jobbe litt igjen Man skal da ikke g arbeidsls heller? Hallooo, jeg hadde vrt flink. Snn. Ferdig!

Jeg drakk p en benk i Spikersuppa, kjempefornyd i 20 kuldegrader, leide meg inn p Thon Hotel i Brugata og husket ikke mer av det. S gikk det noen r fr jeg egentlig husket noe igjen. Det var ikke verdt putevaret for si det snn.

Helt rlig talt, s er det ikke s forbasket gy pusse opp et helt hus p null komma ingenting, men det er utrolig deilig og faktisk orke det. For ikke snakke om gjennomfre det! Det er digg det.

Ser du! Ha! Jeg kan rusrelatere alt - til og med en fillete slipemaskin;)

 

 

 

 

 

 

Maser jeg?

N har jeg blitt hekta p skrive til dere om morgenen og ellers ogs. En koselig hekting spr du meg.

Hver morgen setter jeg meg ned med baksiden av blogg.no ,i skriveprogrammet her, og lar tastaturet g. Jeg bestemmer meg alltid for skrive noe koselig og morgenaktig, men innboksen lyser i rdt og der ligger det et eller flere alvorlige sprsml. Morgenen blir preget av det og litt mer alvorlig enn jeg trodde den skulle bli. 

Dere unnskylder dere og tror dere maser, plager meg. Det kan ikke vre lengre fra sannheten enn det. Dere maser jo ikke! Dere reagerer p det jeg skriver om, responderer, fr meg til tenke - fintenke p det jeg allerede driver med. Nr dere gr p innboksen min, p mailen, i trder p FB, s viser dere meg bare at dette kanskje har noe for seg. Og ikke minst, det holder meg edru. Det er nettopp snn vi gjr det. Forskjellen er bare at jeg gjr det litt mer offentlig. 

Noen vkner friske og glade, noen vkner litt mer deppa. Noen vkner tungt og vil ikke st opp, de er bare trtte.

Endel mennesker vkner og er fortvilet fordi partneren gjorde det i gr igjen. Drakk for mye, ble ufin, masete og utilgjengelig som menneske. For det er snn jeg opplever oss n som jeg er edru. Fylla gjr at vi forsvinner, det er ikke bare en forandring som skjer, vi forsvinner fra dere. Dere vet ikke hva dere skal gjre. Dere er sinte og fortvilede.

Vi vkner egentlig med angst, men viser aggresjon, irritasjon og bedrevitenhet. Det var din skyld, du var slitsom og skjnte ikke at jeg mtte f lov til slappe av etter jobb! Eller vi vkner glade som f, det kalles ofte bakfull... angsten kommer dalene litt senere, men den kommer. Vi pisker oss selv, men gr i forsvar. Vi er tilbake p start - til aggresjon og beskyldninger. Det varer til neste drink egentlig.

Noen av oss vkner edru og har vrt det lenge, vi liker dagen, vi er glade for at alt er over. De fleste av oss. Noen har fremdeles sug og sliter fordi de er p det frste ret. Det gr over selv om du ikke tror det n. Bare stol p det. Ja jeg vet at det er vanskelig. Det kommer til g fint i dag ogs. Men bare i dag. Husk det! <3 

Jeg har vknet med mascara fra i gr. Det gr an selv nr man er frisk. I dag blir det ikke Retretten p meg. Det blir sliping av gulv og betaling av gjeld. Masse gjeld. Kanskje jeg tr skrive litt p hasj-innlegget mitt, jeg er litt redd for det fordi det skal ha en snert. Hvem vet hvordan det gr. Kanskje jeg gjr noe med den mascaraen etterhvert ogs;) 

Ha en strlende dag!

 

Tilbakefallet

Det er nesten umulig svare prrende eller "vanlige mennesker" p hvorfor vi rusavhengige er som vi er, og ikke minst hvorfor det kan g helt galt.  Jeg har prvd p mange forskjellige mter, og det jeg alltid mter er et hp om at folk kan hjelpe oss ut av det. Dette er et eksempel p hvorfor det nesten er umulig ,og hvorfor dere rundt oss burde passe godt p dere selv. Denne situasjonen er typisk og det kostet litt sette seg tilbake i den for  skrive den, det kostet fordi det er s lett g dit:

 

Hysterisk?! Han skal faen meg f se p brk! Han er jo helt blst i hue. Kverulere p den mten rett fr vi skal legge oss? Snn er det alltid! Ogs snu ryggen til da, sovne late som ingenting!? "Neida, det er ikke noe galt". My ass! Drittsekk! 

Ja jss, supermorgen! Dette m jeg vkne med?

Snn ja. Barn levert p skolen, jeg kjrer hjem igjen. Eller nei? Faen ta ham! Jeg drar p polet! N!

Alt gr rett p hygir. Det suger i brystet, adrenalinet pomper og skyter opp i halsen. Alt fokuserer, raseriet og urettferdigheten stiger i takt med temperaturen bak ynene. Det er glovarmt der. Kroppen rister. Jeg er p vei. Jeg er ikke i tvil om hvor jeg er p vei. Ikke pokker!

 

 

Jeg skal faen meg vise ham! Jeg gidder ikke mer. Hvorfor skal jeg holde p snn som dette? Jeg vil ikke. Jeg gidder ikke vre edru lengre! Fingrene hvitner rundt rattet p bilen. Vinterbrosenteret, jeg gr p polet p Vinterbro! Jeg kjenner ingen der og mter jeg noen fra Nesodden s kan jeg bare si et eller annet, det gr bra. Jeg lener meg over rattet. Jeg holder fartsgrensen for sikkerhets skyld. Ingen skal stoppe meg n. Jeg m ha l ogs, det er tross alt lang vei hjem igjen. Hvordan skal jeg komme meg hjem med bilen uten drikke? Jeg m drikke n.  Nistepakke lst. Blir jeg stoppet s kan det vre det samme, da har jeg iallefall det jeg trenger i sekken. Jeg m sjekke baksetet - ja, det er en sekk der. Bra!

Pol unnagjort. Jeg har kjpt nok. Jeg har litervis. Redda og sikker. 

len er klar mellom beina. Ryken i sikte p siden. Ingen ser meg. Hold deg litt over fartsgrensen p vei hjem n Julie, det m se naturlig ut.

Jeg frer boksen opp til munnen. Ahhh, roen senker seg. Varmen brer seg i kroppen. Adrenalinet synker. N banker det ikke lengre, n banker bare spenningen. Et perfekt bytte av flelser. Jeg vet at de rde diamantene ligger klar i sekken. Alt er deilig og jeg er meg igjen. Barn plassert. Lenge leve polk og mobiltelefon, alt ordner seg i dagens moderne samfunn! Kjreste p vei til jobb i en annen by. Jeg er alene. Ingen kan stoppe meg. Ingen kan mase og ingen skal f komme til.

Plastemballasjen rundt korken p kartongen gikk lett. Det var som sykle. Rdvin! Fyre opp ryken. Alt m stemme n. Jeg stirrer p glasset mens det er p vei opp til munnen, jeg har ikke drukket p fire r. Jeg skal! Nei. joda.. sprekken skjedde egentlig i gr. I hodet. Det treffer.

Rdvinen sprer seg i kroppen. Enda mer deilig varme. Alt forsvinner, det er bare meg. Barna sklir unna. Kjresten sklir unna. Han er snill. Hvorfor kranglet vi egentlig? Det gjr ikke noe, det er over n.

Litt kjedelig sitte her alene da? Hvem kan jeg ringe? Jeg gr nedover telefonlisten. Nei... ikke hun... hun passer ikke n. Hmm han kanskje? Nei. .. se der! h, at jeg ikke tenkte p henne! Hun er helt perfekt, hun er sikkert langt nede i len selv n. Jeg ringer. Vi snakker. Det er lenge siden sist. Det er koselig. Akkurat som om det skulle ha vrt i gr. Vinen forsvinner ned i rakkettfart. Akkurat den farten jeg liker...

SVART

Angsten dundrer i kroppen. Hva skjedde i gr. Jeg sjekker fort. Ja det stemmer, jeg er alene og jeg har mer igjen. Det srget jeg heldigvis for. Jeg srget for at barna er borte i noen dgn til ogs. Hvor lenge snakket jeg i telefonen i gr? Ringte jeg noen andre? Husker ikke... orker ikke sjekke telefonen. Jeg vil slappe av. Glemme. Jeg kan slappe av i dag, drikke roligere enn i gr. Trappe ned til et normalt tempo? Jeg gidder ikke ha angst n, den kan jeg. Lett ta bort.

Jeg ringte heldigvis ikke feil i gr. Ingen farlige mennesker fikk greie p det. Kanskje jeg bare kan fortsette n? Dette var jo ganske digg. Det gjr vondt, men jeg er bare en slurk unna lsningen. Ikke en slurk en gang egentlig, bare en heving, et tak i kartongen for heve den mot handling, det er alt jeg trenger..

Det er ikke sikkert at noen kommer til merke det heller? Hvis jeg bare fortsetter litt sakte? I kveld er det Lindmo p TV, det blir koselig. Jeg m skaffe litt ost og kjeks. Det er ikke noe galt i det, herregud! Det skulle bare mangle. Akkurat som om jeg ikke skal f lov til kose meg litt jeg ogs!?

Nr barna kommer hjem i morgen, s kan jeg bare vente til de har lagt seg. Akkurat som jeg gjorde fr. Jeg vet hvordan jeg skal passe p. Barnevernet ja.. nei, det gr egentlig bra. De stoler p meg n, og det kommer jo ingen og besker meg uten videre for tiden heller?

Jeg kan slutte igjen litt senere

Lindmo dukker opp p tv-skjermen. Jeg glemte kjpe ost og kjeks.. det gjr ikke noe.. dette er koselig...

SVART

 

 

 

 

 

Andre gjenkjennbare og rusrelaterte innlegg HER

Sl flge med meg p FB a! HER

Del gjerne:)

Boken om de juicy, harde, morsomme, vonde og rlige detaljene i mitt lange rusliv kan du lese her:

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

Hun drakk seg ihjel, hvorfor det?

Jeg kan fint sette meg inn i hvorfor noen (eller mange egentlig) drikker seg ihjel. Jeg kan fle det p meg, og jeg kan fint klare det selv. Men kan jeg sette ord p det? Det vet jeg ikke.

Drivkraften er enorm. Hvis jeg ikke har en god nok grunn  og et godt nok ml, drikker jeg meg ihjel. Min grunn kan virke liten, men det er mer enn nok for meg. Jeg har skrevet om det fr og det er sikkert frustrerende lese det, fordi det virker s lite: HER

Jeg kjenner en som driver p med det, drikke seg selv rett i graven, dere vet - KIM.

Kim begynner dra p rene. Kim har voksne barn som aldri har blitt truet med barnevernet. Selv om barnas sjeler er fullstendig knust, ser ikke Kim det. Kim har en jobb som ikke kan mistes - statlig ansatt. Kim er alene n og har egentlig ingen annen trussel hengene over seg enn sitt eget liv, Kim ser ikke det heller. "Dessverre" er organene intakte, dessverre fordi jeg noen ganger tenker at en sviktende lever hadde skremt Kim nok. Det er liksom Kim og Ozzy Ousbourne tenker jeg ofte. Medisinske mirakler.

Jeg hadde ikke sluttet selv uten at jeg hadde hatt en personlig grunn som var stor nok. Jeg er egentlig som Kim selv. Hvorfor skulle jeg det? Ingen av oss kan se for oss et liv uten rus. Og vi skjnner ikke at det kan ha noe for seg fr vi har prvd ordentlig. Ser du den? Vi vil ikke prve og kan ikke se det fr vi har prvd. Hvis jeg hadde vrt Kim - som ikke har noen overhengende trusler over seg, s hadde ikke jeg heller sluttet - og truslene, de m komme fra en selv, g til en selv  g rett inn i hjerterota.

I dag blir det Retretten p meg igjen - der lrer jeg hele tiden mer om hvorfor jeg ikke burde d for tidlig. Hvis du vil vre med og ikke tr g alene, s tar jeg bten fra Nesodden kl 08.40. Hvis du ikke vil vise deg for meg, s kan du luske etter. Hvis du bor i Oslo, s gr jeg fra Aker Brygge og opp bak Det Norske Teater  hvor Retretten ligger, mellom kl 09.30 og 10.00. Du kan ta flge med meg eller g selv. Du kan sende meg en sms p 993 44 741, s venter jeg p deg. Du trenger ikke gjre det i dag, du kan gjre det i morgen, eller i overimorgen eller en annen dag. Du trenger ikke gjre det i det hele tatt, men da... ?

I dag fler jeg meg stygg, feit og jvlig. Det er en annen sykdom jeg har og det hjelper ikke med fine ord fra andre mennesker. Men jeg har en grunn og et ml. Jeg skal ut av denne dra uansett!

Du er velkommen til utvide dette innlegget med kommentarer <3

 

Dven! Jeg kan drekka nr jeg vil! Jeg er periodedranker. Takker!

Han kommer snart hjem igjen, han har ikke forsvunnet. Han m bare ha litt pause fra hverdagen - og oss. Neida, det gr helt fint det, vi er vant til det. Han er bare periodedranker, s han kommer snart tilbake.

Periodedranker er et ord som hovedsakelig prrende bruker og vi adopterer. Ordet er helt smashing for oss! Dere unnskylder oss, letter litt p deres egen skam og gir oss dettr fine ordet. Periodedranker jeg? Takk - da kan jeg g p rocker'n i et par uker til. Jeg har ett ord for det, s da er det bare dra p.

Helt perfekt. N kan jeg jo bruke ordet for alt det er verdt! Jeg er noe, s jeg kan drikke i mange dager p rad, fordi jeg er s heldig at jeg har ftt en grunn! Slapp av a, ta en l til. Joda, det gr fint med meg, men jeg har jobbet i ett kjr i det siste s jeg vil bare ha litt fri. Familien min? De fr bare godta det eller kaste meg ut, og det vet de, s den er i boks - ja, de kaster meg jo ikke ut for alltid da vett. Skal du ha en l til eller? Jeg spanderer.

 

Du som ryker kan egentlig sette deg inn i det eksempelet jeg kan komme p (andre ogs, bare bruk lasten deres, vi har en alle sammen)

En flytur til Florida? 11 timer uten ryk?

Det gr fint hvis man gr inn for det, og man vil jo til Florida hvis man frst har planlagt en tur? Hva er det frste du tenker p nr du gr av flyet da? Om du har mistet bagasjen? Det er vel strengt tatt ikke det. Det kommer som en god nummer to. Ventingen p bagasje og lang k i passkontrollen setter i gang irritasjon og kort lunte. Pokker ogs, n m jeg ha den siggen snart! Ikke nok med det, jeg m ha noe drikke til, jeg har ikke ryket p snart 12 timer og da skal den iallefall vre god!

S endelig, ute av flyplassen med kaffe og ryk. Skuldrene senker seg og neste transport fr bare vente..

Vi klarer slutte i perioder. Alle klarer det, ogs han med rdspritflaska i grften. Mange ganger, men vi tenker fremover. Akkurat som p flyet. Den drinken kommer snart tilbake, og da skal jeg pokker'n meg ta i litt, s flink som jeg har vrt i det siste! Vi er ikke edru nr vi har pauser, bare promillefrie. Periodedranker a d! Det finnes ikke.

 

Jeg drakk ikke under graviditetene mine. Men jeg visste at de skulle g over. Tja, jeg hadde ikke tatt med amming i den tidsregningen - en liten skuffelse der, og ganske tidlig over p morsmelkerstatning. Men det er en helt egen historie...

 

 

Hva er din lille ting?

God morgen:)

Klisjeen om de sm tingene? Klisje = (i dagligtalen) et forslitt uttrykk. - De sm tingene. Er ikke de sm tingene viktige for alle mennesker?

Denne tidlige morgenen fylt av stillhet og meningsls surfing p nettet er viktig for meg. Den gjr at dagen blir bra. For meg er det erfaringen av vre fyllesjuk hver morgen som gjr at jeg har det s bra n. Det er deilig vre frisk.

De siste ukene har forresten ikke morgenen gtt med til meningsls surfing heller. Jeg sitter tenker p hva jeg skal skrive til dere, fordi engasjementet deres og kommentarene deres inspirerer meg. Noen ganger fler jeg meg dum. "Herregud! Hva er det du driver med Julie? Du kan jo ikke skrive om rus hele tiden?" Men de fleste dagene gr tastaturet av seg selv, fordi jeg tror det kanskje kan vre viktig? 

Og nedbrytende tanker om oss selv? De vil vi ha bort alle sammen! Fjoooom > Bort! :-)

Jeg tror at de sm tingene, hvis man er s heldig finne de, burde tviholdes p. Gis plass til, og kreves. M du det og det hele tiden? Ja, det m jeg!

Litt snn?

Jeg har en liten daglig ting til:

Jeg tror alltid det beste om mennesker til det motsatte er bevist. Overraskende f ganger blir det bevist, de gangene fr jeg et slag i trynet. og det slaget er det verdt i det store og det hele.

Jeg har morgenen min og dynen min som jeg tar med meg nr jeg reiser. Det er alt jeg trenger for at dagen skal bli bra.

Hva har du?

Hmm, jeg har skrevet en om sjokolade for forklare hvordan vi lkiser fungerer, den er her: DRIFTER

 

                                                                                              

Hva skal vi gjre? Hun vil ikke slutte!

Kjre dere, bde kjente og ukjente!

Da jeg begynte denne bloggrunden for bare noen uker siden, tenkte jeg p det som en liten test for meg selv. Jeg liker skrive, men hvis jeg skal bruke en plattform m jeg fokusere p noe? Hva kan jeg? Hva er interessant for bde andre og meg? Jeg prvde meg p rus (jeg synes det er spennende selv, hvis jeg fr lov bruke det ordet). Og det viser seg at dere ogs synes det, s jeg fortsetter. Jeg ser at dere deler og kommenterer og jeg er VELDIG glad for det! (Jeg sier ikke takknemlig, det har blitt et rus-ord jeg er lei av). Tusen takk for alt dere sier og gjr!

Dette er tross alt ikke bare spennende, s langt ifra. Jeg fr mange sprsml, de fleste av dem er grunnleggende. Det skulle bare mangel - rus er et problem uten fasit. Med fare for gjenta meg selv p denne flaten, har jeg blitt spurt av noen av dere om  svare p sprsml her inne, noe jeg selv synes er veldig inspirerende givende. For svare ordentlig, m jeg samtidig g inn i meg selv. Holder det meg edru? JA - uten tvil.

Dere kan bare sprre meg om hva som helst. Det kan vre om meg, om dere, om de rundt dere, om hva som helst. Det er nok av innbokser g til og dere kan gjerne bare komme med stikkord hvis dere vil det. Infoen min str her: OM

Jeg begynner med det de fleste brenner inne med, og dere kan lese om min egen opplevelse av vre prrende her:

Kjre Kim, Kan Du Komme Tilbake 

 

Lesersprsml:

Hun prver, men fr det ikke til. Jeg vet ikke om hun vil helt, fordi hun legger seg inn og gr p antabus noen ganger, men det virker som om hun bare venter p neste gang hun kan drikke og hiver seg p? Hun har jo barn og er glad i familien sin? Hvordan kan vi hjelpe henne?

Frst litt om henne, eller OSS - vi som er avhengige er helt like p dette omrde:

Frst av alt: hun har det vondere enn du tror. Hun har mer angst enn det som er synlig, og hun skammer seg mer enn du kan se for deg. De gangene du ppeker noe hun har gjort, setter henne p plass eller sier fra p annen mte - har hun allerede gjort det selv, og det til gangs.

Det gjorde hun i det hun vknet. Hun vknet mye tidligere enn du tror. Det virker som om hun sover langt utover dagen noen ganger. Det hun egentlig gjr, er kaste seg rundt i sengen i angstrier. Hun fr pauser og det ser ut som om hun sover. I pausene ber hun til hva det mtte vre om f sove litt til for og f det bort. F seg selv bort. Synke under jorden. Det gr ikke. Hun faller ut og inn av lette svner til hun m gi opp  mte dagen. Hun tar p seg en maske, beskylder verden rundt seg for smerten og venter p neste pause. Neste drink.

Jeg mener allikevel ikke at du skal holde kjeft. Det er klart du m si noe, dette gr utover deg ogs.

Vi vil ikke helt. Ingen av oss vil helt. Sannsynligvis ikke du heller, men du kan drikke - vi kan ikke. Det er allikevel det vi ser etter for la oss selv f lov til fortsette. Vi ser oss rundt, ser p andre, og normaliserer oss selv. Vi blir alltid fullest, men det ser dere - vi innbiller oss at alle rundt oss i selskapet er p samme niv, der og da (selv om vi innerst inne vet sannheten). Vi fr angst dagen etter, men normaliserer det ogs - gjerne med en ny runde for ta bort angsten. Opp det hele, er det ikke sikkert at vi ser p det snn selv. Vi reparerer ikke alltid i egne yne.

Vi drikker jo igjen for kose oss?! Fordi det er lrdag, julaften, 17 mai, tirsdag (herregud! Wenche Foss drakk da p tirsdager?!), fordi vi er slitne i dag, vi har jobbet s mye, det er sol, det er regn, vi er deppa - og ikke minst: GLADE! Jeg hadde ikke tenkt over det fr Rita Nilsen sa det p Retretten - da ble det helt soleklart for meg. HAPPY er en av de strste farene:

Tenk deg a? Hvis man er skikkelig glad for noe - hva som helst. Ja? Da m man jo toppe det da!? Man m kose seg  understreke kosen, nyte hverandre, det fine vret, den gedigne festen, feiringen. Klart det! Skl!

Vi fungerer egentlig ganske likt som dere. Det er ett ord som skiller oss: avhengighet. Vi er 50 ganger dere nr det kommer til belnne oss selv. Og 50 ganger dere nr det kommer til konsekvensene av belnningen. Vi har alt dere har: barn, jobb, penger, treningsstudio og vi holder fast ved at vi er normale selv - for drikke, s lenge vi kan. Hva skal vi gjre istedenfor? Ikke tenk alternativer n - du kan gjre noe istedenfor, men ikke vi, vi har ingen alternativer i hode og vi leter ikke heller. For forst oss og hjelpe deg selv, burde du prve akseptere at du ikke forstr oss. Det hjelper deg faktisk litt.

