hits

Blogg

En bloggersk handling utfrt og beskret med skalpell

M vi f lov til presentere et typisk eksempel p morgenbading. Det handler om spe, vann og en viss del handling.

For utfre denne heller tunge utfordringen, m man dessverre bevege seg til badet. Derfor handlingen.

Det vi ser under her, er et temmelig belemret eksempel, p at man kan ha sminke rennende fra ynene helt uten vre fyllesjuk. Dette hender selv i edru tilstand: kluten blir liggende alene og forsmdd om kvelden, i ren mangel p energi. Resultatet dagen derp er ikke pent. Noen ganger m man allikevel la en klut vre en klut.

 

(Hvis du ikke aner hva jeg snakker om n, er det bare scrolle ned til forrige innlegg. Det er ikke vanskelig og krever ingen spesiell IT-erfaring)

 

Resultatet av denne handlingen, dyppe seg i vann med remedier til utvortes bruk, kan fre til det litt farlige og ukjente stedet: Flelsen av behag.

Etter mange rs utsettelse har vi i dag ogs gtt til legen for utfre en noe Sophie Elisisk handling: rette p utseende via skalpell

 

 

Vi kan dessverre ikke dele hva som er under plasteret, da det kan fre til unskede infeksjoner. Forhpentligvis er det ingenting under der, det er i grunn hele vitsen: oppn forsvinnende lite i pannen. Minst mulig.

Dette er snne ting vi bloggere er pent ndt til dele.

N til Gullrekka uten fflekk og med tenner. 

Vi takker for oss.

S blir de stende disse tre,

Tro, hp og kjrlighet.

Men strst blandt dem er kjrligheten.

 

Alts, jeg heter jo ikke Julie T Capulet Winge da vet du! Noe jeg ganske s frekt pstr via FB profilen min. Det er egentlig ingen T i navnet mitt, ei heller en Capulet. JulieT er Juliet, og hun er helt klart en Capulet. Jeg skal gledelig innrmme at det har vrt gy bli introdusert som henne n og da, men hun er alts ikke meg. Jeg er bare Julie Winge. 

Derimot ble Juliet Capulet  "min" ganske tidlig i livet, selv om hun er henne og jeg er meg. Det eksisterer heller ikke et eneste hint av italiensk blod i mine rer. Juliet Capulet er fra Verona og jeg er tross alt bare fra Oslo.

For fire r siden, da J spurte meg ut om FB-navnet mitt, forklarte jeg ivrig hvor jeg hadde det fra. Han slang like godt p en Montague til seg selv, og skte folkeregisteret p begges veiene. For et initiativ tenkte jeg lykkelig og skrev under p papirene. Men hei! Vi fikk avslag! Jeg husker ikke lenger hvorfor de avslo en s genial ide, men bitter p saken har jeg jaggu tenkt fortsette med og vre.

Avslag ble det i hvert fall. Men at det str p FB, fr dere ikke tulle med kjre folkeregister, for det klarer jeg nok aldri  forandre. Jeg er Romeo og Julie, uansett hvor kul jeg prver vre, for jeg er ikke kul, jeg er egentlig ganske myk og romantisk. S jeg er Julie T Capulet Winge.. N med en ny S i, for Montague;) 

 

                                              

 

For hun stikker dypt hos meg, unge Juliet, og Juliet har ikke kommet fra teateret til meg. Hun kom en gang da jeg var liten, via mormor, som fortalte meg historien p sin lille finurlige mte.

Mormor kuttet beleilig ut slutten, s barnebarnet, lille Julie, kunne se seg s fornyd som barnebarn skal bli. I mormor og Julies verden, levde Romeo og Juliet alle sine glade dager til ende, og jeg er ganske sikker p at de ikke har endt enden enda.

Lite visste stakkars mormor, at hun var i ferd med gjdsle et allerede ivrig fr - et drmmefr. Et fr til flukt.

Kjenner jeg mormor rett, var det nok balkongscenen hun malte ut, jeg har i alle fall lykkelig murklatring i hodet enda.

Den satt seg rett i lille Julie(T)'s bryst og ble der. Den satt seg der lille Julie trengte at den skulle sitte - i drmmen Julie hadde i seg fra fr. Drmmen om prinsen og den store kjrligheten. Drmmen som skulle bli den flukten Julie(T) trengte. For Julie mtte tydeligvis flykte fra seg selv ganske tidlig. 

Min kjre mormors versjon m ha inntruffet fr jeg fylte syv r, for da jeg ble syv, fikk jeg hele historien servert p lerretet i Zeffirellis kledning, med Olivia Hussey som min Juliet. Hun er ikke Zeffirelli sin Juliet! Hun er min, bare s vi har det klart for oss.

 

                                                       ROMEO AND JULIET, Olivia Hussey, 1968

 

Derimot J og Julie har gtt i sirkel siden 1975

De vokste opp i samme gate. Eller nesten da, gatene deres krysset hverandre, mens de to sm barna gikk forbi hverandre - hver dag.

Lille Julie krysset J's kryss p vei fra skolen, der han sto henslengt over sykkelen sin, med sine tre lojale kompiser og kontemplerte neste rampestrek. Lille Julie gikk raskt over krysset - hver dag, for hun synes tross alt gutter med ett r mer p baken, var skumle saker. Hun ble ikke kjent med de, de ville sikkert ha ertet henne uansett tenkte hun og gikk fort hjemover - hver dag. 

Lille Julie ble litt strre, hele femten r til og med! Og fant sin vei til Bygdy og heller vte festligheter. Disse festlighetene ble noen ganger beskt av fire kjekke kompiser som var s kule at de nesten falt bakover. N skal det innrmmes at Julie bare husker tre av kompisene, for den fjerde? Ja, han vr bde innadvent og sky, men det er noe Julie har ftt greie p i senere tider.

Da lille Julie ble enda litt strre og inntakene av morrosaker ble enda litt vtere, fant hun sin strste glede i flukten sin, p det svarte pulserende stedet Barbeint. Og gjerne alene, Julies egne venner likte seg bedre p andre steder.

N hadde det seg slik at Julie ble bde full og utagerende p det nevnte stedet Barbeint, til alle herrens tider, og konsekvensene av den slags uvren oppfrsel er gjerne utkastelse for livstid - mange mange ganger etter hverandre.

Det skulle vise seg at den sjenerte gutten i krysset fra barndommen, var den samme som sto for en og annen utkastelse av Julie. For det er klart, den sjenerte gutten, den fjerde gutten, hadde blitt drvakt p det samme svarte stedet - Barbeint. Og det var det for den perioden.

N skulle det g mange herrans r fr de mttes igjen og hvor de mttes vil jeg ikke fortelle her p J's bekostning. Jeg fikk lov til skrive om det i boken min, men det fr ogs holde for offentligheten.

Poenget er at vi har mtt hverandre, uten se hverandre, siden 1975. Og jeg er glad for at vi ikke s hverandre, selv om vi nok sto i samme sirkel og drakk l mange ganger, fr vi s rett p hverandre i 2013. Vet du, jeg tror ikke jeg hadde ftt min Romeo hvis det hadde skjedd?

 

N, mens jeg ligger her i sengen, i en liten hytte rett ved Holmenkollen og har vrt gift i to dager med min egen Montague, tenker jeg at flukten er ferdig. Den er ferdig fordi jeg er edru. Den er ferdig fordi jeg gifter meg for frste gang med all den livserfaringen jeg har, og vet at det jeg har er riktig og ekte - p godt og vondt.

