Om barnevernet er lett å lure? Åh gjett a!

Det første tilbudet jeg fikk om hjelp var ikke et tilbud, det var en trussel.

Bekymringsmelding, Barnevernet, Hjelp.

Det siste ordet i den setningen, har ingenting med de to første ordene å gjøre - sånn som ting er nå.

"Vi skal ikke ta fra deg barna, vi vil bare hjelpe"

... er en ubetydelig setning uten innhold, når den kommer fra 'Barnevernet'. 'Barnevernet' er et ord fylt av trussel.

Barnevernet...

Dere sier at dere ikke er farlige, at dere bare vil oss vel, og er der for barnas skyld. Dere kan ikke være det uten kunnskap om oss rusavhengige. Ett skritt av gangen her nå: Det første dere burde gjøre for å skape tillit, er og innse at dere er oppfattet som en trussel - og jobbe derfra. Uansett hva dere mener selv. Gå tilbake til boka, ikke den om barna, der er dere flinke, dere kan den boka - gå tilbake til boka som handler om oss rusavhengige foreldre. Dere kan ingenting om oss. Forandre innfallsvinkel og ikke minst, forandre tomme innholdsløse setninger.

Vi kan ikke trues til å slutte og ruse oss. Det er ikke sånn avhengighet fungerer. Det må dere lære. Hvis vi trues, ruser vi oss mer. Når det har gått så langt at dere banker på døra, har vi allerede rusa oss over så mange år at det bare går i smerte, angst og skam. Angst og skam må dere også lære dere, før dere setter inn moralske setninger, blikk og et kroppsspråk som går nedad.

Fraser om hjelp, støtte og trygghet for barna, betyr ingenting når ordet 'fosterhjem' er den store elefanten i rommet - en elefant dere at på til nekter for at er der. Setninger som: "Derimot, hvis du fortsetter sånn som dette, må vi nok se etter en annen løsning. Vi vil selvfølgelig først henvende oss til nærmeste familie. Du skjønner, vi vil bare det beste for deg og barna", hjelper overhode ikke foreldre ut av avhengighetshelvete. Dere må forandre taktikk, ikke mål, bare taktikk og kommunikasjonsmetode. For å gjøre det - med fare for å gjenta meg selv: Må dere kunne oss! 

Problemet er ikke at vi har et barnevern. Takk hva som hels for det. Mange barn trenger et vern mot ganske mye, det er det ingen tvil om. Problemet er mangel på innsikt I barnevernet.

Problemet oppstår fort: "Vi bryr oss egentlig ikke om hvor mye du ruser deg personlig, vi jobber for barna og så lenge du har de, KAN DU IKKE RUSE DEG! Vi foreslår at du går til ruskonsulenten i kommunen.

 

Er det noen fler enn meg som ser at det stopper der?

 

1 Rusavhengige klarer ikke å stoppe under trusler

2 Ingen vil i utgangspunktet miste barna sine

3 det oppstår ikke et tilbud om hjelp i og med at

4 en ruskonsulent må rapportere det som blir sagt tilbake til barnevernet.

 

Hjelp slutt 

Vi kunne ha fått hjelp hvis vi ble sendt til et Trygt Rom

"Vi jobber bare for barna". Det hørte jeg den gangen, men nå ser jeg det også tydelig på ruskonferanser og andre steder jeg holder foredrag. Barnevernet er ikke der. Barnevernet jobber bare for barna.  Det henger ikke sammen. Det har ingen logikk. Og derfor kan vi også..

lure dere trill rundt:

Alkoholiker. Smak på det ordet. Hva er det første du ser for deg?

Jeg vet ikke, men for meg kommer dette bilde opp:  Majorstuhuset på 70 og 80 tallet. Gamle skitne menn med spritflasker - gjerne rødsprit eller etterbarberingsvann. De satt på trappen utenfor Majorstuhuset og vi kalte dem som regel uteliggere. Jeg aner ikke om de hadde steder å bo.

Det er mitt bilde av selve ordet alkoholiker - på tross av at jeg er alkoholiker selv og egentlig vet bedre.

Narkomane er gjerne de som sitter med lutet rygg og pappkrus på gata. Det stemmer heller ikke. Alle har sine egne bilder, men de går gjerne i den retningen. Det gjør de for barnevernspedagogen også. Det er så langt fra sannheten som det kan få blitt. Vi som egentlig er problemet, får derfor frikort til å gjemme oss - lett.