 

Jeg fr ogs mange sprsml om Antabus:

Det er mulig at noen ser p antabus som forebyggende. Som et verkty til stoppe alkoholinntak. Det er ogs alt det er. Det hjelper ikke i lengden, fordi det er hjernen som vil ha rus. Ikke kroppen (du kan lese om det i leksene mine). Driften og avhengigheten pgr uansett medikamenter. Hvis man ikke legger seg helt flat og innser at man er hjelpels mot avhengigheten, vil ikke antabus gjre noe annet enn gi deg hjerteklapp, for til slutt drikker vi p det ogs. Vi finner lsninger for drikke rundt "medisinen". Du kan si det snn, jeg og mange med meg anbefaler det ikke. Har du frst begynt jobbe med hjernen for og slippe - skifte ut harddisken s og si, s trenger du ikke medisin. Men til syvende og sist - det som fr deg i ml, fr deg i ml. Du m bare huske at rusavhengighet er ferskvare og et edruskap m holdes ved like for resten av livet. Det hres kanskje ikke snn ut, men det kan faktisk bli gy. Jeg har det iallefalll veldig gy;) Hjernen er helspr og det er morsomt  jobbe den, for en masse!

 

Hvordan kan dere som familie hjelpe?

Vi begynner med: DET KAN DERE IKKE

S fortsetter vi med hvorfor:

Hvis jeg forteller deg at du kan det, s sender jeg deg i en avgrunn av hplshet. Du er allerede preget.

Du flger allerede mnsteret til den rusavhengige. Du vet aldri hvor du har personen, selv nr personen er "edru". Personen kan vre i drlig humr uten at du skjnner hvorfor, og du gr rett til unnskylde din eksistens, hva du nettopp sa og lusker unna med halen under bena. Personen har gjerne sagt noe til deg som bde treffer og og stikker. Vi er kanskje justerte, men vi er kjempeflinke til argumentere, sette p plass og gi oss selv vei. Du er en god nummer to - alltid!

Det er stor forskjell p promillefri og edru. Edru er noe du blir over lengre tid av jobbe hardt og jevnt for og bli det - jobbe med deg selv. Promillefri er noe du er hvis du ikke har promille. Gjerne over tid ogs. Hjernen har den samme driften og personen venter egentlig bare p neste drink. Uansett om det er en dag, fire uker eller et r. Personen har den samme uberegnelige oppfrselen (selvflgelig i mindre forstand). Noen kaller det periodedranker og det er mistenkelig nok oftest de berrte som kommer med den unnskyldningen p veiene av personen: "ja, men han drikker jo bare i perioder og det er ikke s rart! S mye som han har tenke p hele tiden. Ja? Tenk deg alt han har gtt igjennom a!". Jeg kan godt skrive mer om periodedrankeren hvis det er interesse for det.

Og der stnnet jeg for meg selv. Fordi det er slitsomt fortelle dette. Jeg vil nemlig hjelpe deg som er prrende. Det frste jeg vil, er si at noe hjelper, at det er noe du kan gjre, men da lyver jeg.

Hvis vi allikevel skal nyansere litt... du kan fortsette elske, du kan vre i personens liv, du kan ha det vondt fordi det gjr vondt. Jeg vet at du ikke slutter hpe for jeg gjr det selv. Men du fr ikke lov av meg! Det knuses! Hvis personen slutter s er det fordi personen har ftt det s vondt p egenhnd at det bare er en utvei.

Kunnskap hjelper, hvis du ikke har lest leksene mine fra Retretten s kan du gjre det p neste linken og f et lite innblikk: HER

 

Du kommer ikke i veien for meg og drinken min, du bare peser, g vekk!

 

Hvis du stenger meg inne setter jeg fyr p gardinene for brenne ned huset

                                                                                                            - Rita Nilsen

Hva jeg anbefaler:

Retretten

Trasoppklinnikken

AA

NA

Meg eller andre med egenerfaring

For Prrende

Al-Anon

Retretten

Kirkens bymisjon

LMS

Men du? Trenger du hjelp du da? Du som bare er berrt? Klart ikke det...

Det er jo ikke din skyld, er det vel? Nei det er det ikke. Du har jo ikke noe problem? Du er bare litt irritert? Litt deppa? Litt maktesls? Selvbildet er p vei til Herr Erik? Men du trenger ingen snakke med. Dette kan du hanskes med selv. Skammen du fler er ditt problem. Du oppsker ingen av disse stedene. Det er for skamfullt.

Alt dette svarer du ja p, men du gjr ikke noe med det, selv om du innerst inne vet at ett hvert ja du svarer p disse sprsmlene er FEIL JA... joda det vet du.

Ser du hvor lik du er? Hvor likt du tenker? Ser du at du har de samme unnskyldningene og tankene som den rusavhengige selv?

 

I dag er det lrdag og det kommer sannsynligvis til g som det alltid gr. ikke for det, vi holder oss ikke bare til helger, helger er bare enda en unnskyldning vi bruker, bde for oss selv og andre. Vi bruker det vi kan for f en pause fra oss selv og vi bruker det ikke alltid bevisst. Ta vare p deg selv, men ikke slutt og elsk.

 

Mine egne sinnsyke rushistorier og rusliv kan du lese om i denne boken under her. Der vil du fort se hvor umulig det er stoppe oss. Nei, jeg blogger det ikke - jeg har jo jobbet livskiten av meg for skrive dette fabelaktige verket;)

 

 

 

Kjre Kim. Kan du komme tilbake?

Jeg savner deg

Jeg kaller deg Kim fordi Kim kan bety bde mann og kvinne.

S kjre Kim

Jeg klarer deg ikke akkurat n. Jeg klarer ikke all fornektelsen din. Jeg klarer ikke hre p alle grunnene til at du ikke husker hva du sa, ikke husker hva du gjorde, ikke husker hvorfor du falt.

Du skader deg og har alle mulige grunner til det, grunnene har bare aldri noe med sannheten gjre. Nr du er psykotisk og delirisk er det fordi du er "trtt". Du har "jobbet s mye i det siste". Grunnene dine til alt som skjer har ingen ende. Jeg gjennomskuer det bare fordi jeg kjenner det igjen selv. Med en gang.

Vet du hva jeg egentlig hper? Jeg hper at leveren din svikter litt mer enn den har gjort hittil. Jeg hper at legen gir deg en tid, en tid som skremmer deg. Jeg hper at du fr det s vondt med deg selv at du ikke klarer lukke opp ynene om morgenen. Jeg hper at du krymper deg i skam og skyld. Jeg hper at du fr det s vondt at du m krype til korset for din egen skyld, s du endelig innrmmer for deg selv at livet ditt ikke er delagt fordi:

 

Lvet faller fra trrne om hsten

Ingen hjelper deg

Ingen vil ha noe med deg gjre

Du bor p feil sted

At ingen er glad i deg

 

Du skjnner:

Lvet faller fra trrne hver hst

Alle vil egentlig hjelpe deg

Alle vil ha noe med deg gjre

Uansett hvor du bor, tar du med deg hjernen din dit du reiser

Alle er glad i deg, fler enn de nrmeste

 

Men jeg orker uansett ikke mer for tiden. Fordi jeg er akkurat som en hvilken som helst annen prrende, jeg tar det innover meg.

Jeg er s dum at jeg hper. Jeg hper at du skal f det bedre. Jeg tenker: denne gangen! Denne gangen har det gtt s galt at Kim kapitulerer og tar i mot hjelp.

Det skjer ikke, ikke med deg heller. Og jeg burde skjnne det. Jeg burde skjnne det jeg sier til alle andre som spr, at det er helt vanlig, at de ikke m hpe mer fordi de delegger seg selv.

Men jeg vil ikke skjnne det!

Jeg vet at jeg ikke m hpe, ikke hpe p at det skal g bedre denne gangen. Men jeg gjr det allikevel.

Jeg hper stadig vekk at du skal komme til meg si at du har ftt nok. Sprre meg om jeg kan hjelpe deg. Ta deg med dit hvor du kan f fred.

Jeg ser for meg at vi danser nedover en eller annen idyllisk sti, med fruktkurv, strhatter, flagrende gevanter og er p vei til et av disse stedene. Jeg ser for meg at du fr det bra. At det lyser av ynene dine igjen. At den fyldige stemmen din, som jeg elsker, har styrke igjen.

Jeg m slutte se det for meg. For jeg har blitt en av alle de som fr hpet mitt knust igjen og igjen. Jeg har kjent deg hele livet og du er i ferd med forsvinne. Egentlig har du forsvunnet.

Den egentlige Kim, den sterke store, inspirerende Kim, den Kim som tar to skritt frem i lyset, pner munnen og snakker s alle blir stille og tafatte av beundring. Den varme Kim som kan f hvem som helst til smelte. Den morsomme Kim med et lass av selvironi, den Kim er borte. Forsvunnet. Jeg hper at du vil snart, fordi jeg hper f se deg strle igjen, men

Jeg vet at du ikke kan komme deg ut av det, fordi jeg vet at du ikke vil. Jeg vet at du har gitt opp for lenge siden og jeg savner deg.  Du har forsvunnet, men jeg kan ikke la vr vente p at du skal komme tilbake.

Din Julie

 

 

 

Det trygge rom

Lekser Retretten 17.11.2917 

Jeg klarer det ikke helt, jeg drakk i gr. Det eneste jeg kan trste meg med er at jeg er her i dag.

Ja og det er mer enn nok!

Kan for eksempel bli sagt i et trygt rom uten at noen reagerer negativt p det. Det er ingen som finner p si "du m slutte", "huff s dumt", eller "dette gr ikke". Man mter bare gjenkjennelse.

I gr var det ukeslutt p kurset, s vi hadde en lett dag. Vi brukte tiden til dele med hverandre, dele det man har p hjertet. Det eksempelet jeg ga over her ble ikke sagt i gr, for jeg gjengir selvflgelig ingenting som blir sagt i et trygt rom. Da hadde det ikke vrt trygt.

Det er allikevel snne ting man kan si, og i tilfelle snn man blir mtt hvis man sier det. I et snt rom finnes det bare mennesker med egenerfaring, inkludert den som leder dagen.

Hva skjer nr man fler seg helt trygg og kan si hva man vil? Nr det blir mottatt, ikke bare med forstelse, men med gjenkjennelse? Nr man sier noe om at man sliter og skjnner at alle som hrer p har opplevd noe av det samme? Kanskje til og med verre?

Da senker skuldrene seg. De frste gangene jeg oppskte et snt sted, gikk det opp for meg at jeg ikke var unik. Det var utrolig lettende. I russammenheng, med den skammen og angsten som flger med, blir nemlig ordet unik negativt.

Vi gr alle rundt fler oss som den mest sinnsyke personen i verden. Ingen er s ubrukelig som oss. Vi gjemmer og isolerer oss. Vi gr ut nr vi er justerte nok til trre det, utagerer foran alle rundt oss og vkner dagen etter med faen selv ved siden av oss i senga - eller inni oss.

Det oppdage at det finnes tusenvis av andre med de samme opplevelsene - det senker skuldrene. Nr man deler p den mten, er sjansen veldig stor for f en rusfri dag. Og det er alt vi trenger - en EN rusfri dag. Ogs kanskje en til hvis vi gjr det igjen... 

I gr byttet vi telefonummere med hverandre. Det er helg og det kan vre vanskelig. Da kan det ogs hjelpe snakke litt, selv om man ikke har noe si. Retrettens telefon er pen hele helgen. Man blir aldri registrert og man m - ingenting.

Jeg skal klare det alene! Hvordan har det gtt hittil i livet for deg? 

Lekse nr 1 kan du lese HER

 

 

Veldig koselig om du vil flge meg, den eneste mten gjre det p er g inn og like denne siden: FB. Hper vi ses der!

 

Kjre NAV, dere mangler ett ledd

Angsten rir i kroppen, men jeg har iallefall klart levere barna p skolen. Jeg m legge meg igjen. f det bort, sove det bort, bli borte. Barna kommer ikke hjem fr fem s jeg m holde ut. Helt til de legger seg igjen. I kveld kan jeg f en ny pause.

Skrev jeg noe dumt p FB i gr?

Sove litt til, jeg skal ikke mte henne fr klokka to, jeg m sove bort angsten fr klokka to.

Det gr ikke.

Eller, kanskje jeg skal slutte?

Jeg skal til ruskonsulenten klokka to, kanskje...? Kanskje jeg skal prve? Kanskje jeg kan slippe dette?

 

Jeg pner dren til ruskonsulenten og mter en dame med et forstelsesfullt, irriterende smil.

Ruskonsulent: Hvordan har vi det i dag da?

Julie: (tror du jeg er tapt bak en trailer eller?) Bra.

Ruskonsulent: Hvordan er det med barna for tiden?

Julie: Bra. (Det kan du ta deg faen p at det er).

Ruskonsulenten fortsetter med sin forstelsesfulle, snille og avstandsskapende tilnrming.

Ruskonsulent: Drikker du mye for tiden Julie?

Julie: (tenker seg om litt, tross bakfylla si) Rapporteres det jeg sier her til barnevernet?

Ruskonsulenten: Ja.

Julie: Nei, jeg har ikke drukket p flere uker. Jeg holder meg til ta en dag av gangen og det hjelper veldig (blablablablabla...)

Ruskonsulenten: S fint hre, du m bare komme hit nr du trenger snakke.

 

Heldigvis rekker jeg polet p vei hjem 

Det gikk to r til

 

KJRE NAV

Kunne det ha gtt annerledes? Jeg vet ikke om det kunne det den gangen, for det  hjelpe snne som oss er et skudd i blinde. Noen ganger treffer det, men ikke hvis vi kommer inn i et rom uten trygghet, uten gjenkjennelse og likeverd . Vi kan ikke komme til et menneske som m rapportere hva man sier til - av alle, barnevernet?! Derfor hjelper det ikke komme til dere. Det er mulig at dere m ha det snn og snn p grunn av ditt og datt. Javel, men det har ikke noe for seg.

De aller fleste mennesker vil beholde sine elskede barn, uansett omstendigheter. Og alle mennesker gjr det beste de kan, utifra  sine omstendigheter. Jo de gjr faktisk det - utifra sine omstendigheter. Den gangen jeg var hos ruskonsulenten, var det utenkelig ta i mot hjelp for meg med rapportering videre, jeg hadde mistet barna hvis jeg hadde sagt det som det var.

Man kan da ikke rapportere menneskers dypeste problemer og betroelser til andre? Det sier seg egentlig helt selv. Det skjer ingen andre steder. Ikke hos en advokat, ikke hos en lege (eller jo for oss rusavhengige kan det faktisk skje hos legen ogs?!), Ikke hos en psykolog - tenk litt.

S hva gjr vi med det dere?

Barnevernets mest bermte setning for meg er: vi jobber for barnas skyld!

Ja, det er greit. Men da burde de kjenne til foreldrenes problemer. Jeg har enda til gode se en barnevernskonsulent p en ruskonferanse, eller p et foredrag og ja, jeg spr salen hver gang.

Tilbake til: Hva gjr vi med det?

I gr holdt jeg foredrag for Lillehammer kommune, psykisk helse - uten barnevernskonsulenter tilstede, igjen. Det var er rus-konferanse... Barnevernet m snart skjnne at de har MYE p ett snt sted gjre! De har ikke filla peiling p hvordan vi fungerer, som igjen gjr at vi kan lure dem trill rundt i mange r, og vi gjr det. Vi vil beholde barna vres, som alle andre.

S hvilket ledd mangler dere?

Dere har: ruskonsulent - barnevern og rapportering mellom de, hinsides. Men jeg forstr hvorfor, s g videre, dra med ett ledd til.

Sett inn det trygge rommet!

Sett inn konsulenten med egenerfaring og taushetsplikt. Hvis dere vil hjelpe?

I gr snakket vi mye om HVA. Hva gjr vi for hjelpe? Behandlerne var veldig interessert i hre fra min/vr side.

Vi er vanskelige og frustrerende hjelpe for vi vil jo i egentlig ikke slutte, Uansett. Men n og da, s treffer man p en og annen av oss som faktisk har ftt nok, og hvis vi mter p noe annet enn taushetsplikt s gir vi opp, gr hjem og ruser oss videre. Er ikke det egentlig ganske opplagt?

Vi trenger ikke bare ett trygt rom, det m ogs vre noe som stemmer i det rommet.

S hva hjelper oss?

Deling hjelper oss. Vi M ha en konsulent som legger seg p samme niv som oss. Alle mennesker har tross alt livserfaring. Med andre ord, en behandler burde kunne sammenligne sine egne drifter og behov med vre i ett rom hvor det foregr DELING - ikke konsultasjon! Dere har ikke nubbsjans.

Her har dere ett eksempel p sammenligning for "vanlige personer (link): DRIFTER 

Hva kan dere konsultere?

At det vi driver med er farlig? At vi m ta hensyn til barna vres? At huset kan brenne ned mens vi sover ut rusen?

NEI

Det er ikke hjelp, det er moral. Moral har aldri hjulpet noen.

Dere mangler det tredje leddet, det tredje leddet burde ha egenerfaring, men har det ikke det, m det allikevel deles p et likeverdig niv. Kompetansen m ligge i informasjon om klinikker og grupper. Har dere ikke egenerfaring, s send oss til de som har det. Det hjelper.

Dere kan ikke hjelpe barna uten hjelpe oss frst. Det hjelper ikke, da stopper det ved polet, apoteket eller gata.

Tusen takk til NAV psykisk helse p Lillehammer som var s utrolig deltagende og interesserte i gr. Det hjelper det ogs! Ja! Og Nav Laksevg for en tid tilbake.

Burde vi ikke snakke mer om det?

 

 

Til deg som vil flge bloggen min veldig hyggelig! klikk og lik her: FB . Det er den eneste mten flge meg p denne portalen. Bli med meg a! Du trenger ikke vre rusavhengig av den grunn. De fleste som flger er ikke det;)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha! Jeg har det vrre enn deg, jeg gr p Heroin!

Vi ser de p gaten med knrne knukket, med pappkopp foran en nedsunket kropp - p vei mot graven.

Heroin er harde bud, det er det ingen tvil om. Jeg kan ikke la vr tenke at heroin er en helt egen verden, men til syvende og sist? Rus er rus.

I gr fikk jeg en kommentar fra en som har kuttet ut heroin. Kritikken dreide seg om at jeg og alkoholen min bare var for blbr regne. At jeg ikke ante hva det egentlig dreide seg om . Man kan vel si det snn, for jeg var tross alt s full at jeg ikke visste hva noe dreide seg om. Det er helt greit med kritikk (det tror jeg vi er opplrt til si og ta i mot hele bunten). Jeg er dog mer tilhenger av den konstruktive versjonen. Det slr meg ogs at personen ikke har sett seg rundt, det er vel egentlig bare g inn p en brun bar titte litt? 

Derfor vil jeg forklare en enkel sak om rus, og da snakker jeg ikke til kritikeren - du skal f fred, men til dere der ute som er prrende. Dere som er omgitt av "Jeg har kuttet ut rusen, n drikker jeg bare l", "Alkohol biter jo ikke p meg!"  "Neinei, kul'n a. Jeg rrer ikke sprit", "Slutt mas, jeg skal ta det med ro p julaften - det blir bare en glgg!".

Rus er rus

Og jeg skal prve forklare hvorfor.

Selv har jeg f.eks ingen hang til Hasj. Jeg liker ikke vre stein, det gir meg angst. Men hvis jeg er helt rolig, ikke har noen negative tanker fra fr, s kan jeg vel ryke for f sovne? Istedenfor se p Netflix? Jeg blir faktisk ikke opphengt i hasjen. S da gr det vel bra da? Ok, hva skjer hvis jeg ryker Hasj i to uker?

Det samme som skjer med deg hvis du er p slanker'n. La oss si at svakheten din er sjokolade, du holder deg unna lenge og er veldig fornyd med deg selv. Det er fredag, gullrute og kos. Du spanderer p deg litt potetgull fordi det IKKE er svakheten din, det er bare litt ekstra kos og du tenker at du klarer deg med bare litt p grunn av det. Det gr fint. Selvflgelig gjr det det. Det er ikke det som trigger smakslkene. Du spiser potetgull oftere etter det. Det gr ogs fint. Etter en stund vil du tenke: jeg kan jo spise litt sjokolade, dette gr jo veldig bra! S kommer skuffelsen..

Det vil skje med meg hvis jeg ryker hasj ogs. Hjernedelen > belnningssenteret - kjenner ikke forskjellen p hva jeg fr i meg, den gjenkjenner bare rusen. Den blir storfornyd med at den fr rus! S belnningssenteret mitt er fornyd med hasj eller hva det mtte vre. Men hva med Julie? Hun liker jo best rdvin? Vips, vi er tilbake p sjokolade og potetgull. Etter en stund er Julie rett tilbake p kartongen sin p grunn av hasjen. Og den kartongen? Den er ndels mot Julie...

Belnningssenteret er fornyd med belnningen. Personen har en foretrukket smak.

ja? Du tar bare Valium fordi legen har skrevet det ut? Vel, det driter belnningssenteret i! Det gr ikke resepter gjennom hjernecellene.

Vi kaller det gjerne foretrukket rusmiddel. Hva med bare kalle det smak og behag? Skjnner?

Veldig mange dop-avhengige undervurderer alkohol og gr over til det. De blir alkoholikere. Vel, inntil personligheten deres bestemmer seg for ta over igjen, for det gjr den til slutt. Det ender i graven med oss alle hvis vi fortsetter. Noen fr, noen etter.

S - mest til dere som er omgitt av oss: rus er rus og "bare en l", funker ikke i lengden. Flytte til indre Mongolia gjr heller ikke susen. Det finnes poteter sette.  

 

Jeg tror jeg holder meg unna tjallen i kveld, men du - bare i kveld.

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Patetiske Jvel!

Lekser Retretten 14.11.2017 Flelser 

IKKE KDD MED FLELSENE MINE! 

Sier man gjerne og sier man det snn, s legger man vel den helt dd for en stakket stund. Men man legger den nok ikke bare dd for andre, man legger den dd for seg selv ogs. Det er akkurat hva vi rusavhengige liker gjre. F de bort! Alle disse flelsene. Jeg gjr det selv enda, skyver de vekk og er morsom... joda, jeg kommer til fortsette med tullet mitt for det. Som du sikkert skjnner s har dagen p Retretten gtt med til

FLELSER

Et ord vi ikke rrer. Ja for vi har da ikke snt, vise dem skal vi iallefall ikke gjre.

Undrertrykte flelser. Hva er det? 

Nei det er ikke flelser vi skyver unna, det er faktisk medfdte flelser. Det er de som varsler oss og forteller oss om vi er p en god eller drlig vei. Newsflash for meg! Og enda en vekker: nr vi ruser oss mister vi kontakten med den varsellampen. Jeg kjenner at det stemmer, jeg har bare aldri ftt hre det fr, ikke tenkt over det.

