5 år og ukyssa

Categories Blogg

Fem år uten kjærlighet. Fem år uten et eneste rødt vått kyss. Fem år uten min beste venn. Fem år uten en trygg grunn. 

Fem år uten falsk kjærlighet. Fem år med ekte kyss. Fem år med ekte venner. Fem år med en solid grunn.

 

Fem år uten Pappkartong, Amundsen og humle. Fem år uten forfinet snødryss.

 

Fem år uten overgrep. Fem år uten angst. Fem år uten skam. Fem år uten Blackout. Fem år uten skitten sex.

Fem år med en ekte favn. Fem år med glede. Fem år med stolthet. Fem år med hukommelse. Fem år med ekte kjærlighet.

 

Tusen takk for alle gratulasjoner på min viktigste fødselsdag 21 oktober 2018 – fem års edruskap.

Takket være deg, meg og oss – sammen

 

Fem år med et liv. 30 år uten.

21 oktober 2013 var en helt annen dag enn den jeg har i dag, det var dagen jeg ble født. Og å bli født er skummelt.

 

Hæ?! Nei! Hvor er barna? Brystet er iskaldt.

Jeg… nei…jeg er ikke hjemme en gang? Bra. Sånn var det ja, jeg har barnefri…

Faen! Denne sofaen klør, hvor var jeg i går? Jeg får ikke puste. Vin? Vin hadde gjort seg nå? En jeger? Er det sprit her? Hvor er jeg? Sove.. bare sove. Nei… pusten vil ikke høre på meg. Var jeg naken i går? 

Er det søndag? Kan ikke den kalde kniven i brystet bare gå bort snart? Slo jeg? Hvem slo jeg?

Barna kommer hjem i dag… Jeg må hjem… ikke enda… 

Aker brygge? Ja. Vi var på Aker brygge i går? Husker ikke… Jeg ble sikkert kasta ut uansett. Herregud ass! Dørvakter har fett på hjernen! Kan jeg ikke bare få litt fred nå? Vin ja. Jeg tror jeg har vin ett eller annet sted… hehheh. Jeg vil ha fri, fri hele tiden, fra alt!

Sekken min? Jeg tror det er vin i sekken min?

Hvor er sekken min?

Nei… jeg kan ikke drikke i dag, barna kommer hjem klokken fem. Litt? Jo, jeg kan drikke litt, jeg rekker å sove det av før barna kommer hjem. Klokken er bare ti. Litt, bare litt.

 

Angst bortevekk. Jeg rekker ett glass til, bare ett? Faen, klokken er fire, det ble ikke no søvn, men dette går bra. Jeg er da faen meg stødigere enn en påle!

Taxi? 

Jeg må ta taxi for å rekke barna. Klokken er seks.

 

 

Vet du, det der gikk ikke bra. Jeg var ikke stødig. Jeg hadde ikke vært stødig på mange år. Jeg var ikke edru da jeg kom hjem til barna den kvelden. Det beste som har skjedd meg noen gang, er den bekymringsmeldingen som ble sendt inn av de som kom hjem med de små. For det ble kveld før jeg klarte å komme meg hjem. 

Det siste året jeg drakk, var livet borte.

Marianne fra barnevernet banket på døren dagen etter. Det ble den siste bekymringsmeldingen Marianne hadde tenkt å få: “No lura du mæ ikkje længer. Du lægg dæ inn, eller vi tar barna!”.

Trasoppklinikken

Tusen takk Marianne!

 

 

Jeg fikk barnevernsvakta på døra mens jeg ventet på innleggelse. Drakk jeg for det? Å jada. Vi er ikke så veldig annerledes enn deg på det punktet. Hva gjør du f.eks i dagene før du skal slanke deg? 

Litt tannkrem for hånden ved rødvinsglasset i tilfelle det skulle banke på døra, var alt som skulle til. De tok meg ikke på det.

Jeg husker nesten ingenting av sommeren 2013.

Men hva husker jeg? Jeg husker at jeg regisserte et helt sommerspjel i Gyland ved Flekkefjord. Jeg husker at jeg hadde barna og en ny valp rundt beina mens jeg gjorde jobben. Jeg mener å ha tråkket på hunden i fylla, men det er vel for bagateller å regne i forhold til å klappe til de nærmeste rundt en ved uberegnelige og festlige anledninger.

