Så hvordan har du det egentlig da Julie? Isolert?

Categories Blogg

Innboksen lyser fra en venninne jeg virkelig burde møte snart. Ikke fordi jeg må, men fordi hun er en venninne og fordi jeg er et asosialt murmeldyr av verste sort. Jeg klarer nesten ikke å møte folk hvis jeg ikke har noe konkret på agendaen. Hvis vi ikke skal noe som får noe annet til å skje. Sette meg ned å la livet fare avgårde over en kopp kaffe på Cafe? Gå på besøk? Jeg klarer det ikke?

Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke om det er fordi jeg alltid har hatt vinen med meg i sosiale sammenhenger, eller om det er fordi jeg bare er sånn? Jeg kan jo ikke vite det? Jeg har hatt alkohol i hånden siden 1983 og jeg har hatt kaffe i hånden siden 2013, det er ikke mye av et liv uten vin egentlig.

Isolerer jeg meg?

Det sies at isolasjon er en stor fare i begynnelsen av et edruskap. En stor fare fordi man blir ensom, begynner å kjede seg og finner tilbake til den berømte løsningen. Isolasjon er vel også farlig fordi det er isolerende?

Problemet er at jeg ikke føler meg isolert? Problemet er at jeg føler ubehag ved å sitte i vanlige klær på pinnestoler ute på Kafe eller hjemme hos andre. Når jeg tenker meg om så har det vel mer med spisevegring enn med alkoholisme å gjøre? Før kunne jeg drikke bort alle følelser av selvforakt og fett som skled over bukselinningen og fortsatte nedover stolen mens jeg fjaset over det ene innholdsløse temaet etter det andre. Jeg tror det har med det å gjøre, men jeg vet ikke egentlig det heller. Den sykdommen har jeg hatt siden 1985, så jeg har ikke opplevd så mange andre følelser der heller. Kanskje jeg bare er sånn? Jeg vet ikke.

Jeg vet at jeg skal følge en alkoholiker dit man snakker med hverandre i dag, og jeg vet at jeg vil gå dit i pysjamasen uten sminke så jeg kan gjemme meg i meg selv. Jeg vet også at det hjelper hvis jeg gjør det motsatte. Tar på meg klær jeg liker og sminker meg. Jeg skal gjøre det fordi det ytre faktisk hjelper litt når man har det sånn. Basta.

Så hvordan har jeg det da? 

Jeg har litt småangst og har hatt det i flere uker. Litt opp og ned.

Er det årstiden? Har jeg gått i hi? Jeg har småangst i form av en klump i brystet eller i magen, den flytter seg som det passer den. Jeg tror den kommer fordi jeg ikke får gjort ting jeg burde gjøre i løpet av en dag? Akkurat nå vet jeg ikke om jeg burde gjøre de heller? Om det er så farlig at jeg ikke gjør de i morgen i stedenfor?

Det jeg vet er at det kjennes ut som fylleangst og det gjør meg litt apatisk. Jeg vet også at det vil føles helt idiotisk når det er over? Litt sånn: hvorfor gjorde jeg det ikke bare? Dette er jo ikke noe vanskelig i det hele tatt? Jeg har det jo bra jeg!?

Jeg vet ikke om det er vanlig heller? Jeg vet ikke om alle har det sånn og jeg vet ikke om jeg hadde hatt det sånn hvis jeg ikke hadde vært rusavhengig? Jeg vet ikke noe av dette fordi jeg egentlig bare er fire år gammel.

Jeg vet dog at det sannsynligvis ikke er noen stor krise. Jeg vet at det går over og når jeg tenker meg om så vet jeg vel at det har litt med årstiden å gjøre? Har det ikke? Jeg drakk bare bort denne årstiden før og trodde jeg var i min dramatiske kjeller fordi jeg hadde det så grusomt? Det hadde jeg jo ikke! Det er nok bare årstiden…

Jeg vet ikke

Jeg vet at jeg må ta nye bilder til denne bloggen fordi blogger trenger bilder. Men det blir ikke i dag, for i dag kommer ikke Julie til å ta bilde av seg selv.

Det er vel ca sånn jeg har det, og du da?

 

 

Men du! Heldigvis ble dagen morsommere av at Kondomeriet vil ha meg til å annonsere for dem. Da kan du drillen? Du kjøper sexleketøyet ditt hos meg! Kjøper du det utenfor denne bloggen blir det bank! Kjøper du det ikke i det hele tatt, må vi ta en alvorlig prat! Skjønner? Et typisk Catch 22;)

Se det… der satte humøret fart;)

                                                                                                                 -annonselenke-

 

var uri = ‘https://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(22950008)a(2816685)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write(‘‘);
5 kommentarer

5 thoughts on “Så hvordan har du det egentlig da Julie? Isolert?

  1. Takk Julie 🙂 Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skildrer.PS skal huske det siste du skrev ang Kondomeriet 😉

  2. Altså Julie, din mamma, som ikke er rusavhengig, har heller ikke noen sans for og sitte på kafé og fordrive tiden med snakk, eller på pinnestoler på et kjøkken, en stue. Jeg liker det rett og slett ikke og kjeder meg lett, det er så mye annet jeg foretrekker og bruke tiden min på❤️
    Mamma

  3. Jeg synes du skal gå i pyjamas,på dette arrangementet.
    Om ikke annet,så bare for at du skaper syyykt kul reklame,for den kule bloggen din + SE&Hør får noe annet å skrive om,enn ari behn som har smelt naboens puddel på tjukka .Dessuten rocker du sikkert i PJ.+Du har overland 70-80 tallets pedagogiske syretrip barne tv= Da er man Usårlig for alt som heter rare påfunn
    https://youtu.be/Gn19ZX0yq1I (hater denne,men F it.Du kan få den på hjernen for det ;O) )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.