Ja, det stemmer for meg. S hva hvis jeg gr litt innom angsten igjen da?  Og drikker den bort? Jo det stemmer for meg det ogs, jeg mister kontakten med flelsene mine, gjr noe dumt. Som... ja, hva med f.eks onenightstand? (Dven, Julies store klumpfot;) Der ja, Angsten i boks, flelsene kommer til overflaten. F de bort igjen! Ok, helle nedp med det nrmeste man kan f tak i. Snn ja - flelser pakket godt ned igjen og vi kan dra p med en runde til.

Nr vi ruser oss saboterer vi rett og slett oss selv

HJELP!

Edru?! Hva i h... skal jeg gjre n da?! Jeg vil ikke! Jeg vil ikke tenke, jeg vil ikke bli redd, jeg vil ikke bli sret eller avvist! 

Jo, jeg m det, jeg m st i det som alle andre mennesker, jeg m lre meg tle det uansett dybden av fortiden min. Med andre ord: jeg m lre leve med meg selv. Det vil si: investere i mitt eget liv. Og ikke minst

SETTE GRENSER

Jeg er ikke flink til sette grenser, ikke n heller, men nr jeg fr hre at det sannsynligvis er p grunn av FRYKT, frykt for at ingen skal like meg, frykt for at ingen skal forst meg, frykt for at jeg ikke skal bli sett,  frykten for bli forlatt, for bli utsttt for miste, ja da kjenner jeg meg igjen - hvis jeg bare tr innrmme det. Da blir jeg trassig - trassig p riktig mte. Det fr meg til ville lre meg sette grenser. Og det er det vel bare jeg som kan gjre? Den eneste mten jeg kan gjre det p tror jeg, er mte meg selv i dra, eller frykten min i dra da..

Jeg m gjre ting for min egen skyld, ikke for andres (rlig talt, det fyller vi jo dagen med uansett - hensynet til andre). Her vil jeg gjerne minne om hva jeg personlig oppfatter som egenpleie ogs. For vi m kjre egenpleie hard for bli edru, og orden hres s fornuftig ut. Det hres ut som gulertter og gym spr du meg. Vel, det er det ikke!

EGENPLEIE ER:

Whatever makes you tick!

Mine er:

Se p drlige serier p Netflix til jeg sovner

st opp tidlig vre for meg selv

Gjre akkurat som jeg vil s lenge det ikke gr utover andre

Kose meg med dyna mi, den tar jeg med meg over alt

Hva jeg ikke gjr:

G p fest og bli der lenge fordi noen andre sier at de vil ha meg der

G p Kafe med venninner, sitte der i fem timer drikke grnn te. Det er ikke gy drikke grnn te i fem timer p en pinnestol! 

Ja - litt snne ting, og der er jeg streng med meg selv!

Jeg gjr ikke p dd og liv som andre vil, men jeg forventer heller ikke det motsatte.

La oss si at du vil slutte ruse deg, men det vil ikke partneren din? Vel, det er det ditt liv og ditt edruskap du m ta vare p, hva han/hun gjr kan ikke du gjre noe med. M du gjre det slutt? Vet ikke, kanskje... det vet du selv best.

Prv tving en rusavhengig til slutte... (Her kommer ett av Rita's gullkorn og hun har mange) Hva skjer hvis du lser meg inne? Jeg tenner p gardinene og brenner ned huset... for en drink skal jeg ha!

Dere - det kan jeg skrive under p - du kommer bare ikke i veien for meg og drinken min!

Jeg har alltid sagt (alltid og alltid... etter at jeg ble edru) at jeg ikke sluttet for barnas skyld. Det er hardt, men det er sant - det gr ikke.

Hvis du vil slutte, m du sette et ml for bare deg: hva kan JEG f ut av det. Sorry, snn er det og snn blir det.

Det gi opp rusen er en sorgbearbeidelse som gir assosiasjoner til tap, derfor m du ha et ml for din egen skyld. 

Hva gjorde jeg feil forrige gang jeg prvde, og hva kan jeg gjre n - i forhold til mlet mitt.

Du som ikke er rusavhengig kan nok sammenligne deg med dette hvis du setter inn i det sammenligner det med noe i din egen hverdag. Vi har dem nemlig - disse flelsene og patetiske jvler er neppe noen av oss for det. Flelser opptar vel mesteparten av hjernen?

Herregud s sliten jeg ble i dag... det var mye ta inn og det er deilig!

Selv om vi ikke kan stoppe for andres skyld, for barna eller partnerens skyld - er visse flelser alltid der selv om det ikke virker snn p andre. Som disse:

 

 

Vi er helt vanlige mennesker vi ogs;)

Lekse nr 5 kan du lese HER

 

Veldig koselig om du vil flge meg, den eneste mten gjre det p er g inn og like denne siden: FB. Hper vi ses der!

 

Tenk om jeg Sprekker!

God morgen:)

Ahhh... atter en tidlig morgen med stillhet i huset. Det er alt som skal til for sannsynligvis f en bra dag - for meg. S jeg sprekker ikke i dag.

Den sprekken blir jeg ogs til stadighet spurt om, srlig med tanke p at det jeg gjr er s offentlig. Jeg synes ikke det er noe rart sprsml, det er en helt naturlig flge. Folk spr meg om jeg ikke er redd for sprekke.

Nei. Det kan selvflgelig skje, sykdommen er kronisk, men hei! Det jeg gjr er mildt sagt preventivt for meg ogs. Det var p denne mten jeg sluttet kaste opp da jeg var 18 r ogs - alle rundt meg visste om det til slutt - dog ikke offentlig.

Alt jeg egentlig gjr er st opp tidlig og forholde meg til dagen i dag. Selvflgelig m vi alle planlegge ting og tang, men det er ogs det hele, planlegging av noe som ikke skal skje enda.

Andre gjr andre ting. Mediterer, gr gjennom konsekvenser i hodet, ser seg i speilet og minner seg selv p at de er bra nok (ikke dumt!) og mange andre ting. Man finner ut hva som funker for seg hvis man tar seg tid til det. I dag er jeg spent p hva Rita skal snakke om p Retretten og jeg gleder meg til gjre lekser - hvis jeg fr det til da. Jeg gleder meg ikke like mye til slipe ferdig gulvet;)

S nei, jeg er ikke redd for sprekke i dag. M man forresten vre alkoholiker for tenke en dag av gangen, eller har du noen garanti for i morgen?

Ha en strlende dag, virkelig!

 

 

 

Jeg tr bare ikke leve! Jeg vil d!

Lekser Retretten ANGST

P den frste siden i kladdeboken jeg bruker p ANTA-kurset har jeg skrevet ordet GRENSELS (Rita Nilsen sa ordet i begynnelsen og det satt seg). Jeg synes det beskriver den grunnleggende kjernen av oss rusavhengige. Jeg er iallefall ikke i tvil om at jeg er GRENSELS.

ANGST

Der ja, der kom angsten min p dagsorden. Den som er s vanskelig beskrive. Det er egentlig bare si "jeg har angst", s skjnner mange hva man mener uten kunne si noe mer enn det. 

Den altomfattende fylleangsten er en ting, ja den er jvlig. N er den borte for min del, men noen ganger sniker den seg inn igjen og det er vel vanlig angst det da? Jeg har angst for postkassen og angst for ta telefonen, men den er ogs ganske grei: jeg skylder fremdeles millioner av kroner og millioner er ingen overdrivelse.

Vent litt, vet du hva? Jeg ringer like godt Lindorff med en gang, der har jeg sikkert en helt egen avdeling som venter p meg og det - det er ikke fordi jeg er favoritten deres. Skal vi se:

 

 

Snn, det var deilig. Dven, n blir det ikke mye igjen i kassa! Det burde jeg ha gjort fr.

NEI

Jeg burde ikke ha gjort det fr, for jeg hadde overhode ikke ftt det til! Jeg kan love deg at det blir ett konomisk hlvete n. En kabal av telling og kroner, og det hadde jeg ikke klart ta innover meg tidligere i edruskapet (man kan forresten f hjelp til det, jeg tok det bare ikke selv. Hvis du vil ha hjelp, kan du begynne HER. Bare ring spr!) 

Det tok (for meg) ikke s lang tid f det helt fortreffelig som edru, men det tar veldig lang tid f hode p rett plass. Som ny-nykter vil man gjre alt p en gang. ALT SKAL SKJE N! Og som en "vanlig" person ville sagt: det gr ikke an. Og det er helt greit. Slapp av, det gr kanskje sakte fremover, men det gr fremover, og s lenge vi holder oss edru blir det bare bedre. Jada, jeg vet at det ikke hres troverdig ut, men snn er det bare.

Men hva er angst?

Angst er flelser. Angst er hukommelse. Angst er tidligere drlige erfaringer. Angst er traumer. Hva er traumer? Traumer virker som et stort ord med store hendelser. Det er ndvendigvids ikke det. En traume er en negativ hendelse i fortiden. En bortvendt rygg? En avvisning? En mor eller far som ikke var tilstede? Pick and choose. Og selvflgelig de strre tingene.

Vi fr ikke egentlig angst av det vi tror: av det vi gjorde i gr, av nabo'n, av CIA eller av telefonen der og da. Vi fr angst av at vi har erfaringen fra fr av. Noe skjedde en gang tidligere i livet som ligner p det som skjedde n. En del av hjernen - AMYGDALA, husker uten og reflektere, den husker ALT, ogs i blackout. Jada, jeg vet at jeg har sagt det tidligere, men se p den rde linken, den er faktisk ganske spennende. 

Hva gjr vi rusavhengige da? Vi gr direkte til lsningen: en drink eller 15. I vr erfaring lser nemlig ikke ting seg, ting blir som regel verre og det blir vr regel. Snn sett er hukommelsen (eller Amygdalaen) ndels. "Vanlige" mennesker vokser p seg erfaringen til takle det, g gjennom det og lse det. Vi vokser p oss ruse det bort, for s og f det samme om igjen, ruse det bort, f det sam... ruse oss b... f det s..  ogs en gang til.

Vi blir sinte og retter det mot andre. Hva er det egentlig som skjer nr vi blir sinte?

Vi undertrykker noe annet, og det m vi tenke oss om for finne ut av hva er: Srbarhet - det er hva vi egentlig vil vise, men erfaringen vr sier at det ikke lnner seg, det blir brukt mot oss. Vi undertrykker ogs:

Frykt

Skam

mhet

Trist

bli lurt

Det er ikke s rart at vi blir ridd av angst, alkohol er grenseopphever nummer 1

Tr du ikke g p dansegulvet sier du?

Ta deg en drink eller fem og kvelden er din. Jeg kan love deg at den var min. Den var typisk minminminmin... ANGST!

Dette var omfattende beskrive, s bare spr eller kom p retretten og f det inn, det er spennende det!

Lekse nr 4 kan du lese HER

Veldig koselig om du vil flge meg, den eneste mten gjre det p er g inn og like denne siden: FB. Hper vi ses der!

 

 

Vil du virkelig vre Rus-Julie?

God morgen:)

Jeg fikk det sprsmlet i gr og jeg har ftt det fr. Faktisk alltid spurt p en vennligere mte enn det som er formet over her. De som har turt sprre, er som regel gode venner som har filosofert litt over det  - det har jeg og. 

Folk kaller meg modig og det vil jeg gjerne avkrefte. Jeg er ikke modig. Jeg fr mange henvendelser om at det jeg gjr hjelper folk. Jeg tror selv - ut fra hvordan jeg kjenner prrende og rusavhengige, at jeg ikke sender NOEN rett inn i et edruskap, det er mye mer komplekst enn som s. Det som derimot skjer, er at jeg sender endel mennesker i riktig retning, fokuserer en prosess som allerede er i gang, og det inspirerer meg mer enn nok til fortsette. Noen rusavhengige tenker litt ekstra p saken og prrende ser bedre hva som er hva.

Jeg er ikke modig, fordi det av en eller annen grunn ikke koster meg en tddel gjre det. For meg er ikke dette tabu - det er en av de vanligste, mest utbredte og plagsomme sykdommene som finnes. Det jeg brenner for er ta fra prrende hpet om at de skal kunne hjelpe - for det hpet knuser sjelen litt mer hver gang. S tusen takk til de vennene som har tenkt over dette sammen med meg, og tusen takk til alle dere som sttter meg der ute - forresten, det gjr meg modig!

S jeg fortsetter, og i dag kommer jeg atter en gang til gjre lekser fra Retretten - P NETTET!

 

Hvorfor er du snn Julie?!

Del 2. Sprsml og svar fra foredrag.

 

Hva er formelen? Hva er fasiten? Vr s snill, jeg vil s gjerne hjelpe moren min! 

 

 

En ting er sikkert folkens. Disse foredragene blir veldig givende og inspirerende, s det jeg fr uttrykt her i tekst, blir mer som smakebiter regne. Nr det er live, er det ofte folk forflger ett svar jeg gir, setter tvil til det og derfor utvider temaet de tar opp - det er noe av det beste som skjer under disse forumene. Det hadde selvflgelig vrt gy for meg om dere gjorde det her ogs. Under i innlegget eller som vanlig: i FB-kommentarer:) Jeg regner med at det blir ganske stille, jeg skjnner det. Dette temaet er jo tross alt fullt av skam.

Lets go:

Sprsml er skrevet om for unng personifisering (sprsmlene er fra videregende skoler)

Hva er driften - Avhengigheten?

Egentlig er det nesten umulig forklare. Det frste jeg synes man burde gjre hvis man f.eks er prrende (dette kan like godt gjelde behandlere) Er akseptere at man IKKE skjnner det. En ting "vanlige" mennesker ikke tenker p, er jo at vi ikke skjnner dere heller! Jeg kan for mitt bare liv ikke fatte og begripe hva noen skal med ett glass vin?! Og at p til bruke en time p det da? O smerte! Jeg fr helt vondt av tenke p det! Og jeg mener det. Snn fungerer hjernen min uansett hva man sier og mener - s lenge jeg er aktiv.

Jeg er rett og slett ikke laget snn som deg. Jeg m ha, og jeg m ha alt med en gang. Hvis du aksepterer at det er snn, uten prve og skjnne det - s har du kommet litt lengre, du kan senke skuldrene litt. Nei, det skjer ingen forskjell for den rusavhengige, men kanskje en liten for deg.

Jeg har en mor som drikker, hva skal jeg gjre? Jeg er redd.

Jeg har ikke noe hyggelig svar til deg.

Det er f.eks, snart Jul og du gruer deg til denne Julen akkurat som du har gruet deg til de som har vrt. Sannsynligvis blir dessverre ikke denne Julen heller noe bedre. En ting du ikke skal gjre er ta p deg ansvaret for henne. Hun finner en mte rettferdiggjre det p uansett.

Kanskje hun lover og ikke drikke. S kommer dagen, du har hp, hun tar ett glass og sier at det bare er glgg, hun ber deg om slappe av fordi hun har holdt p hele dagen og fortjener litt kos som alle andre. Dere setter dere til bordet, hun later som ingenting og normaliserer at hun heller rdvin i glasset med kroppssprket sitt. Alle skal jo ha noe i glasset til middag, det er "normalt". Selv om det er snn, elsker hun deg, de to tingene gr parallelt med hverandre og er vanskelig og akseptere. Det er derfor det blir s vondt. Kanskje hun stopper en dag hvis hun selv for vondt nok og innser problemet, men kanskje ikke. Du m ta vare p deg selv, finne en du stoler p og snakke med den personen. Kontakte prrende--grupper der du finner folk som har det akkurat som deg. Googler man "prrende" kommer det opp mye. Ta vare p deg selv, p tross av at det er mamma!

P skoler mter jeg mye av dette, og det er rett ut kjipt. Det er derfor jeg kjrer p med forklare at det strste og mest utbredte problemet ligger i de tusen "akseptable hjem" rundt om kring. Selvflgelig utdyper jeg svaret nr jeg er der, dette over her er bare fargen p svaret. Det er uansett viktig at de fr vite sannheten og ikke en glorifisert versjon. Mange skoler stiller opp med helsepersonell nr jeg kommer.

Hvorfor er du alkoholiker og ikke narkoman?

Enkelt: smak og behag. That's it!

Men jeg kan utdype det litt: du og jeg sitter ser p film, vi har skaffet oss digg. Du har potetgull fordi du liker det best. Jeg har sjokolade fordi jeg liker det best.

Utover kvelden tilbyr du meg potetgull, jeg sier selvflgelig ja. Jeg forsyner meg noen ganger av andre ting enn bare det jeg foretrekker jeg ogs. Jeg bare liker sjokoladen best, men potetgull er helt greit. Det kalles ofte foretrukket rusmiddel. Akkurat som du foretrekker syltety og jeg foretrekker ost og skinke. 

Hvorfor det? Fordi hjernen bestemmer det. Hjernen bestemmer det meste.

Har du lyst til drikke igjen?

Nei. Ikke i dag. Har du hrt om setningen "En dag av gangen"?Ja, ok.

Hvis jeg bare tar inn den setningen som den er, blir den ubetydelig heismusikk. Frst m jeg tro p det, vre villig til tenke litt p setningen, og s tenke den om, snn at den funker for meg.

S, hvis jeg tenker: jeg kan drikke meg s drita jeg vil i morgen, bare jeg klarer meg i dag, s funker det for meg. Snn holdt jeg p det frste ret, ogs ble det sakte men sikkert bedre. Jeg begynte tenke over hvor bra jeg hadde det fordi jeg ikke var fyllesjuk om morgenen. Barna hadde det mye bedre og jeg hadde ny kjreste. Det forholdet er veldig bra. Hvis jeg hadde krydrer det med en og annen kjreste-krangel i fylla, litt forsvinninger p ymse barer og usikkerhet, hadde det blitt ... ja, der har jeg vrt og vil ikke tilbake.

Jeg tenker ikke s mye en dag av gangen n for tiden, men jeg stopper opp gjr det nr jeg fr blaff av sug: skal jeg ikke f drikke i sommer heller? Hva med p Kreta da, kan jeg ikke ta meg en drink p terrassen der heller? Ok - p tide tenke en dag av gangen igjen: Joda, jeg kan drikke s mye jeg vil p Kreta, bare jeg ikke drikker i dag!

S har vi konsekvensene hvis jeg tar ett glas vin, de er viktige vite om for meg. Jeg har en hel liste som jeg har skrevet ned, det tok en uke jobbe den frem og jeg mtte ha hjelp til gjre det - hjelp av en annen edru alkoholiker.

F.eks: jeg kommer ikke til klare stoppe hvis jeg frst setter i gang, jeg blir drita, fyllesjuk, drikker igjen, begynner innbille meg at jeg kan lure folk og fortsetter, folk blir ikke lurt, jeg mister barna, og til slutt mister jeg grunnen til holde meg edru, da brer det ned i jorda.

S nei, det er ikke vanskelig holde seg edru - i dag;)

 

Del 1 HER

 

Jucey historie under her

 

Prostituert jeg?

Lekser Retretten 09.11.2017

I dag var det ukeslutt. Tenk det a! At uken slutter p torsdager er ikke forakte;)

Vi hadde en myk avrunding med film. Eller myk myk og myk, det var en dokumentar om prostituerte tatt opp av The Sage Project, en organisasjon for prostituerte i USA. Sterkt, men vi er vel vant til sterkt rundt omkring i verden n for tiden?

Etter filmen ble vi spurt om vi hadde noen tanker rundt det vi hadde sett, og det er her jeg synes det begynner bli interessant - det hre andres innspill. Det er veldig trygt snakke p Retretten og lignende steder. Ting m bli i rommet, kan bare tas opp i fritiden av den som selv har sagt det og forblir anonymt. Derfor kan jeg bare gjengi mine egne refleksjoner (alltid) her, for det skal sies - jeg har ikke holdt meg selv nevneverdig anonym;). Refleksjonene mine blir derimot farget av det de andre sier, det er jo nettopp derfor jeg er der!

Sammenligning

Nr vi er sm, m vi sammenligne, det er snn vi lrer, ser forskjeller som vi trenger se, og det er snn vi utvikler oss. Jeg gjetter meg til at det fortsetter hele livet.

Rusavhengige fr ikke lov til sammenligne, ikke s rart, for det blir nemlig snn:

 

Se p hun drita damen p det bordet der borte a

Morten var lite full i gr

Nabo'n har skrumplever, ikke s rart, han drikker tross alt sprit

Nina drikker seg full hver dag, jeg bare koser meg til TV'n

 

S nei, det er ikke videre smart for oss drive p snn

I dag skal jeg allikevel gjre det, p samme mten som jeg ville ha krevd av mine behandlere uten egenerfaring gjre med meg hvis de vil hjelpe. 

Jeg har da aldri prostituert meg jeg!

Eller har jeg det? Jeg har solgt sjelen min til et og annet billig onenightstand for heve min egen selvflelse - i rus. Jeg har hatt s stor selvforakt at jeg har drukket den bort, gtt ut p byen vifta med fjra, for f bekreftelser fra bde hyre og venstre. Har jeg vrt full nok (som jeg har), s har jeg funnet den store kjrligheten for natten i en annen ivrig bar-gjenger. Onenightsstands er noe av det vondeste jeg vet om nr jeg tenker tilbake. Det var vondt dagen etter, det var vondt uken etter og det er vondt tenke p n. Ikke desto mindre var det bekreftende hver gang der og da. S ja, jeg prostituerte sjelen min for slippe unna det jeg egentlig synes om meg selv - den gangen.

 

 

Det er n en ting. En annen sammenligning som kanskje er viktigere for avmystifisere ordet prostitusjon litt, er selve driften til opprettholdelse. Jeg gidder ikke en gang snakke om at prostitusjon ikke har noe med sex gjre, har du ikke ftt med deg det i 2017 s.. ja jeg vet ikke.. les no! Det er lett finne.

Driften mot rus er ustoppelig, og det er den driften jeg har til felles med en prostituert. Uten tvil, det eneste som skiller oss er omstendigheter.

Ja, det var det hele - vi hadde ikke lekser i dag, men vre i et rom med andre kloke mennesker gir noe - hver gang.

 

 

Dokumentaren fra The Sage Project:

Ew26wEPWJcc


 

 

Endelig har Rdvinskuren Kommet til Oss!

Endelig kan vi drikke igjen!

Nyhet! Endelig har forskere funnet ut at du - ja, nettopp du som sliter mest, du med skjelvinger og angst, du som raserer bde flelsene dine og alle rundt deg, du som har overbevist deg selv om at du overhode ikke er rusavhengig, du som bare drikker litt, men blir ravende dritings uten at noen ser p, du kan n bare fortsette!