Det eneste jeg ikke har gjort i mitt liv er å danse naken på et nattklubbord. Jeg kan i alle fall ikke huske å ha gjort det? Og har jeg ikke gjort det, så er det bare for flaks å regne. Kanskje jeg har gjort det også, da går det i tilfelle inn i et allerede stort regnskap.

Jeg husker at jeg satt opp dette sommerspillet i operaform, med fullt orkester, kor, statister og profesjonelle skuespillere. Jeg husker at jeg styrte det i havn med en premiere som sto sin prøve. Jeg sto i solsteika, pekte og mente, svarte på spørsmål og løste problemer. Gaffateip-Julie.

Fyllsjuk som faen. Jeg husker at jeg gledet meg til prøveslutt – hver dag. Jeg husker at jeg “ikke var på jobb” den dagen det var premiere. Jeg var jo tross alt regissør må vite – eller, en del av publikum som vi også kan kalle det. Status vodka cola.

 

 

Jeg husker premierefesten fordi jeg holdt meg i tøylene den dagen. Vi kan det også vet du? Holde oss i tøylene mener jeg – en stund. Det er de gangene du som er pårørende blir imponert og lettet. Det er de gangene du får et lite håp om bedre tider. Til neste gang.

Jeg husker også hvor viktig det var at mamma tok barna den natten. Jeg husker at jeg satt midt på veien etter endt fest, fordi jeg ikke ville avslutte festen. Avslutninger av fester er i veien for fester.

Jeg husker at det var deilig å komme hjem igjen til Nesodden etter oppdrag utført, så jeg kunne fortsette å gjøre som jeg ville. Å gjøre som vi vil har en helt egen betydning for oss rusavhengige. 

Jeg ville ikke ned. Jeg ville aldri ned. 

Jeg klarte jobben, jeg klarte barna fordi det var det som var normalen, hver dag hele året. Uansett oppgave, uansett barn, kunne festen og oppgavene kombineres – i mitt hode. De fleste av oss tror jo at vi er normale fordi vi fikser både jobb, barn og hverdagen. Sannheten er at vi absolutt ikke fikser det. Vi bare tror vi fikser det fordi vi går på autopilot.

 

Jeg er ikke nede nå. Jeg er ikke nede selv når jeg er nede. Jeg feirer edruskapet mitt med å være edru. Og jeg har det gøy. Jeg har det ikke festlig lenger, men du, ærlig talt – jeg har da hatt nok av festligheter? Og de var vel egentlig aldri særlig festlige? 

Festlighetene mine var fylt av skam og angst, med klærne på knærne, vodka i koppen og grøftekanten som residens. Jeg skal ikke si at jeg ikke har hatt ekte følelser i mitt liv, men at jeg ikke har vært i kontakt med de jeg hadde? Det kan jeg love deg.

 

Hvordan klarte du det Julie? Jeg vil ha hemmeligheten din! 

Jeg skal fortelle deg hemmeligheten min og jeg gjør det i grunn ofte her på denne plattformen. Du får det bare ikke med deg fordi du egentlig ikke vil helt? 

Hemmeligheten min er veldig enkel og veldig vanskelig å utføre. Den er vanskelig å utføre fordi vi ikke vil utføre den. Ingen av oss vil utføre den. Ingen av oss vil egentlig kutte ut rusen. Du er alt annet enn unik i så måte. Du har heller ikke det værste livet som er levd. Du er bare en av oss alle. Å innse det, er en av de første hemmelighetene.

Den neste hemmeligheten er den du ikke vil gjøre (dette gjelder deg også kjære pårørende – i aller høysete grad):

Hemmeligheten er å gjøre det samme som de som har gått før deg. AKKURAT det samme. Uten innvendinger. Uten skepsis og uten arroganse. Det er en enkel grunn til at jeg har kunnet gi deg meg fra min profil – jeg har lært meg det jeg har gitt deg hittil, av andre. Jeg har lært meg meg ved å gå på kurs og møter. Jeg har lært meg om MEG – av de som vet bedre enn meg. 

Jeg kunne ikke meg. Det er den neste hemmeligheten: å innse at du ikke kan deg like godt som du tror. 

Jada! Jeg vet at du ikke bare tror du kan deg, du er overbevist om at du kan deg noe så til de grader. Så lenge du tror det, kommer utfordringen til å forbli som den er: 

I flaska, i pulveret, i pillene og i sprøyta. Du som er i flaska er ikke strightere en deg som lever med nålen. Du som lever med nålen? Hallooo! Du har det ikke verre enn oss som er i flaska. Rus er rus og rus er gøy – til det blir vondt. Når du innser at det er vondt, innser du også at det har vært vondt hele tiden.