Vi lurer dere i mange år på rad, fordi vi ikke stemmer med det bilde, vi ser ofte ganske normale ut. Vi lurer dere ikke fordi vi er slemme. De fleste oss ser ikke en gang at vi lurer dere når vi er aktive. Alt vi vil er å beholde disse...

 

 

... akkurat som de fleste andre mennesker. Det hjelper heller ikke å si: " Jammen er du ikke redd for at huset skal brenne ned når du sovner full?" Det er vel en av de mer idiotiske setningene jeg vet om. Den oser av moral og har ingenting med hvordan vi fungerer å gjøre. Den gjør at vi lukker ørene og ser på dere som masete idioter. Dere skjønner, det er ikke sånn vi tenker. Vi synes faktisk disse små menneskene sover ganske trygt:

 

 

... Vi synes også at vi passer på dem så godt vi kan. Det gjør alle - utifra sine egne forutsetninger. Derfor hjelper heller ikke motargumenter. Argumentere mot avhengighet?

Hvis jeg skal forklare dere hvordan vi fungerer her nå, tar det en hel avhandling som ikke vil fungere fordi det bare blir en bråte med bokstaver. Dere må ut, møte oss, tilegne dere kunnskap om oss og ha tilgang til folk med egenerfaring. Noe kan leses HER, men det holder ikke.

 

Disse...

 

 

...vil vi rusavhengige også beholde. Vi vil beholde dem for enhver pris. Så lenge dere ikke kjenner oss og kan hjelpe på riktig måte, lurer vi dere så lenge vi kan, til det går galt. Sånn sett er vi helt lik resten av menneskeslekten.

Til slutt blir vi tatt, for det er nettopp hva vi blir - Tatt. Vi blir ikke hjulpet. 

Da kommer barnevernsvakten uanmeldt på døra for å sjekke om vi er rusa. Hvis vi er det, tar de med seg barna der og da. Hvor er hjelpen i det? Det er enda en trussel.

Det er forresten en enkel sak og lure barnevernsvakten. De har en rytme, den lærer man seg fort. Til meg kom de aldri etter klokken ti om kvelden, etter det er man trygg. Da er det bare å dra frem vinkartongen. Ikke for det - vi er tross alt alkoholikere, så vi venter jo ikke med å drikke til klokken ti om kvelden. Vi drikker bare saktere med en tannpastatube tilgjengelig før det. 

Dere skjønner - vi kan drikke sakte vi også, et bilde dere ikke har.

Det er egentlig ikke lureri eller ondskap - det er avhengighet

En speedfreak jeg kjenner har satt bort barna sine på fosterhjem. Personen henvendte seg til dere fordi personen ikke 'orket å ha barn'. Sannheten er selvfølgelig at barna var i veien for festen.

Dere i barnevernet så bare det personen påsto selv (og sikkert tror på selv også) 'jeg takler ikke barna'. Det faktum at personen er hekta på sentralstimulerende stoffer og trenger hjelp til å overleve? Nei det, ser dere - det har dere ikke fått med dere. Dere kan ikke se det - fordi dere ikke vet. Det er ikke fordi dere er dumme, teite og slemme panserdrager med helvetesild spyttende ut av kjeften. Nei. Det er bare fordi dere mangler kunnskap.

Kunne dere ha hjulpet denne speedfreaken og barna hvis dere hadde visst om det? Nei. Ikke sånn som systemet er nå. Alt dere har å tilby, er en ruskonsulent med rapporteringsplikt helt uten egenerfaring. Det er sinnsykt. 

Dere MÅ, jeg sier MÅ lære dere hvordan vi fungerer for nettopp å hjelpe barna.  Ingen barn vil på fosterhjem og ingen foreldre vil miste barna sine (i utgangspunktet). Dere MÅ ha en dialog med den rusavhengige som fungerer, det går ikke uten kunnskap. Dere må bringe egenerfaring til bordet.

Vær ikke i tvil - dette er en jobbsøknad. Dere kan starte med å faktisk svare på mailer. Jeg kan bookes til foredrag/forum, vi kan snakke om det, det er ikke vanskelig, det er bare å trykke her: OM

Barnevernet i Bergen og Engerdal møtte opp på foredrag. I Bergen ble jeg faktisk anbefalt av sjefen i barnevernet, så noen steder skjønner de at de må lære og jeg er fremdeles imponert.

