Klart det! Angelina kan bare gjemme seg i en hule når jeg kommer spradende nedover gata. Men du, jeg er faktisk stygg som et uvær – inne i mitt hode.
Det har jeg til felles med deg.
Jeg ser ikke på meg selv hvis jeg er på TV, film eller min egen videosnutt. Jeg hater bilder av meg selv, hvis de ikke er tatt av et proft geni som sletter alle de rare vinklene mine, før jeg får utvalgte bilder tilsendt.
Jeg kødder med at Johnny Depp og jeg har dette felles, men jeg skal glatt innrømme at jeg ikke aner hvorfor Johnny Depp ikke ser på seg selv. Han må jo ha en skrue løs?
Jeg vet ganske godt hvorfor jeg ikke ser på meg selv: jeg ser bare feil. Feilen er at jeg ser ut som et monster.
Jeg hører heller ikke på meg selv, hvis noen tvinger meg til å høre på noe jeg selv har vært med på, sier jeg lalalalalala inne i hue mitt så høyt jeg kan, og smiler høflig utad, mens jeg later som om jeg ser meg selv storfornøyd med resultatet.
I går la jeg ut en filmsnutt av meg selv på både Instagram, FB og Twitter, det var ekkelt. Men jeg øver på det nå, for jeg vil ikke mer! Jeg er møkka lei av min egen selvforakt. Den har ingenting for seg. Den gir meg null, og den tar energi jeg kunne brukt på noe annet.
Men hvorfor forteller jeg deg dette?
Fordi vi har det felles, noen av oss – ganske mange egentlig.
Jeg orker ikke å hate meg selv så mye lenger, derfor prøver jeg å få dette til uansett hvor mye jeg hater det. Jeg vet ikke om jeg orker Insta i dag, men jeg skal prøve… jeg tror jeg skal prøve… kanskje?
Grunnleggende selvforakt sitter dypt, så dypt at du må gjøre en innsats for å lette på det. Jeg har ikke svaret på hva du kan gjøre med din egen selvforakt, men jeg skal prøve å fortelle deg hva jeg gjør med min for tiden.
Jeg deler livet mitt med andre rusavhengige. Når jeg gjør det, ser jeg at jeg ikke er alene. Du sier som regel det samme som meg, om deg.
Du får meg til å forstå hvor irrasjonell jeg er, og hvor mye jeg kan lene meg til deg for å føle meg trygg. Du får meg til å forstå at jeg sannsynligvis ikke er så stygg, ubrukelig og dust.
Og ikke minst, du holder meg edru.
Nå for tiden tar jeg meg mer av hygienen min enn jeg egentlig orker. I dag skal jeg for eksempel ta meg et bad selv om jeg bare skal være hjemme. Jeg tror jaggu jeg skal sminke meg også! For det er en annen ting vi også har felles. Hygienen. Vi er ikke uhygieniske, urenslige eller ekle. Saken er at hygiene fordrer at vi ser oss selv for mye i hvitøyet. Vi orker jo ikke det.
Vi har en selvforakt som gjør at vi ikke alltid orker å gå inn på badet. Når vi kler av oss, kommer kroppene våre i hvitøyet. Når vi pusser tennene er det gjerne med et forbasket speil i nærheten. Når vi kler på oss igjen, kommer kroppen tilbake i hvitøyet. For å opprettholde en bra hygiene, må vi samtidig deale med oss selv. Og det? Det er pokkern ikke lett!
Du skal barbere deg, jeg skal sminke meg – da kommer speilet og slår oss ned i bakken.
Så i dag skal jeg først bade, så sminke meg, så ta på klær som utfordrer hva jeg føler om meg selv, så titte forsiktig på telefonen å se om jeg tør å åpne Instagram.
Dette skal jeg gjøre før jeg går til legen for å ta bort føflekken jeg har i panna. Jeg har skaffa meg plastikktenner fordi jeg ikke hadde flere tenner. Nå kan jeg smile.
I dag skal jeg altså kvitte meg med denne føflekken, som har utviklet seg til å se ut som en jævla vorte, og jeg har klistra på meg knall røde negler. De neglene retter opp ryggen min. Ja, også skal jeg rense ansiktet med noe som er forbasket dyrt! Jeg har kjøpt noe dyrt til ansiktet mitt nå, jeg bryr meg ikke om Spenol er like bra, for jeg vil føle meg bedre, uansett om det kommer fra det ytre eller det indre.
