Blir du med meg ut å reise?

Categories Blogg

Seile? Jeg som ikke kan det en gang? Ta barna helt ut av det norske skolesystemet og bare dra sin kos? Uten nevneverdig mye penger? Til den andre siden av jordkloden? Skal jeg virkelig gjøre det?

JA!

Og vi er i gang. J seiler fra Tenerife over til Karibien om en måneds tid, barna og jeg kommer etter med fly. Joda det gjør vi. Og vi snakker ikke en fattig liten vinterferie her nei! Når Julie skal bryte ned luftslott så skal de helt bort! Bo i båt? Vi får vel prøve det? Blir det klamt og krangelen står i taket, så kan vi vel bare krype til Airbnb? Eller kjøpe telt å legge oss på hver vår side av en eller annen øy… Her er båten forresten:

 

 

Men her tenker jeg at det er viktig å åpne opp de små grå. Ikke tenke tid, ikke henge seg opp i ett sted, ikke bare reise til Karibien. Får vi barna først ut av skolen, så kan vi vel reise til verden? Det mest geniale? Vi kan ombestemme oss hvis det ikke går. Vi har ett trygt land å komme hjem til.

 

Første steg, skoleverket 

Det går an å kombinere norsk pensum på nett med en internasjonal skole, nettskolen heter Globalskolen. Jeg ringte dit i håp om å få med meg nettskolen ut i verden uten å gå på en fast internasjonal skole? Det er tross alt ikke faste skolebygninger på havet. Kanskje for havfruer, hvem vet. Det gikk ikke, Globalskolen har ikke støtte til det. Neste telefon… Fylkeskommunen. Og der? Der fikk jeg krystallklar beskjed: barna må tas ut av det norske skolesystemet (hjælp!) og etter det? Ja, etter det er vi i åpent farvann – bokstavlig talt. Det blir opp til oss å prøve og få et samarbeid med inneværende (skikkelig henrivende ord) skoler.

Klarer vi det? Vet ikke. Men gjør vi det? Hva tror du? Jeg tror ikke man får en sånn sjanse mange ganger i livet, hvis man i det hele tatt får en. Jeg tror at det handler om å være sta for å få det til. Og reise hjem igjen hvis det ikke går. Ja?  Står ikke det i fjelvettreglene da?

Vi lar J’s ønskedrøm gå i oppfyllelse først: å seile over Atlanterhavet. Med mannskap – og det kan jeg fortelle deg med en gang! Det blir ikke med barna og meg! Jeg klarer meg fint med å lære meg seiling i sjørøverland, så vi starter altså her:

 

 

Så kan det jo hende at vi går lei etter en stund? Jeg mener… ærlig talt! Jeg liker egentlig ikke sand. Hva gjør vi da? Hva vi vil selvfølgelig! Jeg kan for eksempel introdusere hele gjengen for dette stedet:

 

 

Her kan vi plage søsteren min og en del semi-filmstjerner jeg kjenner. Joda! Skryte skal man!

Men her du, her gidder vi ikke å være så lenge. Det er bare smog, asfalt og biler. Det er ingen filmstjerner i butikken og bare trash på Hollywood Boulevard. Men se det kan de få, hvis de det vil da.

Skal vi dra tilbake etter det? Kanskje, kanskje ikke. Hvis dette skjer, står båten fremdeles i finneskattenland.

Ja! Vet du hva vi gjør? Vi sender J tilbake til båten, det er på tide at den kommer seg til et sted i Europa synes jeg. Han vet det ikke enda, men det gjør vi! Så fikser jeg en bil mens han seiler og drar med meg barna hit:

 

 

Hvis de vil det da…  

Uten at han vet det, så har jeg på dette tidspunkt lurt J til å dra båten mot Kreta (jeg har nemlig planer om å gjøre en Oddyssevs etterhvert også, hysj!) Da tenker jeg at vi kan bo i vårt lille Townhouse i Kalives en stund og der du, der kan barna endelig gå på International skole. Ja hvis vi ikke drar videre til Afrika da… eller Tyrkia… eller Malta… eller Italia. Lofoten?

Eller? Kanskje vi også kan la båten ligge igjen i Karibien? Som en slags hytte? Kanskje J skal slippe den reisen tilbake med en gang? Det er jo det som er greia med hele dette nye edrue livet – en dag av gangen hele veien.

Så ja, jeg håper at du blir med meg på reisen, for jeg kommer selvfølgelig til å rusrelatere hele pakka for deg. Jeg skal ikke gi meg med det. Jeg skal heller ikke gi meg med de innleggene du er vant til. Det blir bare en blanding. Noen reise(rus)-innlegg og noen av de du kjenner til. Hvis vi får det til da..

Tenk om vi ikke får det til! Tenk om jeg har skrevet dette innlegget helt uten å ha godt nok grunnlag for det! Det må ikke skje. Vi reiser før vinterferien. Sånn blir det. Joda! Vi skal ha familiemøte i kveld;)

 

 

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

 

 

 

7 kommentarer

7 thoughts on “Blir du med meg ut å reise?

  1. Det er bare å hive seg uti det, du lever en gang, du har en sjangse, stort sett så går det bra,visst ikke er det bare å start på nytt igjen,kast loss😁

  2. covfefe:

    Ikke sant! Det er akkurat hva jeg tenker! Funker det ikke så er det bare å gjøre noe annet. Blir det for trangt økonomisk så kan vi dra hjem. Det går an!

  3. Så om vi hører om en Norsk Dame som måtte bendes løs fra Brad Pitt med kubein,så er det viktig at vi har glemt dette innlegget?? 😉

  4. Phantomblue:

    Phantom da! Johnny!!!! Det er Depp som er i fare!
    Det er derfor jeg skal skjule dette innlegget når jeg drar. Takk for at du minnet meg på det. Nå gleder jeg meg ekstra mye. Jeg må skaffe meg kjetting…

  5. Julie.Han er jo visst blakk,så da er det vel kanskje ekte kjærlighet da.
    Men om han ikke skulle se det fra din side,er jo USA Stort.Så om du holder ham innelåst i en hytte i ødemarken, I beste misery stil. Vil han nok sikkert forstå sitt eget beste og falle for deg.
    Dessuten,verden kan klare seg uten flere jack sparrow filmer. Så du har min fulle støtte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.