Teatertraumer

Categories Blogg

Nytt kurs på Retretten og skolesekken er på.

Det er fint da, å gå frivillig på skolen rett etter at man har fått sparket kidsa ut av huset på vei til kidsas ufrivillige skole (kidsa = kult ord fra dagens ungdom og eldre etterslengere. Kommer fra engelske Kids og betyr unger – kommer ikke fra bandet på 80-tallet, som dagens kids ikke husker).

I dag er det 10 dager til jeg fyller fem års edruskap, men vet du hva? Det betyr ikke at jeg ikke trenger påfyll. Jeg har jo også den fordelen at jeg synes dette temaet er spennende og gøy (jeg ser en liten mulighet for at du har fått med deg det?), så litt påfyll er kjærkomment.

Jeg skal prøve å gjøre lekser for deg når jeg kommer hjem i dag (Julie som skoleflink er et under uten sidestykke). Ikke for det at man får lekser på Retretten, men hvis man vil og orker kan man gjøre tildelte oppgaver. Hvis man ikke orker, er det også greit. Skulle bare mangle, vi er rusavhengige og takhøyden på Retretten er akkurat så stor som den skal være – litt større enn det egentlig. Litt som Eiffeltårnet.

 

 

Nessoddbåten til Tigerstaden (Tigerstaden = et kjipt ord Ibsen fant på fordi han var forbanna på landet vårt), blir et bedre sted med min bedre halvdel, kjekkasen J. Møt J:

 

 

Nå, tilbake på Nesodden og mer intelligent enn noen gang, skal jeg prøve å gjøre lekser for deg. Jeg gruer meg litt denne gangen. Skjelver litt.

På denne runden kunne jeg det meste fra før, men kan man egentlig det? 

Uansett blir alt nytt hver gang man går på kurs fordi man får det fra en ny vinkel, og ikke minst fordi man også kommer inn med en ny vinkel selv hver gang. En ny sinnsstemning, en annen fokus enn forrige gang og en ny gjeng å møte. Forskjellige grupper mennesker gir forskjellig dynamikk. Retretten gir kunnskap. Den kunnskapen man trenger for å slippe slitet. (Nå skal jeg slutte å utsette leksene med babbel)

 

 

                BIO – PSYKO – SOSIAL = AVHENGIGHETSSYNDROM

Eller sykdom eller tull og faenskap eller syndrom eller hva du enn vil kalle det. Som du sikkert vet nå, så bryr jeg meg ikke så mye om terminologiene, debattene og uenighetene eller hva som er hva. Jeg vet med meg selv at jeg er født rusavhengig uansett hva noen måtte si, fordi det føles sånn, og dette er en følelsessygdom/diagnosewhatever.

Følelser – barndom – traumer (AMYGDALA). Jeg skal prøve å beskrive mitt for deg, så det kan bli ganske nakent her nå. Jeg skjelver litt mens jeg skriver dette. Ikke fordi jeg ikke har jobbet med det før, men fordi jeg skal vise deg det: jeg føler meg dum og teit nå. Skal vi se:

 

BIO –

Jeg har arvet denne driften av bestemoren min (farmor). Hun var pilleavhengig – den tidens narkoman. Faren min som vokste opp med henne alene, har sagt i etterkant, etter at jeg ble edru, at han kjente igjen moren sin på meg de gangene han så meg full (husk: foreldrene våre ser oss ikke beruset like ofte som vi er det!). Han var redd, men tafatt i sin gjenkjennelse. Jeg er født sånn.

Oppvekst og traumer

Her er det viktig for meg å ta med meg det Rita Nilsen har lært meg før:

Mennesker gjør det beste de kan ut fra sine forutsetninger.

UT FRA SINE FORUTSETNINGER. Mine barndomstraumer går på følelsen av avvisning. Ikke at jeg har blitt avvist med vilje eller på ordentlig, men at jeg har følt den – avvisningen. Mine foreldre var mye borte og veldig opptatt av karrierene sine. Moren min forsvant i uker av gangen før  premierer. “Jeg må konsentrere meg om rollen min og flytte på pensjonat i tre uker”. Dette mamma, er ikke ting du har gjort galt, det er ting jeg har følt, og det er ting jeg må ta opp med meg selv.

Mine traumer, mine følelser, mitt problem 

Det er ikke en gang stor dramatikk i det, det er mitt. Barna i Afrika har det mye verre enn meg, men det hjelper ikke mine følelser, de er der uansett. I voksen alder har jeg satt et ord på traumen min, for å hjelpe meg selv til å se det når det kommer:

Følelsen av svik.

Eller utenforskap, men jeg liker ikke det ordet så godt. SVIK beskriver suget i brystet mitt bedre.

Denne følelsen gjør at jeg blir usikker i mange situasjoner, det setter seg en stor klump i brystet og jeg reagerer med f.eks sjalusi og aggresjon – det vil si, hvis jeg drikker. Det er meg i fylla, og da går det utover alle rundt meg fordi jeg klikker i vinkel med dette som grunnlag.

Ordet svik hjelper meg i det daglige nå, jeg vet plutselig hvorfor jeg får dette suget i brystet. Min følelse, min trigger. Kan jeg gjøre noe med det? Ja, jeg vet det, og det holder. Det er DET som er å gjøre noe med det. Forutsatt at jeg har lært det av noen andre…

-PSYKO-

Som du kommer til å se nå henger alt dette sammen. 