S trenger jeg Romeo og Juliet mer i mitt liv?

ja! Julie T Capulet Winge fortsetter, bare litt mer fornyd;)

 

Foto: Viktor Jger

                 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjrlighet,
da er jeg bare drnnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro s jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjrlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brd for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til brennes,
men ikke har kjrlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
4 Kjrligheten er tlmodig, kjrligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjrligheten krenker ikke, sker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke p det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
7 Kjrligheten utholder alt, tror alt, hper alt, tler alt.
8 Kjrligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forg.
9 For vi forstr stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men nr det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,
forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 N ser vi i et speil, i en gte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
N forstr jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
13 S blir de stende, disse tre: tro, hp og kjrlighet.
Men strst blant dem er kjrligheten.
 
                                                       Kjrlighetens hysang

JWS & JSW

Kjre brudepar 

Dere har kommet hit i dag for bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er nr to mennesker velger leve sammen i ekteskap. Ved inng ekteskap, lover dere hverandre samhold og sttte i alle livets forhold, bde i medgang og i motgang.

Men dere lover hverandre mer: Ekteskapet innebrer at dere lover hverandre kjrlighet og troskap. Det love hverandre kjrlighet for resten av livet, er det vanskeligste lfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere hye ml for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til strekke dere mot disse mlene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

 

Foto: Viktor Jger

 

Ved inng ekteskap, blir dere en enhet, men dere fortsetter ogs vre to selvstendige og likestilte mennesker. Det er ingen motsetning mellom kjrlighet og samhold p den ene siden, og frihet og selvstendighet p den andre. Kjrlighet er ogs vise respekt for hverandre.

Det er en rett jeg har, men ogs en plikt som er plagt meg etter loven, legge dere to n alvorlig p hjertet at dere skal leve etter det lftet som dere gir hverandre her.

 

Foto: Viktor Jger

 

Og n:

Jeg spr deg frst, Julie: Vil du ha J som str ved din side til din ektefelle?

 

(

Foto: Viktor Jger

 

S spr jeg deg, J:

Vil du ha Julie, som str ved din side til din ektefelle?

 

Foro: Viktor Jger

Vi sa like godt ja begge to...

 

Foto: Viktor Jger

 

Siden dere n i vitners nrvr har lovet hverandre leve sammen i ekteskap, erklrer jeg dere med dette for vre rette ektefolk.

 

Foto: Viktor Jger, litt kuttet av undertegnede, s ingen havner ufrivillig p denne bloggen.

Makan! Frstegangs gift i en alder av 48 er virkelig fint!

 

Foto: Viktor Jger

     

Foto er fremdeles av Viktor Jger, heldigvis! Tusen tusen takk Viktor!

Og Tusen takk til Nesoddens ordfrer Truls Wickholm, som sto for vielsen og leste teksten med s stor innlevelse at vi ble minnet p, med verdighet, hva vi sto og dreiv med;)

En hilsen til alle fra Holmenkollen.!

 

Kjre Canal Digital

Jeg er veldig lei meg for at vi bryter p denne mten kjre Canal. Jeg husker at det kilte litt i magen fordi du var s stor. Huff. Vi har vrt sammen i mange r n, s hvorfor kan du ikke forst at jeg har behov for litt frihet? Frihet til flakse rundt med andre kabler og signaler? 

Ogs legge p p den mten da gitt? Jeg fikk jo ikke snakket ferdig en gang? Du la p midt i setningen min jo? Er ikke det litt skolegrd? Jeg beklager at flelsene mine for deg ikke er de samme lenger, men det er ikke s rart nr du ikke har sendt meg et eneste signal p flere mneder? Jeg trenger da jevnlig bekreftelse jeg ogs? Som alle andre kvinner? 

Du er kanskje frustrert og bitter fordi du ikke finner meg lenger? Jeg skjnner at jeg kan vre vanskelig finne, i og med at jeg har flyttet enda lenger inn i skogen enn fr, men jeg trodde du skulle vre med meg jeg? Jeg flte meg  bde avvist og oversett en liten stund her.

Men jeg tror at jeg skjnner det n: huset mitt ligger tross alt rett bak en stor Eik (noen sier at det er en Lnn, men de har bare ikke skjnt greia). N - ihvertfall... I og med at du ikke finner meg, s kan vi vel like godt gjre det slutt p en ordentlig mte? Uten at du skal legge p rret i full frustrasjon. Ogs midt i en setning da gitt?

Jeg har dessuten gtt videre n. Jeg har blitt sammen med hele to andre nettbaserte selskaper i mangel p oppmerksomhet fra deg. Ikke srlig monogamt sier du? Nei, jeg vet det, men vi har n en gang valgt st frem som den treenigheten vi tross alt er - helt uten blygsel. 

Husker du i begynnelsen? Da du tok meg til deg selv om jeg overhode ikke var kredittverdig? Det var modig av deg, jeg er enig med deg i det. Jeg ble s glad og takknemlig! Men n skjnner jeg jo at du bare tok den sjansen for f pengene mine. Og det er i grunn helt greit, for det er jo det du lever av. Det er ikke der feilen ligger Boss, feilen ligger i at du er s stor, s stor at du bruker makten din akkurat som du vil?

Tenke seg til CanalBoss! Tenk at du brukte en liten stakkar fra nabolandet som Consigliere og telefonkontakt til omverden? Omverden i denne sammenheng er meg, men det har vi vel etablert n? Gutten var jo ikke ferdig utdannet thug en gang! 

Samtalen mellom Consigliere og meg gikk noe i denne retningen:

Frst litt Hei..blablabal.. jeg vil gjerne si opp abonnementet mitt.. blabla.. flott, jeg venter.

C: Jaha, jag ser her at ni mste betala for ditt nya erbjudande frem til september.  (hva blir svorsk omvendt vei? Norsvk?)

J: Mitt nye erbjudande??? 

Her viste det seg at min alltid s snasne samboer hadde akseptert en tilbudspakke fra deg Boss, for installere det samme abonnementet vi hadde fra fr, med en hyggelig herr installatr fra dere i vrt n nye hjem - flytting med andre ord. Egentlig greit nok.

J: Men vi har ikke ftt installert noe som helst?! Herr installatr kom, fant intet signal fra deg og dro. Jeg skal vel ikke betale helt frem til september for noe jeg ikke har ftt?

C: Vi har inte ftt nora rapport frn installatren, s ni mste nog betala tils september (norsvk)

J: Burde ikke dere og den samme herr installatr, som dere selv har bestilt til meg, rapportere til hverandre for vite hva dere begge bedriver dagen med? Jeg mener, Jeg har ikke ftt the product.

C: Ni hr inte efter. Hvis ni hr va jag sejer s vil ni forst.

J: F hre

C:  Jag pratade just med the UnderBoss, och jag bara gjentar hva han sejer: Vi har inte ftt nra rapport frn installatr och ni mste betala frem tils s...

Det var her kjre Boss, jeg kom i skade for gjenta meg selv p lik linje med den ste lille svensken i den andre enden. Vi gjentok oss selv til ekkoet gjallet i regangene. Det lille nurket og jeg var nesten som et nytt dysfunksjonelt par  regne og jeg skal innrmme det Digital, tempen reiste seg - det vil si, til gutten la p midt i setning min. Da stoppet det liksom?

Heldigvis har dere det p teip til opplring, s da hper jeg at dere kan lre av dere selv - ikke av den lille stakkars gutten. Lre at det ikke er den typen makt man bruker bare fordi man er akk s stor. For det er vel bare derfor dere kan komme unna med si:

Du skal betale selv om du ikke har ftt varen av oss, du sa tross alt ja til tilbudet. 

Det er vel nettopp strrelsen din som gjr at du kan tillate deg ha sm tasser som legger p rret, for s la en liten sak forsvinne inn igjen i ditt gedigne legeme. Ikke for det, strrelsen har noe si i mange situasjoner, men den kan bli for stor ogs, s stor at det blir plagsomt og sttende.

Men du vet, jeg kan ikke ha deg hengende rundt meg til september, nr du ikke en gang har levert godsakene i februar.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER. Twitter ligger HER

-annonselenke-

 

Blir du med meg ut reise?

