hits

Ungdommen lrte meg om prrende

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd"

 

Jeg kom til en av mine frste forumer for videregende skoler for to r siden og var forberedt p nyskjerrighet og egentlig ganske mye tull. Jeg var ogs forberedt p at lrerne kanskje forventet "forebyggende" tomprat fra meg. Jeg skrev telefonnummeret mitt opp p tavlen, ba alle om ta frem telefonen sin og sende meg meldinger. P den mten turte de sprre om hva som helst. Og som vi vet n? De unge kan sine telefoner, og fr de lov til bruke dem p skolen, da er festen garantert i gang:

-Hvor fr jeg tak i kokkain? 

-Skal vi drekka sammen i kveld?

-Bli med p fest a! 

Selvflgelig begynner det alltid p den mten og jeg m bare innrmme det, jeg synes det er gy. Det er klart de m f lov til kdde litt!?

Er det fremdeles vanlig begynne nr man er 13 r? Spr jeg alltid. De fleste steder i Norges land nikkes det forsiktig med skeptiske sideblikk p lrerne. Lrerne prver skjule sine sm skjeve smil av gjenkjennelse. Vr generasjon har smakt en smule p nattelivet uansett avhengighet eller ikke.

Det er akkurat som om skinnjakken min er alt som skal til for lse opp gjengen. Den har nesten blitt ett kostyme. Jeg tar ikke av meg jakken nr jeg gr inn p videregende skoler. Den gir en falsk og praktisk eim av rock'n roll. Jeg forebygger heller ikke, for det er ikke der det strste problemet ligger. Problemet ligger p 80-tallet. Og ungdommen vr? Hvem er de barn av?

Verstingene! Oss - 80'tallerne

Man kan si mye om 68'erne, men jeg vil pst at de var mer naive enn oss. Vi var ikke i tvil om hva som var hva. Hva som var farlig og hva som var "rocker'n". Hei! Vr generasjon lagde til og med musikk for hive i oss morrostsj i innleide organiserte betonglokaler. Snakk om g rett p murveggen i full ekstase, med glitter i hjernebarken og laserstrler ut av ra . Vi var ustoppelige, vi skulle leve grenselst og sveve p en sky av party. Paaaaarteeey!

For generalisere enda mer s har vi at p til endt opp med dele oss i to grupper. Du har de hysteriske gulrotspisende, treningsnarkomane foreldrene med gluten som hobby og fjellklatring som dagjobb. De som nekter fjortisene sine utgang fra huset i tilfelle de sm ste skulle finne p noe s sykt som oppleve livet. De vet jo hva som kan skje...

Eller du har oss som ikke skjnte at russetiden gikk over. Som satte oss ned etter leggetiden til barna da de var sm ste nurk, og drakk oss fra sans og samling med unnskyldninger som:

- Jeg jobber jo!

-det er mulig at jeg drikker litt for mye, men jeg har kontroll over livet mitt!

, -barna merker da ingenting, for jeg drikker bare om kvelden 

Jo kjre, de merker det meste. Det er mulig at vi er promillefrie i lpet av dagen, men hva med personlighetsforandringen vi utsetter dem for? Hva med den uberegnelige irritasjonen? Fyllesjuken om morgenen? Uroligheten nr kvelden nrmer seg? Vi har ikke akkurat tid til en ekstra runde med brettspillet, en ekstra episode med barneTV, eller ett ekstra kapittel p senga da, har vi det?

S - vips er barna fjortiser. Herlig! S fint de klarer seg selv n! De er sammen med vennene sine hele tiden, de lager maten sin selv og hvis jeg er ekstra heldig s str de opp selv ogs. Deilig med rdvin fr kl 20. Det er s mange r siden sist, dette fortjener jeg. Promillen stiger i takt med alderen til barna og varer mesteparten av dagen.

Det jeg ikke ser nr det har gtt s langt, er at det mini-voksene barnet mitt fr med seg alt. Jeg kan ikke se det, for jeg har promille mesteparten av tiden og jeg forsvarer rusen min med vre "vanlig". Alle m jo f lov til kose seg litt etter jobb! Jeg kan ikke se redselen og smerten som er der hele tiden (jeg kan ikke se annet enn min egen smerte, jeg kan ikke se lenger enn nesa mi), jeg kan ikke se gulvet som har forsvunnet under fttene til barnet mitt for mange r siden, skammen over ta med seg venner hjem og vkenettene med angst for atter et svnlst mareritt med brk i huset.

Nr det da tikker inn meldinger p telefonen min som:

"Pappan min drikker hele tiden, hva skal jeg gjre? Jeg er redd" 

Da driter jeg i forebygging!

Det er oss de snakker om. Det er vi som river grunnen under fttene deres. Hva skjer nr det kommer en snn melding og jeg leser den hyt med pflgende svar? Da tikker det inn flere. Det spruter av smerte p telefonen min, og p noen skoler sitter det heldigvis en helsesster eller annet helsepersonell fra kommunen for ta i mot etterp. Jeg blir selvflgelig igjen selv ogs.

 

S hva skal helsepersonellet gjre?

De skal IKKE si at det ordner seg

De skal IKKE si at mamma eller pappa skal f hjelp og kommer til slutte

De skal IKKE si at de m ringe barnevernet

De skal IKKE true!

 

De skal SE barnet, det store barnet som ikke er s stort

De skal hre p barnet, HRE

De skal tilby seg snakke mer - snakke hele tiden

De skal skjnne at de ikke skjnner! 

De skal etterhvert sende barnet til noen som faktisk skjnner

Til noen med egenerfaring som prrende

Og s?

S skal de fortsette vre der med sin kompetanse, for den hjelper den ogs

 

 

Ungdommen skal ikke bare forebygges, de skal beskyttes mot oss!

 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

 

 

n kommentar

Utrolig bra at du er rundt p skoler og prater om dette <3 Man trenger folk som snakker SANT om snne temaer.

Skriv en ny kommentar