Jeg er dum, dust, teit og feit (forventer svik i hvert hjørne). I skolegården, på jobben og på pub’en. Da kan det vare digg med en drink da! Så slipper jeg de følelsene og blir heller kul, pen og intelligent – i fylla. Jeg kommer f.eks til å føle meg både dum og teit etter at jeg har publisert dette innlegget. Men du – jeg vet det nå. Det er det som hjelper, og tar det bort – til slutt. Jeg er snart på “til slutt” nå. Jeg var nemlig ganske fin i speilet i dag morges og har vært det en stund;)

-SOSIAL

Nå kommer det vanskeligste for meg. Det er vanskelig å si høyt og det er vanskelig å skrive så høyt som dette, samtidig som jeg liker det??

Puh: Jeg var kjendisbarn. I teateret. Mer innad i miljøet en utad. Jeg var/er Stein Winges datter og ikke Julie. Det er dette som er vanskelig å ta opp med andre – andre i det hele tatt, fordi det virker som syting når jeg sier det høyt. Men sånn var det. At jeg ikke var Julie, men pappas datter, er også min greie. Jeg sier ikke at andre oppfattet meg sånn, men jeg tror det, jeg føler det, og da er det sånn i min virkelighet – min traume.

Jeg toppet den følelsen med å bli skuespiller selv. Litt av en opptaksprøve på teaterskolen! Inn på prøve i et mørkt rom med skumle silhuetter av mennesker jeg kjente igjen stemmene på, juryen som sa: “Næmmen Julie så stor du har blitt! Værsogod, vi er klar når du er klar”. For meg var det starten på: FØKK JU!

Jeg dro til London og utdannet meg der, men der kommer avhengigheten inn uansett, den jeg har arvet. Jeg kan ikke flytte fra hode mitt, men det skulle ta mange år før jeg lærte det. 

Sånn startet skuesspillerkarrieren min, eller drikkekarrieren om du vil, og derfra ble det verre og verre fordi jeg levde midt oppi traumene mine i mange år. Og det skal den ha den avhengigheten, den gror og koser seg i traumeland. Jeg ble helt Johhny Depp og trasha hotellrom på turne med Riksteateret. En av mange små filleting man gjør i fylla.

Sånn, det var leksene for i dag. De fikk meg til å tenke igjen. Neste kursdag er på tirsdag til uken. Jeg tror jeg venter til i morgen med en stiv en.

Forresten, denne bagasjen er jeg endelig kvitt, fordi jeg har lært det av andre og vet det.

 

Strenge Julie taler til deg, og det håper hun å fortsette med:

.. men bare hvis du vil, så nå må du få finger’n ut og komme på forumet mitt. Det sier jeg til deg av flere grunner. Den første er at jeg ikke kan fortsette med dette hvis du ikke kommer. Det er rett og slett sånn at jeg ikke gidder å betale husleie for et lokale, stå der alene å spytte i veggen. Null poeng. Det jeg derimot gidder, og gidder til fjellene flytter seg og dovregubben blir seg selv, er å etablere dette forumet hvis du kommer. Det blir helt opp til deg. Forumet skal være på den laveste terskelen du har vært borti, en slags sponterskel kan du si.  Du trenger ikke en gang å ha et ønske om å slutte for og komme. Det er litt av poenget. Du trenger ikke å snakke, det kan jeg gjøre for deg, og jeg kan snakke om meg så du slipper å snakke om deg. Jeg holder rett og slett et foredrag for deg hvis det er det du vil. Vil du avbryte å spørre meg så er det mer enn velkomment. Skjønner?

Du må komme for å hjelpe meg og hjelpe deg for at du kan hjelpe meg og deg. På tirsdag, ikke på nyåret. Trykk på bildet under her og meld deg på nå. Det er ikke dyrt, levra di derimot, den er dyr den:

 

 

Hvis du vil se hva andre synes om det jeg gjør ligger det omtaler HER

 

KOM A!

 

 

Høstsalg, kr 99

blank book isolated. bookcover with clipping path - insert your own design. 3D render; Shutterstock ID 233231413; PO: purchase_order4; Job: job1; Client: client2; Other: other3

 

Hvis du liker det jeg driver med del gjerne, mer enn gjerne og du er velkommen til å følge meg HER

 

 

7 kommentarer

7 thoughts on “Teatertraumer

  1. Jeg håper det kommer riktig mange Julie, for dette du gjør er så bra 🙂 Og jeg er sikker på at hele opplegget vil gjøre godt for noen og en hver. Litt på siden, men du ser så frisk og flott ut med sola og vinden og alt 🙂

  2. Jeg syns du er veldig modig og vedlig flink til å gjøre lekser <3
    Du fronter en sykdom det ikke finnes medisin mot og som krever et hardt og kontinuerlig arbeid fra pasienten selv for å bli - og holde seg frisk. Jeg liker din utradisjonelle innfalsvinkel, fandenivoldske holdning og lave terskel overfor dem som sliter med det samme.
    Jeg merker at tekstene dine setter i gang refleksjoner rundt egen og andres rus, avhengighet og medavhengihet som er både gode og vonde, men mest av alt nyttige og utviklende. (Håpløst ordvalg der, men jeg finner ikke noe bedre akkurat nå 🙂
    Jeg håper det kommer maaange til forumet ditt, jeg er sikker på at ingen kommer til å gå derfra uten å ha fått noe å tenke på! (Skulle veldig gjerne ha kommet selv, men jeg bor et stykke unna og har ikke mulighet til å reise den aktuelle dagen)

  3. Hahaha! Der var du Phantom!
    Nå fikk du meg til å dette av stolen igjen. Tenk det, du ga meg nettopp en plan for i morgen også, pass deg!
    I morgen blir det Phantom-dagen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.