Gledelige nyheter kommer fra oven: du slipper og slutte! Det finnes en skole for deg, en fantastisk teori som har hjulpet mange: du kan n ve p  nippe til glasset, drikke en halv flaske whatever og kose deg foran peisen med lammesteik, gode samtaler og vintersex p lammeskinnsfellen! Endelig har gud trdt ned til oss med sin ndige hnd og svpet oss inn i champagnebommullen.

Kjre Professor, behandlere og terapeuter av dukanntrappenedforrestenavlivetogkosedeggluggihjel

Ligg unna oss rusavhengige med teoriene deres, for det er nettopp GluggIHJEL vi snakker om her. Kom dere inn i en vanlig jobb og snakk om noe dere har erfaring med. I den jobben dere har n, einer dere dere ikke til noe annet enn kjre truck! Hva sier dere f.eks til mennesker som er allergiske mot ntter? Du kan spise litt?

Jeg vet om noen av dere og har visst om det lenge. Jeg hadde glemt det fordi det er helt hinsides all fornuft. Reduksjon av en kronisk og progressiv sykdom? rlig talt! 

Hvorfor ble jeg minnet p det i dag? Fordi jeg ble kontaktet av en person som har det utrolig vondt. En som har gtt p jegskalbaredrikkelitt-kurset deres. Familien til denne personen har det ikke noe bedre, det kan jeg garantere.

Kurset kostet over 10.000 kroner. Personen dro hpefull hjem, og slet videre etter fullfrt kurs. Selvflgelig slet denne personen videre! Vi snakker om avhengighet her. Etterbehandling ble ogs personen tilbudt - for 1000 kroner timen. 

Hva slags etterbehandling er det vi snakker om? Drikk litt saktere og kos deg? Hvis du ikke klarer det, s er det bare komme tilbake med lommeboken din, du vet den som allerede er tom etter mange r med forbruk.

Her er linken til det mest kjente kurset og derfor det farligste. Det som str i beskrivelsen er farlig fordi det ikke en gang har et rotskudd i virkeligheten! Det str blant annet at det egner seg for folk som "tviler litt", "ikke har vrt innlagt fr" osv. Vel! Hvis folk tviler litt og gr til dette steget - oppsker hjelp, da har de det s vondt og sliter spas mye (ogs de rundt personen) at de kommer til bli delagt av dette. Det er nemlig INGEN som gr til et snt steg uten slite. Til stor advarsel:

ALKOHOLREDUKSJONSKURS - FANNY DUCKERT

Jeg blir provosert bare av skrive ordet alkoholreduksjon, mistenkelig nok blir det ogs rdt i retteprogrammet - for det er nettopp hva det er: RDT!

Man trenger ikke kurs for redusere alkoholinntak, hvis man kan redusere det, s har man ikke ett problem. Ergo, man trenger ikke dere.

For mange r siden vurderte jeg selv strippe meg selv for kontanter, lpe til dere lre meg dette kvakksalveriet. Selvflgelig! Jeg ville da for guds skyld ikke kutte ut helt og det er nettopp det dere satser p. Dere har helt rett, ingen av oss vil gi opp glasset. Dere appellerer nok enormt til den "vanlige" husmoren, legen, advokaten, lreren, fruen i Bogstadveien . de som virkelig fler at de m m skjule sitt bruk. De som bare tviler litt, som ligger p kanten av overforbruk, den kanten vil de uansett stupe over etterhvert og fle seg som den eneste p jord som ikke klarer det. Ja? For de klarte jo ikke det dere lrte bort! 

Disse menneskene delegges over tid med denne livsfarlige tilnrmelsen. Dere sender folk inn i en lang og meget forvridd kamp. En kamp de ikke skjnner, fordi de tror at de burde ha klart det etter ett besk hos dere. Hva skjer da? Total isolasjon og en flelse av udugelighet som ikke kan sidestilles. Hvorfor holder dere p med denne typen tortur av s mange mennesker?

 

SKAM DERE

 

Dere delegger menneskeliv - intet mindre. Dere knuser ikke bare hpet til den det gjelder, dere knuser hpet til de rundt - hjelpelse prrende som blir sittende nippe til glasset sammen med den n nyutdannede lrlingen deres og tror at "endelig! N kan vi kose oss sammen". Saken er at bde den prrende og alkoholikeren hper p nettopp det. Alle mennesker vil kose seg - det skulle bare mangle. I lengden gr det rett til helvete, for rusavhengighet er en kronisk og progressiv sykdom. Dere leker med liv og gir feilinformasjon, dere ker antall diagnoser og dreper sakte. 

 

 

Vi har en sykdom som ikke kan kureres, den er styrt av hjernen, den er styrt av traumer, uansett hvor sm de traumene er. Den er styrt av (spennende link:) AMYGDALA, en del av hjernen som husker lsninger og ikke reflekterer.

Dere m slutte ta fra oss sjansen til f et bedre liv, vi kan ikke kjempe mot et eksisterende glass, s hvorfor skal dere p dd og liv ha det i oss?

Ingen vil slutte drikke - ikke engang de som ikke er avhengige. De som er avhengige vil helst SLIPPE  slutte og drikke. Dette hjelper dere til med og fyrer opp under et allerede stort familiebl. Kanskje det hjelper en stund, kanskje det til og med hjelper en god stund, og s til slutt, blir det verre en det noen gang var, fordi utviklingen har gtt som en dampveivals i underbevisstheten til den det gjelder, "sprekken" blir altomfattende og lang, ikke som et vondt r, men som kanskje 10 vonde r til og evt direkte i graven. Hvor er dere da? Opptatt med neste pasient?

Vi har en sykdom som ikke kan kureres av andre enn oss selv, i samarbeid med andre nyktre/edrue alkoholikere og noen f fagpersoner som faktisk vet hva dette dreier seg om. Og disse menneskene m vi ha, det er umulig gjre dette alene (selv om vi insisterer p nettopp det og drikker videre). Og dere?

LIGG UNNA!

Del mer enn gjerne

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

SS?

Lekser, Retretten  SKYLD OG SKAM

hh jeg er s... TEIT! Ticks. Fy f.. brystet fryser over, iskalde kniver roterer sakte under stramme ribben, NE..h! ...Fah.. Hvorfor kan jeg ikke bare.. Orker ikke! Bort! Sove? ...gr ikke...

Jeg husker ingenting fra i gr, men jeg kjenner det igjen p hele kroppen - jeg har driti meg ut i oppadgende storm... hhh... kast.. dynen funker ikke, den vil ikke hjelpe meg.. det m bort! Det demrer... Jeg... Nei faen... jeg slo mamma...

Skyld og Skam.. Angst

Det var tross alt for mye angst over lang tid - 30 r p fylla som til slutt gjorde at jeg fikk nok. Fylleangst er vel en kjent sak? Ja, man trenger vel ikke vre alkoholiker for ha vrt innom den? S langt i fra.

Rusavhengighet er ikke mystisk, det er bare deg ganger 50. Nr du fler deg glad, deilig, sexy, dum, teit, utilstrekkelig, opplagt, sliten. Vi har jobber, vi trener, vi har barn og vi har hytte p Hafjell. Vi er akkurat som deg og det er ett ord som skiller oss: avhengighet - og konsekvensene det medfrer. Vi driter oss loddrett ut i revis gjentatte ganger og det medfrer Skyld og Skam. Du som ikke er avhengig kjenner selvflgelig ogs p Skyld og Skam - ergo, ikke mystisk.

Den blir bare mye sterkere nr den kommer daglig, det kjennes ut som eksistensiell angst, og da er det ikke vanskelig for oss rusavhengige f legen til skrive ut en pille eller to, s har vi lst det ogs. Vi tror faktisk at f.eks depresjon er tilfellet selv. 100 %.

Angsten for hva man sa eller gjorde i gr, angsten for at man er s uoverkommelig teit at det ikke finnes noen hverken over eller ved siden. For meg ble det nok, selv om det ikke blir det for alle. For det finnes jo en enklere og bedre lsning? En saftig, sterk, duggfrisk, sprudlende vodka cola!

Og s p'n igjen i morgen, men det skal vi ikke tenke p n, for n skal vi kose oss (dessuten skal jeg ikke vre like dum i dag som jeg var i gr).

Ogs drar vi den en gang til...

 

 

Hva er egentlig Skyld og Skam?

Tanken gr til to bermte SS'er for det fles nesten snn.

Skam rammer selvbilde, mens skyld knytter seg til handlinger

Skyld = handling

Hva jeg har gjort

Skam = Psykisk

Hvem er jeg? Jeg er gal! Jeg er dust! 

Derfor er det viktig nr vi nyktrer opp skille skammen fra skylden: Vi er ikke vre handlinger, men det vi gjr kan vre drlig.

Rus og avhengighet. Avhengighet er en sykdom, jada,  bare diskuter det. Snn

...hjalp diskusjonen? Ble alle rundt deg plutselig friske og lykkelige? S flott.

 

Vi trigges av en situasjon, av et sted, av vret, av nesten hva som helst. Av 17 mai?

Vi tar en drink (eller hva du n mtte foretrekke av rus), og fordi vi er avhengige taper vi med en gang. Det du ikke kan stille opp med nr hjernen slr inn, det kan du ikke kjempe mot. Vi gjr mange ting i rusa tilstand som vi ikke kan st for som edrue personer. Og det er hva vi til syvende og sist er: personer, mennesker.

S hva fler vi oss som med all skylden og skammen vr?

OUTSIDERE

Hmmm.. enormt mange outsidere som vandrer rundt p denne kloden?

 

Du er ikke avhengig selv om du oppfrte deg som en drittsekk i gr nei? Ok bestem deg da: enten s er du bare full av faen eller s er du rusavhengig. N, hva sier du?

Har jeg lsningen p dette for deg? Nei. Det er en omfattende jobb som du m gjre helt selv, og du m dessverre vre mer enn villig nok til gjre den.

Og vet du hva? Inntil du gjr den jobben kommer du til fortsette skylde p alt og alle rundt deg for at du har det vondt. Det er faktisk helt vanlig, vi gjr det alle sammen nr vi er aktive, til og med uten vre klar over det selv. Det er utrolig digg slippe, det kan jeg love deg;)

 

Jeg vet ikke hvor jeg har hrt det sist;

"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"

Hvem er et menneske som ikke vet

at han br frykte all rettferdighet?

Spr meg om "skyld"! Det er et grusomt ord

Enhver er skyld i alt som skjer p denne jord!

I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:

Hva en har syndet, har vi alle gjort!

                                            Jens Bjrneboe

Alt med beige skrift i dette innlegget er tatt fra Rita Nilsens bok Veien frem gr frst tilbake. Skaff den!

Det var lekser for i dag, de var vanskelige uttrykke s bare spr - det farger saken:)

Lekse nr 3 om angst kan du lese HER

 

Veldig koselig om du vil flge meg, den eneste mten gjre det p er g inn og like denne siden: FB. Hper vi ses der!

 

 

God morgen til dagens frste substitutt

Dere som kjenner meg vet at jeg elsker denne timen alene om morgenen. Fr var jeg alltid fyllesjuk, karret meg opp, fant klr til barna med ynene lukket, klasket sammen matpakker til barna, fikk dem p skolen og la meg i full angst under dyna p sofaen med God Morgen Norge i bakgrunnen. TV-programmet er akkurat snilt nok til hjelpe angsten - rlittegrann. Da er der praktisk med hjemmekontor. Barn hjem fra SFO, frisk og mamma fra 17 til 20 og s endelig: leggetid , FB og rdvin.

S ja, jeg elsker vre frisk om morgenen. Har jeg substitutter for Alkohol?

Selvflgelig:

Kaffe, Cola og vann - fremdeles tre enheter - det m til. En dagsrasjon med ryk, FB og annet tull. Vi snakker ikke fulekvidder og soloppganger, det er for romaner.

Det er helt stille og hvis jeg ikke fr denne timen s blir ikke dagen som den skal. Skal jeg slutte ryke? Det tar vi en annen gang.

Om kvelden er det rett i kosetyet og dynen er med meg rundt i huset - den samme dynen som var full av angst fr i tiden. Dynen og jeg klistrer oss til en drlig serie p Netflix eller en lettlest bok - det skal jeg sovne med, s ikke vg sl av noe! M jeg p fest s lengter jeg hjem til dynen min. Skal jeg til varmere land, tar jeg den med i kofferten sammen med HDMI-kabelen. Jeg har da ingen planer om sove i drlige laken!

Substitutt kan vre enkle sm ting - det er bare finne de, uten lete for mye tror jeg.

Nei, da vkner de ikke s sm lenger snart, p med mor, en tur p Retretten og kanskje litt lekser senere?

 

Herregud! Hvorfor lukter det hasj over alt?!

Lekser - Retretten  - ABSTINENSER

ta seg et ANTA-kurs p Retretten er virkelig anbefale. Vi rusavhengige m holde edruskapet vrt ved like resten av livet, og Retretten er et veldig bra alternativ til f.eks AA og NA. Ikke ndvendigvis et alternativ heller, man kan fint gjre begge deler.

Jaja, da fr skolejenta gjre leksene sine (ikke for at hun gjorde nevneverdig av det i yngre r)

Lekser hres jo kjedelig ut - og dette er egentlig ikke lekser, dette er mine refleksjoner over det vi har lrt i dag, mer skal ikke til. S folkens - min versjon pluss noe stjlet (det med beige skrift i dette innlegget) fra Rita Nilsens bok,

Veien Fram gr frst Tilbake:

Abstinenser ja...

Frste gang jeg var p Trasoppklinikken (og det sier jeg eder I samfulle deslse - gi eder i kast med veien mot Trasopp!), var p et besk hos poliklinikken der oppe, man m gjerne innom snakke litt med den lokale legen fr man fr plass. Jeg gruet meg selvflgelig, jeg var full av skam og klar til sette opp en diamantbefengt front p ventevrelse - for det er klart, man er da normal og en lege skal da for pokker ikke tro noe annet! Jeg hadde kanskje ikke dusjet den morgenen, men jeg hadde da i det minste tatt p meg mascara m vite!

Legen var ufarlig nok, han jobbet tross alt p en rusklinikk, noe jeg overhode ikke hadde tatt med i min heller reduserte betraktning - han s meg bedre enn meg selv.

Vi pratet litt, han spurte litt, jeg ly litt (eller pyntet om du vil). Jeg sa at jeg bare ville ha dagbehandling fordi jeg mtte vre hjemme med barna, han sa seg over hode ikke enig, han sa han var bekymret for helsen min og mente at jeg burde legge meg inn - fyren hadde helt rett. Man tager hva en lege med rus som spesialitet har  si, drar det gjennom hjernemassen, kommer til en konklusjon og legger seg inn. Basta.

Han spurte plutselig: har du eller har hatt abstinenser?

Abstinenser? Hadde det ramla helt for fyren? Jeg var da for pokker ikke noen vanlig narkis heller?!

Etterhvert lrte jeg litt om abstinenser p Trasopp:

Angst

Skjelvinger

Hodepine

Rask puls

Svnlshet

Depresjon

Kvalme

Tja, la meg tenke. Joda, bttevis av abstinenser.

 

Jeg lrte da og jeg lrte i dag. P Retretten lrer man bare man gr inn av dra.

Listen vedvarer og hvis du ikke har flt p noe av dette, er sannsynligvis planeten krypton ditt egentlige hjem:

Fysisk: Ristinger og ukontrollerte skjelvinger, flelse av usthet, svetting, rennende nese og yne, manglende appetitt, fordyelsesproblemer, muskelrykninger og smerter, andre kroppslige smerter

Psykisk: Tretthet, hukommelsesproblemer, spiseforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, overflsomhet, mistenksomhet, usikkerhet, uvirkleighetsflelse, fobi, angst, panikkflelse, depresjon.

Jo takk som byr

S du... s kommer det noe spennende: Sen-Abstinens!

Dette er et herlig fenomen vi har alle mennesker, hver tredje mned inntreffer en ny hormon syklus. Den kommer uavhengig av dagsform og kan vare i opptil 20 dager. Vi reagerer forskjellig, og folk som ikke er avhengige av noe lser det p sine egne vanlige mter uten tenke over det.

Vi? Vi tar oss en drink ekstra og en til og litt mer enn vanlig. Hvis vi har klart og slutte, uten gjre jobben som skal til for slutte, s er det i tilfelle n vi sprekker. Ikke s rart kanskje i og med at denne faktisk hormonelle syklusen innebrer:

Vanskeligheter med tenke klart: som om hjernen ikke fungerer, og det er umulig konsentrere seg

Hukommelsesproblemer: Du oppfatter alt og forstr det, men s er det plutselig glemt

Handlingslammelse: Du vet hva du skal gjre, men kommer ikke i gang

Svnforstyrrelser: Vanskeligheter med sovne, flelse av ligge "over" senga, urolig svn, mareritt og svetting

Flelsesmessig over - eller underreaksjoner: Voldsomt sinne, irritasjon eller nedstemthet, depresjon og apati

Fysiske Koordineringsproblemer: Problemer med balansen, yne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser

Stressmfintlighet: vanskelig skille mellom mye og lite stress, og hva som er positivt og negativt.

 

Puh!

 

 

Som sagt gjelder denne hormonelle syklusen alle mennesker, men for oss rusavhengige, kan det mildt sagt vre lurt og finne ut av nr vi har det snn, for det er da vi er mest srbare for tilbakefall. S pass deg, hver 3 mned and counting,)

Jeg synes det er veldig vanskelig finne ut av det med meg selv, og jeg har tenkt p det siden forrige kurs i September, men jeg tror jeg er der n. Jeg er en smule handlingslammet, noe jeg ikke pleier vre. Jeg utsetter smting som egentlig er veldig enkle f til. I vr tok jeg helt av den andre veien, full fres uten stopp i timesvis - jeg visste bare ikke om dette da. Bare se p denne galskapen: Tante Pose Lager Hekk. Jeg knekker sammen av latter nr jeg tenker p det n, s fr vi bare hpe at rosene overlever;)

Har du noen gang innbilt deg at du lukter hasj over alt uten ha vrt i nrheten av det p lenge?

Noen ganger dukker det opp hasj-lukt p vidda uten at du har vrt i nrheten av det ,og hvor kommer det fra? Man tror gjerne det kommer utenifra, men hei du! Det kommer fra fettvevet, og s vidt jeg husker fra i dag, s kan cannabisen kose seg der i revis, og sive ut n og da, i hvertfall i syv r etterp. Dette gjelder mest piller og cannabis. S da var det lst.

 

S har vi en misforstelse og oppklare og det har et navn, det kalles pseudo-abstinens: 

Du skal utfordre deg selv, vre "sterk" og klare alt. For eksempel oppske dine gamle venner, g p stambaren og drikke farris. Rockekonserter og fester.

Der har jeg vrt ganske streng med meg selv de siste fire rene, men jeg har ikke unngtt det fordi jeg visste om dette, jeg har unngtt det fordi jeg ikke gidder, jeg synes det er kjedelig med fest uten rus. Jeg bryr meg ikke om andre ruser seg, jeg synes rett og slett bare det er kjedelig.

N har jeg ftt svaret p hvorfor det var lurt, som sagt: Pseudo-abstinens.

Den utlses av assosiasjoner, joda, ikke prv deg, du vet hva jeg mener, jeg mener akkurat den type situasjoner jeg nettopp lista opp. Ikke g p disse tingene for mye, du er faktisk ikke sterk nok.

Hvorfor?

Fordi du er avhengig og det kan du ikke styre selv. Snn er det bare. Slutt oppsk situasjoner som trigger for en god stund fremover.

Hvorfor skal du ikke det? 

De trigger ikke sier du?

Du har helt rett, de trigger ikke det der og da. Denne typen triggere har en inkubasjonstid p 2-4 dager. Du gr p fest, drar p ferie med folk som drikker, drar p konsert og kommer hjem fornyd fordi du klarte det s fint. S gr det noen dager og du ligger vaker nede i flasken.

Joda, det kan skje. Ikke med deg nei?

JO 

Bare la vr. Enkelt.

Snn ja, dette ble litt av en lekse. P kurset m vi ogs skrive livshistorien vr, den trenger ikke vre s lang og vi trenger ikke vise den til noen. Den er til oss selv for vr egen skyld. For rydde litt i hodet. N har det seg slik at jeg jaggu har gjort det motsatte. Jeg har skrevet den for alle, og den ble litt lenger enn en kladd:

 

 

Lekse nr 2 kan du lese HER

Veldig koselig om du vil flge meg, den eneste mten gjre det p er g inn og like denne siden: FB. Hper vi ses der!

 

 

En morgen p vei til Retretten

God morgen fra Nesoddbten!

P vei til ANTA-kurs p Stiftelsen Retretten eller: hvainnihulestegranskaugenerdetsomforegrihjernenevre?!

Som sagt: edruskap = deling med andre i samme situasjon og ikke mins: KUNNSKAP!

 

 

 

DAG 1 - uke 2

Ja, uke to. Jeg rakk ikke den frste uken p denne runden, men det er nettopp det som er saken. Vi Rusavhengige trenger bli mtt med enorm takhyde og p Retretten fr man nettopp det, takhyde, mte med andre og kunnskap.

Selvflgelig anbefaler jeg ta hele kurset uten stopp, men kan man ikke det, s kan man g allikevel, s lenge du er avhengig av noe er du velkommen og uten en rd krone i lomma (red anm. rdt re i gamle gamle dager)

Planen min for denne runden er dele leksene mine med dere - nrmere sagt selvransakelsen. Vi fr se om jeg fr det til, det er visse ting jeg m utelate, de tingene som kan g ut over andre - jeg driver ikke med snt, uansett hvor sensasjonelt det hadde blitt.

 

 

LEKSEBOKA TIL RITA

 

Ha en snasen dag s lenge, lekser kommer etterp... gurimalla;)

Og nuh er leksene ferdiggjort HER

Er rus gy?

Jepp, rus er gy og ikke minst - veldig mye annet.

Sprsml og svar fra foredragene mine. Det er sprsmlene som egentlig teller og de kommer nedover i dette innlegget 

For ca 2 r siden begynte det falle inn foresprsler om jeg kunne holde foredrag. Jeg sa ja til de, og tenkte med gru: ok, hva skal jeg gjre n? Vel vel - jeg har mange rs erfaring fra scenen, s jeg fr bruke det og lage et opplegg.

Jeg mtte opp med opplegget mitt - litt historie om meg selv med en artig vri, etterfulgt av sprsml mot slutten. Jeg s andre foredrag, lp hjem for lage et powerpoint-opplegg. Alle driver jo med Powerpoint, det m jeg ogs! Ja, man m da for guds skyld ikke vre annerledes!

