En god nummer to

Jeg har sagt det klart i fra til mannen min: “du vil aldri være noe mer enn en god nummer to, rusen vil alltid være først.”

Rita Nilsen ruver foran tavlen, og når hun snakker så hører man – fordi man kjenner seg igjen i alt som blir sagt.

Men den der?! Nå får det være nok!!!

Mitt romantiske lille jeg skriker av protest innvendig! Kjæresten min blir aldri nummer to, hører du!? Vi har det jo kjempefint, jeg har faktisk aldri hatt det så bra jeg. Det er klart kjærligheten kommer først! En god nummer to a dø!

Ok, døra Julie! Jeg sier det til meg selv fordi jeg kjenner det – jeg kjenner idiotien i min egen protest. Innerst inne kjenner jeg at det er noe som ikke stemmer, at jeg muligens lyver for meg selv og at jeg er en romantisk drømmer. Jeg får i det minste møte opp i døra og se litt på meg selv. Er han en god nummer to? Nei! Jo?

Jeg har vært en rosa liten romantiker så lenge jeg kan huske. Drømt meg bort i slott, hvite hester, prinser, rockestjerner og Rob Lowe.

Seeee der a! Ahh! Rob Lowe i 1985! Livet var ikke verdt å leve uten ham! Det var bare så synd at han ikke skjønte det selv og holdt seg på lerretet! Ja? Jeg var jo der å ventet jeg, på Saga kino! Det er klart det var den eneste løsningen! Å skulke skolen for og tilbringe resten av livet på Saga Kino og gifte meg med the Silver Screen. Tårene rant mens Rob Lowe latet som han spilte saksofon på film. Jeg elsket selvfølgelig saksofonen også, ikke all musikken den ble brukt til, men saksofonen var fin – særlig i armene til Rob Lowe. Den burde helt klart ha vært meg. Det ser vel du også?

At det er jeg som egentlig er saxofonen mener jeg?

Forelskelse var uten tvil min første rus. Forelskelse i alt. Jeg jaktet på den følelsen og jeg husker at jakten var i full gang allerede da jeg var seks år, så den må ha vært der lenge før det. Den var en god nummer en helt til jeg forelsket meg i den tilstanden som gjorde at jeg turte nettopp det – å være forelsket, i alt. Den tilstanden ble funnet via Ringnes bryggerier. Fantastisk! En ny nummer en som sørget for at den gamle nummer en satt som ett skudd! Forelskelse, spenning, adrenalin, selvtillit, sommerfugler i magen = øl.

Det slår meg at veldig mange rusavhengige egentlig er drømmere. Drømmene er bare så alt for store og alt for utilgjengelige i det virkelige liv. Vi drømmer så vi tror det selv og gjør ingenting for å oppnå drømmene – det tar ølen seg av, og fallet blir desto større.

Så jeg får gå tilbake til døra: er alle andre en god nummer to i forhold til rusen for meg?

Hvis jeg går tilbake til alle mine tidligere forhold, så er svaret ett skingrende: JA!

Uansett følelser for personen så har festen kommet først. Så til de grader at det alltid har endt opp med brudd – som regel fra min side. Hvorfor det? Fordi at de har vært i veien for festen min. Det var ikke det jeg tenkte den gangen, men det var derfor.

Samlivsbrudd? 

For en herlig unnskyldning til å gå på byen i 14 dager! For en fantastisk åpning til å gå rett i kjeller’n og bli der så lenge så mulig. For det er sannheten uansett hvor mye kjærlighetssorg det var – samlivsbrudd var en ypperlig anledning til å feste enda mer. Gjerne mens folk rundt meg “skjønte det”. Det er klart det! Det var jo synd på meg må vite, og jeg kan love deg en ting: det synes jeg selv også. Skål!

Så hva med nå da? Er de andre menneskene jeg har rundt meg fremdeles en god nummer to?

Nei – ikke så lenge jeg er edru, men det er alt!

I det jeg hever glasset sklir de unna og vi snakker ikke skliene på Frognerbadet her, vi snakker rutsjebane. De sklir unna uansett om jeg vil eller ikke. De glipper i takt med personligheten min, og den forsvinner fort. Den forsvinner ikke etter første slurk, den forsvinner litt før jeg egentlig hever glasset. Og sammen med personligheten min, forsvinner menneskene rundt meg. Ikke fordi de går sin vei, men fordi rusen er tilbake – som en god nummer en.

I det jeg hever glasset blir alt og alle en god nummer to. Det er brutalt, det har ikke noe med meg å gjøre, men det er sånn.

Kjære barn, kjære kjæreste, jeg er forelsket i dere og dere er nå en god nummer en. Det er bare opp til meg å holde dere på pallen. Derfor gjør jeg jobben min.

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

var uri = ‘https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(22950008)a(2816685)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(‘‘);