Hva er egentlig en dag av gangen?

Å ta en dag av gangen, er så enkelt at man ikke får det til. Det er nesten det samme som et alt for enkelt telefonnummer – man husker det aldri.

For meg er det egentlig bare en meningsløs strofe, som dårlig heismusikk. Alle ord og setninger som er forbundet med edruskap er lalling inn og ut av ørene mine. Ordene høres frelste ut, og de høres automatiske ut. Men noe holder jeg meg til, fordi jeg har klart å gjøre det til mitt. Jeg har klart det fordi jeg trenger det og fordi jeg har jobbet meg gjennom alt. Jeg kan ikke velge før jeg vet hva jeg velger i.

Jeg kan ikke være edru uten å ta en dag av gangen. Men hvordan fikk jeg det til å funke? Til å bli mitt? Og vanskeligst av alt – hvordan fikk jeg meg selv til å tro at det faktisk er sant for meg? Du kan kalle det manipulering, hjernevasking og ja – hva du vil. Jeg driter faktisk i hva det kalles, så lenge det funker for meg. Men hvorfor funker det?

Fordi jeg kan drikke meg drita i morgen. Jeg kan drikke meg snydens hvis jeg vil – og det? Det er helt sant.

For fire år siden, da jeg kom hjem fra Trasoppklinikken, ba jeg min datter om å tegne en tegning med ord på til meg.

– Hvilkene ord skal jeg tegne da mamma?

– Du skal skrive med masse farger: “Husk å kjøp vin i morgen”.

Maria skjønte det med en gang – mye fortere enn oss voksene, og dro i gang med full iver.

Lille Mathias begynte å sutre

– hva er det Mathias?

– jeg vil også!

– Det kan du vel!

– Jammen jeg vil ikke gjøre det samme som Maria!

– Det trenger du ikke Mathias. Du kan tegne og skrive med bokstaver: “Husk å kjøp øl i morgen”.

Den lille gutten ble kjempefornøyd og tegnet i vei. Vi hang tegningene på kjøleskapet og der ble de hengende lenge, til alles skue.

Hjalp det? 

Nei.

Det er ikke så enkelt å gjøre en setning eller to ekte for seg selv. Det krevde fokus og det krevde at jeg la meg flat for å tro på det. Jeg husker ikke helt, men jeg tror det tok meg ca ett år.

Jeg behøver ikke å tenke på neste fest, neste ferie eller neste høytid. Jeg kan nemlig drikke så mye jeg vil når den tid kommer. Og vet du hva? Det kan jeg selv om jeg er så offentlig med dette som jeg er nå for tiden. Det kan ingen ta fra meg.

Jeg skal ikke avslutte dette innlegget med setningen: En dag av gangen, i store fete typer. Det hjelper nemlig ikke, det blir bare heismusikk for deg, men slapp helt av – du kan bøtte nedpå så mye du vil i morgen.