Hemmeligheten er å gjøre det som blir sagt av de som har gått før deg. Helt og holdent.

Ja, jeg vet det, du vil ikke det, så derfor har jeg planer for deg. Jeg vil gi deg det jeg har, og hvis du ikke har fått det enda, så har ikke jeg vært klar nok. Derfor skal jeg feire mitt sjette år med å bli klar nok for deg.

Hva kan jeg gi deg? 

Først og fremst: følg meg (linken ligger i blått nederst), så vi kan begynne reisen vår. Reisen din skal ikke bestå av moral. Den skal ikke bestå av tvang eller forpliktelser. Den skal ikke bestå av trinnprat eller høytstående individer.

Reisen skal bestå av deg og meg – oss. Du trenger ikke en gang å ha et ønske om å slutte med noe som helst. Alt du skal få, er gjenkjennelse og tilhørighet. Du skal få senket skuldrene, få bort angsten og skammen og reise sammen med oss som allerede er her. 

Har du mistet meg nå kjære pårørende, husker du? Dette gjelder deg også.

Hvor skal vi gjøre det?

Vi skal først og fremst gjøre det i mitt nye forum Det Andre Stedet. Førstkommende tirsdag 30 oktober kl 19.

Jeg lager også en nettside til deg for tiden, og før den er ferdig, får du bare følge meg så du får informasjon, for jeg skal gjøre mer for deg:

Vi skal gå online, Tilbake Til Livet. Hvis du føler at du har en og annen utfordring med alkohol/rus, er du velkommen til å spørre om medlemskap i gruppa på FB. Vi er allerede fem personer som møtes og snakker gjennom skjermen, og i kommentarfelt inne i gruppa. Vi snakker uten forpliktelser og vi får en bedre kveld etter å ha gjort det. Det som sies og skjer i gruppa, blir i gruppa. Du skal få hemmeligheten min, den er ikke vanskelig. Den er enkel, den er lettende og den tar bort ensomheten din. Du skal få vite hvordan du virker, hvorfor du gjør som du gjør og hvorfor det egentlig ikke er deg. Er ikke det bra?! Du er nemlig ikke så gal som du føler deg. Du er bare rusa.

Kom til Det Andre Stedet på tirsdag, linken ligger i bildet nederst i innlegget. Og du som ikke kommer deg ut av døra eller bor utenfor Oslo? Du, jeg, oss = vi går snart på nett sammen. Hvis du vil og når du vil. Jeg jobber med oppsettet nå. Meld meg på FB-innboks så treffes vi.

Jeg er fem år og ukysset av vin, vodka og øl. 

Bil med meg og følg meg på denne blå linken. Jeg ønsker meg deg som gave. 

SAMMEN. Det går ikke alene.

 

Det Andre Stedet:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer

6 thoughts on “5 år og ukyssa

  1. Du skriver veldig sterkt. Det er nesten så jeg forstår hva du beskriver. Ta vare på deg selv og fortsett å være edru….

  2. Takk Julie !! Respekt for dine 5 år. Jeg henger fortsatt med sammen med deg og håper aldri å ta deg igjen <3 Så spennende vei du går nå.Digger !!!

  3. Det er SÅ bra det her 🙂 Det er godt å høre at GØY er mer enn bra nok, man trenger ikke ha det festlig. Jeg er der mye. Såre fornøyd med å være harmonisk, blid og glad, og glad i meg selv. Jeg har ikke så voldsomme TOPPER som kanskje andre har, personligheten min er ganske rett, rolig og harmonisk. Og jeg LIKER det jeg. Liker å ha det BRA, trenger ikke ha det hysterisk festlig 😀 Jeg har det heller ikke særlig DÅRLIG om du skjønner. Lite deppa og lei meg, og lykkelig for det. Og jeg har som sagt hatt min periode med hysterisk festing da jeg var yngre, så jeg har prøvd det. Trenger det ikke. Liker å være MEG uansett SETTING. Koser meg like mye som andre, er jeg overbevist om 🙂 Håper dere får et fint treff på tirsdag også 🙂 En klem er på vei 🙂

  4. For en fin kommentar Frodith! Jeg vil ikke en gang kommentere kommentaren din;)

    Vi kaller det bare en forlengelse av innlegget dere! Tusen takk <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.