Etterhvert som jeg hadde holdt noen av denne type foredrag, begynte jeg tenke: er historien min noe srlig annerledes enn andres? Og ikke minst, hvor gammal er denne historien? Jeg mener - i boken min FYLLIK starter jeg med en pstand, en liten tullehistorie om neandertaleren Bjrn som oppdager morrogress, svever inn i rus og blir der. Men er det egentlig tull? Er rus s gammelt? Jeg tror det. S hva blir viktigst i mine foredrag hvis historien min er s urgammel og utgtt p dato at folk sovner hvis de fr hre den en gang til? 

 

 

Publikums sprsml - det er viktigst. For noen er det personlig, for andre er det fag og for noen er det rett og slett bare interessant. For meg er de fleste mennesker prrende p en eller annen mte - jeg ogs.

Menneskene som kommer p foredragene fr selvflgelig historien min, men bare hvis de spr! Etterhvert som folk blir varme i trya blir det alltid en skog av hender i salen - for tross alt, hjernen vr er interessant og snakke om.

Det klikker inn sms'er p telefonen, for jeg deler ut telefonnummeret mitt og str der med telefonen i hnda mens vi holder p. Det er ikke alle som tr snakke hyt i forsamlinger og det er helt greit. Det blir alltid bde morsomt, srt, direkte og til tider hardt for noen. Det blir hard for de prrende skjnne at de m passe p seg selv - vi kan ikke hjelpes hvis vi ikke har ftt nok. Det som kan vre problemet med sprsmls-forum er at folk er redde for stille "dumme" sprsml. Slutt med det! Det finnes ikke dumme sprsml, vet vi ikke det n da? Jeg begynner derfor denne runden tatt fra telefonen min, med nettopp de enkleste, mest opplagte sprsmlene som folk faktisk burde stille for varme opp litt.

- Og ja forresten: Powerpoint er bortevekk. Null Powerpoint p disse forumene;)

S kjr p:

Disse sprsmlene kommer fra nettopp sms'en og jeg har skrevet de litt om s de ikke skal gjenkjennes p person. For de som ikke vet det, jeg har vrt edru n i fire r selv om jeg svarer under her i ntid.

Hvor ofte drakk du alkohol?

Jeg begynte da jeg var 13 og drakk frste gang p en fest med andre p samme alder og oppover. Jeg var en vanlig 13-ring s jeg drakk ikke oftere enn de rundt meg. Vanlig er hovedordet her, for det er snn bde vi og andre ser p oss selv i begynnelsen. Det gikk vel ca ett r fra frste til andre fest. Det jeg derimot oppdaget p denne frste festen var at det var gy! Jeg fikk blackout, jeg fikk litt sm angst dagen etter, men gy var det! Dette mtte jeg gjre mer av! Da jeg var 15/16 r begynte jeg ruse meg hver helg, eller feste som vi sa. Det var alltid en fest oppdrive. 18 r = tilgang. Da jeg var 18 begynte jeg og drikke daglig. Ikke fordi jeg var s deppa, ikke fordi jeg hadde "grusomme" foreldre, men fordi jeg synes det var gy. Jeg ville ha det moro. Jeg ville vre der det skjedde. Ja, jeg fikk angst, blackout hver gang og gjorde dumme ting, men gy skulle jeg ha det. Det som hadde skjedd sist gang skulle ikke skje i dag, for i dag skulle jeg ha det gy!

Nr visste du at du var alkoholiker?

Det er ikke noe man tenker over nr man er ung og vil vre der det skjer. Man begynner fort sammenligne seg med andre for og forsikre seg om at andre er mye verre enn en selv. Man reflekterer over hode ikke over at man alltid er den fulleste p festen og alltid fr blackout. Akkurat som de fleste andre s tenkte ikke jeg over det i det hele tatt. Da det slo meg noen r senere, sammenlignet jeg meg med andre rundt meg for komme til at "joda, jeg kunne bare fortsette festen!" I retrospekt vet jeg nr det slo meg: da jeg var 21 r, men det er i retrospekt som edru! Derfor har ikke vi rusavhengige lov til drive med sammenligning - med rette!

Hva kan vi gjre for hjelpe en alkoholiker?

La oss starte med: INGENTING! En rusavhengig person slutter ikke fr de fr nok. Jeg vet at det er et frustrerende svar, for hva er nok? Nok er personlig, folk opplever smerte p forskjellige mter. For meg var det 30 r med kontinuerlig fylleangst - som til slutt bare blir ongoing angst krydret med veldig hy selvforakt.

For andre er det kanskje noe fysisk, som skrumplever = en snarlig dd. Men for de fleste dere - blir det aldri nok, uansett hvor langt nede man er. De fleste slutter ikke, og det er derfor jeg sier INGENTING! Dere m beskytte dere selv mot snne flelsesmessige blodigler som oss. Dere har ingen garanti for at det skal g bra til slutt. Med det mener jeg ikke at dere skal slutte elske, jeg mener at dere skal slutte hpe - jeg er her for bryte ned hpet deres - JA!

I denne sammenhengen fr dere ikke lov av meg til hpe mer. Gjr dere det, knuses hpet igjen og igjen og igjen. Dere blir ribbet for selvflelse, fr like stor selvforakt som oss og flger vre humrsvingninger i det daglige. Hver dag vkner dere uten og vite hvor dere har oss og oppfrer dere deretter. Vi kjefter og smeller, dere sier unnskyld og vet ikke helt hvordan dere havnet i den situasjonen. Du kan si til meg at jeg dr av drikke - jada, da slenger jeg tilbake: du ender opp i psykiatrien av fortsette og hpe. Kanskje jeg fr nok en dag, kanskje ikke... 

Hva med oss som jobber med dette, mener du at vi skal slutte hjelpe???

NEI!

Dere er i en annen situasjon en den vanlige prrende. Noen ganger treffer dere og hjelper hele veien til edruskap. Det er kanskje ett skudd i blinde, men nr dere treffer s er det vel verdt hele jobben? (her fr jeg som regel samtykkende, ivrige smil og nikk). S lenge dere behandler oss som likesinnede og deler av deres egne erfaringer. Med egne erfaringer mener jeg ikke at dere m dele av privatlivet deres, jeg mener at dere har nok erfaring i livet til sammenligne flelser med oss. Rus er flelser. Rus er hjernen.

Alle mennesker har vrt innom hele flelses-skalaen p en eller annen mte - faktisk innen man er syv r gammel. S det er bare fortsette jobben - det vil si, hvis du liker den og brenner for den. Hvis du ikke gjr det, brenner du vel ut av oss? Likheten mellom dere og prrende er allikevel det samme: dere treffer bare blink med de som har ftt nok. Sorry.

Er det vanskelig holde seg edru n om dagen?

Det er vanskelig svare troverdig p det, for nr man hrer "jeg har det s mye bedre n" s hres det ikke bare lite troverdig ut, det hres nesten "frelst" ut.

Det er faktisk sant, jeg har det helt fantastisk. Tror du meg ikke? Klart ikke det. Det er faktisk ingen som vil slutte drikke, ikke vanlige mennesker heller. Hva om jeg sier til deg: Jass, skal du p ferie til Spania i en hel uke? S deilig! Du fr ikke lov til rre alkohol hele uken.

S nei, ingen vil sutte drikke (bortsett fra avholdsfolket da;) Derfor er det lite troverdig at jeg har det bedre n. Men hvis dere tenker dere at jeg hadde ekstrem angst hver dag, at jeg har klikket fullstendig i vinkel i fylla ofte, at jeg har sltt mennesker, vrt i fengsel for fyllekjring, blitt sltt ned og gr rundt med plastikk-tenner osv osv. S kan det kanskje hres litt mer troverdig ut?

Derimot n for tiden: jeg er frisk om morgenen - hver dag! Jeg kan st opp fr barna vkner og vre for meg selv, nyte morgenen og vre helt tilstede for dem nr de vkner. Jeg har ikke gjort noe dumt kvelden fr og slipper all den gamle dritten. Fri for angst! Jo - det er lett holde seg edru hvis man har gjort hele den jobben det tar komme seg dit. Jeg vil ikke bare ha ett glass vin, jeg vil ha hele kartongen fort som faen og g rett i Blackout - med andre ord: Det slipper jeg n!

Men har du ikke sug lenger?

Nei i grunn ikke, det er lenge siden det sto p for alvor. Det frste edrue ret er det mye av det. 

Jeg kan f sm blaff som varer i noen sekunder, men det er ikke ofte. Jeg m derimot jobbe med saken hele tiden for holde edruskapet ved like, rusavhengig kommer jeg alltid til vre. De gangene jeg lar den jobben ligge for lenge oppstr det en farlig tomhet som jeg m ta tak i for ikke sprekke (hvordan vi jobber m dere nesten sprre meg om p innboksen, p foredragene sier jeg det, men her p nettet m det forbli anonymt).

Jeg skal fortelle dere hvor sinnsyk jeg er allikevel. Jeg har kanskje ikke sug, men jeg har en og annen visjon, eller fantasi om dere vil, la oss ta min fantasi om en sprekk:

Frst av alt: jeg m seff ha barnefri!

Hmmm... barnefri faller naturlig p en fredag. Ahh, en hel helg p fylla! Vent! Nei.. det er alt for lite, la meg f dra p med noen ekstra dager, jeg har jo tross alt ikke drukket p 4 r! Fem.. nei! Seks dager, seks dager er bra! Mamma kan alltids ha dem litt, barnevakt skaffer jeg, det er bare si at jeg har mye gjre eller trenger litt fri eller noe snt. Null problem, her skal det festes!

Ok planlegging: jeg m p polet p torsdag. Ja?! Barnefri starter jo fredag morgen nr barna har dratt p skolen, det skjnner du vel! Her skal vi ikke vente p no nei! Jeg m ha... hva m jeg ha? Ah, n kan jeg ta i - hele seks deilige dager p fylla: Ok, polet er stengt p sndager, det m vi ta hyde for! Jeg m ha tre kartonger med rdvin, tre kartonger med hvitvin (jeg er ikke s glad i hvitvin, men en liten forandring for sensitive smakslker m til, vi m jo for guds skyld ikke g lei her n!), to flasker med vodka (det klikker jeg i vinkel av, slr og skriker litt og snn, men pokker heller! Jeg har jo ikke drukket p fire r og vodka er gy!). S m jeg ha en kasse med vann for skylle ned alt sammen... eller l som noen kaller det...

Og dere, n er det mye som er i veien for festen min! For eksempel svn??? Det vil vi ikke ha noe av! S vi m krydre festen med litt sentralstimulerende stoffer. Litt Kokain eller Amfetamin. Ja?!  Samma det, en av delene gjr uansett susen. Jeg m jo f med meg at jeg endelig er p fylla igjen?!

Ikke kom si at dette er normalt - jeg er sinnsyk nr det kommer til rus, eller avhengig om dere vil. S uansett hvor bra jeg har det, s m jeg holde edruskapet mitt ved like. Eller hva?

To be continued?

Kommenter gjerne dette innlegget s jeg fr en flelse av om dette er interessant for dere. Foredragene drysser av sprsml bde fra ungdom, prrende og fagpersoner - alt etter hvilket forum jeg holder det for. Jeg kan fortsette legge sprsml og svar ut (upersonifisert) her, hvis det er av interesse? Sprsmlene er alltid ganske like (noe som faktisk er veldig bra!), men det er fler av dem. Det er ikke selve sprsmlet som gir fargen, det er hvem som spr og hvordan.

 

Selve rushistorien min kan du f her ved klikke p bildet:

 

 

 

 

 

Noe farlig skjedde i sommer - i hode. Da var Retretten lsningen.

//overhode ikke sponset

Det satt seg noe i kroppen sent i sommer, ikke et direkte sug etter rus, ikke en fantasi heller - tror jeg. Bare noe tomt. Noe tomt og farlig. Noe som kunne bli noe enda farligere , uten at jeg reflekterte noe srlig over det da, man gjr gjerne ikke det hvis det er vagt - noe det var.

Rita Nilsen fra Retretten dukket plutselig opp p innboksen:

Jeg starter opp ANTA-kurs (Alkohol, Narkotika, Tabletter og Andre Avhengigheter) om noen dager, fikk jeg beskjed om.

 

Rita Nilsen, Retrettens store mor;)

Jeg visste ikke noe mer om kurset enn at det var for snne som meg, rusavhengige. Det er det eneste du m ha innsett for g p kurset - at du er avhengig

I det jeg fikk meldingen falt det p plass.

Det var det som var tomheten, jeg hadde ikke gjort noe for holde edruskapet mitt ved like p en stund. Jeg hadde holdt foredrag og jevnlig snakket med folk p telefonen som ringte for f hjelp. Bde prrende og rusavhengige (forresten: bare fortsett med det dere, bare ring, men send en sms frst, jeg er litt redd for ukjente nummere enda;), men jeg hadde ikke gjort noe som bare fokuserte p meg selv. 

S jeg mtte opp.

Det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv p lenge. For hva er det egentlig vi rusavhengige m gjre for holde oss edru/nyktre? 2 ting.

1 .Vi m frst og fremst skjnne hva vi er, s m vi skjnne en viktig ting til: vi kommer aldri ALDRI til klare det alene, ikke i lengden. Hva gjr vi da? Vi menger oss med andre rusavhengige og deler erfaringene vre med hverandre. S enkelt er det. Ikke spr deg selv hvorfor, bare aksepter at det er snn og gjr det. Til slutt dr du av alternativet, s kutt ut og intellektualiser det.  Hvilket forum du velger for mte andre er selvflgelig opp til deg. Ferdig.

2. Vi m tilegne oss kunnskap om hvordan vi fungerer og hvorfor. Disse to tingene fr man p Retretten. Begge deler i en smekk p ANTA-kurset. 

Hres ikke det enkelt ut? Jepp, det er det - s gjr det da! Jeg kan ikke skrike hyt nok om hvor mye jeg anbefaler kurset. Ting faller p plass i riktig rekkeflge og det er ganske enkelt:

Kurset varer i 5 uker. Det varer fra kl 10.00 - kl 12.00 fra mandag t.o.m torsdag og du kommer som du er, du kommer nr du kan og slutter nr du ikke vil mer.

Du trenger ikke ha med deg en eneste krone, ei heller full mage - det vanker gratis lunsj etter kurset. Har du stive skuldre, stressproblemer, svnproblemer, abstinenser eller annet, kan du f en nl eller to i ret. Akupunkturen p Retretten er enestende. De som jobber der sitter med unik innsikt - nemlig egenerfaring! Store ord?

Ja klart det er store ord - dette er noe av det beste jeg har gjort p lenge sier jeg! 

Jeg s nettopp p Retrettens sider HER at det begynte ett i forrige uke. Fillern tenkte jeg, jeg ville jo g p ett til, men vet du hva? Det kan jeg, for jeg er rusavhengig, de som jobber der er rusavhengige, s hvis det fremdeles er plass, s er det plass til meg selv om jeg kommer for sent. Rusavhengige har nemlig rimelig stor takhyde - s jeg tropper like godt opp p mandag. Trenger jeg det n? Tja, Hvorfor ikke?

Kontakt Retretten p:

rita@retretten.no eller annelen@retretten.no

Tel: 22 20 93 92

Kursene gr med jevne mellomrom gjennom ret

 

 

Min rushistorie eller deling om du vil, kan du f tak i ved klikke p denne:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drifter

Det er nesten umulig forklare ting som ikke kan forklares, men jeg skal prve. Prrende (de fleste mennesker) av rusavhengige personer vil ha en forklaring uansett - fordi de elsker. Det er mildt sagt ikke s rart. Dere vil frst og fremst ha en forklaring p hvordan dere kan hjelpe og dere gir dere ikke, forstelig nok.

Dere kan ikke hjelpe oss fr vi vil hjelpe oss selv og vi tror vi vil slutte en haug med ganger fr vi faktisk vil det for alvor punktum

En ting dere derimot kan gjre, er sette dere inn i hvordan vi fungerer via sammenligning og egne erfaringer. Det hjelper ikke, men det kan kanskje lette litt:

Vi har alle drifter, absolutt alle (vi vet forbasket godt at uten drifter hadde menneskeheten vrt utryddet). S jeg skal prve forklare litt, og det gr bare hvis du er villig til og sammenligne det med deg selv (sammenligning er bare lov for personer uten avhengighet;):

Sett hodet ditt til dine egne drifter. Det kan vre hva som helst. Sex, bilkjring, mat, rydding, trening, whatever og la meg n f koke det ned til sjokolade, bare for enkelhetens skyld:

Se for deg at du bestemmer deg for kutte ut sjokoladen... HELT. Det gr noen uker og du tenker at du fortjener litt sjokolade, du klarer  st over. Det gr noen uker til og plutselig, veldig plutselig detter kravet til sjokolade ned i hjernen som en prosjektil. Du skal ha sjokolade n, fordi du fortjener det.  Punkt en: Du bestemmer deg og planlegger. Punkt to: du skaffer sjokoladen og spiser den.

Hva skjedde egentlig n? Hva skjedde mellom bestemmelsen og spisingen? Hva skjedde i hodet ditt for rettferdiggjre det som egentlig er brudd p et helt personlig lfte? Ikke tenk p noe annet, bare fra det ene punktet til det andre. Driften satte inn, det frste du gjorde var rettferdiggjre sjokoladespisingen, s fant du ut hvorfor det var helt p sin plass, s igjen fant du ut at du sikkert fint kunne takle bare en sjokolade  slutte igjen. Hvis du hadde gtt inn lftet i samarbeid med noen andre (prrende) fant du frst ut at du ville komme unna med det, fr du evt tenkte p at du burde innrmme det. Vi hopper over hva som skjer etterp. Vi er bare p det mentale mellom punkt en og to: Beslutning/planlegging - gjennomfring. Det som skjer i hjernen mellom de to punktene er veldig fokusert, veldig aktivt. Du skal ha den sjokoladen og ingenting skal st i veien for den.

Det er enkelt forklart hvordan vi rusavhengige fungerer. Forskjellen mellom deg og meg er bare at driften min, mellom punkt en og to er mye sterkere enn din. Den er altomfattende, den tar bort alle, ALLE konsekvenser og den rettferdiggjr handlingen. Den er fokusert. Egentlig akkurat som den gjorde med deg i en mindre skala. Etter at du spiste sjokoladen s kunne du lettere ta deg inn igjen - det klarer ikke vi.

Forskjellen er at vi har den driften hele dgnet, daglig og over mange r. Hvis du er villig til sette deg inn i dine egne brutte lfter rundt dine egne drifter og gange alt med? Kanskje 50? S skjnner du oss forhpentligvis litt bedre - men ikke helt og det som er igjen? Det du ikke skjnner? Det kan du, hvis du er villig, prve akseptere. Aksepter at du ikke skjnner det. Aksepter at det bare er snn. P den mten kan du kanskje beskytte deg selv mot snne som oss (nr vi er aktive).

Det er ikke egoistisk beskytte sjelen sin 

beskytte sjelen sin betyr ikke at man slutter elske

skjnne at man ikke kan hjelpe, betyr ikke at man m stenge noen ute

Man kan vre der, man kan elske, man kan vre medmenneske, men man kan ikke stoppe det.

Pass p deg selv                               Sprsml og svar, kan kanskje utfylle ut dette innlegget litt:

                                                                                                                                              HER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dere skjnner ingenting!

Marianne!

Hva slags tid er dette komme hjem p?! Hvordan i alle dager er det du ser ut? Aner du hvor redde vi har vrt?

Herregud! Har du drukket?!

Stille, hun rister i datteren. Marianne spyr.

Marianne! Svar meg! Har du drukket?

Stille

Hvis du ikke svarer meg s fr du....

Marianne sjangler inn p rommet sitt og detter ned i sengen. Mamma lper fortvilet etter.

Marianne! Jeg ser at du har drukket, du m bare ikke prve lyve om det! Hva er det du tenker p? Herregud Marianne, du er bare 14 r. Du fr aldri lov til beske Hanne igjen. Hrer du meg! Aldri sier jeg.

Kan du svare meg!

Mamma er redd og grter.

At du vger! du skal vite en ting! Jeg kommer til snakke med pappa om dette og i morgen skal vi ta en alvorlig prat alle sammen, det er helt tydelig at det m nye regler til her i huset. Hun lukker dren for g, men brsnur.

Og en ting til Marianne!

Du kan bare glemme vennene dine til uka, det blir rett hjem fra skolen hver dag uten unntak!

Marianne visste at hun kom til f kjeft hvis hun ble oppdaget, det var jo derfor hun hadde kommet hjem s sent hjem - faen at de ikke hadde sovna da! Marianne vil ikke vkne i morgen, men en ting har hun bestemt seg for n - hun skal aldri rpe seg selv igjen. Dessuten hadde hun ikke vrt hos Hanne, hun var jo ikke dum heller!

Hva er egentlig forebygging? Vi kan dessverre ikke vite om folk er eller blir avhengige av noe i tidlig alder. I dette landet ramler veldig mange dritafulle rundt frem til de er 30/ 35 r, hvordan kan vi da vite hva forskjellen er? De fleste ser ganske like ut, men mesteparten er ikke avhengige av noe. De fr jobb, familie og roer seg ned - til en viss grad. S har vi oss rusavhengige som aldri helt fr med oss at russetiden er over og til slutt er det for sent, vi faller i grfta og blir der.

For min egen del, tror jeg forebygging ovenfor mine nrmeste sm har mest med hukommelse gjre.

Liker du f kjeft? Jeg gjr ikke det. Jeg har i grunn aldri likt f kjeft. Jeg likte det ikke da jeg var yngre og jeg liker det ikke n. Jeg ble sint, flte meg dum og sist men ikke minst oppsto det en stor skamflelse. En skamflelse jeg instinktivt oversatte til: Dere skjnner ingenting!

Fikk jeg den, ble jeg sta. Jeg gikk til motangrep, forsvarte det jeg hadde gjort og lasset all skyld over p motparten. Jeg lukket bde hjerne og rer for at det kunne vre noe i alternativet - mine egne gjerninger. Jeg hatet den intense flelsen av sug i brystet.

Snn er det vel p en mte enda?

Jeg har faktisk ikke mtt en eneste person som liker f kjeft (nei, jeg snakker ikke om konstruktiv kritikk her n, dessuten er det et voksent ord, et voksent konsept, og hvem er vel egentlig voksen -  innerst inne)

Den gangen jeg var tretten r unngikk jeg si til mine foreldre  hva jeg skulle, hvis det i det hele tatt var en sjans for f kjeft eller bli stoppet i planene mine. Jeg hadde rimelig liberale foreldre, men jeg helgarderte uansett. For jeg kunne jo ikke vite p forhnd om det vanket kjeft eller boikott av mine alltid s spennende planer, og planene sto hyest.

