Kan dere hjelpe meg litt?

Categories Blogg

Endelig begynte hverdagen igjen – litt borte bra, men hjemme best?

Jeg starter like godt nyåret med noen ønsker og krav jeg:

Jeg vil gjerne høre litt fra dere, både i kommentarfelt og på innboksen, jeg vet at det er innboksen som kommer til å gjelde mest her nå og den er ganske full allerede, men det gjør ikke noe! Det betyr bare at det tar litt tid (et par dager?) før alle får svar.

Her er “kravene” mine til dere:

Jeg kan godt fortsette å skrive, det kommer jeg til å gjøre uansett, men det hadde vært veldig fint med spørsmål og ønsker. Jeg liker veldig godt den typen kommunikasjon, men jeg tenker også at det kan være konstruktivt. Ikke bare for meg, men for dere også.

Hva vil dere at jeg skal skrive om (innen rus)?

Hva lurer dere på?

Dere kan spørre meg om hva som helst, de vanskelige tingene også. Planen er å opprette et worddokument og legge inn alt der så jeg ikke glemmer en og annen melding. Hvis dere spør om ting som er personlige for dere og jeg trenger selve spørsmålet i et innlegg, så skriver jeg det selvfølgelig om.

Pårørende

Jeg har fått noen meldinger i det siste som har satt meg på en ide. Folk lurer på om jeg har kurs for pårørende. Det har jeg ikke, men er det noen interesse for det? 

Jeg synes det hadde vært veldig fint å starte et forum, men da trenger jeg tilbakemeldinger og til og med råd. Slapp av, rådene trenger ikke å være noe annet enn innspill – jeg tar i mot alt med stor glede!

Her er mine første tanker rundt et sånt forum/kurs

Et billig lokale i Oslo. En gang i uken? Det eneste stedet jeg kommer på i farten er Cafeteateret? Men det finnes vel flere steder også? Frivillige organisasjoner?

Jeg tenker at jeg kan starte kurset og etterhvert ta med meg noen med bedre kompetanse enn meg på laget, med egenerfaring – rommet må være trygt. Det jeg kan gi pårørende i begynnelsen er et innblikk i hvordan vi rusavhengige fungerer. Jeg er jo også pårørende selv, så den følelsesmessige delen og erfaringen er dekket.

Litt økonomi må være med i bilde, men bare for å få det til å gå rundt. Så lite så mulig. Hva er lite i forhold til å delta? Og i forhold til en husleie? Kan det være gratis? Kan man få støtte til sånt og i tilfelle hvordan? Støtteordninger er jeg veldig dårlig på – skjemaer også for den saks skyld. Jeg tror ikke det er så mange rusavhengige som er glad i skjemaer;)

Viktigst: er det noen interesse for det?

 

Siste agenda: denne bloggen er fremdeles gratisarbeid og det er helt greit, men jeg har ikke råd til å fortsette å sponse disse innleggene for at dere skal se de stort lenger så derfor:

Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

Jeg setter umåtelig stor pris på tilbakemeldingene dere har gitt meg! De som ikke har fått svar enda, får det snart – det tar tid fordi henvendelsene deres er viktige og trenger ordentlige svar:)

 

Tusen Takk!

 

9 kommentarer

9 thoughts on “Kan dere hjelpe meg litt?

  1. Kurs til pårørende må være helt max fra en som har vært inn i de svarteste dager og netter😜 er selv pårørende til min kjære søster pluss at jeg selv er noe så fint som bipolar🤪 for en del år siden gikk jeg i AA det var fint kom til konklusjon om at jeg ikke var alkiss men har hatt mine blækkinger for å si det sånn 😂 var 12 år første gang jeg fant flaska. Kurs til medavhengige hadde vært supert.Folk tror og forstår det ekte eksemplet tror jeg. Om du trenger hjelp så syng ut☀️

  2. Ellinor Dahlberg:

    Tusen takk for den tilbakemeldingen Ellinor!
    Jeg kopierer kommentaren din inn på word så jeg husker at jeg kan utnytte deg;)))

    Herlig!

  3. Som Ellinor over her, tror jeg et kurs for pårørende må være midt i blinken. For de som sitter på sidelinjen, er det heller ikke så lett å vite hvordan de skal forholde seg til den som drikker, og problemene rundt alkoholen.
    I min familie har det vært flere som har hatt problemer med alkoholen, som det het. Det ble ikke snakket noe særlig om det, og de familiemedlemmene som var alkoholister var vel mer eller mindre overlatt til seg selv. Ikke det at jeg tror vi kunne ha gjort så mye, for det nytter ikke å tvinge en person til å slutte med et missbruk.
    Jeg lurer på en ting… Etter at du skrudde korken på flaska, hva har barna dine sagt om tiden før du gjorde det. Hvordan de opplevde det, og om hvordan det var etterpå?

  4. Hei
    Jeg tenker vel at vi er like ulike individer vi som har hatt /har dette problemet som de som aldri har hatt problemer med rus. Har vært på AA selv og kjente meg ikke hjemme der. Har selv ikke drukket på 20 år

  5. Anonym:

    Der Anonym, var jeg egentlig bare enig i alt du sa! Jeg har ikke lov til å snakke offentlig om AA, men det vet du kanskje?

    Uansett hvor man går, så tror jeg at man får et lettere edruskap hvis man deler egenerfaring. Det er noe med å få senket skuldrene og kjenne på at man ikke er unik i sin galskap?

    Takk for kommentaren!

  6. Vera Lynn:
    Det har vært ganske vanskelig å få noe ut av barna. Mest fordi de ikke husker så mye av det, jeg drakk mest etter leggetid. Så hittil har jeg måttet ta til takke med å gjette litt. De har sikkert våknet om natten av kjærestekrangel uten å skjønne hva som foregår – litt sånne ting.

    Vi legger ikke lokk på det. De besøkte meg da jeg var innlagt på Trasoppklinikken og visste akkurat hvor de var.

    Husker du da det først kom ut i media? Jeg tror de ble vant til temaet da. På skolen er det jo veldig greit. Jeg er en litt sånn badass mamma blant vennene, så de tør å snakke til meg om det meste.
    Barna ble jo også drittlei da jeg skrev boken. Jeg skrev i over åtte timer hver dag i 2 1/2 måned.

    Nei, det er litt vanskelig å få alt ut av dem og det er sikkert noe vi må jobbe mer med når de blir litt eldre. En ting er sikkert: de har et avslappet forhold til det akkurat nå:)))

  7. Hei Julie, jeg leser bloggen din og synes du er flink….både til å skrive fengende og mestre hverdagen😊.
    Der jeg ville skrive var forslag til kurslokale. Kanskje du kan låne hos SAFIR Senter for frivillig innsats Innen Rusfeltet.
    Verdens koseligste hus i Urtegata 50
    bymisjon.no/safir
    🤗

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.