Hvis du tvinger i meg Antabus, får jeg en del valg å ta.
Jeg kan lagre den i munnen en stund for å spytte den ut senere. Det vil si hvis du ikke har funnet ut at Antabus er en brus-tablett. Hvis du har funnet ut av det, og gir meg glasset på vei ut av døra til jobb (for jobb har vi vel blitt enige om at mange alkoholikere har nå?), så har jeg 15 lange minutter på meg til å finne et uforstyrret sted jeg kan stikke fingeren i halsen – det stedet finner jeg.
Hvis jeg har fått den inn i systemet? Hva gjør jeg da? Tja.. da får jeg vel bare vente i tre dager, det går det også. Jeg klarer det. Til slutt klarer jeg å la temaet svinne hen i glemselen, eller bare til det stedet der du ikke lenger orker å kjempe, orker konflikten, orker forsvaret mitt, kveruleringen og grunnene jeg gir deg for og ikke ta mer. Du er parkert.
Det har jeg klart med de fleste tingene jeg ikke har villet i livet, det er ikke så vanskelig med litt tålmodighet. Antabus gjør meg uvel av alkoholinntak, det gjør meg ikke villig til å slutte.
Du påstår at det var jeg selv ville begynne med Antabus? Javel. Det gjorde jeg for å slippe maset ditt, men det kommer jeg aldri til å innrømme for deg – ikke for meg selv heller.
Du gjør meg ikke villig til å slutte, så hvordan kan pillen din få det til?
Hvis jeg har valgt det selv for å slippe smerten? Da har jeg vært naiv, men håpefull. Det er et skritt på veien, bare på feil sti. Avhengighet er dessverre ikke så enkelt at det kan løses med en pille. Det sitter i hjernen og hjernen må restartes. Harddisken må byttes ut og det klarer jeg ikke uten en nerd ved min side. Jeg kan nemlig ingenting om programvaren, og hittil har jeg bare infisert den med virus.
Hvis jeg har vært hos legen min å fått høre de vanlige setningene om at jeg burde ditt og datt på grunn av helsen min. De tingene som går som prosjektiler fra det ene øret til det andre med kræsjlanding på Saturn, etterfulgt av et velmenende råd om å ta i mot en resept på Antabus? Ja, da er det vel egentlig bare å ta i mot så jeg slipper mer mas fra den kanten?
Det skader da ikke å ha det stående i hyllene mine? Kanskje jeg kan hekle en dekorativ hylse til det nye pilleglasset mitt, så det blir fint oppå det hele? En til hver høytid! Nisse-Antabus, Kylling-Antabus og detnorskeflaggantabusen? Det blir fint – hvis jeg gidder å hekle da…
Hvis barnevernet har pålagt meg å knaske antabus, så får jeg vel bare gjøre det? Jeg får stålsette meg til å være på fylla et par ganger i uka istedenfor hver dag, det går det også. Jeg får bare se på det som en grei organpause – til overvåkningen er over.
Men det er klart, hvis jeg har valgt å ta antabus en stund selv – fordi jeg allerede er edru, men usikker? Fordi jeg ikke stoler helt på meg selv, men vil holde meg edru mer enn noe annet? Da skal jeg vurdere å bruke det som en mental krykke de gangene jeg føler for det. Da kan jeg til og med ta det en gang i blant for din skyld hvis du ber om det. Hvis jeg allerede er i gang med det endelige nok’et mitt og du skjelver av frykt for at neste runde er rett rundt hjørnet? Da kan jeg ta en, men sannsynligheten for at du eller jeg trenger det da er mye fjernere.