Vil dere ikke booke meg, book noen andre, dra dit dere møter nyktre mennesker med egenerfaring kom dere ut og lær noe, dere kommer faktisk til å bli varmt mottatt. Skal dere hjelpe barn av rusavhengige, MÅ dere kjempe innenfor deres eget system for å få inn konsulenter med egenerfaring som faktisk kan hjelpe. Det er kombinasjonen som fungerer, kombinasjonen av fag og egenerfaring. Jeg er ikke sint på barnevernet, jeg har god, faktisk fantastisk erfaring med min egen saksbehandler, men jeg var heldig. Jeg er ikke sint, jeg vil bare at dere skal utvikle dere.

 

Som edru alkoholiker er 'MÅ' et skjellsord for meg, for moral virker ikke på oss.

Men dere? Dere MÅ!

 

 

I og med at jeg er i det strenge hjørnet i dag sier jeg også: følg meg HER folkens. Jeg har ikke råd til å sponse disse innleggene stort lenger. De samme barna skal ha julepresanger;)

 

 

22

Takk Julie. Fikk gåsehud over hele kroppen. Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge. Den trengtes !!!! Vært der, gjort det, lurt barnevernet altså .....

Anonym: Tusen takk 6! Haha.. det tok sine morgentimer;))

La meg være klar og tydelig. Jeg pleier normalt ikke kommentere folks blogger... jeg mener heller ikke å dømme deg. Men en ting er jeg sikker i min sak på. Barn og rus hører IKKE sammen. Det at du forklarer at rusmisbrukere kan lure barnevernet trill rundt, gjør meg bare enda med takknemlig for at det er noen som faktisk tør å ta barns stemme.

Rus har makt. Og tro meg, jeg vet det ikke er over på en dag. Men mange barn lider under foreldres avhengighet...hvorfor? Jo fordi som du selv sier, de klarer å lure folk rundt dem..for å kun tenke på seg selv. Det at du reagerer på trusselen over at barnevernet vil fjerne barna hvis en fortsetter å ruse seg...gjør at en ruser seg mer?? Really??

Snakk om å se barna sin sak? Nei, avhengigheten er mye viktigere... den kan ikke en gang kjærligheten til barna stoppe. For hadde kjærligheten vært sterkere hadde en hver rusavhengig stoppet og gjort alt i sin makt for å få hjelp. Uansett hvor dårlig du syns hjelpen er...så hadde en vel gjort alt for å beholde barna.

Barn er lojale til sine foreldre..uansett hva de går gjennom.

Det at mennesker velger å blande rusavhengighet og ha barn i hus er egoistisk med stor E!!

Rus og barn hører ikke sammen. Samme hva den voksne føler, kjenner på. DU har et valg om å ruse deg. Den dagen en voksen ruser deg, med barn i hus..vel vitende om at kommer barnevernet nå, mister jeg mine barn.... Skal barna ut på dagen. Da har du tatt valget og kan ikke komme slenge med kjeften etterpå og skylde på alle andre.

Og det er ikke slik, at en må ha barna for å bli ren. Nei! Bli ren først, vis at du fortjener å være en mor eller far for barna. Barn skal slippe å lide fordi rusmisbrukere nekter å ta i mot hjelp og prøver å skjule sin avhengighet for omverden.

Denne kommentaren er ikke ment på deg personlig, fordi jeg kjenner deg ikke. Men jeg gremmes over at du kan sitte å beskytte rusavhengige som velger å skjule sykdommen sin...for å beholde barna. Når det er SÅÅ tydelig hvem som er det virkelige offeret her. Barna!!

Hilsen datter av en rusmisbruker..

Rebekka: Hei Rebekka og tusen takk for kommentaren:)

Jeg oppfatter kommentaren din litt sånn (i og med at vi nå ikke hører hverandres stemmeleie): Jeg oppfatter at du har lest det med stigende adrenalin og blitt litt blind for hva som egentlig står i selve innlegget. Det er nemlig ingenting av det du sier her som er feil, det er helt helt riktig og det burde barnevernet fortsette å jobbe for (det er også nevnt i innlegget).