Seile? Jeg som ikke kan det en gang? Ta barna helt ut av det norske skolesystemet og bare dra sin kos? Uten nevneverdig mye penger? Til den andre siden av jordkloden? Skal jeg virkelig gjre det?

JA!

Og vi er i gang. J seiler fra Tenerife over til Karibien om en mneds tid, barna og jeg kommer etter med fly. Joda det gjr vi. Og vi snakker ikke en fattig liten vinterferie her nei! Nr Julie skal bryte ned luftslott s skal de helt bort! Bo i bt? Vi fr vel prve det? Blir det klamt og krangelen str i taket, s kan vi vel bare krype til Airbnb? Eller kjpe telt legge oss p hver vr side av en eller annen y... Her er bten forresten:

 

 

Men her tenker jeg at det er viktig pne opp de sm gr. Ikke tenke tid, ikke henge seg opp i ett sted, ikke bare reise til Karibien. Fr vi barna frst ut av skolen, s kan vi vel reise til verden? Det mest geniale? Vi kan ombestemme oss hvis det ikke gr. Vi har ett trygt land komme hjem til.

 

Frste steg, skoleverket 

Det gr an kombinere norsk pensum p nett med en internasjonal skole, nettskolen heter Globalskolen. Jeg ringte dit i hp om f med meg nettskolen ut i verden uten g p en fast internasjonal skole? Det er tross alt ikke faste skolebygninger p havet. Kanskje for havfruer, hvem vet. Det gikk ikke, Globalskolen har ikke sttte til det. Neste telefon... Fylkeskommunen. Og der? Der fikk jeg krystallklar beskjed: barna m tas ut av det norske skolesystemet (hjlp!) og etter det? Ja, etter det er vi i pent farvann - bokstavlig talt. Det blir opp til oss prve og f et samarbeid med innevrende (skikkelig henrivende ord) skoler.

Klarer vi det? Vet ikke. Men gjr vi det? Hva tror du? Jeg tror ikke man fr en snn sjanse mange ganger i livet, hvis man i det hele tatt fr en. Jeg tror at det handler om vre sta for f det til. Og reise hjem igjen hvis det ikke gr. Ja?  Str ikke det i fjelvettreglene da?

Vi lar J's nskedrm g i oppfyllelse frst: seile over Atlanterhavet. Med mannskap - og det kan jeg fortelle deg med en gang! Det blir ikke med barna og meg! Jeg klarer meg fint med lre meg seiling i sjrverland, s vi starter alts her:

 

 

S kan det jo hende at vi gr lei etter en stund? Jeg mener... rlig talt! Jeg liker egentlig ikke sand. Hva gjr vi da? Hva vi vil selvflgelig! Jeg kan for eksempel introdusere hele gjengen for dette stedet:

 

 

Her kan vi plage ssteren min og en del semi-filmstjerner jeg kjenner. Joda! Skryte skal man!

Men her du, her gidder vi ikke vre s lenge. Det er bare smog, asfalt og biler. Det er ingen filmstjerner i butikken og bare trash p Hollywood Boulevard. Men se det kan de f, hvis de det vil da.

Skal vi dra tilbake etter det? Kanskje, kanskje ikke. Hvis dette skjer, str bten fremdeles i finneskattenland.

Ja! Vet du hva vi gjr? Vi sender J tilbake til bten, det er p tide at den kommer seg til et sted i Europa synes jeg. Han vet det ikke enda, men det gjr vi! S fikser jeg en bil mens han seiler og drar med meg barna hit:

 

 

Hvis de vil det da...  

Uten at han vet det, s har jeg p dette tidspunkt lurt J til dra bten mot Kreta (jeg har nemlig planer om gjre en Oddyssevs etterhvert ogs, hysj!) Da tenker jeg at vi kan bo i vrt lille Townhouse i Kalives en stund og der du, der kan barna endelig g p International skole. Ja hvis vi ikke drar videre til Afrika da... eller Tyrkia... eller Malta... eller Italia. Lofoten?

Eller? Kanskje vi ogs kan la bten ligge igjen i Karibien? Som en slags hytte? Kanskje J skal slippe den reisen tilbake med en gang? Det er jo det som er greia med hele dette nye edrue livet - en dag av gangen hele veien.

S ja, jeg hper at du blir med meg p reisen, for jeg kommer selvflgelig til rusrelatere hele pakka for deg. Jeg skal ikke gi meg med det. Jeg skal heller ikke gi meg med de innleggene du er vant til. Det blir bare en blanding. Noen reise(rus)-innlegg og noen av de du kjenner til. Hvis vi fr det til da..

Tenk om vi ikke fr det til! Tenk om jeg har skrevet dette innlegget helt uten ha godt nok grunnlag for det! Det m ikke skje. Vi reiser fr vinterferien. Snn blir det. Joda! Vi skal ha familiemte i kveld;)

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

Evige Idioter!

Emilie, en vakker jente jeg kjenner p 15 r skrev denne teksten p Instagram. Den er s  bra og rett p sak at den fortjener ett realt gjesteinnlegg, vrsegod:

Kjre institusjon, hva tenker dere p egentlig, nr dere tar valget ringe politiet fr dere engang har ftt snakket ut med ungdommen dere jobber med? Som er vettskremt fordi tanker kommer faretruende fort nr dem frst kommer?

Kjre politi, hva tenker dere p nr dere velger legge denne vettskremte ungdommen i bakken og skrike at den m roe seg ned for ikke havne p steder den ikke nsker vre p mens dere holder denne livredde ungdommen fast i bakken?

Hver s snill. Jeg ber dere, tenk fr dere handler. La oss ungdommer vise at vi faktisk ogs klarer sammarbeide s lenge dere ogs er rolige og viser kjrlighet. Det er det eneste som trengs for lage en stor forandring.

 



 

Tantepose lager hekk

Det hele begynte veldig uskyldig - jeg ville ha en hekk i hagen og jeg ville ha den fort og hyt. Ikke s rart kanskje, innsynet er intet annet en formidabelt og f.eks nudisme ville vrt helt katastrofe:

 



Nei, det er ikke hunden jeg viser deg (jada den er st). Det er innsynet sa jeg

 

Ikke egentlig s uskyldig heller , lengden er p 40 meter.

Jeg googlet fedighekk. Ja? Jeg har da aldri likt hagearbeid. Noe s konservativt og tantete! Ferdighekk var for dyrt. Hekk var kjedelig og grnt. Frika hekk? Jeg googlet fortvoksende busker og trr og dumpet bort i roser. Hittil i livet har jeg aldri ofret roser en tanke. Hmmm. Jeg har drept hver eneste inneplante jeg har hatt opp gjennom livet. Men jeg har jo masse sol her ute? Jeg fikk dilla p google roser. Rosehage?

Dette var i mars. Jeg snek meg ut i hagen og mtte alle de gamle frukttrrne som str der. 16 trr jeg alltid har drmt om kvitte meg med

 



Som du ser er ogs pskegrisen nervs p grunn av disse gamle trrne 

Men hvordan? (Julie, du skulle bare ha en hekk). Hva om jeg fikk noen til sage de helt helt ned til marken med motorsag? Jeg tr ikke bruke motorsag selv! Plutselig satte kravet inn, jeg ville gjre noe med det med en gang! Hva hvis jeg maltrakterer trrne med hndsag n? Da kommer det sikkert noen hjelper meg etterhvert... S tenkt, s gjort. Jeg har posert p bildet fordi dette er et blogginnlegg og p blogger skal man posere. det har jeg sett selv:

 


Klrne jeg har p meg er dessverre ikke fra NELLY og du kan ikke kjpe dem HER med rabattkoden Julie04 . Du prvde ja, jeg sa jo at du ikke kunne det.
 

Ny oppdagelse: mens jeg sto der sagde med hndsagen, begynte hjernen spinne.

