Trasoppklinikken

//Ovehode ikke sponsa innlegg

 

Neineineinei! Nå må du gi deg. Jeg skal da ikke legge meg inn på noen som helst slags rusklinikk!

Kontaktinfo til klinikken nederst i innlegget

 

Jeg er da ikke sånn!

Jeg har ikke tid til å legge meg inn

Dette klarer jeg selv

Vennene mine, naboen, skolen og foreldrene mine kommer til å tro at jeg er syk og gal

Dessuten må jeg være hjemme for barnas skyld

 

Barna dine liker ikke at du er drita hjemme. De ser det ikke nei? Joda, de ser deg bakfull, sur, irritert og trøtt. De ser deg også full en gang i blant, du vil bare ikke innrømme det for deg selv. Du vil ikke tenke på det, men det er sant. Derfor må du overhode ikke være hjemme for barnas skyld. De har det vondt når du er rusa, de har det også vondt når du er fyllesjuk.

Vennene dine, naboen, skolen og foreldrene dine synes allerede at du er syk og gal. Men de er utrolig glad i deg for det. Du ser det bare ikke.

Du klarer det ikke selv. Ferdig - det vet du egentlig, du bare unngår det uunngåerlige.

Har du ikke tid? Jeg vet det, du har egentlig bare tid til å drikke. Jobb? Slutt a - du dør av dette, og du har ikke bruk for penger til husleie i grava. Du er ikke sånn nei?

Neivel.. Men vet du hva du er? Du er sannsynligvis mye bedre enn du tror, folk liker deg bedre enn du tror, de er bare bekymret (og ganske slitene av alt sammen), de ser det bedre enn deg skjønner du. Du er faktisk verdt forsøket. Alle andre synes det. Alle andre synes ikke at du er en idiot. Alle andre - du vet den store massen som gir deg angst og setter i gang trass-virksomheten din (eller bøttinga som vi også kan kalle det), de liker deg. De vil deg vel og de vil ha deg tilbake!

Ta meg for eksempel: i 2013, da jeg la meg inn på Trasoppklinikken, 21 oktober for å være eksakt (en edruskapsdato husker man;), hadde barna mine mistet faren sin til kreft 3 år tidligere. De var 8 og 10 år, med andre ord, hadde de en separasjonsangst uten like. Jeg kunne ikke dra fra dem! Jeg klarte det ikke!

Å du - jeg drakk jo bare om kvelden etter at de hadde lagt seg?! Drakk meg drita mener jeg - hver eneste kveld... når jeg tenker meg om... hadde det kanskje sklidd ut litt den sommeren? Ja, barna var blitt store nok til å leke på egenhånd, de hadde venner på besøk mesteparten av tiden og alt jeg egentlig trengte å gjøre var å sørge for mat - ikke for det, det var et ork å smelle sammen middag. Ikke bare var det slitsomt, det tok fra meg drinken min.

Løsning! Øl i kaffekoppen på kjøkkenet - tidligere enn leggetid, i fem tiden...  i firetiden... i tretiden. Med andre ord, den sommeren var en stor tåke. Den samme tåken som jeg egentlig hadde hatt før jeg fikk barn. Bekymringsmeldingen kom og barnevernet sa stopp. De sa stopp den riktige dagen, den dagen jeg hadde angsten så langt oppe i halsen etter 30 år på fylla at mitt personlige nok hadde kommet. Hadde ikke nok vært der, så hadde jeg ikke klart det og jeg hadde mistet barna. Det var bare nok. 

Ruskonsulenten min visste ikke så mye om de forskjellige klinikkene, jeg visste derimot om Trasoppklinikken selv. Jeg var heldig sånn. Jeg tror, etter hva jeg har hørt om tilbakefall fra andre steder, at Trasoppklinnikken er en av de beste stedene. Du kan si det sånn: de ødelegger hele morrora! Hvilket er helt perfekt i og med at det egentlig ikke er noe gøy i det hele tatt. Jeg elsker det stedet og alle som jobber der. De ansatte er fulle av faglig kompetanse og ikke minst - mange av dem har egenerfaring. En viktig og veldig bra kombinasjon. De stålkvinnene du så på tv i går? Jeg kan love deg en ting - du har lyst til å møte dem.

Jeg kan love deg en ting til. Jeg har vært edru siden 21 oktober 2013  da jeg la meg inn, og har aldri i mitt liv hatt det så bra. Ja, jeg vet at du ikke tror på det, og at du ikke kan se det for deg. Det er sant. 

Trasoppklinikken redder liv, ikke bare til den det gjelder, men også til de rundt. Ingen over ingen ved siden, I can go on...

Det var utrolig imponerende å se de menneskene som lot seg filme fra klinikken på Helene sjekker inn i går (<link til programmet), men vet du hva jeg synes var mest imponerende? At de i det hele tatt hadde lagt seg inn! Jeg vet ikke om du tenkte over det, men de var helt vanlige mennesker. De var nabo'n, kollegaen og sjefen. Som jeg har skrevet før: det kryr av alkoholikere i nabolaget ditt, det er ikke mannen med rødspritflaska i grøften. Er du en av dem, så legg deg inn å få det overstått. Bli kvitt smerten og angsten. Problemet er vanlig, veldig vanlig. Dette var mennesker som hadde de samme livene som deg og meg. Vi skal klare det selv! Newsflash: det går ikke an - for noen. Hvis du vil være den første - igjen, good luck!

Trasoppklinikken  (<link):

For det første: DEN ER GRATIS

For å få plass der må du henvises fra lege, psykolog, ruskonsulent e.l

Det neste som skjer er at du får et møte med en lege på poliklinikken, de vurderer status og du får en plass innen ca 6 uker. 

Innleggelsen varer i ca 3 mnd og vet du hva, det holder. Best av alt, det ligger på Tveita, nær sentrum og sentrum er egentlig ikke farlig, du må lære deg omgivelsene dine på nytt uansett.

Tel nr til klinikken: 23 34 82 00

Flere gjenkjennende innlegg om rus HER

Bare kontakt meg for spørsmål. FB sien min er HER, det er ikke farlig å like siden, det er ikke bare rusavhengige der skjønner du, de fleste er faktisk ikke det;)

I dag kjører jeg mot Bergen i bil, men jeg skal stoppe opp å svare på spørsmål både her og der;)

 

 

6

Ann-Kristin Asakskogen

Ja, man må legge seg inn! Å slutte selv prøvde jeg flere ganger, endte alltid i tilbakefall. Men så kom min personlige stopp grense og jeg la meg inn på Vangseter, helt fantastisk!! Edru siden 24/4-16 :)

Ann: Så bra! Da er du vel over den berømte kneika også:))) Vi er heldige!

Jeg gratulerer deg og dine medmisbrukere som har tatt valget og bedt om hjelp! Og Trasopklinikken fikk jeg virkelig sans for. Bare kjære mor der. For mor stiller både krav og har stort hjerte. Og jeg vet at diagnosen er kronisk. Derfor; lykke til med alt det meningsfulle du driver med nå! Og ungene, da!

Flott at du skriver dette innlegget <3 Det kan hjelpe mange til å ta ett steg videre på veien. Dine ærlige innlegg er rørende å lese <3 Du viser at du har et stort hjerte med omsorg <3

Ønsker deg en kjempefin tirsdag :)

Purr, purr, fra Toril og kattene

Heia deg, Julie. 👍❤️ Gleder meg til å se deg.

My: Herlige My!!! Jeg gleder meg tilbake - det er så lenge siden:)))

Skriv en ny kommentar