Lsning? Pynte p sannheten.

Resultat? Jeg fikk gjort det jeg ville. Jeg havnet drita full i grftekanter, ble utsatt for overgrep (som jeg ikke snakket om), overnattet steder jeg ikke burde, var p nattklubber jeg var for ung til vre p. Listen er lang...

Jeg vet ikke med deg, men i oppdragelsen av mine egne barn ser jeg p det som min aller strste oppgave huske selv.

Huske hvordan jeg var i akkurat den alderen mine barn befinner seg i til enhver tid. Huske hvordan tilsnakk fltes, hvordan jeg reagerte p det og hva jeg gjorde med det. Derfor er jeg sjelden moralsk eller tillitsls, heller det motsatte og det er utrolig hvor mye hemmelig jeg fr vite p grunn av det ? jeg fr bare hpe det holder en god stund til? Det krever dog en kompistilstand.

Hva?! Vi m da huske p at vi ikke skal vre kompiser med barna vre! rlig talt Julie - du er forelder, ikke bestevenninnen!

Over de siste 20 rene har det blitt skrevet og snakket mye om at vi som foreldre ikke m misforst oppgaven vr ved prve vre kompiser med barna vre.

Men vet du hva?

Det er mer enn nok av foreldring p gang i hverdagen, derfor er det ingen ting i veien for sette av litt kompis-tid.

Jeg tillater meg vre "gren" nok til det og fr vite en drss med trettis-hemmeligheter det aldri hadde falt meg inn fortelle mine egne foreldre i hine tider. Hemmelighetene jeg fr vite er hemmeligheter og skal respekteres, uansett tyngden av informasjonen. Jeg vil nemlig at det skal fortsette. Fortsette nr jeg virkelig trenger informasjonen fra barna mine - ikke for moralisere, men for kunne hjelpe dem.

Jeg hper ikke at mine barn ikke fester. Det er et usannsynlig hp og jeg hater luftslott. Det jeg hper, er at jeg klarer og ikke kjefte nr det skjer.

Ikke den kvelden det skjer og ikke dagen etter heller.

Jeg hper barna mine har skjnt at det er det jeg hper. Jeg har lovet dem det allerede. S fr jeg prve vre sterk nok til holde det lftet. Det blir nok vanskelig nr jeg er redd, for redd er jeg ikke i tvil om at jeg kommer til bli og det skal vre mitt problem - hper jeg.

Jeg hper at de tr ringe hjem og be om hjelp nr de trenger det.

En ting er sikkert, de ringer ikke hjem hvis de forventer kjeft.

Jeg foretrekker informasjon fremfor Norges lover nr det kommer til mine barn. Informasjon fra dem. Den typen informasjon de kanskje ikke selv skjnner at er nettopp det, informasjon.

Jeg har en drm om at de skal vge det. Jeg har en drm om at jeg skal klare ta med meg redslene mine for hva de har gjort, inn i stuen og beholde de for meg selv. Jeg har en drm om at det skal gjre dem trygge nok til snakke om ulovlige ting. Jeg har en drm om droppe all moral for f det til.

Jeg vet med meg selv at kjeft er formlslst og det blir opp til meg og overholde lftet mitt. Jeg gruer meg til vente p dem om natten, men det er mitt problem.

Ja men Julie, mener du at det er s enkelt?

Neida, ingenting er s enkelt.

 



 

 

 

 

 

Ingen, INGEN vil egentlig slutte

Jo kanskje. Ikke egentlig. Eller... jo jeg burde vel kanskje trappe ned. Det gr egentlig bra, det er ikke det som er problemet, det er...

Hva om jeg bare drikker l? Det gjorde jeg i gr og det gikk helt fint. Neida, det er ikke snn, herregud jeg har da bde jobb og hobbyer. Jeg klarer det bare ikke helt. Jeg tenkte kanskje jeg skulle flytte, det hjelper sikkert. Det hjalp ikke forrige gang jeg flyttet, men det hjelper helt sikkert n - planen er flytte til Dombs, det blir fint.

S jeg trenger ikke hjelp, i fjor sluttet jeg helt p egenhnd - kjempelett (sa han uten tenke videre over at han sitter der n). Det gikk fint en gang for ti r siden ogs.

I gr? Joa, men det er jo faen ikke rart at jeg drakk s mye, jeg hadde jo nettopp ftt vite at broren min har kreft. Dessuten var pappa slem mot oss da vi var sm. Jeg vil bare d. Neida, ikke p grunn av fylleangsten jeg har nesten hver dag. Jeg vil d fordi livet er s tungt og det er ingen som skjnner det, de ser det forresten ikke heller, jeg er flink snn sett. Str opp tidlig hver dag og greier. Ja, ogs er jeg vara i FAU.  

Beklager, men det finnes ingen rusavhengige/alkoholikere som egentlig, EGENTLIG vil slutte. De fleste vil faktisk ha hjelp til slippe og slutte, med alle de syke lsningene det medfrer. Sorry, det hjelper ikke flytte p fjellet, du kommer ikke til sitte p en mosegrodd grnn stein med vind i hret og rsslyng i tinen. Du kommer til finne den beste mten og hamstre p, jeg kan egentlig like godt fortelle deg hvor polet p Otta ligger og nr det stenger med en gang. Jo, du finner frem i Nepal ogs.

Kjre prrende, det gjelder mannen din ogs. Eller er han bare periodedranker? De finnes ikke. Dessuten er det sannsynligvis et unnskyldende stempel fra din side. I den edru perioden tenker han bare p en ting - og det er ikke sex for si det snn.

Jeg har ftt nok. De fleste som har kjent p angsten, vil pst det. Spesielt dagen etter en litt for heftig kveld (etterhvert ca annenhver dag?). Det skal dessverre alt for mange nok'er til fr nok sitter. Hvis den i det hele tatt gjr det, nok sitter ikke for alle og det siste vi vil er ta i mot hjelp. Vel, det gr ikke uten hjelp. Ingen klarer dette alene. Ja, bortsett fra deg da, du skal klare det alene. Ja, jeg vet det - du var kjempeflink i fjor.

 





 

 

Tusen takk alle sammen og god jul!

God Jul alle sammen og hjertelig takk for all sttten i ret som har gtt <3 Virkelig! Det er faktisk ikke jeg som har bidratt til  minske tabuet rundt rusavhengighet, men deres reaksjoner p det jeg har gjort. Det er dere som har vist meg at penhet fungerer som varm kniv i smr - uten tvil.

Skam eller penhet?

Ta for eksempel mine egne barn. Det er lett tenke at de kanskje kan ha tatt dette litt tungt. Kanskje det har vrt litt flaut? Kanskje de har blitt uglesett av andre barn? Kanskje de har ftt 'feil' og for mye medflelse av andre voksene?

Da min datter Maria bestemte at jeg skulle gjre dette, kom det ett drag av lettelse over hele jenta. Ingen av oss har ftt annet enn positive reaksjoner fra alle kanter. Voksene mennesker har oppfrt seg helt normalt og hverdagslig rundt barna - ja, rent bortsett fra at de har ftt hre: "Gud s tffe dere er!", "S flott at dere er s pne" osv. 

De har ALDRI ftt hre: "Gud for et grusomt liv dere har hatt stakkars stakkars barn, s fint at det gr bedre n!"

Er ikke det fantastisk? jeg synes det er helt utrolig og det er deres skyld at dette har blitt s fint!

P skolen har jeg blitt 'badass mama' p en veldig fin mte. Barn tr sprre meg om det meste og er som regel opptatt av det daglige - og i det daglige er jeg tilfeldigvis en fyllik med en eksotisk bok de aldri har sett full. Hva er det? Det viser seg vre spennende - p en riktig mte jeg ikke klarer sette ord p. 

Jeg m nesten gjenta det: TUSEN TAKK!

Alt som har skjedd rundt meg i r kom veldig brtt p og jeg er ikke i tvil: det er deres reaksjoner som har gjort at jeg har turt fortsette, fordi dere har vist meg at temaet ikke er farlig. Det finnes ikke lenger skam og angst i mitt liv og det er ikke ndvendig i andres heller, dette er deres fortjeneste! Rusavhengighet er en sykdom, ikke en selvvalgt hobby.

Denne sykdommen gr utover de fleste av oss og dere uskyldige prrende suges rett inn i orkanen. Hvis vi tenker p statistikker og tall burde ikke temaet vre skambelagt i det hele tatt, det er faktisk mer trendy enn Addidas og Pokemn til sammen. Jeg har hrt og lest tall i det siste: 60 000 og 70 000 rusavhengige har jeg lest. Bullshit! Tenk dere hvor mange barn og voksne som bokstavelig talt drukner i s misvisende tall! Tall og statistikker har ingenting med virkeligheten gjre. S igjen: Tusen hjertelig takk for all sttten og GOD JUL fra oss i det Wingeske hjem <3

Kjre prrende, hvis du serverer alkohol til jul, gjr n endelig det, men ikke forvent at 'jeg' skal klare holde meg unna, forvent heller ikke at 'jeg' ikke kan manipulere deg til vre helt enig i en enkel ting: "I kveld koser vi oss og slapper av alle sammen dere!"  Og hvis 'jeg' ikke klarer lure deg, husk - 'jeg' kan bruke kaffekoppen min til mye rart p Julaften hvis sausen er tilgjengelig. Har du ikke hrt om rdvin i kaffen?

Det har jeg. 

Barnas Jul

ynene spretter opp i panikk, jeg hrer Disney Channel i stua. Jeg kan nesten puste - barna er i gang for egen maskin. Jeg er under dyna.

Det fyker en iskald jernpil gjennom kroppen. Angst.

Byggmester Booob! Kan det fikses? Byggmester Booob! Klart det kan!

Kroppen kaster seg ukontrollert fra side til side. Gud velsigne Disney Channel. Dyna hjelper ikke. Hva var det som skjedde i gr? Den velkjente angsten sier sitt, men ikke hva. Jeg husker ikke. Masse mennesker...

Resten kan du lese HER. Innlegget som flger har jeg skrevet for Actis

 



 

 



 

Hlvetes festdager

N som det snart er Jul kommer tankene p barn og rus. Den teksten har jeg skrevet for rusfeltet som kommer 18 desember, derfor legger jeg heller ut en som allikevel har med familiefestiviteter gjre. Teksten er fra boken. Mtte gudene forbarme seg:

 

Å drikke på feil sted til feil tid

Jeg vet ikke om du har hrt dette fr?
Setningen er faktisk et begrep for de fleste edru alkoholikere.
Jeg lrte den frste gang på Trasoppklinikken og den trenger vel ingen videre forkla
ring.
De fleste alkoholikere har gjort det - i strre eller mindre grad.
Noen ganger gjr man én ting til - man skyver det langt, langt under teppet og later 
som om det aldri skjedde.

 

Bryllup? Alle fester da i bryllup?

Den store dagen opprant for broren min, han skulle gifte seg med sin Nina, og vi - Terje og jeg, hadde stått for utstyret. Store telt, bord, servise og alt som skulle til for å stelle i stand en stor fest - en av de tingene vi virkelig kunne. Terje og jeg fungerte optimalt hvis noe skulle arrangeres, vi kunne skaffe alt og vi fikk det opp i tide - kanskje i siste sekund, men alltid i tide. Vi hadde jo mange års erfaring med gaffateip.

Etter selve vielsen sto jeg på terrassen utenfor annekset med Mathias i barnevognen og så utover alle de feststemte menneskene som var vel plassert under kunstverket vårt. Vret var perfekt, brudeparet lykkelig og den lille kjernefamilien vår sto på sidelinjen og nt synet av suksess. Vi hadde barn å dysse i svn.
Kunne ikke Mathias sovne snart da?
Jeg hadde holdt på hele dagen og fortjente virkelig en pust i bakken. Terje kom ut på 
terrassen mens jeg sto der og slengte barnevognen frem og tilbake.
Julie. Jeg legger Maria nå, når Mathias har sovnet kan du jo bare gå bort til de andre 
hvis du vil. Jeg er trtt, så jeg blir her med barna.
Herlig! En hel kveld uten tanker på ansvar a gitt! spkte jeg til Terje og lo.
Den store familiefesten var godt i gang da jeg endelig kom meg bort dit. Ninas fa
milie kjente jeg ikke så godt, men mine egne var det alltid fint å treffe. Vi mttes jo så sjelden!

Nikolai og Nina satt ved bordenden og holdt sine taler for hverandre mens de skålte i vann. De hadde rett og slett bestemt seg for å slutte å drikke alkohol. Litt ut av det blå til og med? Jeg skjnte meg ikke på sånt, det var sikkert noe åndelig over hele greia, men dem om det tenkte jeg og skålte tilbake.

Etter hvert som kvelden kom forsvant brudeparet, og vi andre ble sittende igjen og skravle om alt og ingenting.

Svart.


Jeg bråvåknet.

Så kjente jeg det. Den velkjente flelsen av at alt hadde gått galt skylte gjennom kroppen og jeg visste med en gang at det var sant. Jeg kjente på hele meg at jeg hadde gått bananas. Men hvorfor? Herregud!

Angsten blget gjennom kroppen som rier. Hva hadde jeg gjort nå? Hvorfor er jeg sånn?!

Terje våknet.

Han sa ingenting? Jeg kjente det på meg igjen. Nå var det ikke bare faen heller!. Det var alvor. Jeg husket ingenting og jeg var lammet, ingen ticks, det var verre. Terje romsterte på kjkkenet.

Julie?
Terje kjeftet ikke.
Husker du at du sloss med moren din i går? Jeg sa ingenting. Jeg klarte det ikke. Jeg er ikke sint. Stille. Jeg kunne ikke si noe som hjalp.
Du må ikke drikke mer, Julie.
Nei, jeg må ikke det. Jeg måtte ikke det. Jeg kunne ikke det. Jeg kunne ikke gjre

noe bra igjen. Kunne jeg d? Eller bare bli borte? Nei, jeg måtte vente. Jeg kunne jo d når barna ble store nok?

Det var ille. Mannen til Viktoria hadde holdt meg nede i bakken. Jeg hadde vrt krakilsk og ustoppelig. Angsten var så enorm at jeg nesten ikke kjente den. Jeg bare så på Terje og håpet at han så alle ordene jeg ikke klarte å si. Det var ingenting jeg kunne si som dekket hva jeg hadde gjort, og jeg visste ikke hvorfor. Jeg gikk ut av hytta vår for å mte skammen. Dette kunne ikke bare viftes bort med et lett nikk og Lite heftig party i går' a!.

Jeg var 35 år.

I hagen gikk de nye svigerforeldrene til broren min og småryddet på bordene. De nikket til meg med vennlige smil og sa Hei. Hvordan har du det?

Bra, takk og dere?
Jeg lot som ingenting, vel vitende om at det egentlig ikke gikk an.
De lot som ingenting de også.
Jeg gikk inn. Verden gikk sakte.
Terje og jeg snakket om noe.
Mamma og pappa kom og snakket om noe.
Jeg visste ikke helt hva vi snakket om.
Igjen hrte jeg Terje si at jeg aldri måtte drikke mer. Jeg visste ikke om han sa det til

meg, seg selv eller foreldrene mine. Kanskje han sa det til alle? Jeg var helt enig.

Terje dro ut på turné dagen etter, tidsnok til at jeg rakk polet etter at han hadde 

dratt. Jeg kjpte bare en halv flaske vodka, la barna, laget spagetti med pesto - den tidens favoritt - og hadde en stille, rolig kosekveld foran TV-en. Ingen så meg, og vodkaen roet nervene. Jeg hadde akkurat nok til å ta toppene av angsten. Men bare toppene. Synet av barna som lå ved siden av i sengen tok litt mer. En vennlig telefon fra Terje tok enda litt til. Resten fortjente jeg.

Foreldrene mine lot meg vre i fred. De visste at jeg trengte det. De visste at konfrontasjoner ikke hrer hjemme noe sted når folk lider under sterk skam.

Jeg la meg ved siden av barna etter å ha tmt halvflasken og jeg la meg edru. 

 

Etter en stund gled livet tilbake til gamle, vante mnstre, det er ikke så vanskelig å få det til. Det er bare å gå litt forsiktig i drene en stund, og man går faktisk ikke stille i drene fordi man blir pålagt det av andre, man går stille i drene av seg selv, med skammen sin. Man oppfrer seg sånn fordi man fortjener det, det er selvpålagt.

Man vil ikke gjenta dette grusomme. Så hvorfor blir det da så lett å falle tilbake i gamle mnstre?

Fordi man er alkoholiker. Men ofte også fordi de medavhengige egentlig ikke vil at alkoholikeren skal slutte helt å drikke. Jepp. Det er nesten ingen som innrmmer det, men det er sant.

Hva skal dere da gjre når dere skal kose dere, hvis dere ikke kan ta et glass vin? Kan ikke jeg heller drikke noe, da?
Hva med de deilige rekeaftenene?
Jeg må vel kunne ta en l til maten selv om hun ikke drikker?

Det er jo ikke mitt problem, så hvorfor skal det gå ut over meg?

Dessuten, sånn som hun oppfrte seg sist så skulle det faen meg bare mangle at hun korker flasken!

Etter noen dager eller uker:

Så flink du er for tiden! Man tror at de har gjenvunnet kontrollen. Håpet tennes ? kanskje hun ikke er alkoholiker likevel?

Etter en dag til sier alkoholikeren: Du, vi har jobbet så hardt i det siste og jeg er så sliten (hun hopper rett i det): I kveld har jeg lyst til at du og jeg setter oss ned med en god middag etter at barna har lagt seg og koser oss litt, det er så lenge siden vi har hatt litt tid for oss selv.

Hun sier det gjerne i et tilfeldig tonefall mens begge er opptatt med praktiske gjremål og stemningen er god fra fr.

At det ligger en flaske rdvin eller to i denne settingen, trenger vi vel ikke å vre i

tvil om.
Han sier seg helt enig, faktisk vel vitende om den unevnte alkoholen som hrer med.

Og for virkelig å kalle en spade for en spade: Han vil drikke litt vin sammen med henne, han vil kose seg igjen han også, og tenker:

Jeg har jo sett henne drikke moderat nok ganger?

Hun er nok ikke alkoholiker, hun sliter bare litt og det er vel over nå? Vi har det jo egentlig så fint sammen. Hun har i grunnen bevist det jeg trengte å se.

Nå har det jo gått så bra så lenge.

Kvelden går fint. Dere har det faktisk kjempehyggelig. Dere snakker om barna, om jobben, dere maler ut neste ferie, diskuterer neste oppussingsprosjekt og spker om deres politiske uenigheter.

Hun er både st, sexy, morsom og ikke minst intelligent. Alt det vonde er borte, og han får det endelige beviset:

Det som skjedde var sikkert bare en fase! Hun er helt fantastisk, og vi kan endelig ha disse fine kveldene sammen igjen.

Livet går nesten umerkelig tilbake til slik det var. Bortsett fra én liten ting: Det blir litt verre, sakte, men sikkert blir det verre. Hun klikker kanskje ikke i vinkel, men det er andre ting som eskalerer. Du kan ikke sette fingeren på hva det er, ikke hun heller.

Så var det så vanskelig, da? Å få lov til å drikke igjen? Nei. Det var det ikke.

 

Go' Jul;)

Selvforakt, et fascinerende fenomen

Alvorlig talt?

g fra en avhengighet til en annen er vel ikke anbefale. Det er lett gjre det hvis man ikke er klar over "potensialet" sitt. Jeg har gjort det - to ganger. Eller, den frste gangen blandet de seg vel av seg selv, i ungdommen - spisevegringen og alkoholen. De gikk hnd i hnd til jeg fikk hjelp med maten. Alkoholen ble igjen som du sikkert vet n. I 30 r var vi kjrester.

Overraskelsen kom da jeg slo opp og ble edru. Det viste seg at jeg ikke hadde kvittet meg med vegringen i det hele tatt, bare drukket den bort. Den fysiske delen av vegringen var og er borte. Men den psykiske? Den er helt p brtur. Jeg avskyr alt ved mitt eget ytre, ikke alltid, men for ofte - jada, jeg vet at det ikke henger p greip, jeg er tross alt 46 r. Jeg skjnner det. Men snt hjelper lite. skjnne ting.

Jeg skal ikke bli treningsnarkoman. Men jeg tenker som s: jeg er mkkalei av denne selvforakten. Den viser seg vre mye verre enn alkoholismen, for meg iallefall. Jeg blir ikke kvitt den og det gr med s utrolig mye bortkastet energi til snt tull. Ja, jeg har blitt gammel nok til kalle det det n: tull. Men tull gr ikke ndvendigvis bort.

Det indre? Det gr tydelig vis ikke over s lett. Kanskje aldri? S derfor m jeg prve ta bort "aldri". Jeg tar ett hardt tak i det ytre, det overfladiske - eller? Er det egentlig overfladisk med egenpleie Julie? Nei, det er ikke det og det m du snart fors. Det handler om ta vare p seg selv, respektere seg selv - det har jeg sjelden gjort. Som regel gjr jeg meg selv verre enn jeg fler meg for gjemme meg bort i det. Jo verre, jo mer fillete, bustete, usminket, u-alt, jo bedre. Det g ut av huset for mte andre kan vre min vrste fiende. Ikke det faktisk mte andre, jeg er sosial midt oppi det hele, men det mtte deale med meg selv fr jeg gr ut av dra. Ironisk nok vet jeg at ett bad, normale klr, litt sminke og en hrbrste vil lfte meg litt. Men gidder (les tr) jeg? Nei.

Tur med hunden?

sj, bare en liten tur med hunden? Hvem trenger kle p seg ordentlig for g tur med hunden? Tydeligvis ikke jeg. Ikke her p Nesodden, jeg bor tross alt p landet. S jeg trasker ut i det vrste jeg har: fillete joggebukse, slitte sko og en boblejakke som har sett bedre dager - det er jo tross alt kaldt ute. La oss se litt p den boblejakken Julie: du gr i en dyne. Du gr i en strst mulig dyne med flekker og slitasje for gjemme deg fra verden. Joggebuksene dine er trukket litt oppover leggen, de blir mer posete p den mten. Hr? Dusj? Sminke? Glem det. Jeg er ett troll. Det kan vre kult det? vre litt slurvete, litt rocka, litt ujlete? Flowerpower og hippie? Bullshit Julie, du trekker deg ned, snn er det.

