Hvorfor begynte du og hvorfor sluttet du?

Hei. Jeg bare lurer: Hvilken flelse drev deg til begynne og drikke og hvilken flelse fikk deg til slutte? Plikt, skyld, sorg eller skam? Jeg hper du svarer s jeg slipper sitte med barnevernet p trappen som deg.

 

Tusen takk for sprsmlet og det er klart jeg svarer. Jeg svarer med fare for gjenta meg selv fordi det er viktig svare p disse sprsmlene. De er spass viktige at det ikke holder med et lite innboks-svar.

Vi begynner med hvilken flelse som fikk meg til starte festen da jeg var 13 r. Det er enkelt, enkelt og kjedelig fordi jeg ikke kan by p sosialpornografi og det er litt av poenget mitt med vre offentlig om hele temaet. Dette er helt vanlig, vi begynner, som dere andre, av helt vanlige grunner som er totalt strippet for mystikk. Vi kan godt snakke om selvforakt og usikkerhet i ungdommen, men hvem har ikke det? Det er ikke bare rusavhengige som har utfordrende liv. Det finnes selvflgelig unntak fra den regelen, folk som har sterkere tragedier enn andre, men de er ikke jeg s opptatt av. Det finnes tilfeller over alt i verden, i alle kategorier, men de er unntakene fra regelen.

De fleste av oss starter festen av en enkel grunn: fordi det er fest, fordi det er gy, fordi det er spennende og gjerne fordi det er ulovlig - vi starter tidligere enn Norges lover tillater oss, og tidligere enn foreldrene vre tillater oss - det er spennende.

Jeg holder en del foredrag p videregende skoler og fr hele tiden bekreftet av ungdommen at det starte som 13-14 ring fremdeles er vanlig, litt avhengig av hvor i landet man vokser opp. Jeg tenker selv at det er helt uinteressant om man starter nr man er 13 eller 16 r - eller 20 for den saks skyld. Det er hvorvidt man er avhengig som teller for fremtiden av et liv. Og der kommer vanskeligheten: hele Norge fester - hvis man sammenligner seg selv med sidemannen kommer man  frem til at man ikke har et problem, sidemannen er tross alt ogs drita. Forskjellen p sidemannen og meg er at han slutter festen nr livet forandrer seg fra ung til eldre - ca ved 25 til 30 r, han slutter ogs p grunn av omstendigheter som familie og karriere. Han er ikke avhengig, han bare festet i ungdommen, mens jeg fortsetter uten tenke meg om. Jeg reflekterer ikke over at jeg muligens har et problem, jeg blir bare litt irritert over at det ikke er noen kjente fjes p byen lenger.

S - vi starter av en grunn og fortsetter av en annen

Glede fr oss til begynne, smerte fr oss til fortsette.

Alt dette kan jeg utdype videre, men da vil jeg gjerne gjre det p samme mte som jeg gjr p foredrag. Jeg kan ikke gjette meg til dine spesifikke sprsml, s spr gjerne videre. I kommentarfeltet og p innbokser. Denne bloggen genererer naturlig nok innboksen mest. Noen ganger fyller folk med egenerfaring ut det jeg skriver i kommentarfeltet - det er utrolig verdifullt, fortsett gjerne og tusen takk for det.

Videre til: hvorfor sluttet jeg?

N skal du f lov til bli frustrert: fordi jeg fikk nok. Beklager, det er det ufullstendige og irriterende svaret. Rus er flelser, rus er hjernen. Derfor har ikke rus en fasit - det finnes ingen mirakelkur, bare nok smerte, angst og skam. For de fleste holder ikke en gang det til slutte. Det er jo de samme tingene som fr oss til fortsette.

Jeg sluttet ikke fordi barnevernet kom p dra. Jeg sluttet heller ikke p grunn av barna. Det gr ikke an. Driften er for stor til slutte p grunn av noe annnet enn personlig smerte.