Det er derimot ikke det jeg skriver om her. Jeg skriver om det de ikke kan, og må kunne for og beskytte nettopp dere - i lengden. Det jeg skriver om her er en blindsone som ikke blir bedre hvis det ikke gjøres noe med. Les det en gang til da vel, med en litt annen hatt, så kanskje du ser hva som egentlig står der.

Jeg har nettopp lest din kommentar fra din side, det er nemlig de pårørende jeg uansett er mest opptatt av. Så les det en gang til fra min side. Det finnes nemlig noen familier med rusavhengige som er mottagelige for hjelp. De er få, men de finnes. Min var tross alt en av dem:)

Igjen, tusen takk for at du belyste det fra din side <3

Rebekka: En ting til Rebekka. Jeg kunne gjerne tenke meg å kommunisere mer med deg. Det hadde vært veldig hyggelig om du fulgte FB-siden min så vi kan snakke mer om disse sakene? Det er jo dette jeg blogger om uansett. Vel, jeg håper du gjør det. FB-linken ligger nederst i innlegget:)

Sterkt. Rått. Brutalt. Dette er... VIRKELIGHET. For mange.

Vi hadde BARNEFJERNET over oss i vel et år. Ikke på grunn av rus. Vi vant fram i den FARSEN det er, "domstolen" over sosiale saker. Det var første gang dommeren opplevde å ikke vinne en sak. Kanskje siste gang, også. Vi sto sterkt. Barnevernet fungerer (stort sett) ikke! De knuste oss. Nesten.

Vakre småtroll! Et tips... sladd det meste av ansiktene deres. For barneverns"tjenesten" følger stadig folk som legger ut bilder av ungene sine (etter babyalder)...

Ja, Rebekka over her "misforsto" (eller hva jeg skal kalle det) men du "tar" det så fint, Julie, og møter henne med både forståelse, forklaring og ro.

STÅ PÅ!! YOU GO, GIRL!

Hei Julie.

Jeg må si meg enig i Rebekka sin reaksjon. Jeg merket også at adrenalinet steg i takt som jeg leste innlegget ditt, og jeg beit meg merke i de samme tingen som hun gjorde. Det er så uendelig viktig at barnevernet er der for barna, og ikke foreldrene. Vi trenger en uhildet etat som utelukkende fokuserer på barnas ve og vel, fordi det er ofte de som havner sist i køen når det kommer til rettigheter. Jeg var narkoman med en alvorlig amfetaminavhengighet i nesten 15 år. Jeg har tatt abort flere ganger nettopp fordi jeg visste jeg ikke kunne slutte å ruse meg selv om jeg skulle bli mamma.

Så ble jeg gravid igjen for ca tre år siden. Denne gangen var det annerledes. Jeg ville ut, og jeg greide det. Jeg ba om hjelp,fikk det, og kom seirende ut, og jeg har aldri sett meg tilbake. I dag jobber jeg som erfaringskonsulent for gravide rusmisbrukere og det første jeg sier til hver enkelt når jeg treffer dem, er at jeg forstår men at det ikke betyr at jeg godtar. Jeg forstår behovet for rus, men jeg godtar ikke under noen omstendighet at de ruser seg som gravide. Jeg greier faktisk å ha to tanker i hodet på en gang, og det er fullt mulig å bry seg om den narkomane men samtidig sette liv og helse til barnet først.

Jeg opplever at måten du formulerer deg på kan misforstås. Du mener vel ikke at barnevernet skal gi en aktiv rusmisbruker sjanse på sjanse til å beholde barna hvis det er snakk om aktiv rus? I så fall kan jeg med hånden på hjertet si at det er forferdelig å lese. Jeg er en tidligere heftig knarker, og jeg er glad for at alle de mødrene jeg møtte på i rusmiljøet var tatt i fra barna sine. Gud hjelpe de stakkars ungene som skulle ha lidd under en slags misforstått ide om at å tillate foreldre å ha ungene når de ruset seg, skulle gi dem styrke til å slutte.

Camilla: Jeg mener at det skal kry av sånne som deg i systemet. På et hvert kontor, i enhver kommune og i enhver krok! Det er hele svaret mitt!