Hva med en helt ny plen? rlig talt - man vil ikke lpe barbeint p dette (her i utstyr som ikke en gang er fra Helly Hansen):

 



 

N har det seg slik at hagen er p 3,5 ml (Julie, du skulle bare ha en hekk). Men hvis jeg bare pudrer den med litt jord og sr litt? Da blir det fint?

Hjernen spant videre - jeg bestiller et lass med jord og gjr det ordentlig!

S n str jeg her, midt i en gedigen hage med avsagde trr, oppgravd grft p 40 meter som venter p sm hekkplanter, en lastebil som kommer p onsdag med 15m3 jord og min tapre kjreste som lper rundt med motorsag og graver opp gedigne rtter. (solbrillene som du nesten ikke ser p hodet hans er faktisk fancy)

 



 

Og hjernen ga seg ikke der nei! Jeg oppdaget steder p tomta som hadde ypperlig potensiale til bygge opp rette og konservative plater. N vet ikke jeg hvordan man gjr det, men jeg graver og bygger...

 



 

Du forventet deg kanskje et rusrelatert innlegg? Ikke noe problem, jeg gravde opp denne der hekken skal komme:

 



 

Om det kan ha vrt min lflaske? Niks. Jeg brukte da aldri opp tid og vekt p en liten 0,33 flaske med vann (l). For l var som vann for meg, jeg skylte ned de andre varene med l og da kjper man ikke smflasker. Nei du, dette er ikke et rusrelatert innlegg og hvis du vil ha det kan du faktisk trykke HER lese mine noe mer alvorlige sider. 

Skryt: Min bedre halvdel (alts min utrolig kjekke og snasne kjreste) og jeg har gravd i seks timer hver dag hele psken, lenge leve hageglede. Kjresten min er ikke bare snasen, han er sky, s du fr ikke se ham ordentlig:

 



 

Hekken skal selvflgelig ende opp med ha busker som dette p rekke og rad

 



 

Rosene jeg googlet meg frem til heter Hope for Humanety, har en dyp knallrd farge, vokser i klaser, er kanadiske og hardfre, H4, trenger ikke klippes ned, blir opp til 2m hye og remonterer (gjenblomstrer) hele sommeren. Skjnner du at jeg googla i mars eller? Jada, jeg har googlet hvordan de skal plantes ogs;)

Og hvis jeg ikke fr det til, s blander jeg slaven min inn i prosjektet - du vet, Antonio:

 

 

Er du en av de uinnvidde? Vet du ikke hvem Antonio er og fler deg en smule desperat n? Det skjnner jeg veldig godt og kan glede deg med et nrmere bekjentskap ved trykke HER

 

 

Dagens lfter

Trene

Overhode ikke slutte ryke

Trene?

Vurdere muligheten for at det gr an innta frokost

Julie? Du har lovet deg selv at du skal trene i dag

Vurdere en form for prostitusjon som en mulig inntektskilde - prostitusjon er relativt

Julie, Nesoddens helsestudio er ikke en veldedig organisasjon du s generst sttter

Eventuelt spise en og annen vegis-enhet, muligens...

Vi var egentlig p trene?

Skrive en hel haug med ekstremt intelligente ting - intelligent er ogs relativt (jeg har nettopp googlet stavemten for intelligent)

Julie! Slutt tull! Du skal trene!

 



 

 

Go'nok?

Go'nok meg her og Go'nok meg der! Herregud! Jeg ser det plastra over hele nettet! Hva er det? Det er sikkert no trendy greier som de kule fr vre med p... ...

Snne som meg, for jeg er nemlig det - de tingene jeg vil vre. Jeg er kul nok, sexy nok, snill nok og ikke minst Go'nok. Rent bortsett fra at jeg ikke tror p det selv.

Ikke p harde mkka. Jeg har aldri trodd p det og jeg kommer ikke til gjre det med det frste - selv om jeg vil. Snakk om oppgave? Tenk  fle seg Go'nok a? Den sitter langt inne. Er ikke det rart? At mange av oss gidder bruke opp s mye energi p og ikke fle oss gode nok? Vi lper til og med rundt pstr at vi fler oss mer enn bra nok uten og egentlig mene det. 

Bare det ta seg en dusj er det reineste helvete - for meg, det er min greie. Nr jeg skal dusje er det store farer p ferde! Den frste svarte og lumske trusselen:  jeg kan f ye p kroppen min! Mtte alle greske guder forbarme seg over meg og dekke meg i Ambrosia (og gull?). Vel, det skjer ikke, tilbake til djevelen - eller meg selv i dusjen om du vil. Ok, jeg vet hvor speilet er, det kan jeg unng - fokuser p veggen! Da er det bare f full kontroll p hvityet. Se i taket? Ja, fin lsning. Se i taket og til nd, for hvile ynene - litt p skr, oppover... snn. Pokker! Jeg m barbere leggene! OBS! FARE! Mage kan observeres! For ikke snakke om fles hvis jeg byer meg feil! Leggen skal rakes uansett, s her er det bare konsentrere seg p et helt nytt niv: tunellsyn. Smring av kropp? Overraskende enkelt - med nok dandering av hndklr blir Spenolen spredt utover i all hast. "For spener og jur" sto det p Spenolflasken fr. Neste stopp klr. Kjapp rekkeflge, fast rekkeflge, en rekkeflge med minst mulig flelser og eksponering, man m ikke utsette hvityet for trakassering. Snn, ferdig. Nei... 

Sminke - speilet m mtes allikevel. Ok, resten er tildekket, jeg takler to minutter med maling. 

Herlig, da er det bare g ut i verden og late som om jeg ikke bryr meg om hva andre synes om meg - en utbredt og trendy oppgave.

Det vre Go'nok har mange fasetter, mange skjebner og uttrykk. For meg starter det med det ytre - tidlig om morgenen nr jeg vkner og kjenner at lrene mine gnisser mot hverandre. Ja? Jeg s helt tydelig at Kim Basingers lr hadde store mellomrom i 9 1/2 weeks en gang p 80-tallet. Der starter det, s kryper sakte men sikkert innover og mter de andre smilende djevlene i hodet mitt. Jeg kaster bort livet p det jeg kaller et I-lands problem uten sidestykke. Som s mange andre. Jeg nsker ikke denne idiotien p noen - dette vil jeg ikke fre videre til mine barn eller andre for den saks skyld - denne syke "sannheten" om at vi ikke duger. Vi finner hver vr sannhet - den som passer oss best, s lenge vi kan vre 100% sikker p at den drar oss langt nok ned i sla. Sannheten er jo at mine barn heller ikke fler seg gode nok - det ligger i folkesjela.

Da jeg ble spurt om vre hovedambassadr for Go'nok, sammen med mange andre, var jeg ikke i tvil om takke ja og dette var min frste tanke om hvorfor p egne veiene.

Go'nok jobber ut fra ideen om spre seg selv s mye i sosiale medier, at vi kanskje alle til slutt kan fle oss gode nok. En super ide. Og nr du n etterhvert ser Go'nok logoen rundt omkring s husk: du blir vant til logoen, ikke ny deg med det, ta inn budskapet - for din egen skyld. Jeg skal iallefall prve det.

Jeg er ikke med i Go'nok for stille et krav om vre det, men med en stor drm om f det til.