Dog, barnevernspedagogen - saksbehandleren min hjalp godt til. Hun hjalp meg fordi hun i alle de fem rene hun hadde saken min viste en utrolig omsorg hele veien. Hun kjempet for at jeg skulle beholde barna og hun risikerte jobben sin flere ganger under den tiden. Hun skjnte at jeg drakk, men hun hadde jussen mot seg. De m ha hndfaste bevis for gjre noe. Der var jeg flink til skjule det meste. Jeg hadde jobb, jeg trente, jeg hadde besk av andre barn hver dag. Huset vrt krydde av barn som overnattet i helgene og jeg drakk bare etter leggetid - en fasade det tok henne lang tid bryte ned. Sommeren 2013 sauset det seg til for meg. Barna var blitt store nok til underholde seg selv (faren dde av kreft i 2010, s jeg var alene her p Nesodden). Jeg fikk "friheten" til helle vin i kaffekoppen tidligere p dagen, jeg fikk ogs friheten til feste igjen fordi barna byttet p overnattingssteder. Fylla gikk over i bakfull og drikkingen startet fr fyllesjuken satte inn.

Jeg husker ikke s mye av den sommeren, men da bekymringsmeldingen kom og saksbehandleren min troppet opp, satte hun kniven rett p halsen min. "Du lurer meg ikke lenger n Julie, du slutter eller vi tar barna. Jeg setter barnevernsvakten p deg i kveld og de kommer uanmeldt til du er innlagt". Hun kom til riktig tid p riktig sted. Hun fikk meg ikke til slutte, men hun kom da jeg hadde ftt nok. Vi matchet. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Flaks? Noe annet? Noe var det.

En ting er sikkert, hun hadde omsorgen i bnn. Jeg stolte p henne etter mange r med bearbeidelse, s snn sett var det ikke vanskelig krype til korset med den smerten jeg hadde da. Marianne som jeg kaller henne, fulgte opp lenge etter det. Hun satt til og med barnevakt den frste tiden etter Trasoppklinikken, s jeg kunne komme meg p mter. Man hrer sjelden om en fantastisk person fra barnevernet. Jeg var heldig og er det enda. Vi har fremdeles kontakt og hun er ikke farlig uansett hva det gjelder. Jeg snakket senest med henne for tre dager siden og det var om heavy saker uten at det var farlig betro seg.

Hva er nok?

Det er umulig svare p. For meg var det angst og skam over veldig mange r, men den angsten og skammen har alle som ruser seg og de fleste slutter ikke. Jeg vet at dette er frustrerende, svaret finnes ikke og de gangene det finnes er det helt personlig og individuelt. Ikke hemmelig (for meg), bare umulig og svare ordentlig p. Nok er nok eller, dessverre - nok er ikke nok, da er graven neste steg. For klare og slutte m du ikke bare ha ftt nok, du m vre s langt nede at du er villig til ta i mot hjelp. S langt nede at motstanden din er brutt ned. S langt nede at du sier: "Ok, jeg klarer det ikke selv, jeg gir meg, jeg skal gjre alt du sier uansett om jeg tror p det eller ikke". Dit er det vanskelig komme fordi vi str i veien for oss selv. Vi er besserwissere, vi vet alt om oss selv og vi vil for all del ikke ha hjelp. Du m forbi det og det, det gr vel nesten ikke an? Jeg er her uansett og jeg venter p deg til du kommer deg dit.

Jeg merker at dette innlegget kunne vrt en hel bok fordi det er s mange fasetter i det jeg nettopp har skrevet. S legg gjerne til eller spr videre. 

 

 

Hvis du vil flge denne bloggen m du nesten flge bloggssiden min p FB, den er HER. Vil du flge min personlige side er det bare sprre HER.

 

12

Godt skrevet innlegg :-)

Jeg nsker deg alt godt i ret som kommer , og at den blir bra :-)

orkanen:
I lige mde O! Ha et ordentlig godt nytt r:)

Hei Julie

Jeg ser du er p twitter og facebook. Jeg er ogs p twitter men ikke facebook - for det liker jeg ikke og vil heller ikke, s vet du det.

Hvor hva skal jeg begynne med ?

Peace

Voodoo

Voodoo:
Hei Voodoo. Jeg er ikke s mye p Twitter, men jeg kan jo g inn sjekke innboksen min der hvis det er det du mener med "Hvor hva skal jeg begynne med?"

Det er iallefall snn jeg leser kommentaren din? At du vil ha kontakt?

Du kan ogs g til kategorier p bloggen her og finne all kontaktinfoen min p OM

Begynte for ikke fle meg enda mer p sida av alt enn jeg allerede gjorde. Og delvis for "flge etter" og knuse den usynlige veggen mellom meg og "de andre".

Vil ikke utdype i detalj hvorfor jeg sluttet, men i grove trekk fikk jeg oppleve p nrt hold over ALTFOR lang tid, hvordan alkohol virkelig kan fucke opp en allerede fucked up person, og summen av alle de negative opplevelsene gjr at jeg ikke har EN positiv assosiasjon igjen knyttet til alko (men sikkert flere hundre drlige).

