Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk?

Dette er foreldrene mine

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det ene menneske heter Stein og det andre menneske heter Kari. Stein og Kari eller Kari og Stein.

De er ganske vanlige foreldre og ganske vanlige mennesker. De er snille, litt gale, morsomme, teite (eller var teite da jeg var 14 år). De hadde vanlig slitsom økonomi, de ble litt rike, de ble litt urike. De har hus, de hadde leilighet, de hadde foreldre, de gikk på skole, de møtte hverandre, de fikk tre barn og gjorde som de fleste foreldre gjør i hverdagen. De flyttet til Gabels gate i Oslo, jeg er for det meste oppvokst der. Og litt i Bergen. Og litt på Nesodden.

Jeg er ikke oppvokst i en container. Jeg hadde ikke slemme foreldre og jeg ble ikke utsatt for omsorgssvikt. Jeg hadde møbler å sitte i og klær på kroppen. Innholdet i magen var det heller ikke noe å si på. Jeg danset Jazzballett, gikk på håndball, spilte Cello og hadde bestevenninner. Jeg likte best å spille Beethoven på Cello. Det var vel det eneste pappa var streng på – øvingen. Jeg lurte ham med øvingen. Jeg spilte Beethovens 9 symfoni (siste sats?) hver gang jeg måtte øve. Den hadde Pelle Parafins Bøljeband sørget for at jeg likte. Han hørte at jeg øvet og jeg slapp de vanskelige Mozart-leksene. Jazzballett var bare gøy så der trengte jeg ikke å jukse. Eller jo, jeg lurte pappa der også – jeg kunne smugrøyke på vei til balletten på Valkyrie plass.

Jeg begynte ikke å drikke fordi jeg hadde det vondt. Jeg hadde det helt vanlig. Fint egentlig. 

Jeg begynte å drikke fordi det var gøy og fordi det var slikt man gjorde på fest. Det var kjempegøy! Jeg var 13 år. Foreldrene mine fikk det ikke med seg noe mer en andre foreldre får det med seg. De reagerte som andre foreldre de gangene de fikk det med seg. Enkelt og greit. Ikke mystisk, ikke annerledes og ikke tragisk eller forferdelig. Vanlig.

Når jeg blir spurt om hvordan mine foreldre forholdt seg til alkoholismen min, tenker jeg først: hvilken alkoholisme mener du?

Realiteten er mye enklere enn det. Det  finnes nesten ikke tanker rundt alkoholisme i begynnelsen av et liv – for de fleste. Det finnes derimot bekymringer om flaksing. Hvor skal du nå Julie? Når kommer du hjem i kveld? Ring hvis du skal sove borte i helgen. Hvem er den nye venninnen din. Du får ikke lov til ditt. Du får ikke lov til datt. Julie gjorde ditt og datt allikevel. Fjortiser gjør det, ditt og datt allikevel. Helt vanlig, som hos de fleste andre.

Festen eskalerer ikke før tilgangen er der. Da er det også på tide å flytte hjemmefra. Man er 18 år.

Men hva gjorde foreldrene dine med at du drakk? Tilbake til:

Hva mener du med drakk? Alle drakk, alle festet. Hele Oslo var på byen. Fra 13 til 30 er livet en fest. For mange.

Hva gjorde foreldrene mine med det?

Tenk heller over:

hvordan i alle dager skulle de ha noen forutsetning for å vite noe om det i det hele tatt?

Hva ville du gjort hvis moren din flyttet inn på hybelen din og insisterte på å bo der i de neste tre månedene bare for å følge med på hvordan det nye livet ditt artet seg?

La oss si at hun fattet mistanke da, og insisterte på å sitte på deg i sofaen i tre uker?

Hadde du tillatt det?

Hadde du tatt telefonen hver gang hun ringte hvis det var fem ganger om dagen? Eller hadde du kanskje oversett noen av opprigningene?

Gjorde moren min noe av dette? Nei, selvfølgelig ikke. Hun var en vanlig mor med en vanlig datter som hadde flyttet hjemmefra. Akkurat som andre vanlige mødre og døtre.

Eskalerte alkoholismen min etterhvert som årene gikk? Så de det til slutt? 

Ja 

Men hva gjorde de da da? 

Hva mener du at de kunne gjøre?

Jeg er voksen og de er bare foreldrene mine. De hadde ingenting de skulle ha sagt. Det har de i grunn ikke nå heller. Akkurat som med alle andre.

Avhengighet er ikke mystisk og drar ingen andre veier enn et helt normalt liv. Avhengighet går derimot ut over alle rundt den det gjelder og stakkars dem. De kan ikke stoppe det. Langt mindre se det tidlig. Hvem kan det? Ikke jeg.

Ja, det finnes unntak. Det finnes tilfeller der det blir tydelig tidlig, men det er ikke poenget mitt her nå. Poenget er at dette? Dette er ganske vanlig.

Pappa og Mamma. Helt vanlige. Eller… vel vel, jeg er datter, jeg synes de har en og annen skrue løs uansett.

Slå følge med meg på FB a! Her er linken til siden min: Facebook