 

Go'nok/Diameta

Link til Go'noks FB-side her

 

  


 

 

 

Bullshit, Turboneger og til slutt - nekta servering

Kjre fb og blogg-venner jeg vil beklage p forhnd for dette er bare Bullshit. Saken er at bullshit m til en gang i blandt (det skrives blant Julie. Ikke for det, jeg skriver alltid vken med o ogs), srlig hvis man skal dra i gang en blogg - da m man nemlig ha innlegg hver bidige dag og hvem har noe fornuftig si hver dag? Ikke undertegnede. Snn som n, jeg har ikke en dritt si akkurat n. Eller jeg har det - men det krever mer energi enn jeg er i besittelse av p en dag som denne. Ikke s rart kanskje, jeg var p Turboneger-konsert i gr med Dr. Erik som oppvarmer. Det krever sitt for ei gammal ry. Her har vi allerede ett problem gitt, i en blogg skal man helst ha fine bilder, jeg dro p konsert uten strm p telefonen. Litt som man gjr i fylla, man glemmer sm ting som lade enheter. Vi klinker til med ett bilde fra nettet:

 


Vi tar et bilde med frrest mulig folk p, s jeg er helt sikker p at jeg ikke driter p draget med feil bandmedlemmer;)

Hvis jeg skulle ha fortalt deg noe om konserten ville det ogs blitt ganske kjedelig fordi jeg ble full av "voksne" betrakninger. Jeg er egentlig helt likegyldig til Turboneger, det er rett og slett ikke den musikken jeg putter i spiller'n. Men allikevel, vel vitende om at det er nettopp denne type musikk som er gy p konsert og med en kjreste som kjenner deler av bandet var det bare dra. Klink edru. Jeg hadde hverken den ene eller den andre forventningen. Eller jo, jeg forventet en proff, litt uinteressert gjeng p scenen som skulle riste av seg en spillejobb med venstrearmen. Det fikk jeg ikke.

Jeg fikk ett show, et show med aktrer som s absolutt ville vre der de var. Foten min begynte rocke av seg selv og musikken tok over lokalet. Alt satt p scenen, timingen var skuddsikker og vi tok av. Det er n man kan putte profesjonelt, dritkult og rtt i samme setning. Thomas Seltzer er en rockestjerne oppdaget jeg noe sent - et tir eller to, jeg s bare ham - jeg ble helt fascinert. Tenk a, at en s stille (og sky innbiller jeg meg) mann tar hele scenen ved st ganske stille og litt p siden. Han var faktisk nesten mest brkete med ryggen til. Det ble litt snn: kult! N skal han st med ryggen til igjen! Glem vokalisten, han ble bare en rlpete fjasekopp man hpet kunne slutte med drlige vitser etterhvert. Ser man det, dette ble ikke bare Bullshit allikevel. Konserten var nemlig alt annet enn Bullshit.

O herlige rockeflelse! Midt under konserten mtte jeg - gammel og alt for edru som jeg er, ta meg en ryk p Rockefellers tak. Og mens jeg satt der alene, stille og fredelig med musikken dundrende under fotslen, kom hun mot meg, den strenge og mlrettede vakten:

" Jeg tror kanskje du burde ta det litt piano med drikkinga"

" Jo tusen takk" sa jeg. "Jeg har tatt det helt piano de siste tre rene. Ikke en drpe faktisk"

Damen smilte og gratulerte meg mens jeg ble sittende fjetret igjen. Ikke fordi jeg fikk ppass, det er jeg vant til p byen;) men fordi jeg ble trodd. Det har aldri skjedd fr - med god grunn.

P vei hjem til Nesodden, mens jeg skravlet hl i hue p kjresten min om hvor fantastisk Turboneger var, med Seltzer godt plassert i spissen for min del, dro vi innom en bar p Aker Brygge kl 01.00 og jeg ble blankt nekta servering ved frste yekast. Etter mye overveielse fra drvakten fikk jeg til slutt en cola. S takk drvakt for at du ogs bidro til en noe savnet rock'n roll-flelse. Vel hjemme s jeg meg i speilet og konstaterte at jeg hadde mascara klint utover halve trynet - fremdeles klink edru.

I dag, dagen derp sitter jeg stirrer ned p stempelet mitt fra Rockefeller mens den vellykkede konserten fremdeles dundrer i hue - jeg har stempelet p hndleddet. For jeg er selvflgelig ogs en av de som tenker nr jeg skal f stempel av drvakten: "Se s proff clubber jeg er a! Jeg bare gir deg innsiden av hnden min snn helt uten videre jeg. Uten si noen ting til deg en gang. Ja, for bde du og jeg vet jo at stempelet ikke skal synes p hndbaken, det er harry det! Vi er s proffe rockere vi, at vi ikke trenger si det til hverandre en gang! Jeg ser p det og tenker:

Snn skal rock'n roll vre: i foten, i blodet og s til slutt midt i trynet.

Halleluja

 

12 ring nektes utdannelse

Linus er 12 r og bor p Nesodden.

Han trener fem ganger i uka p Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett.

? Det er gy, sier Linus, som ikke syns det gjr noe at han m dra alene til Oslo hver dag.

Linus har, som de andre jevnaldrende p Operaens ballettskole, skt seg til Ruselkka skole i Oslo. Der er den eneste talentlinjen for ballett i landet. Hvis han kommer inn her, fr Linus fortsette treningen p Operaen, og da blir det en del av skoletiden.

Nlyet er trangt for komme inn p Ruselkkas talentlinje. Linus er en av i alt 5 barn som har kommet inn. Talentet er det ovehode ingen tvil om.

Nesodden kommune vil ikke gi han den gjesteelevsgarantien han trenger for g p Ruselkka skole i Oslo kommune. De begrunner dette med forskjellsbehandling og presedens i fremtidige saker. 

Skal vi la en hel sommerferie g? Skal Nesodden kommune sitte litt tilbakelent og tenke "huff, dette kan bli urettferdig", mens Linus ser uttdannelsen forsvinne rett foran nesen sin?

Barn fra andre kommuner blir bde feiret og hyllet for sine skjeldene talenter og det skulle bare mangle!

Jeg hper p nok underskrifter til Nesodden kommune n.

La Linus f den utdannelsen han fortjener! 

Det tar bare noen sekunder signere dette for f sendt gutten p skole. Vr s snill og signer HER

Hele den absurde saken kan du lese HER

LINUS:



 

 

Hvor blir det av mannesaken?

Jada, jeg vet at det er mer kjempe for innen kvinnesaken, men det er ikke den jeg vil snakke om n. Jeg vil snakke om mannesaken. Du vet, det ordet og den saken som ikke eksisterer. N: mannesaken og barnefordeling for pokker.

En historie fra virkeligheten:

Her skal du f historien til Jens. Hvis jeg hadde gjengitt alle absurditetene Jens har vrt utsatt for, ville ikke historien bare blitt for lang, men du ville ogs mistenkt meg for bde vre en kvinnehater og en lgner. Derfor fr du bare litt.

Jens:

Jens er alkoholiker, men en edru sdan.

Han er en av de som inns at han var ute og kjre ganske tidlig i livet. Som de fleste gikk han inn i et samboerskap med en kvinne. De fikk et barn, men det hjalp ikke i lengden. Jens fortsatte drikke, Jens la seg inn, Jens fortsatte drikke, Jens la seg inn, Jens forts... ja vi kan holde p snn ganske lenge og i ganske mange r. Jens sleit. Forholdet sleit. Det sier seg selv. Ut og inn, opp og ned, frem og tilbake og til slutt endte forholdet for godt.

Jens drakk. Jens bodde p Hospits. Jens bodde i kjellerboden til mora si, i det hele tatt.

En vakker dag dro Jens for f hjelp en siste gang, snakket med en lege p klinikken han oppskte, dro hjem igjen og husket ikke mere av det.

Noen uker senere sto politiet p dra. Hadde Jens gjort noe galt? Neida, de kom fordi de hadde ftt en bekymringsmelding fra den samme klinikken som Jens ikke husket at han hadde vrt p. De kjrte ham opp p klinikken og Jens ble edru mens han var der. Det virket, endelig. Det skal sies at han mtte transplantere leveren etter ett rs edruskap, men han lever i beste velgende.

For at helsevesenet skal spandere noe s dyrebart som en frisk lever p deg, m du pvise et sammenhengende edruskap i over ett r og det kunne Jens, like fr han var i ferd med d. Det skulle egentlig bare mangle, ett r er ogs nok spr du meg. Men er det nok til f treffe sitt eget barn?