Men (jeg ler litt) ,jeg klarer ikke å la vær og svare på resten: du har rett i resten (punktum). De skal ikke gi rus en sjanse. De skal ha kunnskap om hvordan vi fungerer for å vite bedre enn de gjør nå. Det må de skaffe seg. Det er mitt budskap og så tydelig lar jeg det stå (med fare for misforståelser). Hvis man skriver en påstand fra alle innfallsvinkler drukner påstanden i synsing. De må lære seg rus! Sånn;)

Visst kan det misforstås. Absolutt alt kan misforstås. Men om dere bytter hhv briller og luer (eller hatter) samt lyssetting, så ser dere kanskje (forhåpentligvis!) hva Julie mener. Og hvordan det er ment. Hva hun egentlig skriver.

Synes det er trist å lese at du aldri ser deg tilbake, Camilla. Veldig trist. Min kjære er tørrlagt alkoholiker (heder og ære!) og noe av dèt som har bragt ham lengst, er nettopp dèt å kunne se seg over skulderen iblant. Hente lærdom. Høste erfaringer. Mer kunnskap. Forståelse for både det ene og det andre. Alt dette er veldig, veldig viktig i en sånn prosess. Derfor er det leit å lese. Håper for din del at du etter hvert vil våge og orke å se deg litt tilbake. Fæise det.

Det er veldig stor forskjell fra å se seg tilbake, og å dvele ved det/bli der.

Og ikke kan man hjelpe andre, om man ikke selv har hjulpet seg selv, først. IMO.

Til Ida.Jeg går jevnlig i terapi så jeg får nok av det å se seg over skulderen. Det jeg mener med å ikke se seg tilbake, er det at jeg ikke har savnet rusen en eneste dag, og har heller aldri følt på fristelsen for å ruse meg etter jeg sluttet. Det må jeg få lov til å si uten at du skal kvasi analysere meg og mitt liv.

Din feil, Camilla, å ikke forklare godt nok hva du mener (i motsetning til Julie). Om det har seg sånn at du mente noe helt annet enn det du faktisk skrev. Hva med å nyansere mer... som Julie gjorde i innlegget sitt?

Og så skal du ha "takk" for kvasi-analysen din, hva gjelder både meg, mine meninger og annet. Aldeles unødvendig av deg, men... "På seg selv kjenner man andre" :)

Hva med å vurdere og bytte terapeut? Enn si skifte ut eget tankesett?

"...og jeg er glad for at alle de mødrene jeg møtte på i rusmiljøet var tatt i fra barna sine", skriver du. Hva om det er motsatt, at ungene var/ble tatt fra en forelder eller to?

Julie: Svarer du utelukkende på innlegg fra folk som i utgangspunktet ser saker fra samme vinkel som deg? Vi kjenner ikke hverandre... og/så jeg tillater meg å spørre.

God natt. Fred!

Ida: Kjære Ida:)
Jeg prøver å svare på alt.
Noen ganger svarer jeg litt senere enn andre. Enten fordi jeg nettopp har skrevet et innlegg og gjerne vil tenke meg om (hvis kommentaren krever det), eller fordi innleggene krever litt av hjernebarken så jeg rett og slett må vente litt med å skrive mer. Det er jo ikke akkurat noen dagbok-blogg så... haha... hjernecellene må hvile litt fra tastaturet;)
Så har vi jo alle kommentarene fra FB også.
Jeg synes det er veldig fint å få kommentarer, både enig og uenig. De eneste gangene jeg kan bli litt spiss er hvis kommentarene er trollete - da må jeg ta meg i nakkeskinnet for ikke å trolle tilbake. Camilla sine f.eks går ikke under troll i mitt hode, bare uenighet. At dere diskuterer er bare fint tenker jeg. Dog, får dere varsler om at dere har fått svar? Jeg innbiller meg at det bare skjer hvis man kommenterer på FB?
Så neida, jeg har tenkt meg om hver gang jeg poster noe, så jeg er ikke redd for å svare:))
Det blir mer: Tusen takk for kommentarer!
Ha en super dag Ida!

Camilla, jeg er veldig enig med deg, jeg ser meg heller ikke tilbake. Hvorfor skal jeg det? Jeg vet hva som er der bak fordi jeg har vært der så lenge. Det jeg tror Julie mente er at barnevernet burde lære seg taktikken til rusmisbruker foreldre, at kanskje de burde komme etter kl 22 en kveld? Lære seg triksene til rusmisbrukere? Var det ikke det, Julie?

