Brev til Rusen fra Berørt Mor

Til Rusen

Jeg vet at du betyr mye for min datter. Jeg vet at du er hennes største kjærlighet men også hennes største fiende. At hun elsker deg og hater deg. At du får henne til å føle seg fantastisk men også forferdelig. Jeg vet at du har reddet livet hennes men også at du dreper henne sakte. Jeg vet at du får henne til himmelen men også til helvete.

Men oss to da? DU og jeg rus, hva slags forhold har vi. Hva gjør du for meg? Hvilke følelser gir du meg?

Jeg vet iallefall dette; Du har tatt fra meg livet mitt. Gleden min. Håpet mitt. Du får meg til å føle et stort spekter av følelser, men ikke én av dem gir meg lykke, ikke èn av dem er god!

Sorg:

Over å se barnet mitt som jeg elsker miste seg selv litt etter litt.

Over å se at barnet mitt har det så utrolig vondt uten å kunne hjelpe.

Over å føle avmakt som mamma

Over å miste jenta mi til deg

Over å se verdens fineste, smarteste, mest fantastiske jente bli byttet ut med en jeg ikke kjenner

Over at jeg sier «slik er livet akkurat nå» og vite at jeg ikke kan velge

Fortvilelse:

Over å føle avmakt som mamma

Over å ikke ha kontroll over eget liv

Over å ha deg hengende over skulderen 24/7

Over å aldri puste helt ned i magen fordi det sitter en knyttneve av angst der

Over å være alene om frykten og fortvilelsen

Over å aldri tørre å tro på at «det går bra»

Over å ha en altoppslukende kraft som aldri lar meg senke skuldrene av frykt for neste telefon, melding eller dørklokke som kommer med dårlig nytt

Over å ikke kunne hjelpe resten av familien til å slippe de samme følelsene jeg sitter med

Sinne:

Over at DU har tatt fra meg barnet mitt

Over at jeg har lagt livet mitt til side for deg

Over at du manipulerer barnet mitt til å ta livet sitt sakte

Over at du har den makten du har

Over at jeg aldri aldri mer kommer til å tørre å tro du er borte

Over at sitte og se på ditt virke er det eneste jeg kan gjøre

Over at du lokker med gull og grønne skoger, lykke og opplevelser jeg aldri kan matche

Over at du er så lett tilgjengelig og at du er der i hvert «svake» øyeblikk

Over at du har tatt kontroll over mitt liv

Over at du kommer tilbake igjen og igjen, også når du ikke gjør det

Over at du skaper konflikter mellom meg og barnet mitt

Over at du lager misforståelser, sinne, trass og forsvar og at jeg derfor aldri tør å si hva jeg føler, mener og tenker. For at du tar fra meg tid og evne til å være god nok mamma for ikke bare den ene, men også den andre som jeg elsker

Over at du tar fra meg energien

Over at du gjør meg så helvetes sliten og lei meg

Over at du gjør meg isolert, ensom og asosial pga at du er altoppslukende tilstede hele tiden

Over at «slik er livet akkurat nå» er frykten og fortvilelsen du har plantet, og som har røtter dypere enn noe annet?.og du kommer alltid til å være der

Frykt:

For at det en dag blir for mye «deg og henne» og hun blir helt borte for meg

For at hun er alene der ute et sted

For at hun skal bli utsatt for overgrep, vold og drap mens du har henne under hælen

For at neste telefon, melding eller dørklokke varsler at hun er død pga deg

For at jeg én dag ikke inn når inn til jenta mi lenger

For at motivasjonen hennes om å bryte kjærlighetsforholdet til deg blir borte

For at framtidsønskene hennes blir borte

For at du skal klare å overta hele sinnet og hele kroppen hennes

For at jeg skal sitte igjen med et barn for lite

For at hun skal ta alle valg i livet basert på hva DU vil

For at hun skal sitte igjen uten muligheter for å slippe tak i deg, med utslettet sinn, egenverdi og håp

For at hun skal miste rettigheter, støtte og tilbud om hjelp

For at hun skal skylde penger, og leve i frykt pga det

For at min andre datter skal føle seg tilsidesatt og uviktig

Så for meg Rus er du ikke noe opptur, glede, lykke, energi, tilfredshet eller kjærlighet. For meg er du kun sykdom, hat og fortvilelse Min datter er syk. Jeg er syk. Familien er syk. DU har kommet inn i livet mitt for å bli, enten du er aktiv eller passiv.

Her er du. Der er du. Jeg ser deg. Jeg føler deg.

Jeg frykter deg. Jeg hater deg.

 

 

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

5

oi - dette var et sterkt innlegg. Har ikke så mange ord til deg men sender deg en stor klem.

stavangerinmyheart:
Ja jeg synes virkelig denne kvinnen dekket det meste <3

Ord blir fattig

Ja, den sitter!

Traff rett i hjertet. Har ikke lest noe som beskrev alle følelsene så godt før. Sånn var det, og hatet er der enda. Hilsen mor som sitter igjen med et barn for lite.

Skriv en ny kommentar