hits

Antastet p Nyttrsaften

Nyttrsaften 1988 - 18 r og med stjerner i ynene

Jeg er bedt p fest! En av de kuleste jentene i klassen liker meg! Helle har overnattet hos meg flere ganger n og vi er venner! Hun er helt spesiell, hun fr til alt hun! Ogs har hun de mest lysende ynene som finnes - de er knallbl med lange yevipper og hun liker meg! Hun blir bedt over alt, ikke bare i klassen og p skolen og snne kjedelige ting, hun blir bedt til alle hun, og i kveld skal jeg f vre med! Jeg har ikke noen fin kjole selv, men mamma har lnt meg en lilla lang gallakjole - ja det er sikkert galla, Dior eller noe snt. Den er lang og stoffet faller etter kroppen p en dyr mte - det faller riktig og jeg liker nesten meg selv.

Strass. Strass i hret, strass i rene og glitter bde her og der. Er jeg pen? Ja, jeg er nesten pen??? Helle kommer til like dette tror jeg, jeg hper hun synes at jeg er bra nok!

Ikke nok med det, jeg har ny kjreste ogs.. tror jeg? Vi holder iallefall p bli det. Han skal ogs p festen. Det kiler i magen, adrenalinet og spenningen stiger i takt med makupkremen. Nok drikke p klarte jeg ogs skaffe, poltidene er lette lre seg, de er i grunn bare akkurat som gamle butikk pningstider. Jeg drikker litt n jeg, det er koselig nippe foran speilet - litt voksent? nesten?

 

 

Jeg kjenner hender mellom bena mine, fremmede fingre som kravler steder de ikke skal vre. Hvor er jeg? Det er mrkt. Jeg kjenner ikke igjen hendene. Det ligger noen ved siden av meg. Jeg husker ingenting.

Jeg brvkner fra dvalen, spretter opp og finner lysbryteren. I den fremmede sengen jeg tydeligvis har ftt lne p den fremmede festen, ligger det en gammal gris p minst 30 r og gliser. Jeg trekker p meg den tilslte dyre kjolen til mamma og lper ut av rommet. Jeg vil ikke hre hva han har si. Jeg husker han ikke og vet ikke hvorfor han er der.

Resten av huset har vknet, det er mrkt enda, men tidlig morgen. Det potensielle kjresten min har forsvunnet fra huset. Jeg tar mot til meg spr de andre som prater og ler p kjkkenet, de har ingen svar og vet heller ikke hvem 30 ringen i sengen er. Ingen vet det, ingen vet hvor han kom fra, om han var der lenge kvelden fr eller hvem han er. De andre beskytter meg til han drar, dytter meg inn i stuen og passer p at han forsvinner. Vennlig beskyttelse fra fremmede mennesker. 

Den romjulen befant jeg meg av en eller annen grunn i Bogstadveien. Jeg s det (i mine yne) sleske ansiktet hans komme mot meg, jeg hadde ingen retrett midt p fortauet. Han var gledestrlende over gjensynet og hpet vi kunne treffe hverandre igjen. Jeg var 18 r, uten forsvar og uten hukommelse. Det eneste jeg husket var en flelse av overgrep, men uten kunne sette fingeren p det.

Helle ble en fortrolig venn den gangen, fordi hun ikke mtte meg med moral da jeg tok mot til meg og fortalte om det - det suger i magen nr man forteller snt, og hvis man slipper moral s tr man betro seg, da blir man tryggere.

 

Trygghet

Dette er en av mange grunner til at jeg aldri kommer til kjefte p barna mine hvis de drikker. Det er mye viktigere for meg at de tr ringe hjem hvis de trenger hjelp. Hverken barn eller voksne oppsker kjeft. Hvis de etterhvert viser tegn p avhengighet s kan ikke jeg heller stoppe dem. Jo, det sier jeg, ogs om mine egne barn.

Alt jeg kan gjre er vre til stede, prve og avverge de vrste konsekvensene og hpe p lysere tider. For jeg kommer til gjre den feilen med mine egne barn jeg ogs. Jeg kommer til hpe og jeg kommer til og g i drken av det. N for tiden hper jeg bare at de ikke har arvet meg.

Hva er viktigst? Flelser og stygge konsekvenser? Eller norsk lov om ikke rre alkohol fr man er 18. Hvis norsk lov er viktigst, kommer ungdommen til flge den? 

Nei

Skal de da avstraffes eller hjelpes, disse barna vre?

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

6 kommentarer

Du sier du plutselig vkner uten huske noe; s hvordan vet du at du ikke flrtet med den gamle grisen? Hvordan vet du at du ikke frivillig lot han tafse p deg? Hvordan vet at det ikke var du som la an p han? Han kan ha like drlig hukommelse om hva som har skjedd som deg.

Runar:
Nettopp Runar!

H.., nr den gamle grisen ikke hadde glemt, og hpet p et mte igjen!! Ja da husket han sikkert mer ogs tror du ikke Runar. Uansett hvem som husket hva, en lite hyggelig opplevelse for en 18 ring.

Vera Lynn:

Ja, det gliset jeg mtte den gangen i Bogstadveien var vel nesten det som fltes mest som "overgrep".

Uansett: agendaen min med dette innlegget var to ting (ha! Vera, der ga du meg sjansen til si det:)

1. vise andre kvinner med stor skam p grunn av drlig og tilfeldig sex i fylla, at de ikke er alene. Rus og sex hrer dessverre sammen noen ganger og da den vonde versjonen.
Mange kvinner blir ogs satt opp i hjrner og utfrer handlinger for slippe unna. Snt skjer jo ikke i edru tilstand. Dette innlegget forteller kanskje noe litt annet - mer mot overgrep, men det er av samme ulla.

2. Den andre agendaen var kanskje klar, men sekundr - barna mot slutten her:)

Snn ja - takk for den sjansen Vera <3

Enig med Vera Lynn her!

Men et lite paradoks i forhold til det du skiver om foreldre/ barn og grenser... Jeg tror jeg var blant de stengeste og den med tydeligste grenser av oss foreldre nr ungene vre vokste opp, men det var meg de kom til nr det var noe. Selv nr de var fulle fr de fyllte 18. Og de visste jeg nesten ikke drikker. Tror ikke grenser er feil snn i seg selv. Jeg tror det gir trygghet. I alle fall nr det er kombinert med forstelse, aksept og masse humor.

Ei_heks:
Jeg er enig med deg i det Heksa:)
Jeg er enig p den mten at oppdragelse og mennesker er en individuell sak. De gangene man diskutere oppdragelse s hopper man nesten frivillig inn i et minefelt.
Du beskriver jo din grensesetting som omsorg og kjrlighet snn som jeg leser det og det er vel hovedsaken?

Skriv en ny kommentar