Anne: Hei Anne-May <3
Jo det er nettopp hva jeg mener. De burde lære seg hvordan vi fungerer for å vite hva de møter:)

Som venn til en tidligere rusmisbruker som har barn, syns jeg det var et veldig bra innlegg. Så lenge de ikke forstår naturen til en rusmisbruker, er det veldig lett å lure dem på flere måter. Skal ikke fortelle noe om metodene, bortsett fra at barnevernet må bli mye mer uforutsigbare mht besøk og urinprøver. Og aldri stole på vedkommende uansett hvor god hun/han er til og snakke for seg, eller hvor godt inntrykk de får av personen. Alle klarer å stramme seg opp i noen timer, eller i situasjoner man må. Men det sier ingenting om hva som foregår i hverdagslivet ellers. Og det sitter ekstremt langt inne for de fleste å innrømme hvor kjørt det er, når de vet at barna blir tatt. Og sånn sett tør de ikke skaffe seg skikkelig hjelp heller. Også blir det bare en dårlig løsning for alle. Og det du sier Julie , er vel at det er barna som taper mest på at foreldrene ikke får hjelp.

Jorunn: Ja Jorunn. Det er akkurat hva jeg mener - at barna taper mest til slutt. Det har vært noen uenigheter i kommentarfeltet på dette innlegget og det er helt greit. Som forventet egentlig, men jeg har valgt å ikke redigere det. Jeg synes ikke det trenger mer fra min side.

Og derfor Jorunn, er en sånn kommentar fra deg verdt gull. Jeg elsker forlengelser! Tusen takk:)))

Mette Larsen

Kjenner et par, hun er avholds og han var periodedranker. Lange perioder. Han vel ansett, sosial og veldig flink å prate for seg. Han drakk opp det som var av penger. Hun gikk på nav og ba om hjelp. Hun sa som det var. Bv kom på hjemmebesøk. Der satt han og sjarmerte de i senk. Pratet alt vekk. Problemet ble kona. Hun var engstelig, fraværende osv. Sannheten var at hun var nedkjørt. Barna ble hentet. Brått og brutalt. Han drakk nå enda oftere og tettere.Fosterforeldre bygde videre på historien om mor, i sin kommunikasjon med Bv. Istedenfor hjelp, rev Bv alt som var igjen. Barn ble ødelagt. Mor fikk kamp gjennom rettssystemet. Bv kan lite om rus. Du kan være en ressursperson, ha flott jobb osv...det skjer ikke noe. De vil kun ha noe å henge hatten på.

Mette Larsen: Kommentaren din kan blinke her for seg selv Mette <3

Bortsett fra det siste: Lørdagsrevyen har ringt. Kanskje vi iallefall får belyst det?

Det sa de til oss. Vi driver ikke å tar barn de gjør det kanskje andre steder i Norge men vi er ikke sånn her i kommunen vi er kun ute etter å hjelpe. Nå bor vi i polen

R Alden: Ja det er vanskelig. Samtidig som barna burde ha barnevernet gjør de mange feil. Jeg kjenner (ekstremt godt) en som ikke har sett datteren sin på fem år. Grunn? Moren vil ikke.

Hvorfor vil ikke moren treffe barnet sitt? Igjen så er det kun barnet som får svi☹

Anne: Hei kjære Anne-May!!!
Jeg kan jo ikke svare for moren -
men jeg kan sette meg inn i det å være i aktiv rus.
Når man er aktiv, lager man grunner som ligger langt utenfor rusen. Man er trøtt, man har ikke tid, man har det vondt. Man har det vondt av alle andre grunner enn rusen. Rusen figurerer ikke som problemet når man er aktiv, bare "alt det andre". Man vet det innerst inne, men vil ikke dit. Rusen er løsningen.
Så i hennes øyne er det barna som drenerer. Det er vondt å være alenemor. Ingen skjønner henne. Hun får ikke puste. Hun orker ikke mer... sånne ting.
Egentlig er det rusen og avhengigheten som regjerer her. Hun har to personligheter, seg selv og ruspersonligheten. Det er mange år siden "seg selv" har eksistert.
Det som er så trist, er at man ikke ser disse tingene før man er ute av det, og de fleste vil ikke ut. De fleste får ikke nok. Det er et catch 22 nesten uten løsninger, for vi som har klart det, vi er egentlig så få at vi er dårlige eksempler på hva en rusavhengig er hvis du skjønner.
Hvis jeg ikke svarte tydelig så bare spør videre:)

Skriv en ny kommentar