Da reiser vi faktisk snart… ett eller annet sted…

-At det går an å tenke så negativt Julie! Skjerp deg!

-Pøh! Jeg er dritpositiv!

-Nei det er du ikke, det er ikke positivt å tro at verden faller sammen fordi du skal reise litt!  

-Jammen det er jo så mye å ordne!

-Ordne hva da?

-Jeg må ordne alt mulig rart! Jeg må ordne.. ja også må jeg ordne.. Jeg husker ikke!!!

-Julie! Det du ikke får ordnet ordner seg. Du skjønner, nå om dagen har vi en genial oppfinnelse som heter internett og der er det ubegrensede muligheter for glemte ordninger.

– Saklig! Tenk om jeg kommer i fengsel a!

-For hva da? Jeg tror ikke de bruker ressurser på bortskjemte husmødre i bikini.

-Jeg vet vel ikke jeg vel? For å ta barna ut av det norske skolesystemet for eksempel?!  Tenk om jeg ikke klarer å lære dem noe? Det må da være fengsel for sånt?

-Slutt og tull!

-Ok..

Jeg sitter her foran den norske TV’n som plutselig føles veldig trygg og tenker på hva jeg egentlig har satt i gang. Jeg har vært stor i kjeften og den kjeften har visst folk rundt meg tatt alvorlig. Det viser seg at jeg har en kjæreste som er med på alt utenom Bingo. Han betrodde meg en gang i sin naivitet, sin forskrudde oppfattelse av at jeg var en ganske normal person, at han hadde en drøm om å seile over Atlanteren. Mer skulle ikke til før Leiv Eiriksson her self mente at luftslott var teit. Så dra da – vi kommer etter med fly vi – jeg og barna. Nå skjer det.

At han skulle ta meg så ettertrykkelig på ordet hadde ikke mine grandiose visjoner tatt med i betraktningen. At han faktisk drar i neste uke, for å seile over halve kloden er ikke mer troverdig enn at Mikke Mus faktisk eksisterer. Så det vil si at Mikke Mus faktisk eksisterer. 

Når vinterferien daler innover landet er vi borte alle mann, helt uten å ha vunnet en krone i lotto. Vi starter i Grenada (tror jeg):

 

 

Jeg tenker vi starter der fordi det ligger lengst sør på perleraden av Karibiske øyer. Ikke vet jeg hva vi skal der, men det blir sikkert strålende. Hvis det ser sånn ut så skal jeg nok klare å overleve saken.

 

 

Eller kanskje ikke:

 

 

Dette var hva Google hadde å by på da jeg søkte på bilder av Grenada. Jeg skal ikke finne ut av hva det er på nært hold…

Tja, der starter vi og jeg vet ikke hvor vi ender opp, jeg vet ikke en gang hvor lenge vi blir borte og jeg vet ikke… noen ting?

Kanskje vi ikke en gang starter der? Det spørs jo helt om det går fly dit eller ikke. Det har jeg ikke sjekket enda.

Vel, går det ikke fly dit så tar vi bare flyet til nærmeste sted. Kanskje vi begynner på en helt annen øy? Det får du uansett med deg senere, det blir en typisk “to be continued-sak”. Til og med dama mi fra barnevernet ærklerte henrykt: Så fantastisk! Så vi drar.

Ja, det er nettopp hva vi gjør – vi drar og jeg vet ikke helt hvor, så du får bare være med.

To be continued…

Hjelp…