Rett etter klinikkoppholdet kjrte mor rettsak mot Jens for frata ham samvrsrett og foreldreansvar. Mor ville ikke ha Jens inn i hverken sitt eller barnets liv. Ikke s rart kanskje? Fyren hadde jo vrt full i noen r, s det skulle bare mangle at man fikk vente og se. Dommen?

To r med samvr fire ganger i ret under tilsyn. Skjnte du den?

Alts: Jens fikk se barnet fire ganger i ret to timer i to hele r (jeg som trodde barn vokse fort?). Hvor? I et sterilt rom hos barnevernet med en tilsynsfrer og en passe fiendtlig mor tilstede som likte sitte p en stol med ryggen til situasjonen. Det ble noen uutholdelige og stive to timer, hver eneste gang. Eller hver eneste? Fire ganger i ret.

Det er kanskje ikke s rart at moren oppfrte seg snn? Samlivsbrudd er vondt.

Eller vent, for barnets skyld var det ja.

Noen tvil om at Jens var edru hele veien var det ikke, selv ikke fra mor. Jens passet p det, ta jevnlige tester.

En av utallige ting som hikker litt, er at det hadde gtt over tre r siden samlivsbruddet, s hvorfor alt dette? Nr edruskapet er et faktum fra alles side? Et sprsml som forblir ubesvart. Det hikker ogs at hun ville vre i rommet. Det hikker enda mer at tilsynsfreren fra barnevernet observerte denne oppfrselen gjennom disse to rene uten komme med konstruktive forslag til forandring. Alle sm forslag fra Jens ble fulgt opp av svaret "Vi er plagt og flge dommen." En dom de forvrig ikke leste gjennom mer enn en gang, den gangen de fikk den, det ble etterhvert klart som glass.  Jens kom med forslag som: "Kan vi ta med barnet p en liten handletur", det str nemlig ingen ting i dommen som sier at de ikke kunne gjre disse tingene. Eller, det str at mor m godkjenne det. Hva med en smule kreativitet? Bare for barnets skyld?

"Beklager, vi m hre med mor frst". Sprre om hva da? Sprre om et barn vil sitte i et sterilt lite rom i to timer i strekk?

Mor: "Jeg skal sprre hva barnet vil". Senere svar: "Barnet vil ikke". rlig talt. Skal barnet f det ansvaret? I dette tilfellet, ja. Barnet ble stilt til ansvar av mor for alle sm valg gjennom disse to rene. Er det vanskelig tenke seg hvordan og hvorfor? Nei. Er det rart at barnet ikke ville gjre noe annet, at barnet faktisk ville sitte i dette rommet? Ja.

Vanligvis varer disse dommene i ett r. Akkurat som med leveren. En lever fra en nydd person som nok av folk kunne trenge. Hvorfor fikk Jens da to r? Han m jo ha vrt helt grusom i fylla?

Den gang ei. Det kan enhver person som har kjent Jens opp gjennom rene skrive under p og gjerne i blod. Jeg har ftt det bekreftet fra mer enn nok av hold. Jens er en stille  og ganske sky person, ogs i fylla. Han gjemte seg bort med flaska, var vennlig og holdt for det meste kjeft. Det var heller aldri tegn til aggressivitet eller vold. Eller jo forresten... en gang hev han en hel parmesanost mot mor mens hun sto p kjkkenet... eller Gaudaost som jeg liker si. Den grusomme Gaudasituasjonen. Litt irritert kan man bli noen ganger. Selv har jeg rasert hele serviser i sinne opptil flere ganger. Litt utrolig beskrivelse av personligheten til Jens i fylla? Ja enig. De fleste blir litt aggressive n og da, men alts ikke denne mannen. Det str til og med svart p hvitt i rettsprotokollen. Vel, osten er nevnt.

Jens passet ogs ofte p stebarna sine mens de fremdeles var sammen, helt uten problemer. Null stress. For party var det selvsagt i alle retninger. 

Hvorfor da to hele r. To hele r med pvist og sammenhengende edruskap. To hele r mens barnet vokser seg til. To hele r mens barnet m mte en pappa det kjenner mindre og mindre til. P dette sterile rare rommet hos barnevernet. Dette blir selvflgelig ogs et argument etterhvert. "Barnet kjenner ikke faren sin lenger, det blir ndvendig med fremtidige tiltak". Fremtidige? Det hele blir bare for absurd for hodet mitt...

Og mamma da? Vil hun ha det snn? Man vil vel ikke det? Spesielt ikke under fanen "alt for barnet skyld"?

Jens har kjempet konstant i disse to rene, for f bedre vilkr, med snne smting som ha jevnlig telefonkontakt. Svaret er alltid "jeg flger bare dommen". "Barnet bestemmer selv hva det vil". Utviklingen? Telefonen blir alltid avvist, ogs p julaften.

Hva skjer nr dommen er over lurer Jens p. Her er ogs svaret fra mor en smule ullent: "Vi fr se nr tiden er inne..."

Det er fremdeles uklart hvorfor det skal vre snn, alkoholen har vrt ute av bildet i to r n. Det er fortid.

Ok, dette lukter ikke bra. Jens skaffer seg en advokat og en ny rettsak er i gang. N vet ikke jeg (Julie) hva som skjedde i det rommet, men jeg vet at alt m vente til september, til den opprinnelige dommen er over. Til enda en barnesommer er forbi. Jeg vet at mor sier at hun er fornyd med ting som de er. Jeg vet ogs hva mor svarte p sprsmlet: "Hvor lenge synes du det skal fortsette som det er n?" Hun svarte: "Tja, i fem r til?"

Alts: Mor synes det er til barnets beste mte far i barnevernets regi i 5 r til, 4 ganger i ret 2 timer.

I denne type rettsaker skal barnet bli spurt om hva barnet vil selv. Hva inn i huleste svarteste granskauen skal barnet kunne svare p det? Med mamma i rommet ved siden av? rlig talt.

Inntrykket mitt er at denne damen som s mange andre, har hengt seg spass fast i bitterheten sin, at hun har glemt hvorfor hun er bitter i det hele tatt.

Det rare er at bitterheten til og med har vokst seg verre. I den frste rettsaken foreslo hun selv at det kunne vre pning for overnattinger etter ett r.

At hun er ensom er det kanskje ingen tvil om, men er noe av dette i det hele tatt for barnets skyld?

Personlig synes jeg dette er en skrekkhistorie uten sidestykke. Det dukker opp endel sprsml: Hva har mor sagt til barnet i lpet av disse to rene? Sikkert ikke noe direkte, men...

Hva vil denne typen kvinner egentlig oppn?

Vil de ha et s rasende barn? Noe de sannsynligvis fr nr barnet i en alder av 16 r fr vite hva egentlig som foregikk.

Vil de ikke komme seg videre i sitt eget liv?

Har det blitt en hobby?

Husker de at de bestemte seg for aldri bli snn da de leste "min historie" i Det Nye p 80-tallet?

Er det riktig at vi kvinner skal f lov til holde p snn?

Hvordan blir egentlig dette?

Drap 21 r?

Edru alkoholiker 8 r?

Jens har n vrt edru i tre r,

barnet blir 9 r i August, tiden flyr gitt...

I min erfaring blir menn sinte nr de hrer om andre menn som slr, fordi de blir flaue over sin egen rase.

Nr kvinner bruker barn p denne mten og makten de har i denne sammenhengen, blir jeg flau over min egen rase. Veldig flau.

S hvor blir den av da, Mannesaken?

Mvh

Julie (kvinne)

 



 

 

Nr pappa dr

Nr telefonen ringer og barna mine spr meg hvem det er, forsnakker jeg meg noen ganger og sier "Pappa" istedenfor "Beste". Det er alltid vondt, mest for meg tror jeg, for barna mine har ikke noen pappa lenger, de kan ikke bruke det ordet. Det fles urettferdig.

