Trasoppklinikken så så teit ut på TV!

Categories Blogg

… så jeg vil ikke dit. Aldri!

Dessuten, disse møtene er ikke noe for meg. Er ikke de religiøse også a?

Jeg tror jeg skal prøve Retretten… en dag…

Julie, jeg tror ikke egentlig at jeg er alkoholiker, jeg har bare et alkoholproblem.

 

Før

 

Kanskje det er det som er hovedproblemet? .. En dag.. 

Jeg vet iallefall at jeg skal slutte å røyke… en dag…

Trasoppklinikken så så teit ut på TV. De derre gruppe-greiene så jo helt frelst ut, også virket  de derre behandlerne så strenge!

Ok Lars, men hva synes du de burde gjort på en sånn klinikk da? Spilt slåball og bedervet akrobatikk? Burde behandlerne servert ostekake mens de sa: bare drikk du, det er helt greit, dessuten må jeg nesten få lov til å si at de er meget pen i tøyet i dag.

Jeg beundrer virkelig folk som står på og jobber med sånne som oss, dag ut og dag inn i årevis. Vet du hva de får høre hver dag? 

Akkurat de samme setningene, nesten de samme historiene, de samme klagene og den samme angsten, frykten og smerten. Du skjønner det Lars, at på disse områdene så fungerer hjernene våre helt likt, og hva hjelper i lengden?

Å dele erfaringer med likesinnede hjelper i lengden. Derfor spilte vi ikke slåball og spiste ostekake. Derfor så du de ‘teite’ gruppetimene på TV. Det er klart sånt ser teit ut på TV! Det finnes vel tusenvis av komedier som er skrevet over det temaet. Gamle som nye. Men hvorfor gamle? Fordi det har fungert helt siden det ble oppfunnet. Fordi vi er like (i rusen) og av en eller annen grunn senkes skuldrene våre i et trygt rom, når det samtidig går opp for oss at vi ikke er alene om galskapen. Vi er faktisk så mange at vi dekker det meste av jordkloden. Joda på havet også, jeg kjenner noen sånne som er på havet akkurat nå.

Behandlerne er selvfølgelig ikke egentlig strenge. De er noen av de mest hjertevarme menneskene jeg har møtt i mitt liv. Behandlerne og hva de lærte meg sitter i kroppen enda, etter 4 1/2 år. 

Så har vi disse møtene. Vet du hva? Jeg gidder ikke å begynne en gang! Eller jo..

De er ikke religiøse. Man tror det fordi det finnes visse ritualer på møtene. Så drit i det da! Overse det og ta i mot hjelpen. Har ikke du ritualer i hverdagen forresten? Jeg hører at du sier nei nå, men det har du faktisk. Du har ritualer rundt angsten din, på vei til jobb, på vei til puben, på vei til polet eller butikken. Du har et ritual når du hever det første glasset. Men jeg vet at det ikke går an å snakke om det, så vi gjør det lettere:

Enkel matte:

Det startet i 1938

Siden den gang har det oppstått møter over hele verden

Nå finnes de i hver eneste store by på denne kloden

Er det fordi at gruppesituasjonen med likesinnede hjelper?

Enkel matte..

 

Jeg tror ikke problemet ligger i hva vi mener og synes om ditt og datt – for det gjør vi mye av uansett, besserwissere som vi er. Jeg tror problemet ligger et helt annet sted. Det gjorde iallefall det for meg:

Selv hadde jeg aldri så store motforestillinger mot hverken det ene eller det andre, fordi jeg alltid skjønte matten. Millioner av mennesker rundt i verden gjør det på den måten og det må vel være av en enkel grunn: det virker. Ja – punktum.

Motforestillingene mine lå ett helt annet sted: jeg ville ikke slutte – ikke egentlig. Hverken med festing, kosing, eller feiring. og å feire noe kunne jeg gjøre hver dag – hele året.

Ok, det var vondt hver dag, angsten var en leveregel, men det var alltid på grunn av hva som skjedde I GÅR. I DAG skulle det selvfølgelig bli kjempekoselig – eller gøy! Vi må for guds skyld ikke glemme gøy!

Det ble aldri noen av delene de siste ti årene. Før det var det egentlig heller aldri gøy, fordi det alltid endte opp i en eller annen katastrofe.

Bortsett fra rushjernen, så er vi jo forskjellige på alle andre måter. For meg var det aldri snakk om å slutte. Derfor sluttet jeg heller ikke, på tredve år. Men joda! Nok hadde jeg fått en drøss med ganger, gjennom hele ruskarrieren egentlig.

Når du sier at du kryper til korset Lars, mens du går på puben, eller sitter hjemme og stanger hue i veggen fordi du ikke drikker den dagen, så er ikke det å krype til korset. Korset krypes til når man har det så vondt at alle motforestillinger legges på hylla på grunn av smerte. Når smerten og angsten er så stor at man ikke har noe valg. Når man har fått nok. NOK!

Ikke når man vil slutte, men når man vil SLIPPE. Når man er klar for å legge ned all motstand å gjøre det som blir foreslått. Uansett om det er fra en gruppe på Blåkors, A-senteret, en klinikk, AA eller – ikke minst: Retretten. Og når man går dit, går man egentlig bare når man gjentar det flere ganger i uken. Man ‘går’ ikke fordi man har vært der en eller to ganger i sitt liv.

 

Nå, det er min erfaring. 

Du er redd for at jeg skal avvise deg og gi opp – gå lei. 

Lars – en av de vanligste traumene vi bærer på er avvisning, opp gjennom hele livet. Det kan være så enkelt som at hjernen husker en rygg ut av en dør. Den husker det uansett om vi vil eller ikke. Jeg har det sånn selv, min styrke har blitt at jeg vet om det – bare det, jeg vet fordi jeg har lært om det – av andre. 

Jeg vet også hva jeg er, veldig godt. Jeg skriver kanskje om det snart, jeg er tross alt på reise og reise fordrer en blå paraplydrink, men jeg vet så alt for godt hva som skjer etter den drinken – derfor tar jeg den ikke lenger. Det er for vondt.

Men vet du hva Lars? Det er ikke alltid den kunnskapen hjelper heller, ikke hvis jeg lar det ligge og det gjør jeg jo  en gang i blant med min late hjerne. Hvis det skjer så er det rett på drinken.

Derfor gjorde jeg noe med det i dag. Jeg skrev dette til deg. Det er alt som skal til i lengden hvis jeg gjør HELE jobben. Jeg kommer ikke til å drikke i dag fordi jeg måtte tenke ordentlig for å dele dette. HELE jobben har jeg lært av andre, ikke av meg selv, for det går ikke! Hadde jeg vært alene med mitt eget hode.. tja, mitt eget hode har vel stått sin prøve – i 30 år. Nei takk, ingen gjenkallelse til audition der nei!

Så Lars, når du er svak nok, når du er helt ødelagt (som du tror du er hver dag), når du ligger på gulvet og ikke en gang kan krype, da synker motforestillingene kanskje? 

Gruppeterapi er ikke teit – det ser teit ut.

Trasoppklinikken er ikke farlig – det bare føles sånn.

Kan du forresten forklare meg forskjellen på en alkoholiker og en som har et alkoholproblem?

Hva er farlig? Det kan du vel egentlig svare på selv?

Jeg hadde ett klippekort til festen i livet mitt, det har jeg brukt opp. Det er ikke flere klipp igjen.

Nok er Nok.

 

 

Etter… velg;)

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.