S der gr jeg da, p landeveien - med hunden. N har det seg slik at denne landeveien ender opp ved den lokale Kiwi-butikken. Jeg trasker inn i det heller forfalne utstyret mitt. Inne i butikken er det mennesker, jeg slr p smilet og later som "jeg bare er snn". Jeg er bare s fri og klin spr jeg, at jeg kan traske rundt i hva som helst. Som dere ser s er ikke jeg avhengig av ta meg ut til enhver tid. Jeg er en gladlaks p landet jeg!

Dette m ta en slutt

S ja, jeg har trent i dag, tatt solarium, dusjet lenge i garderoben, smurt inn hele kroppen, sminket meg og tatt p meg ordentlige klr. Nei jeg lyver, jeg har bare trent og badet hjemme etterp, men det er litt - kanskje jeg gjr resten av den spa-listen i morgen? Jeg vet at det lnner seg, iallefall for meg.

Heldigvis er ikke noe av dette unikt ved meg. Vi deler dette ogs, mange av oss. P forskjellige mter. Da jeg var yngre var det dramatisk og grusomt. Det var s synd p meg! Jeg var unik mitt grusomme og misforsttte liv. Suveren og mrk i min ekstravagante kjeller. N er jeg bare mkkalei av tullet. For det er tull!

Mtte vre i-lands problemer finne graven snart...

 

Morgen

Alle har egenerfaring 

Det er en fin morgen fordi jeg er frisk og ikke fyllesjuk. Jeg vet at jeg har sagt det fr - dette om morgenene, men jeg tror det er noe av det fineste jeg vet, for det er et helt usannsynlig mirakel at jeg kan vre frisk om morgenen. At jeg til og med vil det. Det er kanskje det mest usannsynlige av alt - at jeg faktisk ikke vil ha alkohol.

Jeg er overrasket over en ting til. Jeg er overrasket over at det til slutt ble den prrende/medavhengige jeg skulle tenke mest p. For det har blitt snn, jeg tenker mest p deg som ikke forstr hvorfor vi er som vi er og sliter deg ut for hjelpe en som kanskje ikke vil ha hjelp - en som ikke stopper, for vi vil ikke det. Vi vil bare lre oss drikke snn som deg s vi kan fortsette. Vi m fortsette, mens du sitter igjen uten fatte hva som foregr.

S hvorfor vil vi ikke slutte da?

Tenk litt p det. Hvem vil slutte ha det gy? Slutte kose seg? Slutte med den deilige flelsen av kunne koble ut? Det vil vel ikke du heller? 

Det er nettopp dette som gjr det farlig: rus er gy. Kjempegy! Og koselig... foran peisen om vinteren. Ja, men han/hun har det jo ikke snn lenger tenker du. Han/hun oppfrer seg jo helt hinsides og er deprimert mesteparten av tiden. Ja det er riktig, men ikke i egne yne. Det var i gr det. I kveld skal jeg p fest ha det gy, det er jo gy! Jeg vil kose meg med deg foran peisen og aldri krangle med deg igjen. Jeg lover. Det er over n. Jeg hadde bare en jvlig fase. Det har vrt s mye i det siste.

Du ser det fortvilet utenfra, du prver si fra, men du tror litt p det ogs - du har hp. Det er ikke s rart kanskje? Jeg tror tross alt p det selv jeg ogs - og har det samme hpet. Det hjelper ikke. Bde du og jeg tror at det blir bedre n, ogs blir det ikke det. En ting mange glemmer er at jeg ogs tror p det - jeg tror og vil at alt skal bli bedre snart, jeg vil bare ikke slutte. Jeg vil drikke snn at det ikke gjr noe. Jeg vil drikke mens jeg oppfrer meg pent og jeg vil slippe angst. Det gr vel det? Til slutt? Det gjr ikke det.

Jeg har sluttet bruke for mye tid p de som ikke vil - jeg prvde en stund, til jeg kom p en ting: jeg har vrt en av de i mange r - jeg vet at du, som vil hjelpe, bare er et stort fjell av pes! Jeg vet at du ikke skjnner meg! Jeg drikker ikke for mye! Jeg klarer meg s bra s! Jeg har bde jobb og barn og str opp om morgenen og hund og hus og H! Slutt pes!

De som har kommet langt nok og fremdeles feiler, de har jeg derimot drssevis av tid til. Jeg vet at jeg trengte sttte rundt meg. Ogs til feile. Hva trengte jeg da? Jeg trengte tillit og jeg fikk tillit selv da jeg ikke fortjente det, de ga meg tillit selv om de ikke trodde p det selv. Jeg er s heldig at jeg er oppvokst med folk som har egenerfaring. Neida, ikke innen rus, bare innen eget liv og det holder - vi er bare mer av visse ting, derfor har alle egenerfaring de kan bruke: saus i hode, selvmedlidenhet, narsissisme, glede, sorg, tap. 

Min familie slet seg ut med bekymringer i mange r. De fikk ingenting igjen for det, men de er familie s de kunne ikke gi seg og jeg skjnner det - at det ikke gr an gi opp noen man er glad i. Du fr ikke noe igjen for det - ikke fr personen slutter. Da derimot fr du alt, da viser det seg at det nettopp var all sttten du trodde ikke hjalp som kommer tilbake. Den rusavhengige har ett grunnlag og bygge opp selvtilliten sin p - din oppbrukte energi. Den rusavhengige har nemlig ingen egen selvtillit sttte seg p i begynnelsen av edruskapet, s ja - til slutt fr du det igjen. Det er veien dit som er uforutsigbar for du vet ikke om mlet er der - det kan vi ikke vite. S mens det pgr: pass p deg selv, gi deg selv plass i ditt eget liv. Ikke la deg drenere - vi kan ikke vite om det gr bra. Beklager.

Julie (Dette er ikke fra boken)

P.S Jeg har ikke svarene, jeg snakker bare p bakgrunn av... ja nettopp - egenerfaring.

 



 

 

 

F FYLLIK signert

Den praktiske delen av hjernen min har tydeligvis strkna i det siste. Etter mange foresprsler om signerte bker har jeg blitt sittende tenke: Jammen? Jeg er jo ikke en butikk?  Hvorfor er jeg ikke det da, tenkte jeg videre - det kan jo ikke vre s vanskelig? Og det var det ikke. S n er jeg en butikk. Ferdig.

For f kjpt FYLLIK signert kontakter meg p juliewinge@gmail.com evt melder meg p FB (privat) eller FB (bloggside) . Bor vi i nrheten av hverandre ordener vi alt p en glimrende mte oss i mellom. Bor vi langt unna hverandre, finnes det alltids ett postkontor. Skal det frem fr jul, er postens frist til utsendelse 16 desember.

 

Vil du lese noen tekstbiter fra boka klikk HER

Uten signatur er boken finne i alle nettbokhandler

Ha en fabelaktig dag!

 

 

Har du sprsml om bde det ene og det andre, er du ogs velkommen til kontakte meg. 

 

IG-Julie

 

#fyllik #familieogbarn #helse

 

Et virvar av takknemlighet og angst

Boklansering, puh! Det kom venner og bekjente fra epoker gjennom hele mitt liv og jeg er virkelig takknemlig for all sttten. Lokalet kokte av varme og glede og folk fant hverandre midt oppi det hele. Tusen takk kjre dere, for all varmen og sttten! For ikke glemme alle blomstene og gavene:

 




Det var s voldsomt i positiv forstand at jeg har vrt blst i hodet til n:) Rett og slett. Jeg er ogs s heldig at jeg er omringet av fantastiske kvinner i Aller forlag (link, jeg vet det;) som jobber p, stiller opp og sttter med 100% positivitet i alle sammenhenger. Tenk at det finnes snne mennesker? Mennesker som bare gir og gir? Vel, det gjaldt dere alle forrige tirsdag - og ellers ogs.

 


Min kjre prosjektleder Bente Grnnevik og eminente redaktr Nina Grove Hansen

 

Og etterp kommer angsten, den virkelig selvopptatte angsten man kan dysse seg inn i mens man glemmer alle rundt seg. Jeg har ikke kjent p deg siden jeg drakk. Jeg kommer ikke til drikke p deg n, men du minner meg p hvem og hva jeg er, og det er nesten godt fordi jeg vet om deg - jeg kan ta deg bort, din seige jvel. Du er en selvmedlidende djevelen og sitter, jeg skulle til si "p skulderen", men du sitter ikke der, du sitter i brystet og lurer meg. Du er pinlig: jeg har blitt redd for boka. Jeg har blitt redd for at den drukner og blir borte. Jeg har blitt redd for at det ikke var noe poeng i skrive den. Jeg har blitt teit. Angst, du ser bare meg meg meg, du sier til meg at jeg er ubrukelig. S jeg m f lov til sprre deg: hvorfor er jeg ubrukelig din dott?

Fordi jeg har fantastiske venner? Fordi jeg har en flott familie og kjreste? Fordi jeg fr sttte fra alt og alle for tiden? Eller - fordi du ikke fortjener livets rett?

S: kjre Angst - jeg vet hvem du er, jeg vet at du er mitt selvopptatte jeg. Jeg vet hvordan jeg skal knekke deg selv om du tror du har ftt tid til vinne - succer. Jeg gjr det bare p denne mten:

Gi meg sinnsro til akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til forandre de ting jeg kan,
og forstand til se forskjellen.
 


 
Ser ikke dette fantastisk ut? Jo og det er nettopp hva det var. Er disse flelsene da egoistiske? Ja - i mine yne er de det, i aller hyeste grad.
 
Tusen takk alle sammen, jeg er mer takknemlig enn dere aner. Dere blste meg opp p de strste hyder og angsten min og jeg? Vi har hatt noen runder fr, mr Angst har hatt noen runder med mange, du er ikke unik ditt krapyl, og her har du min hvite hanske:
 
Duell?
 
 

Nye teksbiter fra FYLLIK. 3 rs rusfri dag og bok i butikkene:)

3 r. 3 r uten en drpe. Det er rart. Det som er rarere er at jeg ikke har lyst p noe. Det hadde jeg aldri trodd. Fordi det rett og slett er lite troverdig. N har boken kommet i butikkene og du fr vite alt om meg og fylla mi - og hvordan det i det hele tatt gr an bli edru. 30 r med angst og selvforakt ligger bak dette prosjektet. Angsten er borte, selvforakten? Den er vanskeligere. Den er ett livslangt prosjekt tror jeg, men her hersker heldigvis dualiteten - jeg er begge deler. Bde teit og helt Ok. Som de fleste. Jeg er ikke unik, jeg har ikke svarene for de finnes ikke. Det som derimot finnes er forstelse, aksept over det vi ikke skjnner og ikke minst: gjenkjennelse.

S jeg hper, til dere som vil lese boken, at dere kjenner dere igjen. Jeg hper at dere som er prrende/medavhengige fr ett innblikk i hvordan vi fungerer. Mye av boken er livshistorie, "rushistorie" og en del er innblikk i hvordan vi tenker. Hvordan driften er altomfattende og ubarmhjertig. 

 



Innholdet i boken er selvflgelig ikke i svart. Bare dette - dette var tross alt svart...

En passasje fra senere i livet:

Sove på sofaen i stuen? Ja, jeg trodde på det selv. Jeg trodde at jeg lot Maria og Mathias sove i stuen fordi vi syntes det var koselig. De sov oftere og oftere i stuen, og til slutt ble det hver eneste natt.

Den egentlige grunnen til denne sosiale lsningen var mye enklere.

Jeg orket ikke hele leggeritualet om kvelden. Klokken ble åtte og de skulle vre i seng uten mer om og men, for at jeg skulle få vinen min. Det gikk fortere bare å sette på Disney Channel, gi dem kveldsmat på stuebordet og trekke meg inn i min egen verden. Hvis de ropte var det bare noen få meter å gå for å dele ut en ekstra klem, og ropene var dessuten frre hvis de var i nrheten. Jeg kunne også vre mer tålmodig med avbruddene deres når de bare var noen meter unna, de ekstra kosene og ordvekslingene ble fine og rolige. Den gangen trodde jeg fullt og fast på behovet for å ha dem i nrheten. Det var der nok, men det var ikke det som drev meg til sofalegging, det var den korte veien til neste slurk.

I den hvite lille vinterhagen min hadde jeg alt jeg trengte for å skape meg en hyggelig - nei, koselig kveld. Koselig, koselig, koselig! For det trodde jeg på enda, at jeg var en hedonist som likte å kose meg i mitt eget selskap. Tilvrelsen som 100 % alenemor på Nesodden uten bil var tung nok som den var. Så at jeg fortjente noen timer om kvelden for meg selv var det ingen tvil om.

At barna foretrakk å sove i stuen gjorde at jeg opprettholdt illusjonen.

Kveldslivet i vinterhagen besto av Facebook og rdvin. Det var ensomt, morsomt, koselig og vondt på samme tid.

Jeg laget tullestatuser og satte i gang andre Facebook-venner som også satt på kveldene og drakk sine foretrukne enheter - sånt merker man. Jeg kommenterte deres statuser tilbake og vips så har man en virtuell minifest gående.

Når kartongen med vin nrmet seg tom, sovnet jeg sammenkrllet i den hvite toseteren. Jeg la meg aldri for å sove, jeg var altfor redd for at tankene mine skulle vandre til å gjre det. Jeg sovnet av for mye vin når det kom av seg selv.

Telefonalarmen vekket meg klokken syv, jeg var tung i kroppen. Kanskje jeg bare kunne sove videre? Kanskje barna kunne vre syke i dag? Nei. Det var bare snakk om en time. Jeg måtte holde ut i en time, lage frokost, matpakker og kle på barna. Etterpå kunne jeg hvile litt. Jeg kunne sove bort alt i flere timer. Jeg sto opp for å få morgentimen unna. Jeg kledde på meg godt humr, hentet frem kjrlighet og frokost.

Levert.
Angst.
Stort gammelt hus. 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

 

Flere tekstbiter HER


Hvis du vil kjpe boken i bokform, kontakt meg p wingeskutt@gmail.com, den koster kr 250 ink frakt
 

Du skjnner jo ingenting din dust!

Slapp a du a! Slutt pes! Herregud ass, vi var jo bare p fest i gr!

Joa, men..

Hei!! Det er da faen ikke min skyld at du overs meg totalt vel!!! Heeeele kvelden! Er det rart jeg klikka? Du gjr meg jo helt gal! Du vet jo at jeg ikke har det s bra n om dagen!!!

Men jeg skjnner ikke helt hva je..

Nei nemlig! Du skjnner aldri noen ting! Du er totalt blottet for sosial intelligens! Og du overs meg helt hele kvelden!

Nei jeg snakket bare med en gammel v...

Jeg visste at du kom til si det! Jeg gidder ikke hre p deg lenger! Jeg gr legger meg og dessuten skal jeg ut med venninna mi i kveld... og jeg overnatter der ogs!

Kan du ikke...

Nei for faen! Jeg har jobbet i ukevis og n trenger jeg litt fri! Det m du da i det minste skjnne! Herregud ass! Makan til idiot! Og dessuten! Du kommer vel ikke til savne meg heller! Hvis jeg tenker p hvordan du holdt p i gr s er det liten tvil om det din jvla drittsekk!!!

Hun tasser opp trappen, kroppen dirrer av sinne og hun vet det, hun vet at han ikke skjnner noen ting!!!

Under dyna. Ja, jeg skal sove s lenge jeg vil. Full jeg? Jeg var da faen ikke s full i gr. SMACK! En iskald jernpil fyker gjennom brystet.. ahh! Hun kaster seg rundt i sengen. Han tar jo.. hh Nei! Glimtene hagler inn... jeg m sove. Bort n. Jeg m sove n! Vr s snill...! Det var ikke min skyld... det var ikke meg... hh han... FY FAEN ASS! Bare sove litt..?

Skal jeg legge meg inn? Ha! Ikke pokker... det er ikke noe galt med meg. Eller jeg kunne jo ha... nei! Jeg har ikke tid til snt. Hva med barna? Jeg kan jo ikke vre borte fra de akkurat n? Det er jo jul snart ogs... dessuten er det jo ikke det som er galt! Jeg har bare for mye gjre. Det at ingen skjnner noen ting hjelper i grunn heller ikke mye. Mildt sagt!



Puh! Dette var ikke fra boka - de er hakket styggere, jeg bare kom p den n - hele den jvlige reisen der, som s mange av oss har hatt noen ganger, ikke bare vi alkoholikere - vi har den bare litt oftere. Til slutt nesten hver dag. Er det rart vi gr rundt innbiller oss at vi har eksistensiell angst! Makan... skulle bare mangle.

Hvor farlig er det egentlig legge seg inn nr vi har det snn? Hvor mye av vrt liv mister vi p vre borte i to og en halv mned? Vel, vi er borte fra hverdagen i to og en halv mned - det er sant. Men mister vi noe? Vi mister vel heller noe nr vi holder p snn annenhver dag i 30 r? Ja, for det blir nemlig fort 30 r. Egentlig hadde jeg tenkt skrive litt om Trasoppklinikken n, men det ble snn istedenfor. Jeg kan dra en beskrivelse av ett klinikkopphold en annen dag i stedenfor. En ting er sikkert, det er ikke farlig. Det er faktisk alt annet enn farlig. S vidt meg bekjent s kan man d av det litt over her, klinikker derimot? De overlever man av.

 

Hvorfor utsetter du barnet ditt for vre i avisen p denne mten?

Jeg fikk dette sprsmlet (sprsmlet er skrevet om) i dag og jeg synes det krever mer enn ett par setninger tilbake, det er nemlig ett helt relevant sprsml.

Fordi vi ikke kan lure barn. Fordi penhet er viktig og barn ikke fortjener hre at mamma eller pappa har "litt vondt i magen" etter alt de gr gjennom i denne sammenhengen. Fordi andre barn kanskje ogs kan f se at de ikke burde bre byrden. Fordi fylliker ikke skal tro at de klarer gjemme seg for barna sine. Jeg trodde det selv for lenge. Den gangen mine barn beskte meg p Trasoppklinikken en gang i uken, visste de akkurat hvor de var og hvorfor de var der. De fortjente det.

Barna fortjener heller ikke mtte bre hemmeligheter for sine foreldre rundt som en 10-tonns kloss om foten.

VG-artikkel her



 

Hva skjer nr man pner opp et slikt tabuomrde og involverer barna?

Det pustes lettet ut fra alle kanter. Det kan ikke lenger viskes i kriker og kroker fordi det rett og slett ikke finnes noe viske om lenger, de som sitter i krokene fr intet nedslagsfelt. Det blir snudd. Andre barn synes det er "kult". Det er spennende. De har plutselig en voksen person rundt seg de kan sprre om hva som helst. De har en venninne som ikke er flau, tilbaketrukket og ikke har "tid" til ha med noen hjem i dag. Som mor trenger jeg ikke gjemme meg i skolesituasjoner.

 



 

Det finnes ingenting i mitt hjem som ikke kan snakkes om og det finnes ikke kjeft for rampestreker her i huset. Tenk a, p alle sprellene jeg fr vite om av mine barn;) det er ikke f...

Jeg har "utsatt" mine barn i boka ogs. Hvorfor? Fordi tabuet m bort for pokker;)

Utdrag fra boka her

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Allerbok.no

 

Hjelp! Jeg fr det ikke til!

  • Julie! Hun sier at jeg m vre totalt avholdende ellers s har jeg ikke noe "der"  gjre?
  • Hva er det du sier?!
  • Ja, hun sier at hun har vrt edru i 17 r og det eneste som gjelder er totalt avhold og hvis jeg ikke kan skjnne det er det bare gi opp! Hun snakker som en foss og hpet som var der i stemmen hennes for noen dager siden er borte
  • Kjre deg, det finnes bitcher og besserwissere p alle arenaer. Gidder du hre p dem i andre sammenhenger?
  • Nei, det har du rett i...
  • Hvem eier edruskapet ditt?
  • Jeg?
  • Ja.  

 

Kvinnen i telefonen var fortvilet. Hun prver, men fr det ikke helt til enda. Er det ikke nok prve? Jo selvflgelig er det det. Og det er klart hun kan vre "der" s mye hun vil og hun gjr lurt i det, fordi det hjelper. Det eneste kravet til  vre "der" er:

Den eneste betingelsen for medlemskap er et nske om bli rusfri/edru. 

Punktum.

For det finnes ingen feil. Men det finnes mye skam og angst og denne typen beskjeder gir ingenting annet enn det. Hva gjr man med skam og angst? Man drikker mer. 

Det finnes heller ikke noe man m, vi m ingenting. M fr deg ikke edru, M gjr deg drita - garantert. Vi kan prve og vi kan feile og hvis vi slipper f tredd samvittighetskvaler nedover hue, s kan det til og med hende at vi bde vil klare det og kan klare det. Skal ikke vi f ha vr egen tabbekvote? Det er klart vi skal det - som de fleste andre her i verden. Det farligste blir vel nr en edru alkoholiker preiker noe annet, som skjedde i dette tilfellet. Det er heldigvis veldig f av den sorten.

S kjre deg, det du gjr er mer enn bra nok. Den du er er mer enn bra nok! Du er jo til og med standhaftig nok til si fra hver gang du gr p en smell, s du er mer enn edru nok i hode ditt til klare det. Vet du hvorfor? Fordi du vil det selv. Derfor. Det holder i btter spann.

 




Hvor "der" er kan vel de fleste av oss gjette seg til..

 

 

Formidle? Jammen hva og hvordan da?

Det er litt rart nr noe starter og s ruller av grde uten at man er helt klar over hva som egentlig skjer.

Denne bloggen for eksempel, den startet fordi Espen, en venn av meg ba meg om lage en tulleblogg. "Julie du er s morsom, kan du ikke bare blogge litt s vi kan ringe deg fra radioen?" Joa tenkte jeg, det var bare en aldri s liten hake ved det - jeg kan ikke skrive, og ja en ting til: jeg er dust!

Men Espen ga seg ikke for han skulle ha Julie ut av skapet gitt!


Radiospotene falt fort inn p rus og KK.no ringte: "Vi hrte deg p radioen Julie, kan du skrive om alkoholmisbruket ditt for oss?" Hmm, jeg har barn. Jeg tasset opp trappen til min datter Maria p 13 og spurte henne. Hun ble stille en lang stund og s "Ja mamma, det m du gjre." Jaja, tenkte jeg... jeg har jo allerede teksten p maskinen. For jeg hadde det, uten vite hva jeg skulle bruke det til. P den tiden hadde jeg bloggerfaring med kanskje 3-500 lesere per dag (som n). Naivt nok tenkte jeg at det samme ville skje med KK.no, det gjorde det ikke - det tok av litt. Morgenen etter artikkelen ringte VG rett fr skoletid. "Maria, n ringte VG, hva skal jeg gjre n synes du?" "Mamma da! Du m jo snakke med dem!" Ja, jeg hadde tross alt sagt veldig A... litt mer A enn jeg trodde...