Vel og bra, p en mte - men det blir LITT som si "Jaja, passet jo bra amputere den armen. Har aldri trent venstrearmen s mye som n, er blitt en racer p padle i ring.". Det var en allegori, bare for ha det nevnt FR folk begynner kaste rtne tomater og proteser p meg.

Takk for god lesning Julie. Boka di er forvrig den frste boka jeg har klart lese p nesten 10 r (pga PTSD og ymse tilknyttet det). Kudos, 1UP!

Andreas Lorentsen: Herlig lagt til Andreas:) Tusen takk!

Vet ikke hvilken av tilleggene du tenker p, men jeg husker ikke hva som er lagt til en gang, s det er sikkert ikke s farlig :D Alt er i det minste sant. I det minste mesteparten. Resten er kjpt og betalt av en eller annen som ikke er meg (og nettopp derfor syntes jeg det var innafor, om det i det hele tatt var det som VAR tillegget). Gir meg n, fr jeg snakker meg tilbake til noe jeg ikke kan snakke meg ut av.

Grtt nytt hr!

Andreas Lorentsen:

Haha! Kjre Andreas, jeg mente bare kommentaren din i seg selv, fint lagt til i mitt innlegg. Skjnner?
Og forresten - det gjelder alle kommentarene dine over alt nr du frst setter i gang. Ubetalelig:)))

Hei igjen Julie, jeg nsket ikke kontakt men jeg s en presentasjon du hadde og likte meningen du hadde om hva et rusproblem var - hvordan det oppstr og hvordan det kunne bli behandlet bla at det kan du kun selv og ingen andre kan det for deg, de kan kun sttte deg.

S nr jeg la inn det innlegget p bloggen din ble det litt feil og det er fordi jeg ikke bruker sosiale medier s mye, faktisk minst mulig da jeg ikke er s begeistret for all den personopplysningen som blir blottlagt p sosialemedier i dag.

Som sagt jeg likte vinklingen din som jeg kjenner meg igjenn i og er tildels enig i deg med.

S da skjnner du sikkert at jeg selv har en lang rushistorie som jeg n kom met utifra for 5 r siden etter ha vrt der i over 40 r, s ja jeg begynte tidelig, snn ca. i 12 rs alderen.

Jeg har mail adressen din s kansje jeg mailer deg min historie en dag, jeg m tenke p det.

Da er 2017 p hell og 2018 snart i sin begynnelse med nye utfordringer og muligheter til vokne om morgenen si til seg selv : I dag skal jeg gjre alt jeg gjr bedre enn i gr.

GODT NYTT R

Peace

Voodoo

Voodoo:
Tusen takk for oppklaringen Voodoo! Veldig bra, da er du litt plassert ogs;)
Resten gjr du selvflgelig som du selv vil med. Ha et supert nytt r!!!

Takk Julie :) Alkohol kicka direkte inn hos meg frste gang jeg drakk. Alt var bare moro og stas. Slutte og drikke var heller ikke vanskelig. Det gjorde jeg like mange ganger som jeg drakk :) :) Utfordringen var att jeg begynte igjen. De siste rene var ingen ting stas og moro, men jeg fortsatte drikke. Ingen konsekvenser var store nok til at jeg sluttet drikke. Tap av venner, trusler om skilsmisse, misnye p jobben, avvisning av barna....... osv osv. Jeg sluttet "litt" nr det brant som verst, men fortsatte og fortsatte. Opplevde en stor katastrofe i livet og da kte det veldig. Og jeg ville bare d. Jeg viste jeg ville d av alkohol og fikk jeg ikke alkohol ville jeg ikke leve !! Jeg mtte min bunn og la meg inn p klinikk. Det som denne gangen har ftt meg til slutte i 2 r og 2 mnd er andre alkoholikeres historie og deres felleskap. En dag av gangen. Bare for i dag skal jeg ikke drikke. Hva som skjer i morgen har jeg ikke kontroll p fr i morgen og det er godt nok. God nyttrs aften <3 <3

Anonym:
Tusen takk for det kjre 6!

Til der andre som leser denne kommentaren - det er s fint med snne tillegg som dette. Farger som viser at vi rusavhengige har s mye felles uansett hvor forskjellige vi er ellers og det, det gjelder dere prrende ogs:)

Godt nytt r 6!

Skriv en ny kommentar