Det er 6 r siden Terje dde av kreft, barna er 10 og 12 r n. Vi snakker ikke s mye om han lenger, det fles rart. Ikke fordi vi ikke vil eller fordi det er for vondt. Vi er ikke redde for snakke om ting i vr familie. Det er bare det at vi ikke kommer p s mye og snakke om. Det er rart det der. Man fr drlig samvittighet av det, men det er ikke noe vits i presse frem ting heller. Som oftest kommer det opp hvis jeg ser at en av barna virker ute av balanse. Jeg spr hva det er og fr svaret "Jeg tenker p pappa". Den samme setningen fra begge to til forskjellige tider.

Terje og jeg skilte lag to r fr han dde, vi samarbeidet fint om barna. Vi klarte og opprettholde en flytende 50/50 fordeling. Nr jeg hrer om andre samlivsbrudd, virker det nesten som et mirakel. Da dden l foran oss og var et faktum, hadde han barna s mye han ville og orket, det var mye. Det var de han levde for, barna. Presten spurte ukristelige meg hva han skulle sitere fra bibelen i ukristelige Terjes begravelse. Det ble soleklart for meg: Jesus og barna, det var Terje.

Mot slutten sa de p sykehuset at de ikke kunne gjre noe mer og at han derfor ikke kunne oppholde seg der lenger. Hva gjr vi da? Spurte jeg og fikk beskjed om at det vanligste var avslutte kreft-livet p hospits eller gamlehjem. Ok: HEI! Skilt eller ikke, ny samboer eller ei, Terje skulle hjem til oss, basta!

Vi innredet et rom med alt utstyret som var ndvendig og der ble han til han dde. Det er vel det beste jeg har funnet p i mitt liv og all re til min davrende nybakte samboer for samarbeidet.

Der ble han liggende ved hjelp av sykepleiere som kom og gikk. Han skrumpet sakte men sikkert inn til et levende lik foran ynene p oss. Det at barna fikk dette inn i dagliglivet sitt, gjorde selve dden lettere takle, de avskrev han p en mte mens han fremdeles var i live og kunne mte det som skulle komme. De lekte, de hadde venner p besk nesten hver dag, alle var med. For Terje som var s glad i barn, alle barn (vi var vel aldri mindre enn 10 personer p ferier tror jeg) hper og tror jeg at det var den beste lsningen for han ogs, han snakket ikke s mye mot slutten.

Denne penheten om dden kom overraskende p meg, jeg visste ikke at jeg kunne takle snt. Jeg er livredd for dden. Det gjorde ogs sitt til at barna snakket fritt og fint om det blant venner og p skolen i etterkant. Det gjr de enda. "Hva driver pappaen din med?" "Han er dd".

Kreft er en ubarmhjertig dampveivals,  mange spr meg ofte om hva slags kreft Terje hadde. Navnet i papirene er s langt og latinsk at jeg aldri husker det, med andre ord, han hadde kreft over alt.

Livet gr videre, det er rart det ogs. Barna har det bra og selv om vi ikke snakker s mye om det, er Terje med oss, hele tiden. De gangene jeg er en flink mamma, fr jeg ros, det merker jeg og snn blir det.

"Natta Pappa, vi elsker deg, vi er bestevenner. Natta natta natta Pappa"

 

Bildene er gamle

Til minne om pappa
 

 

Jeg har ingen tlmodighet med kynisme

Det er lenge siden jeg leste denne teksten av Meryl Streep frste gang, men den er s bra at jeg bare m dele den:

Jeg har ikke lenger tlmodighet med visse ting, ikke fordi jeg har blitt arrogant, men rett og slett fordi jeg har ndd et punkt i livet hvor jeg ikke nsker kaste bort mer tid p ting som kjennes ukomfortabelt eller srer meg. Jeg har ingen tlmodighet med kynisme, overdreven kritikk eller krav av enhver art. Jeg har mistet viljen til like dem som ikke liker meg,  elske dem som ikke elsker meg, og smile til dem som ikke nsker smile til meg. 

Jeg nsker ikke lenger bruke et eneste minutt p dem som lyver eller nsker manipulere. Jeg har bestemt meg for ikke omgs lenger med bortforklaringer, hykleri, urlighet og billig ros. Jeg tolererer ikke selektivitet i lrdom eller akademisk arroganse. Jeg nekter tilpasse meg til populrsladderen. Jeg hater konflikter og sammenligninger. 

Jeg tror p en verden av motsetninger og det er derfor jeg vil unng folk med stive og lite fleksible personligheter. I vennskap misliker jeg svik og mangel p lojalitet. Jeg unngr dem som ikke vet hvordan man skal gi et kompliment eller et ord til oppmuntring. Overdrivelser kjeder meg, og jeg har problemer med akseptere de som ikke liker dyr. Og p toppen av alt har jeg ingen tlmodighet med folk som ikke fortjener min tlmodighet!

Meryl Streep



 

 

Det er egentlig kjemperart

At vi sitter her i Norge sliter snn med ta i mot folk som trenger hjelp.

Det er rart at et parti som Fremskrittspartiet har ftt s mye makt.

Det er rart at Sylvi Listhaug har fansider p FB

Der er rart at vi ikke snart kaster stein p stortinget igjen

Det er rart at ikke ungdommen skriker lenger

Det er rart at ikke vi gjr det for dem

Det var rart at jdene var s stille mens de toget mot gasskamrene

Det er rart at det finnes nynazister

Det er rart at ikke muslimene gjr et eget opprr innad

Det er rart at de kristne holder kjeft

Det er rart at ikke religionene sammenligner bkene sine litt mer

Det er rart at det finnes s mange religise som ikke hrer p det Gud sier

Det er rart at vi ikke bare stormer hva som helst uten en tanke p konsekvensene

Det er rart at vi sitter i sofaen og boikotter oster, vin og trr mens vi fler oss som helter

 

Det har alltid vrt snn, s kanskje det ikke er s rart?

 

FB HER

 

 

Kjre dere

Ja, dette m til. Tusen takk for all sttten og alle tilbakemeldingene for innlegget Nr pappa dr.

Jeg m si takk fordi det var hardt skrive det og bde sterkt og uventet med s massiv og positiv respons. Man gjennomlever ting p nytt.

Baktankene mine med disse innleggene (ja, jeg har mere saus p lager;) er vel dele erfaringer. Man fler seg ofte unik nr dampveivalsen setter inn, noe som ikke er tilfellet, det er mange av oss. Vre seg spiseforstyrrelser, mobbing, overgrep, dd eller ja, andre ting jeg kommer til dele senere, nr jeg er klar. Ting jeg/vi har felles med veldig mange.

Det er vanskelig forklare hvorfor dette ble ndvendig for meg. Jeg har vel ikke akkurat helt kontroll p det selv heller. Rent bortsett fra at i min erfaring, lnner det seg forst at man hverken er unik eller alene med sine erfaringer. Det er alltid noen som har hatt det verre, heftigere eller bedre. Vi er ikke i konkurranse. Vi ligner p hverandre.

Som mange sikkert har ftt med seg, hadde jeg planer om lage en humor-blogg. Men det holder ikke, her m det nok sjongleres hvis jeg skal holde inspirasjonen oppe.

Dog. Tulle m jeg. Det er meg, s dere fr bare holde ut under schizofreniens fane. Derfor blir det en pause fr neste slag. Kddet mitt blir dere derimot ikke kvitt...



 

 

Nr Pappa dr

Nr telefonen ringer og barna mine spr meg hvem det er, forsnakker jeg meg noen ganger og sier "Pappa" istedenfor "Beste". Det er alltid vondt, mest for meg tror jeg, for barna mine har ikke noen pappa lenger, de kan ikke bruke det ordet. Det fles urettferdig.