KK-innlegg her

S ble det bok - av alle ting! Bok? Jeg kan jo ikke skrive (hadde jeg ettertrykkelig sagt til meg selv s langt i livet).

 


Prosjektleder p Aller forlag Bente Grnnevik: "Du m bestemme deg for hva du vil formidle med boka." H? Jeg skal jo skrive om alkohol... hmm... selvforakt? Jeg begynte med den tanken. Jeg har drukket p selvforakt og hvor i helvete kommer den egentlig fra? Jeg holdt tanken en stund, til sprsmlene haglet inn fra min fabelaktige redaktr Nina Grove Hansen og ganske mange andre: Fikk du hjelp? Nr sa noen noe? Nr visste du at du var? Hvorfor fortsatte du s lenge? osv osv

S hva vil jeg formidle? Jeg har faktisk blitt helt sikker p hva jeg vil formidle. Jeg vil formidle noe til dere prrende - medavhengige. Jeg vil formidle hvor vanlige vi er og hvor mange av oss som ikke slutter og hvorfor noen klarer det. Jeg vil formidle at det ikke finnes noen fasit. Jeg vil prve f dere til akseptere at dere ikke kan forst oss helt, aldri. Ved akseptere det, kan dere kanskje gi den hjelpen dere s srt skriker etter  f lov til gi. S dette blir ingen tulleblogg p en stund. Det blir en rusblogg tenker jeg, hvor jeg kommer til bake inn alle sprsmlene deres i min egen tekst s dere ikke fler dere utsatt. 

Ja, jeg tror det m bli snn en stund - vi fr se. Jeg skal gi det som forventes fordi jeg kan og fordi jeg vil, og rlig talt: hvorfor ikke?

Til dere som er nede i kjeller'n: vi tar det p innbokser, mailer og chatter uansett;)

Men n, n er det helg og dere skal f kose dere med gullrekka og rdvin. Vi kan ta det p mand... nei - tirsdag;)

Utdrag fra boka FYLLIK her

 

 

Noen smakebiter fra "FYLLIK"

Litt lenger ned i dette innlegget kommer det utdrag fra FYLLIK

N som forlaget mitt Aller forlag har lagt ned kan boken kjpes direkte av meg (med signering hvis du vil) for kr 250 inkludert frakt. Legg igjen navn og adresse hos meg p FB ved trykke HER. Eller mail meg p wingeskutt@gmail.com s ordner vi det.

 

Link til e-boken fr du ved klikke p bilde under her

 

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

Foto: Agnete Brun (link)    Design: Anette Haaland

Aller forlag

Redaktr: Nina Grove Hansen

Prosjektleder: Bente Grnnevik

Og vi m ha smakebiter, m vi ikke det? Her har du en aldri s liten munnfull fra et tidlig stadie i livet. Et stadie mange har opplevd helt uten bli alkoholiker av det. For det er det som er hele kjernen, vi gjr alle ganske mye av det samme og skiller ikke veier med en gang, men vi som blir avhengige - vi drar den en god del lenger og det er lengden som til slutt skiller oss. Nr og hvordan det skjer, har jeg prvd illustrere ved brette meg selv og livet mitt ut for deg i denne boka. Bde fr og etter, med alt det innebrer. Bde for alkoholikeren og de prrende, men nuh - litt fjortisparty:

 

1987:

PAAARTEEYTIME!

Jeg var feit, jeg var tynn, jeg var kul, jeg var dum, jeg var pen, jeg var stygg, det gikk i ett oppi huet mitt og alt kunne lses med en fest eller femti. Skole? Glem det! Henge p skolen? Jajajajaja! Det var tross alt friminutter baske seg i. Friminutter og endorfiner. Angst? Glem det ogs, jeg hadde ikke tid til snt n! Det sugde i magen her og der, om morgenen kanskje? Vet ikke, hadde ikke tid. Dessuten var det jo bare tulle det bort. Gren jeg? Klart det, jeg var klin gren! Smack smack smack.

Alt var greit. Det var i grunnen greit ikke ha kjreste ogs. Hvem hadde tid til det liksom? Party var forresten kulere uten kjreste. Snakke med alle, gli mellom menneskene, fra den ene til den andre. Jeg var sexy p fest. Alt var sexy p fest. Det sitret i luften, det sitret i meg. Kline med hvem jeg ville der og da. Finne noen for kvelden som passet bare meg. Nedlegge. Jeg bestemte jo. Angst dagen etter en nedleggelse? Alltid. Bort, bort, bort. Det var bare tulle det bort har jeg sagt!

P tide teste ferie uten voksne?? Er jeg stor nok n eller??? Hallloooo, jeg er tross alt sytten! Charlotte? Skal vi dra p ferie eller???? Hvor? Jeg har hrt om noe som heter Star Tour. Ok, vi bare ringer dit. Gran Canaria. Playa del Ingls. Party!!! I boks. Foreldre forfrt og overbevist. Job well done. Kult. N mtte jeg lre meg noen relevante fraser. Charlotte? Hva heter alle drinkene i Syden? Klart hun kunne det, hun hadde da vrt i Syden sammen med mora si nok av ganger.

Gin Tonic, Gin Lemon, Screwdriver, Snowball? fy fader s kult!

Jeg var et vandrende adrenalinkick.

Null mat. Jeg kunne jo ikke spise n! Jeg skulle til Syden, jo. Det sier seg selv. Ok, en hel uke uten mat fr vi dro tok seg av den saken. Tynn og med full kontroll. Dog aldri tynn nok. En leveregel. Det skal man ha, leveregler. Ikke engang len min fikk komme p besk n. Vent til vi er i Syden, l! Da skal vi leke hele tiden, det lover jeg deg! Jeg m bare bli skikkelig, skikkelig tynn frst, sorry ass. 

Sommerfugler og sug, kult sug. Charlotte og jeg skulle f gjre akkurat som vi ville uten at noen s p i en hel uke.

Stilig! Flyplass uten foreldre, masse blinkende lys, gater, finne ut av alt selv. Lpe rundt og se p masse fint mens Charlotte holdt meg i buksestrikken.

P flyet! Skikkelig verdensvant ass! Mega!

De fine blonde damene med bl hatter og hestehaler, de der flyvertinnene kom plutselig bort og puttet plastkort i hendene vre. Bonuskortene fra Star Tour! Enda stiligere! Etter 10 klipp fikk man rabatt p en reise. Klart det! Charlotte og jeg skulle reise til Syden hele tiden vi n. Et kryss p kortet fikk vi og greier. Dette var virkelig p stell. Eget plastkort a gitt! Syden here we come. Friheten lenge leve. I am a real Cosmopolitan!

Vi lste oss inn i vr egen hotelleilighet, og vips lp Charlotte  ned i hotellbutikken og kjpte mat. Det vil si, sengeplegg. Hun kom storfornyd tilbake og helte syltety, melk, smr og gud vet hva oppi sengen. Litt kunst mtte til.

Jeg ble nesten litt stressa, jeg som trodde vi skulle rett p diskotek? Vi skulle visst starte dansen i sengen, helt greit for meg? dette var jo s ute at det var helt p sin plass. Hotellet ordnet selvflgelig opp i slikt, det skulle bare mangle, det hadde tross alt vrt en flekk p lakenet da vi kom. N var tiden inne: Ut p byen!

Vi var intet mindre enn i Edens hage. Det sydet av ungdommer og party i Playa del Ingls, neonskiltene blinket langs hele stripa, s det var bare ta for seg. Himmelen var nr. N kommer jeg, len min! Jeg sa jo at vi skulle leke sammen n. Eller? det kan hende du blir noe annet, det er lov kle seg ut. Har du lyst til vre en sydendrink i kveld? Ja?

Der! En bar med alle de andre. Hvem de andre var? Vet ikke. Who cares, alle de andre var alle de andre. Baren var heeelt Honolulu, pen ut mot gaten med en jungel av palmer, bastmbler og - alle de andre. Den var til og med p et gatehjrne! Hjrnebar var perfekt, man hadde full oversikt, og skal man vre overalt hele tiden m man helt klart ha oversikt. Bartenderne var fullstendig Tom Cruise og heiv utstyret sitt rundt omkring i lufta som de reneste akrobater. Drinkskilt! En tavle med stor krittskrift. Den ene bartenderen var like serviceinnstilt som en gourmetkelner og forklarte innholdet i drinkene for meg med innlevelsen til Al Pacino. Pia Colada, skikkelig stilig, servert i et gedigent rdvinsglass. Innholdet s ut som lysegul milkshake og Al Pacino innviet meg i pynt: Ska det va lite pineapple, och kanskje ona stjerneshot? Jaja, Al Pacino snakket svensk-norsk-engelsk-spansk. En smule harry, men hei! Her var alt harry. Leve harry!

Pina Colada og jeg ble skikkelig gode venner.

.......................................................................

Ja, og det var denne jenta som hadde utviklet seg:

 

   

... og utviklingen skulle fortsette - mange r senere:

Jeg var p vei ut p E18 i bilen. Hva faen er det jeg driver med? Jeg er dritings! Jeg tok en slurk av den svenske sterklen og plasserte den mellom bena. Jeg m snu. Jeg m kjre inn p neste avkjrsel. Jeg husket ikke hvordan jeg hadde havnet bak rattet, jeg kjente p meg at det hadde vrt brk, men jeg husket ikke det heller.

Bllys.

Ok, dette er galskap, jeg m bare ta det som det kommer. N sto det FENGSEL skrevet over hele panna mi. Politimannen dukket ned til vinduet og spurte hflig om jeg hadde drukket. Om jeg hadde drukket? Jeg var drita, sa jeg og satte pilsen pent ned i koppholderen. Galgenhumoren satte inn. Hva annet skulle jeg gjre?

Kreft og rettsaker.


Ok, n fr vi se om dette er akkurat som p film, tenkte jeg med meg selv.

Krangling og dd.


Kan du vennligst stige ut av bilen, sa politimannen mens han fortsatte lese opp rettighetene mine. Jeg ble fristet til sprre ham om han ikke kunne vre s snill lese dem opp p engelsk, siden vi frst var i gang, men jeg holdt pent kjeft.

Barn og fyllekjring.

Neste trekk var hndjern. Herlig! Sexlekety p motorveien! Jeg holdt den ogs inne. Jeg skjnte at jeg bare mtte holde tullballet mitt for meg selv.

Helt alene. kaos.


Politimannen ba meg rekke frem hendene s han kunne sette p meg hndjernene.

Ticks, angst og dyne.


Er det ikke meningen at jeg skal ha hendene p ryggen? Jeg kunne ikke dy meg. Han smilte og spurte meg om ikke det kanskje hadde blitt litt ubehagelig for meg mens jeg satt i baksetet av politibilen.


Gule lys. Bare sykehus og gule lys.


Jeg pustet lettet ut, politimannen hadde humor.
 Vel fremme blste jeg hardt inn i en diger maskin og ble kjrt hjem med en fremtidig fengselsstraff i lomma.


 

I denne boka er det selvflgelig ikke bare scener, den gr gjennom et helt rusliv og starter i en alder av seks r. Jeg har prvd dele betrakninger og svar p vanlige sprsml med deg i tillegg til den biografiske rde trden.

Flere utdrag fra boka her

Jeg hper den smaker;)

 

 

 

 

 

 

Han derre Gud

Angst og beven! N skal hun snakke om Gud.

Ja det skal jeg, fordi det er fascinerende mye snakk om gud i mange rusrelaterte sammenhenger. Det er en egen liten syretrip i seg selv spr du meg.

Det er ikke grenser for hvor mange som dr av ruse seg fordi de tror at man m bli religis for slutte. Makan! Det er livsfarlig at det er snn, ikke bare det at mange tror det, men ogs det misjonere det. Vel, jeg kjenner egentlig ingen som misjonerer det i grunn, men mange tror det, det er det ingen tvil om.

De fleste som ruser seg er ihuga ateister. Det er egentlig litt rart at det ikke finnes en egen anti-gud som heter Atistus eller noe snt:

"Kjre Atistus, slutt mas, du finnes ikke. Natta Atistus og takk for dine fravrende egenskaper"

Ja, det er en viss mulighet for at man ikke vil ha hjelp hvis man tror man m ned p knra for be til gud og hver mann. Vel, det m man ikke. Bare en tanke.

 

Har du en gud? Flott. Det er ikke noe galt i det. Klart ikke det!

Holder det deg edru? Enda bedre.

 



Jeg vet at jeg kanskje legger meg for hugg n, men dette brenner jeg som en OL-fakkel for, s den sjansen tar jeg.

Hyere makter og  guder meg her og der. Jeg prvde lenge finne ut av det, fordi jeg hadde ftt det for meg at jeg mtte det. Ingen sa at jeg mtte, jeg bare hang meg opp i ideen og forsto det snn.

Og der hang jeg da, p ideknaggen min og prvde tro p den rde stolen min i stua. Ja? Jeg hadde jo hrt at jeg kunne tro p hva jeg ville? Det gr ikke an tro p en rd stol Julie. rlig talt.

Til slutt lot jeg hele greia ligge og vips, hva har jeg n? En hy nok makt for meg, skyhy (nei, ikke stein):

Jeg tror, nei jeg vet at livet er dritgy. Jeg vet at jeg kanskje burde tenke meg om to ganger fr jeg skylder p andre bare fordi jeg er litt trtt den dagen (det lnner seg). Jeg vet at ting faller p plass fordi jeg er i kontakt med meg selv og ikke er drita full. Newsflash. Jeg synes Jesus er ddskul, jeg tror bare ikke at han er guds snn, eller at han satte seg p en mnerakett p en helt vanlig torsdag. Han har ingenting med mine egne mirakler gjre. Finnes det mirakler? Se deg rundt a. Klart det finnes mirakler. Snnen min for eksempel, har masse rare mnstre inni ret som jeg har vrt med p lage. Mirakulst ja, men det trenger ikke vre helt amen for det.

Er det gy vre edru? Det er helt backflash;)

Har du forresten noen gang lagt merke til hvor religist noen mennesker misjonerer sin ateisme? De tar jo helt av.

Halleluja

 

Nytt KK innlegg

KK.no innleggene mine gr sin gang og det er ganske morsomt, skrive de mener jeg;)

 

Vil du lese mitt andre og nyeste innlegg, s klikk HER

 

Er du en som kommer inn til meg fra KK, s er du hjertelig velkommen. Er du ute etter kontakt, klikk HER

Har du ikke lest innlegget som frte til dette kan du lese det HER

Ja, det var vel nok av linker for denne gang;)



KK eier dette bilde. Det er fyfy kopiere det. 

HJELP

Ja, jeg skulle jo bare skrive "litt" for KK... det ble visst fnvind av det;) 

Og nyheten er: Alkoholisme har nettopp landet p jorda, vi er enda ikke sikre p hvor den kommer fra, men det blir sagt at det er tegn til liv p mars. 

Det er sikkert bra dette her:) Jeg vil egentlig bare skrive en liten melding til alle dere der ute som har kontaktet meg for f rd og hjelp:

I dag har det stormet fra bde den ene og den andre kanten s jeg har luft i hode. Mailboksen min er full, men jeg vil at dere skal vite en ting: Jeg kommer til svare dere alle individuelt og jeg vil bruke den tiden det tar p svare ordentlig, s det tar nok et par dager fr jeg er gjennom alt. Etter det roer jo ting seg og vi kan fortsette dialogen s lenge dere trenger det. Er det flere som vil snakke s ikke la dette innlegget stoppe dere, er det noe jeg har tid til s er det disse tingene.

TIL DERE ANDRE: fy fadren for en sttte! Dette er en sttte for de andre det gjelder ogs, det lese kommentarer som viser at tabuet kanskje ikke trenger vre s stort. Tusen akk:)))

Klem fra meg

Avrusning my ass

Man skal hre mye nr man er rusavhengig. Det menes mye av folk som sitter i maktposisjoner og aldri har hatt problemet. I mine yne er bare det et rimelig stort problem.

Dette er vel de vanligste setningene man fr servert:

"N m du slutte"

"Skjerp deg"

"Det er jo bare kutte ut"

"jvlig svakt av deg"

"Det er ditt eget valg"

Osv osv

Jeg gidder ikke utdype dette engang, rent bortsett fra: Det hjelper ikke.

 



Et godt eksempel p norsk ruspolitikk/opplegg eller hva man skal kalle det, er en historie jeg fikk hre om en bekjent her om dagen.

Denne personen er langt nede i gjrma og har ingen sjans til dra seg selv opp uten hjelp. Det er ikke fordi han er svak, noe det heldigvis er mange som skjnner n til dags.  Sykdommen er avhengighet og hjernen styrer den for han. Han trengte hjelp.

Hjelp fikk han, for vi har mange tilbud i dette landet, det er bare endel fremgangsmter som er helt p tryne.

Vr venn ble lagt inn til avrusning. Avrusning vil si at du kan komme til stedet som du er, alts rusa, og f de remediene som skal til for at du skal kunne klare deg gjennom abstinensene. Mannen skulle vre der i to uker fr han ble flyttet over til langvarig behandling. Det er vondt og skummelt men vel og bra s langt. Puhh

Hva skjer mellom avrusning og behandling? Joda, det blir et to ukers opphold. To uker.

Klart det! Klart han kan dasse rundt alene med seg selv uten hjelp i to uker. Med litt vann, cola, bamsemums og Battlestar Galactica? Ja for ikke glemme en uvasket skitten leilighet/hybel/kott med spor av rus over alt. Kanskje en seng uten sengety?

Gi meg en bolle a!

Med utgangspunkt i meg selv. Hva ville jeg ha gjort? Jo, det skal jeg fortelle deg:

Jeg hadde stavret meg ut av avrusningsoppholdet med angsten og spenningen p hygir. Det hadde blitt en merkelig blanding av de to. Spenningen hadde vunnet over angsten p et par sekunder. Egentlig vant den i underbevisstheten for flere dager siden. Spenningen og driven vant den dagen jeg fikk vite om de to ukene med opphold.

Vel ute av dren er den bare noe s enkelt som et faktum. Drar jeg rett hjem?

Nei. Ikke p svarte mkka! Jeg peiler inn p nrmeste bar (jeg vet hvor alle er). Jeg fr ned den frste len og drar p med en shot (jeg har litt penger, jeg har jo ikke brukt noe p to uker). Etter noen runder har jeg opparbeidet meg mot nok til utfre den langsiktige planen: Polet. (Jeg har sekk ogs. Jvlig praktisk).

Det mtte bare litt innabords frst for f mot til g dit. Gr jeg hjem n?

Nei, Jeg gr tilbake til puben for planlegge litt til. Kjper en runde, fisker ut telefonen og setter i gang med neste plan: jeg m skaffe noe som gjr at jeg virkelig fr med meg at jeg er p fylla (det er jo to uker siden sist). Jeg skaffer meg speed p en eller annen mte. Det er jo partytime, er det ikke? Ikke er det s dyrt heller...

Ok, alt er skaffet, jeg har det jeg trenger. Gr jeg hjem n?

Sorry, jeg aner ikke, jeg er i full fres og tar kvelden som den kommer.

Etter noen dager uten svn og hysterisk party (det fortjener jeg tross alt etter to uker med gulertter) havner jeg kanskje p en tilfeldig sofa eller i en fremmed seng og vkner med en angst som nr uante hyder. Det er ikke s farlig, det str sikkert noen slumper rundt i leiligheten som kan reparere problemet fort som f. N skal jeg sikkert snart legges inn igjen ogs...

Eller? Jeg vet ikke hvor mange dager det har gtt og jeg har ikke tatt telefonen, den bruker jeg bare til "partykontakter". Jaja, tar det i morra.

Det er hva jeg ville gjort. Det er sikkert hva de fleste rusavhengige ville gjort med noe s genialt som et to ukers opphold.

For hva da?

For legge meg inn p avrusning igjen? Og igjen...

Personlig hadde jeg flaks, jeg fikk lagt meg inn p en klinikk som hadde alt og som ikke ga meg opp. Gratis var den ogs.

Med takk til Trasoppklinikken

Telefon 23 34 82 00

Dette er en klinikk jeg virkelig anbefaler. Her mter du bde behandlere med utdannelse og egenerfaring. Etter behandlingen fr du oppflging. P Trasoppklinikken lrer du s mye om deg selv og avhengigheten din at hvis du skulle finne p ruse deg igjen, blir det iallefall ikke gy, det delegger de, heldigvis. De har selvflgelig ogs en karakter i staben sin. En dame du kommer til elske. Frst blir man redd for henne p en litt morsom mte, men etterhvert fr man lyst til  flytte hjem til henne bli der. Klinikken har oppflging i etterkant av behandlingen og faller du utp fr du selvflgelig (dette er ingen selvflge p alle steder) komme inn igjen. De har ogs den laveste tilbakfallsprosenten i Norge. Er dette reklame? Nei, vi snakker om litt for alvorlige ting. 

 

Takk for alle fine ord etter KK innlegget i gr (og i dag ogs ser det ut som:). All sttten dere gir viser at det heldigvis  er mange som forstr en del n til dags og ikke sier frasene verst i dette innlegget. De fleste vil jo faktisk ikke ha hjelp, dessverre, men forstelsen gir ogs dem litt mer verdighet i hverdagen;)

 



 

N skal jeg spise salat. Neida, jeg liker ikke salat. Jeg er bare meg.

 

Hei jeg heter Julie og...

Lite notat 16 okt 2016: det var dette innlegget i KK som fikk hele ballen til rulle og som til slutt ble boken "FYLLIK". 

... jeg er alkoholiker. Det var aldri rart for meg si det hyt, fordi jeg visste det. Jeg har visst det siden jeg var 21.  Jeg ville bare ikke gjre noe med det, for...

Dette er et innlegg jeg har skrevet for KK.no. Hvis du vil lese resten, kan du klikke HER.

Derimot, har du klikket deg inn fra nettopp KK.no og har sprsml eller trenger litt hjelp, vil det vre meg en glede og svare deg. Du kan f.eks. kommentere i dette innlegget eller g til kontaktinfoen min som ligger p denne nettsiden under: Kategorier -> OM -> Kontakt. Det er bare fyre ls:)

Ha en super dag

Klem fra meg:)

P.S Til dere som ikke har sett denne bloggen fr: koselig at dere stikker innom. Her inne er det mye tullball ogs, mest fordi jeg synes vi trenger det en gang i blant, tullball alts;)

Copyright KK.NO (er det ikke det man skriver a?)