hits

Svarte Turneminner

Nesodden - Gol

ja! Det hotellet ja! Der har jeg aldri bodd - jeg prver det.

Tenkte jeg da jeg satt ned med Booking.com. Snufsete og syk holdt jeg ett foredrag for hyggelige Sanitetskvinner i Nesbyen og dro videre opp til Gol for sjekke inn p hotellet jeg aldri hadde vrt p fr.

 

 

Resepsjonsmannen var hyggelig og godmodig, som de gjerne er p Gol og sendte meg over tunet til rommet mitt.

 

 

Det demrer. Har ikke jeg egentlig vrt her fr?  Fylletka reiser seg rundt meg. Sm glimt av veldig mye vodka cola dukker opp. Jeg gr inn p badet og en liten merkelig detalj fr meg til huske mer: en brte med innpakkede gjennomsiktige plastkopper str klar til bruk for tannpuss. De er hygenisk forseglet i sm plastposer.

Kult! S mange plastkopper! Da er det nok til alle nr de kommer! - av en eller annen grunn er det den frste tanken jeg husker.

Jeg har hrt at noen mennesker tenker nr de ser denne oppsatsen: S bra! Den emballasjen kan brukes til nistepakkene i morgen tidlig. 

Den er en smule fjern for meg:

Kult! Romfest med glass til alle!

P turne i det vidstrakte land, med hvilestopp p Gol.

De andre er s treige! Ordne seg frst? Det vrste er at de gjr det uten sprette noe. Den gamle sminken min fra i dag morges holder lenge. Jekk! Ut spise middag vil de sikkert ogs? Hva er vitsen med det nr man har fri til en skikkelig fest? Bortkastet tid... spesielt det g til restauranten. Det er partystopp det!

Eller... n kan jeg egentlig ordne meg litt jeg ogs, med glasset i hnden er jo alt gy! Jeg kan jo egentlig bare helle vodka i en colaflaske ogs? Nistepakke til restaurant lst. 

Jeg gr ut av badet og ser alle menneskene i rommet, jeg ser festen for mange r siden. Fr i tiden ville jeg bare ha sett en vanlig fest. N ser jeg at jeg var fullest p festen og jeg ser at alle de andre var ansatt og p jobb hos meg. Jeg ser at de var bekymret, men lot det ligge. Hva annet skulle de ha gjort? S husker jeg ikke mer, blackouten som alltid kom str i veien. Og sikkert skammen. 

De festet jo masse de ogs Julie! Skriker plutselig den lille grnne djevelen p skulderen min. Jeg brster ham lett bort n. Han glemmer det viktigste - de festet som alle andre fester, s det er min oppfrsel det er snakk om her n.

Hva var de bekymret for? Jeg kan bare gjette - man sier gjerne ikke fra om snt. Man hjelper snne som meg med late som ingenting. Vi var her flere ganger gr det opp for meg n. De har vrt bekymret for jobben, for om jeg kom til spille forestilling dagen etter? De har ikke kunnet si noe fordi jeg aldri hadde dummet meg ut p det omrdet. Jeg gjorde jobben min og drakk i etterkant. Jeg gjorde til og med jobben min tlelig bra. Da kan man ikke si s mye? Jeg var ikke flink. Vi gjr jobben vr hvis vi liker den. Det betyr bare at vi har to hobbyer istedenfor en. Og det betyr at ingen egentlig kunne ta meg p noe.

S jeg husker at jeg ikke husker, jeg husker ha sovet ut rusen i turnebilen dagen etter p vei til neste sted for spille Barneteater kl 18. - Tussi tler en styt. Jeg husker ogs at jeg ikke bare har vrt her p turne, jeg har vrt her p fritiden, med barna.

 

P et annet hotell

 

 

Pers Hotell var perfekt for oss barnefamilier. Det beste var alle aktivitetene for de minste, det gjorde at timene gikk litt fortere. Tiden mot kvelden sto ikke for meg som en evighet p Pers. Sm barn er slitsomme vanligvis, de skal underholdes hele tiden. Ikke for det, jeg mtte holde meg til kvelden uansett, faren til barna og familien hans ville ha reagert veldig hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg drasset med meg barna fra aktivitet til aktivitet, gjennom korridorer, forbi barer og lounger. Urettferdig! Det satt alltid folk og koste seg med Irish og GT! Hvorfor fikk de lov og ikke jeg?

