Et Veldig Fint Spøkelse

Categories Blogg

O hellige nostalgi, eller salamander som jeg en gang skrev her. Hvor jeg fikk salamander fra, må snekke’rn vite.

 Langstrukken nostalgi blir det ikke, i og med at denne bloggen startet, jada jeg har nettopp sjekket: 8 februar 2016.

Phantomeblue dukket opp i kommentarfeltet mitt i går og minnet meg på en ting, Phantom minnet meg på at en god del av dere har fulgt meg i lang tid. 

Hun… jeg tror det er en hun, men jeg vet ikke, kanskje det er en mann med myk humor? Jeg vet ikke en gang om jeg vil vite hvem Phantom er lenger. For jeg skal innrømme at jeg har søkt. Å jada, nysgjerrigheten har drevet meg til google helt uten resultat. Phantom, du får bare være Phantom.

Nå, i alle fall, Phantom har fulgt meg og kommentert siden jeg rotet rundt i plattformen her uten å ane hva jeg skulle skrive om, eller hvorfor jeg i det hele tatt skrev noe som helst. Lenge før denne bloggen handlet om rus. Lite visste Phanom hva Phantom skulle få servert etterhvert. Ikke at jeg gjorde det selv heller. Men Phantom ble værende her hos meg, og kommer innom nå og da. Det er vel av sånne grunner man faktisk tør å fortsette med ting?

Blogger? Jeg? Gi deg a! Jeg kan da vel ikke skrive vel? Og blogg!? Det er teit!

Joda det kan du sa radioprater, eller journalist Espen Thoresen (radioprater er egentlig tittelen, sånne ting bestemmer jeg) til meg en vakker dag for snart tre år siden. Jeg googlet og kom frem til at jeg måtte være på samme sted som Sophie Elise.

Klart det! Jeg følger da seriøse ordre!  Så her er jeg enda, helt uten Sophie Elises hjelp, og i går ble jeg minnet på hvordan det startet: med grusom tvang fra Espen. Intet mål om noe som helst. Den lengste setningen jeg hadde skrevet offentlig i mitt liv var i statuser på FB og helst i fylla.

Jeg satt meg ned med dette programmet, som du ser forsiden av, og stirret livredd inn i skjermen. Hmmm hva er det egentlig jeg burde skrive om? Jeg har fått beskjed om at jeg er morsom, ikke vet jeg at jeg er det, men morsom here we go:

Listhaug?

Ja Listhaug er jo klin hakke ga,l og det kan da umulig være noe som er morsommere enn det? Mitt første innlegg var i gang:

Neiogneiogneiognei!

Lesertallene sto i været, ikke så rart kanskje, i og med at jeg aldri hadde hatt lesertall før. Og redd var jeg.

Jeg husker ikke om du var med allerede da Phantom, men vet du hva – ærlig talt, jeg gidder ikke å gå gjennom kommentarene på alle blogginnleggene mine for å finne ut når du kom inn første gang. Ikke i dag. Poenget er at du har fulgt meg hele veien, selv da jeg gikk fra kødd til alvor, eller kødd til rus, kødd til fyll? Alvor i alle fall.

Fabelaktig! Jeg er veldig takknemlig for både deg som ikke er Phantom, og Phantom! Du kan jo se på Phantom som et eksempel på deg. Det er en ordre.

På veiene av Phantom og meg må jeg få lov til å presentere deg som er ny, og minne deg som har fulgt med, på vår kjære venn og slave:

ANTONIO 

Trykket du ikke på den linken nå? Da kan jeg love deg at du gikk glipp av en stor nødvendighet i livet!

Men akk, i og med at du ikke gidder å gjøre som jeg sier, skal du allikevel få ham servert her, han må med. Han gjør at øynene blir takknemlige. 

Min slave:

 

 

Helt nødvendig  for både mann og kvinne, vi må ha et til:

 

 

Neida, dette er overhode ikke på kanten, det er sunnere enn gulrøtter.

Jada Phantom, jeg vet at du nå tenker på pornokanalen: vil ikke Julie innrømme at hun hadde noe sånt? Jo, men jeg skal også innrømme at jeg har sletta’n. Kanskje dumt, men jeg følte at det ble så seriøst her inne at det ikke passet.

Ikke var jeg naken der heller, og man må jo leve opp til det man påstår at man skal levere? En pornokanal uten nakenhet går ikke Phantom, sorry!

Antonio har jeg ikke helt klart å slette enda. Ja se selv da! Det går jo ikke det? Skrive mer om hva han bedriver her i hjemmet mitt, tror jeg ikke er forventet av meg, og derfor har jeg kuttet det ut. Du tror jeg kødder nå du? Det er klart han er her! Han elsker jo å tjene meg sa jeg!

Plutselig, etter minst ett år med kødd kom det, litt bakpå meg også, KK.no ville ha meg til å skrive et innlegg om alkoholismen min fordi de hadde hørt meg snakke om det på radioen. Så spurt, så gjort:

Hei jeg heter Julie og…

Er det da man sier: … og resten er historie? 

Ikke en så veldig lang historie enda, men vi får se hva det blir. Ja Phantom, her slutter jeg oden til deg og alle som like godt kunne vært deg fordi, ved å være her sammen med meg, løfter du motet mitt til å fortsette! 

 En passende avslutning for i dag: Maryl Streeps

Jeg har ingen tålmodighet med kynisme

Tusen takk for følget dere, og ha en flott lørdag!

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.