Vi flytter, detta går bare ikke!

Kakerlakker og larver opp etter veggene. Lange mørkebrune larver. Kanskje larvene skal bli Kakerlakker? 

Jadajada vi må tåle det sier du? Blablablaba… Pøh!

Jeg skal fortelle deg en ting jeg – vi må tåle det akkurat så mye at vi flytter tilbake til vestkysten igjen. Nå har jeg lært – hvis man ikke liker eksotiske småkryp med nok bein til å donere hele verden, er ikke bushen ved Atlanterhavskysten gullkornet.

Vi spretter rundt på tærne med paranoide blikk på murveggene for å unngå larvenatten. Så i den samme natten booket jeg ett billig strandhus (tenk at det finnes a! BILLIG strandhus a!) på østkysten. Tilbake til hvite strender og vanlige insekter. Kjære mygg og fluer, jeg elsker dere, og dere kan få både blodet og maten min.

Vi har selvfølgelig ikke råd til å holde på sånn, men nå er vi i ventemodus og litt ferdige med Barbados (Jo! Det går an å si det). Vi er jo her for å nyte livet, ikke for å være tunge i hode mens vi danser samba i en sokkelleilighet sammen med larve-Morten! Barna skal ha det bra, jeg skal ha det bra og vi er på en FIN reise. Sånn ja.

 

Ensomhet

Jeg har tenkt mye på det ordet i russammenheng i det siste. Når vi slutter å drikke og går sakte inn i et edruskap er det ofte kjedsomhet og ensomhet man treffer først. Det kan lett føre direkte tilbake til Puben. Det er også en av grunnene til at vi burde gå på disse ‘teite’ gruppene nesten hver dag i begynnelsen.

Ja, du skjønner sikkert hvorfor jeg tenker på det nå om dagen – fordi jeg venter på J, jajaja – jeg har sagt det før, jeg vet jo det da!

Jeg juksa nemlig litt på vei inn i edruskapet mitt. Jeg møtte ham på den tiden, og det var et helt riktig møte. Hvorfor det var riktig, skal jeg ikke fortelle her fordi J vil være i fred for eksponering. Men av en eller annen grunn lot han meg skrive åpent om det i boka, så hvis du har lest den, vet du hvorfor. Så la oss bare si her at det var helt riktig, også for edruskapet mitt. 

Det er derfor jeg sier ‘juksa’. Jeg unngikk ensomheten og kjedsomheten, ble forelsket og i flaksens (eller hva du nå måtte velge) navn, forelsket i noe som var riktig for reisen jeg hadde begitt meg ut på. Når jeg tenker på deg som er utsatt for mye av ensomheten, føler jeg meg heldig og ja – juksete.

Jeg kan ingen triks for å unngå kjedsomhet og ensomhet, men det tror jeg ikke de som har erfaringen med det kan heller. Avhengighet har ingen quickfiks! INGEN!

Det eneste trikset som finnes er det jeg maser om: gå dit og gå dit ofte! Og med dit mener jeg det alternativet du liker best. Kjedsomhet og ensomhet inn i ett edruskap handler nødvendigvis ikke om å være fysisk alene heller.

En partner som gjør så godt han/hun kan, har ikke sjans i havet til å skjønne hvordan du fungerer uansett hvor mye han/hun prøver. For all del – vær sammen med de du vil være sammen med, men møt oss også, så du ikke havner i grøfta igjen.

Så det sitter jeg å tenker mye på nå, fordi jeg kjenner littegranne på det.

 

 

Makan! Hva man gjør når man savner! Og jeg savner ikke bare på romantiske måter nei! Jeg får fantasier, syke fantasier som logisk sett er helt usannsynlige, men selvfølgelig? Jeg klarer fint å sannsynliggjøre dem – jammen det er klart det! 

Hå! Ikke prøv deg, du vet akkurat hva jeg snakker om.

Jeg tror jeg har plassert opptil ti forskjellige puppebabes inn i lugaren til J – midt på Atlantern. Om jeg kan få det til å bli logisk Ja?! Uten tvil… hvis jeg bare jobber litt for det. Og det er akkurat den følelsen jeg drikker på – eller, heldigvis, drakk. Så jeg stagger fantasien, jeg klarer det og jeg klarer det ikke. Jeg blir sint på meg selv fordi J ikke fortjener sånne tanker, så klarer jeg det igjen.

Du, heldigvis har Frustrerte Fruer deisa inn på Netflix med åtte sesonger. Lenge leve hjernepauser!

Fantasiene startet fordi det dukket opp ‘levert’ på en sms jeg har sendt. Intet svar = galskap i hue. Det har jo ikke gått 14 dager en gang! Det tar 14 dager å seile fra Kapp Verde til Barbados Julie!

Vel, den fantasien er ikke egentlig så stor som det ser ut som i teksten. Det meste er romantisk savn, for jeg er jo sånn. Jeg må ha prins, hester og slått. Basta – du kan si hva du vil.

De siste dagene har romantikken min gått ut på å se etter det flytende slottet med prinsen på Marinetraffic, og det er selvfølgelig jævla irriterende at de ikke har registrert ruten sin! De rosa prikkene er privatbåter og jeg sitter å gjetter i vilden sky. Hvilken av de rosa båtene er J! Forbasket bra at de er rosa iallefall:

 

 

Sånn sitter jeg og tolker og refresher siden for å se hva som skjer – uten å hvite hvilken rosa lille dott for pokker! Men de over her ser jo fine ut? De er jo bare noen få dager unna.

 

Men så da vet du, så forstørrer jeg kartet..

 

Nei.. her er det bare å bøtte nedpå med alt for sterk blåbærsaft. Eller… komme oss ut av dette larvehullet… tilbake hit: 

 

Se a du, jeg har fått nye tenner og greier. Ikke værst: ny sand og nye tenner.

 

Det nye stedet vi skal til i morgen ser heller greit ut, så jeg lar blåbærsaften ligge;)