Alene

Reklame | Reklame/Annonselenker Bangerhead

Tenk om jeg kunne vise deg hvordan det er på denne siden!

Tenk om jeg kunne få deg til å forstå at det er bedre her.

Tenk om jeg kunne vise deg at det ikke er kjedelig her, og heller ikke så skummelt som du skal ha det til. Det er nok av beviser for at det er bedre her, men vi ser de ikke når vi drikker. Hvis vi ser de, tror vi ikke på de. Det er mistenkelig. Det er noe som ikke stemmer.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men det går nesten ikke an å dra deg med over på denne siden. På den siden du er, er det trygt å være. Uansett hvor vondt det er, er det trygt. Du kjenner det stedet du er på nå. Du vil ut, men bare litt – eller kanskje ikke. En ting er sikkert, du vil helst gjøre det alene. I den samme ensomheten som du er i nå. Uansett hvor mange ganger du ikke har klart det alene, skal du klare det alene denne gangen.

Jeg kan godt fortelle deg at det er bedre her jeg er nå, her hvor jeg slipper all angsten og smerten. Jeg kan også fortelle deg at jeg absolutt ikke klarte det alene. Tenk om du hadde trodd på det? Jeg vet at det nesten ikke går an, for jeg har vært på din side – i mange år. 30 av dem. Og et liv uten er nesten umulig å se. Det er skummelt å se for seg min edru side, fordi det er en trygghet i smerten på din side. Det er trygt å ha det vondt fordi du er vant til det. Det er det eneste du kjenner nå. Det er en vane.

Slutte?

Helt?!

Nei.

Ikke helt.

En gang i fremtiden kanskje? De som ikke drikker lenger virker så prektige, så bedrevitende og frelste, for ikke å snakke om dørgende kjedelige. Få det bedre uten? Bullshit! Det kan ikke være bedre uten. Eller kanskje? Nei. Jeg orker ikke nå, jeg tør rett og slett ikke. Eller… jeg tør kanskje, men jeg vil ikke, ikke i dag for i kveld skal jeg kose meg.

Jeg må kanskje ha en øl allerede nå, men det er bare en øl, den virker ikke, den skal jeg bare ha for å bli stødig. Så skal jeg slappe av. Du skjønner, jeg kommer meg ikke på polet uten å justere litt først, og på polet skal jeg, fordi jeg skal kose meg i kveld sa jeg. Akkurat nå er det helt jævlig, jeg husker ikke noe fra i går. Jeg husker ikke hva jeg gjorde på Facebook, jeg orker ikke å sjekke telefonen. Derfor må jeg ha en øl nå, fordi jeg må gjøre ting. Gå i postkassen og sånn. Det går ikke uten en øl, kanskje en gammeldansk også, det er tross alt medisin. Jo! Danskene bruker det som medisin. Da er det medisin.

Vet du, jeg slipper medisin, og da mener jeg virkelig slipper. Men hvordan skal jeg fortelle deg at livet er bedre uten medisin? Hvordan skal jeg få dratt deg over den kneiken? Det berget? Det ubestigelige fjellet? Det kan jeg ikke. Det føles brutalt. Jeg kan ikke overbevise deg om noe du aldri har opplevd. Det steget må du ta selv, og da kommer den første vanskeligheten: du kan ikke ta det steget alene, selv om du tror det. Dette innlegget er snikreklame skjønner du, både for deg og våre pårørende. Når du kommer hit (som du selvfølgelig gjør), kan du sitte stille å høre på meg, eller rekke opp hånden å spørre. Det er opp til deg. Nå første gangen kan vi fokusere alt på meg, så du slipper fokus. Jeg holder rett og slett et foredrag for deg. Et slags foredrag. Et interaktivt foredrag hvor du kan spørre hvis du vil. Du kan være stille, du kan delta, du kan komme for sent, du kan gå før det slutter. Det eneste du ikke kan, er å komme påvirket, både for din egen og andres skyld. Senk skuldrene og kom hit:

Julie Winges Forum. 

Og du som er pårørende, dette gjelder deg også, du slipper ikke unna du heller. Du har angst selv. Det er kanskje ikke din skyld, men hva hjelper det? Når angsten allikevel har taket i deg mesteparten av dagen?

Jeg håper at jeg, i dag, klarer å godta de tingene jeg ikke kan gjøre noe med

Jeg håper at jeg er modig nok til å gjøre noe med det jeg kan

Og ha vett til å se forskjellen på de to.