Uansvarlig av meg!

Categories Blogg

Kanskje jeg skal skylde på at jeg er rusavhengig?

Rusavhengig rusavhengig rusavhengig 

Det er lenge siden jeg har brukt ordet alkoholiker. Jeg tror det er fordi det for meg, egentlig ikke handler hva man tar inn når rusen uansett er målet. Det finnes et sted de sier “rus er rus” og for meg er det sant uansett hvor det kommer fra: rus er rus. Hva jeg foretrekker for å ruse meg er smak og behag. Sjokolade eller potetgull. Eller litt av begge deler som blir alt for mye til sammen.

Vel, jeg har enda ikke kommet dit hen at jeg savner det. Det kan komme en sjelden gang, som et flash i noen sekunder:

Hvorfor kan ikke jeg få kose meg på en flislagt terrasse med en glattbarbert kjæreste som glinser av olje og en aldri så liten blå paraplydrink? 

De gangene jeg får sånne flash, kommer av en eller annen grunn alltid denne mytologiske terrassen i “syden” klinkende inn bak pannebrasken: 

Når vi blir eldre da? Da må vi jo få lov vel??? Da har jeg jo vært flink i drøssevis av år! Ahh… Solnedgang, varme dager, en bedre halvdel med perfekte verdier og interesser som er så snill og sexy at det må feires med litt rosa Champagne, passe alko-sløv, romantiske samtaler og drømmer med Pink Floyd i bakgrunnen. Fine fruktbare diskusjoner om vårt fantastiske forhold, på en syden-terrasse med evighetsbasseng og vodkafontene. I samtalene dukker det opp sporty planer om hvilket fjell vi skal bestige morgenen etter mens svalene svever over våre bedøvede hoder.

Ser du den? Jeg ser den godt. Og når jeg ser den i de sekundene det fremdeles dukker opp, ser jeg ikke den andre. Du vet den hvor samtalen blir til krangel, hvor solnedgangen blir til soloppgang. Hvor timene går og jeg er dritafull på morgenkvisten, etter lange tirader med beskyldninger begge veier. Den romantiske terrassen? Den viste seg og bli veien til slutten på meningen med livet og begynnelsen på neste drink. Jeg ser ikke at jeg sovner utpå dagen for å våkne til en ny kveld, uten å ha spist på flere dager, bare for å starte opp igjen med en ny øl. En liten øl for å varme opp til vodkaen. I kveld skal vi ha det koselig!!!

Jeg ser at den største triggeren kan være glede og tanken på koselige stunder.

For meg kommer dette heldigvis sjelden nå for tiden. Men når det kommer, tar det bare noen sekunder før sannheten går opp for meg. Sannheten om hva som egentlig kommer til å skje hvis jeg drikker.  

 

 

Jeg blir kalt flink, flink som ikke drikker, flink som har sluttet. Flink som har vært edru i fem år. Jeg føler meg ikke flink. Flink er for de som fremdeles drikker eller ruser seg. Vi ruser oss jo fordi vi ikke er flinke nok. Vi duger ikke. Vi prøver å være flinke, men det går ikke. I morgen skal jeg være flink! Er jeg ikke flink?! Nei… jeg duger bare ikke, jeg gir opp. Skål!

Du var kanskje ikke flink i går, all grunn til å drikke i dag.

Så jeg er ikke flink, jeg er heldig som fikk et ekte NOK. En personlig grense hvor smerten og angsten ble nok. Hvorfor? Det er en annen historie, men jeg kan prøve å skrive om det en dag.

Og her sitter jeg da, på en søndag, med verdens største digresjon til hvorfor jeg startet dette innlegget:

Det er uansvarlig av meg! 

Sånn ja, det var der jeg skulle begynne i dag: Jeg tenker på at jeg skriver til deg om rus, som rusavhengig og blir borte fra nettet nå og da. Litt ekstremt borte til tider også kan man trygt si.

Ta for eksempel i februar: Jeg skrev gledesstrålende til deg at jeg skulle ut å seile i Karibien, jeg sa at du skulle få følge meg på reisen. Jeg begynte på Barbados med noen sporadiske innlegg og så forsvant jeg. Og vi snakker ikke forsvant litt nei! Vi snakker forsvant i månedsvis, like lenge som turen, for så å dukke opp i juli med denne:

Føkk it. Jeg vil drikke.

Hmmm. Hva har skjedd med Julie nå? Hun jeg kunne lene meg til en gang i blant.  Har hun pakket sekken og flyttet inn i vodkaflasken? Ble Karibien et eneste stort raveparty i pinlige bastskjørt? Faller hun rundt i bunnen av flaska mens hun stripper på lugubre kafebord? Er det dette som er å være en edru alkoholiker? Går det ikke? Er det bare tull?

Jeg vet ikke, kanskje jeg ikke drakk fordi jeg hadde det vondt? Kanskje, hvis man først har vært edru en stund, kanskje det er lettere å se konsekvensene når man har det vondt? Ok, triggeren jeg levde i, er også en av de største, men lengselen etter glede og kos? Jeg tror kanskje den vinner? Jeg vil kose meg!!!

Jeg har slitt en stund, ikke med alkohol, men med andre ting som er i ferd med å bli bedre. Jeg har vært i nærheten av konsekvensene hele tiden og sett de i hvitøyet. Fordi jeg har hatt det vondt, så har det ikke vært fristende. Jeg tror det hadde vært mye mer fristende hvis solnedgangen hadde vært perfekt. Sånn føles det nå. Kanskje det føles annerledes en annen gang? Og ikke minst, det er ganske deilig å takle smerte i edru tilstand. Gå gjennom det og takle det uten bedøvelse.

Så jeg er heldig som slipper store mengder av dette, ikke flink.

Jeg må nok bare akseptere at jeg forsvinner fra nettet en gang i blant, selv om ambisjonen er å holde denne plattformen gående hele tiden, går kanskje ikke det alltid. Hvem vet. En ting kan jeg si, jeg vil være her nå.

Og jeg vil være her på dette forumet: TIKKIO

Kom uten ambisjoner eller mål. Bare kom med deg selv og den du er, i et trygt lukket rom uten konsekvenser av noe slag. Jeg skal prøve å få støtte til dette, så det etterhvert kan bli gratis. Nå må jeg dessverre dekke utgifter for å få det til.  Og vet du hva, jeg venter ikke på lov til å gjøre noe jeg tror på, så jeg starter på denne måten. Og jaaa, da tar vi linken eeen gang til;)

TIKKIO

Du! Jeg merker at jeg kommer til å mase på deg om dette eventet i noen dager til;) Kom a!

 

 

 

3 kommentarer

3 thoughts on “Uansvarlig av meg!

  1. Det handler jo ikke om å være flink, men det er litt som det med å røyke, eller slutte å røyke. Man synes man “fortjener ” det. Det er liksom belønning. Men det handler vel egentlig om å snu det til det motsatte, at det man fortjener er å ha det bra, generelt, UTEN. Det koster kanskje litt mer å få til det, å få det godt med seg selv uten noe som helst av rus. Men det er mindre hang-overs og dumme krangler, og man kjenner mer seg SELV når man finner gleden 🙂 Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.