Helst begge deler. Jeg begynner utenpå meg selv i dag. Jeg holder på innvendig hele tiden, så nå er det pokkern meg på tide å ta seg av panserskallet! Jeg skal ta vare på meg selv i dag, med alle de midlene jeg har til råde. Jeg har først og fremst deg.
Du får ikke lov til å kommentere noe om hvor pen jeg er i dag. Du får ikke lov til å si at jeg er flink eller modig i dag. Det eneste du får lov til er å dele med meg, er deg.
Du får også lov til å gi meg oppgaver. Hvis det er noe du vil at jeg skal skrive om, så si det. Jada, innboksen holder lenge:) I dag blir alle komplimenter til meg i et kommentarfelt slettet. For poenget mitt er bare å dele med deg for og skape gjenkjennelse.
Kjenner du deg igjen?
Jeg deler med deg for å dele erfaringer, ikke for å få komplimenter!
Makan? I dag tror jeg nesten jeg har skrevet litt aggressivt til deg? Jeg merker i alle fall at jeg hører tastaturet mitt veldig godt nå;)
Sorry – jeg ville bare komme med et poeng…
Hvis du har utfordringer med rus, så be om medlemskap i den lukkede FB- gruppa Tilbake Til Livet. Kom deg inn, vi har det fint der og tar vare på hverandre. Det er helt anonymt og ingen kan se oss utenfra. Kom igjen! Du trenger oss, og vi trenger deg.
Du som ikke har rus-utfordringer, du kan følge meg HER. Ja? Jeg lover å være mye hyggeligere i morgen;)
Bilde?? jajajaja, det er klart jeg skal legge til et bilde! Jeg er jo dritpen! Jeg tar et med pappa, da ser du mer på ham.
Nå skal jeg dusje å bruke dyre ting i ansiktet mitt. Vi ses!
Boka mi kan du kjøpe her. Joda!
Vet du Juliet, jeg kjenner meg godt igjen i dette. Som du sikkert vet så har jeg vært alvorlig syk. Sykdommen gjorde at jeg ble rar, gjorde mye rart. Etter min siste operasjon så taklet jeg ikke meg selv. Ville ikke vite av hvem jeg hadde vært….
Så jeg kjenner meg faktisk igjen i denne selvforakten som du skriver om.
Jeg synes jeg er en kjekk kar, menbhan i speilet eller på foto liker jeg ikke. Da ble vi like du og jeg. 💙
Lene! Det var fint å lese:)))
Herlig Atle!
Kanskje man skulle lakkert speilet i en snillere tone;)
Ok! ok! Jeg skal ikke SKRIVE at du er pen. Ikke et ord! 😉 😛 😉
Men du treffer alt for mange med den beskrivelsen. Dessverre. Fokus på det ytre gjør jo at vi alltid kommer til kort og når stemmen i hodet slutter seg til kritikken, skal det mye til å holde mål. Jeg tror at de aller fleste har kjent på de tankene. Vet jeg er veldig flink til det. Se det jeg ikke liker. Ikke det som er bra. Nå skrev jeg fantisk ganske avslørende “det som evt er bra”. Rettet i tide, men likevel. Eventuelt??? Tok et tak i eget øre og filleristet.
Du skriver fantastisk bra, vakre!
… og nei, jeg omgikk ikke det jeg startet med. Aller har noe vakkert ved seg og det viktigste er det vakre på innsiden. 😉
Tusen tusen takk Heksa <3
Takk for at du legger til ditt! Jeg blir så glad når ting blir forlenget, og jeg tenkte også på det du sa nå, i dag morges. Mennesker er fine. Vi er vakre, vi bare gjemmer det bort noen ganger og står i veien for oss selv.
Ha en fin kveld i kveld!
Helt klart!
Det er derfor jeg bruker “vakre” både i innleggene mine og i kommentarene. For bortimot alle har noe vakkert ved seg.
Og selv om jeg synes du er veldig det jeg ikke skal skrive at jeg synes du er, synes jeg det vakreste ved deg er måten du bruker det negative du har erfart til å sette fokus på et vanskelig tema. Usminket og ærlig. Og som regel ikke noe vakkert i det hele tatt. Du formidler det ekte bildet og hjelper både dem som står i det selv og dem som er rundt dem. Og du øker almenhetens kunskap og forståelse, i steden for å surfe på overflaten og late som prosessen er lekende lett. Jeg tenker at de som har utfordringen kan relatere seg til deg og tenke at om Julie karte det, kan kanskje jeg også. I stedet for å få servert en rosa glansbildeversjon av prosessen som de ikke kjenner seg igjen i. Og DET er vakkert! <3
Nyt kvelden din! Klemmmm