Slapp av Julie, n er det bare to timer igjen til leggetid, to timer som vanligvis snegler seg avgrde gr alltid bedre her, dette skal g fort for en gangs skyld! Lenge leve Pers Hotell!

 

 

Ah, release! Sm barn blir s trtte etter en tur i badeland, n kommer de sikkert til sove godt i natt. Det blir deilig for de sm trtte kroppene.

Nei! Det ble deilig for meg - vite at jeg sannsynligvis hadde helt fri hele natten. Jeg ble pent sittende p rommet sammen med pappa'n og farmor, de likte heldigvis ogs vodka cola, og drikke fortere og mer enn dem var intet stort problem. Ikke st opp tidlig med barna heller - det l i vanen. Og med vanen og vanlig kunne jeg fortsette.

P vei hjem fra Gol mter man dette skiltet fr eller siden, og jeg er i minne-modus. 

 

 

Gode minner?

Jeg blir dratt enda lenger tilbake i tid, til ting jeg kunne nske ikke eksisterte, til ting jeg ikke kan st for eller egentlig leve med. Jeg skal tilbake til tiden p Riksteateret - mer turne, turne er party. 1997.

P Riksteateret skaffet jeg meg en st liten lystekniker-kjreste. Han var ikke bare st, han var kjekk, noe jeg ikke oppdaget fr jeg s andres reaksjoner p byen. Det var gy - s lenge jeg var edru. Som full? Da kom all selvforakten min dundrende frem, snudde seg mot ham og gikk til attakk. Jeg rev ut de fine lyse krllene av hodebunnen hans opp til flere ganger, og p Hnefoss vknet jeg p hotellrommet vrt en morgen med den velkjente angsten som fortalte meg at noe var ordentlig galt. Jeg s opp og han sto i drpningen med et stort blmerke p det ene yet. Det ble ikke slutt.

Har fylla skylda?

Ja Som Rita Nilsen sier: husk at det som blir fortalt her har med rus gjre - ikke personen som forteller det.

Som person, som Julie, kan jeg ikke st for noe av det jeg har skrevet n. Det har ingenting med hvem jeg er gjre. Det har ingenting med mine verdier som menneske gjre. S hva har det med gjre. Det lurte jeg p den gangen ogs, men kom aldri frem til noe svar - det fantes ingen.

N tror jeg at det var selvforakten min som viste seg i alle blackouter, den snudde seg og pekte utover mot de i nrheten. Selvforakten kom fr rusen, fr jeg var 13 r, men har man noen sjans til ta tak i det i s ung alder? Man vet vel ikke om det en gang?

Men du, hvorfor skrev jeg dette til deg n? Jeg skrev det bare fordi jeg hper at du kan kjenne deg igjen, s du skjnner at du ikke er alene, ikke er gal og ikke egentlig slem.

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

 

7 kommentarer

Det krever mot og styrke til mte seg selv i dra, selv om det er lenge siden. Det er srt og vondt, kjenner jeg, men nyttig for de som er p veg dit. <3

solveig:

Ja, hvis noen kjenner seg igjen s er mlet ndd med dette innlegget:)

Hper foredragene gikk fint, selv om du mtte gjennom noen slitsomme minner <3

frodith:

Ja tusen takk Frodith! Det gikk veldig fint. De er alltid s inspirerende at man glemmer det rundt der og da <3

Leste du denne,nr den stod p trykk ? https://www.dagbladet.no/nyheter/mann-betalte-hotellregninga-og-dro---lot-full-kone-vaere-igjen/69326161

Takk Julie :) Gjenkjennelsen er stor !!!!! Drar paralleller til masse for meg i min aktive rus tid...... Mtte ha god tid p Gardemoen..... liker god tid og det var jo der ferien startet. Kjper sm flasker. p taxfree..... for de er ikke s tunge og klumpete pakke opp i hattehylla p flyet.......kjper litt ekstra vin for vinen i Hellas er ikke noe god.........Kjpe inn l for det er godt med en kall l nr vi lander..... og det er godt med en kall all p rommet..... og butikkene er jo stengt nr vi kommer ned......

Ahhhh... den planleggingen, den planleggingen!
Jeg stoppet foran vinmonopolet p Gol sjekket pningstidene for moroskyld. Kunne jeg de fremdeles? jada, ned til minste detalj inkludert forskjell p ukedager...

Skriv en ny kommentar