Nav? Har du hørt om den lille prikken?

Nei? Det skjønner jeg godt, det hadde ikke jeg heller. Den lille prikken?!

Jeg har nettopp lært om den lille prikken selv, og derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle deg om den nå:

Dette skjedde i de hine hårde dager… for ca en uke siden. Jeg kjørte inn i en vakker vestlandsby ved navn Norheimsund for å holde et foredrag for en av dine avdelinger. Eller, et interaktivt foredrag som jeg kaller det, vi snakker sammen mens jeg holder på skjønner du. Et forum? Ja. la oss heller kalle det det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Avdelingen din fra Bergen hadde booket meg til sitt seminar, som seg hør og bør en avdeling fra deg. De satt pent og pyntelig i lokalet, med uskyldige miner, og ventet på meg med powerpoint og statistikker. Det fikk de ikke. Powerpoint og statistikker er ikke så viktig når vi skal snakke om mennesker.

Jeg kom busende inn med et fylleslag fra helvete. Det varte lenge nok til at forsamlingen ble pinlig berørt av gjenkjennelse. De fleste av oss kjenner igjen dårlig oppførsel i fylla. Et fylleslag er ikke pent.

Vi begynte den virkelige reisen etter at sjokket hadde lagt seg, og vi gikk inn på mye i de to timene vi holdt på Nav. Blant annet snakket vi om hvordan dine ansatte skal forholde seg til sånne som oss, oss rusavhengige. Du har utrolig mange fine ansatte som er interessert og egentlig bryr seg mer enn de kan vise i det daglige.

Jeg tok fra dem håpet, det skal sies. Det må til Nav, sånn som du holder på med rapporteringsplikten din, men den tenker jeg at vi kan snakke mer om i morgen. Akkurat nå skal vi frem til den lille prikken!  

Som jeg sa, tok jeg fra dine ansatte håpet. Jeg liker å gjøre det når ting ikke funker helt. For deg og for pårørende. Det er viktig å få frem, at de fleste av oss rusavhengige ikke slutter. Folk rundt oss blir ødelagte av mindre. Vi slutter i hvert fall ikke med rusen vår fordi noen forteller oss at vi burde det, eller at de tar fra oss barna hvis vi fortsetter. Alkoholen/Rusen har dessverre en sterkere drift enn som så, den er sterkere enn alt rundt oss, til og med barna. 

Det var en ivrig og interessert dame i lokalet, som ikke likte tanken på at vi rusavhengige ikke stoler på henne, når vi kommer inn av døra hennes. Vi gjør ikke det skjønner du. Vi gjør ikke det uansett hvor snill og omsorgsfull personen er, fordi vi vet på forhånd at personen ikke forstår oss fullt og helt. Når vi går inn av døra forventer vi moral, og moral får vi som regel i mangel på mer innsiktsfulle ord. Vi får vanlige fraser som aldri har funket. Vi får fraser som bare en uten egenerfaring kan lire av seg i beste mening. En person som ikke har den samme erfaringen som oss, en sånn person har ikke sjans i ville H.

Selv en omsorgsfull person gjør oss kvalme med sin milde og allikevel spisse stemme. Vi er ikke oss selv når vi ruser oss, og vi vil ikke ha noe med “tullinger” å gjøre.

Tullinger? Tullinger er derfor alle mennesker som ikke er rusavhengige. Ingen andre enn en annen rusavhengig kan gjøre den jobben. Når vi er i aktiv rus tenker vi på dere som tullinger, sånn er det bare.

Du kan sikkert  se det for deg Nav, at damen ble en smule fortvilet over mine brutale, men ærlige utsagn. Ansiktet hennes fikk et håpløst og litt tomt uttrykk. 

Men vet du hva? Etter en stund tok hun mot til seg og rakk opp hånden igjen. Håpet hadde spredt seg i ansiktet hennes, hun hadde fått en ide og spørsmålet ville ut:

“Men hvis jeg ikke kan hjelpe hele veien, kan jeg i det minste være en liten prikk?”

Harr’u hørt Nav?! Harr’u hørt noe så bra!

Det er klart at du kan være en prikk damen!

Hvis du blir hos meg når jeg sliter. Hvis du blir hos meg uansett hvor avvisende jeg er i min rus, da kan det hende – til sutt, at den lille prikken du har skapt i brystet mitt, med omsorgen din, kan virke. Men det er ikke før jeg får det vondt nok med meg selv.

Den dagen, den dagen jeg får det vondt nok med meg selv, kommer jeg til å huske at jeg kan gå til deg for å få hjelp. Fordi du gadd å være min lille prikk. Den dagen gjør det ikke noe at du en gang sa feil og at du ikke forstår helt.

Da skal jeg tilgi deg at du ikke er rusavhengig, og grunnen til det, er nettopp den lille prikken du har skapt gjennom din sterke omsorg. Den prikken kommer kanskje til å redde livet mitt. Den kommer til å redde livet mitt, hvis du har innsikt nok til å forstå at du i deg selv ikke er nok.

Hvis du da krever at jeg f.eks må holde meg edru til innleggelsen inntreffer, må du også vite hvor du skal sende meg i mellomtiden. Det holder ikke med en trussel om at barnevernsvakta kan banke uanmeldt på døra. Det er greit nok at barnevernsvakta må komme, men jeg klarer ikke å holde meg edru uten hjelp fra andre rusavhengige mens jeg venter på innleggelsen. Hvis du, samtidig som du er den lille prikken, har kunnskap nok til å vite hvor du skal sende meg, da, da snakker vi.

Så kjære lille prikk, lær deg på en prikk hvor du skal sende meg for at jeg skal kunne snakke med de jeg egentlig stoler på mens jeg venter. Lær deg alt det praktiske jeg trenger. Ikke det du tror jeg trenger, men det du lærer av rusavhengige (nyktre sådan) at jeg trenger.

Da blir du en fin prikk da!

Skjønner du Nav?

Du har mange fine prikker, prikker som må lære mer av oss. Og du Nav, du må gi prikkene dine et trygt rom til oss som egentlig trenger disse prikkene. Et trygt rom uten rapporteringsplikt. Du mangler det.

Du mangler et tredje ledd.

Min egen konsulent i barnevernet var min lille prikk. Hun satt til og med barnevakt hver mandag da jeg kom ut fra Trasoppklinikken. Så jeg vet at noen prikker til og med tøyer systemet de jobber mot.

For det er det de må da Nav, disse prikkene våre. De må jobbe mot systemet ditt når de ser at de har en åpning til å hjelpe oss. Som Marianne, min saksbehandler. Hun fikk nesten sparken av å være min lille prikk.

Så takk Marianne, for at du er den du er! Følg meg HER da Nav, så kan vi snakke mere sammen!

Nå til Åsane Folkehøyskole i Bergen. Det skal bli spennende å høre hva de lurer på der;)