 

Det er 6 r siden Terje dde av kreft, barna er 10 og 12 r n. Vi snakker ikke s mye om han lenger, det fles rart. Ikke fordi vi ikke vil eller fordi det er for vondt. Vi er ikke redde for snakke om ting i vr familie. Det er bare det at vi ikke kommer p s mye og snakke om. Det er rart det der. Man fr drlig samvittighet av det, men det er ikke noe vits i presse frem ting heller. Som oftest kommer det opp hvis jeg ser at en av barna virker ute av balanse. Jeg spr hva det er og fr svaret "Jeg tenker p pappa". Den samme setningen fra begge to til forskjellige tider.

 

Terje og jeg skilte lag to r fr han dde, vi samarbeidet fint om barna. Vi klarte og opprettholde en flytende 50/50 fordeling. Nr jeg hrer om andre samlivsbrudd, virker det nesten som et mirakel. Da dden l foran oss og var et faktum, hadde han barna s mye han ville og orket, det var mye. Det var de han levde for, barna. Presten spurte ukristelige meg hva han skulle sitere fra bibelen i ukristelige Terjes begravelse. Det ble soleklart for meg: Jesus og barna, det var Terje.

Mot slutten sa de p sykehuset at de ikke kunne gjre noe mer og at han derfor ikke kunne oppholde seg der lenger. Hva gjr vi da? Spurte jeg og fikk beskjed om at det vanligste var avslutte kreft-livet p hospits eller gamlehjem. Ok: HEI! Skilt eller ikke, ny samboer eller ei, Terje skulle hjem til oss, basta!

Vi innredet et rom med alt utstyret som var ndvendig og der ble han til han dde. Det er vel det beste jeg har funnet p i mitt liv og all re til min davrende nybakte samboer for samarbeidet.

Der ble han liggende ved hjelp av sykepleiere som kom og gikk. Han skrumpet sakte men sikkert inn til et levende lik foran ynene p oss. Det at barna fikk dette inn i dagliglivet sitt, gjorde selve dden lettere takle, de avskrev han p en mte mens han fremdeles var i live og kunne mte det som skulle komme. De lekte, de hadde venner p besk nesten hver dag, alle var med. For Terje som var s glad i barn, alle barn (vi var vel aldri mindre enn 10 personer p ferier tror jeg) hper og tror jeg at det var den beste lsningen for han ogs, han snakket ikke s mye mot slutten.

Denne penheten om dden kom overraskende p meg, jeg visste ikke at jeg kunne takle snt. Jeg er livredd for dden. Det gjorde ogs sitt til at barna snakket fritt og fint om det blant venner og p skolen i etterkant. Det gjr de enda. "Hva driver pappaen din med?" "Han er dd".

 

Kreft er en ubarmhjertig dampveivals,  mange spr meg ofte om hva slags kreft Terje hadde. Navnet i papirene er s langt og latinsk at jeg aldri husker det, med andre ord, han hadde kreft over alt.

Livet gr videre, det er rart det ogs. Barna har det bra og selv om vi ikke snakker s mye om det, er Terje med oss, hele tiden. De gangene jeg er en flink mamma, fr jeg ros, det merker jeg og snn blir det.

 

"Natta Pappa, vi elsker deg, vi er bestevenner. Natta natta natta Pappa"

 

Bildene er gamle

Til minne om pappa

 

Neiogneiogneiognei!

N m jeg ogs blogge, det fles nesten litt som mtte p do, s det er fare for at bloggen ikke blir undvendig rosa.

Hvorfor m jeg blogge? Ja, det kan du pokker'n meg sprre om! Ikke veit jeg, eller jo, det m vre fordi jeg er s javla smart at jeg m bli samfunnskritiker. Lurer forresten p hvor lang tid det tar bli samfunnskritiker nr jeg tenker meg om... det m iallefall bli en autodidakt sdan, jeg gidder ikke studere n.

Vel, det frste jeg skal gjre er flge med p nyhetene. En tung jobb nr man har driti i det i 30 r...  jeg vet ikke om dere har tenk over det, men uten historikk, ingen samfunnskritikk (det er veldig forvirrende at samfunn skrives med en m i grunn). Ogs er det en ting til som kreves: man er pokka ndt til bli fotomodell samtidig, for uten ha et sterkt nske om redde verden er det jo bare drite i sammfunnet, nei sorry: samfunnet.

Og hvordan blir man fotomodell? Ligger man med fotografer (jeg har ikke penger til lage porteflje selv)? Eller er det helt 70-tallet? Og i tilfellet hvis man ligger med fotografer, hvem er de og hvordan skal jeg by meg frem?

Herrejemini (legg merke til at jeg sakte men sikkert slutter banne, det kan man nemlig ikke nr man skal bli tatt s serist som jeg skal)! Nr jeg tenker godt etter, kommer dette til bli en ganske omfattende oppgave.

Har jeg plagt meg selv denne oppgaven, neida, ikke helt, det er en kompis av meg som har ftt det for seg at dette sikkert er veldig sundt for meg, bare fordi at jeg har kdda litt p Facebook (snn, der fikk jeg lagt skylda p noen andre). Har jeg hrt p ham? Ja dere, det ser vel snn ut, s jeg fr bare begynne et sted:

 

Min kjreste kjreste Listhaug

 

Du er s veldig veldig flink Sylvi. Jeg m bare si det rett ut: jeg har begynt bli glad i deg. Vi utfyller hverandre kan du si. Det er rett og slett vakkert. Du er vakker og s ubegripelig fullstendig.

Tidlig om morgenen, i sekstiden, lister jeg meg ut av senga. Det er helt stille i huset og jeg har en hel time for meg selv fr jeg skal vekke barna sende dem p skolen. I det jeg kommer ut p kjkkenet, sitrer det i kroppen. Jeg lager meg en kaffe og legger frem ryken. Alt er klart. Spenningen stiger. Jeg pner maskinen og leter etter nyheter. Jeg slr alltid opp VG frst (nybegynner som jeg er). Det er spennende fordi jeg sparte meg kvelden i forveien, det var vanskelig, men snn ca etter kl 14 avholdt jeg meg fra lese nettaviser, ene og alene for kunne kose meg i denne lille bltimen jeg har for meg selv om morgenen.

Hva for slags spennende spillopper har den godeste Sylvi funnet p n da? Jeg hper p det sterkeste at du fant p noe i gr, tenker jeg mens VG sprer seg utover skjermen. Og ofte har du det, funnet p noe, uttalt deg, spredt budskapet ditt, i det hele tatt: pnet kjeften.

Og det er godt for meg fle p. Det lyser foran meg i piksler og svarthvitt. Hpet er faen steike meg (sorry) lysegrnt, det hadde jeg aldri trodd.

 

S, kjreste kjreste Sylvi, Norges, samfunnets og politikkens reddende engel.

Hvorfor er jeg s glad i deg tenker du.

Jo, n skal du hre:

Du gjr akkurat som jeg vil og hper p. Du oppfrer deg litt som Hitler. N har det seg slik at det heldigvis ikke er s mange som digger den fyren.

Du driter deg fullstendig ut og med tanke p den hye profilen du bde har og kjrer n, drar du med deg partiet ditt ned i mkka der dere hrer hjemme og jeg ser en lysere fremtid i mte. Hvis vi bare holder ut en stund til med deg og Fremskrittspartiet, er det forhpentligvis drssevis av r til vi ser dere igjen.

Det er bare en hake ved dette og det er hvor mye skade dere rekker gjre fr dere havner i kvikksanden.

Skal vi ta sjansen p det? Det er veldig skummelt, men sies det ikke at man m bryte ned for bygge opp? Ikke at jeg noen gang for mitt bare liv har sttt for det utsagnet, men en ting kan man vel f til i vr hyteknologiske tid: sprenge et og annet skjr i sjen, det m vel g an?

 

Din rbdigst

Julie Winge

#sylvilisthaug

https://ebok.no/ebok/fyllik_julie-winge/