hits

Joda, Det Blir Verre

Det var en gang en gutt som het... Jens? Ja, vi kaller ham Jens.

Jens vokste opp i et ganske vanlig hjem, med ganske vanlige mbler sammen med en ganske vanlig mor. Egentlig s vokste Jens opp ganske likt som alle andre.

Da Jens ble tretten, gikk Jens p sin frste fest sammen med sine ganske vanlige venner. Festen var ogs ganske vanlig til trettenringer vre. Det var ingen voksne hjemme i leiligheten de brukte, s de kunne gjre akkurat som de ville. De hadde med seg l og alle drakk seg fulle for frste gang p en ganske vanlig mte.

rene gikk og Jens synes dette var ganske gy - vennene ogs. De festet og drakk, oppdaget byens utesteder og valgte sine favoritter. Det viste seg at Jens synes det var litt morsommere enn sine venner. Han skaffet seg jobb p et av de mest populre utestedene i byen og levde festen han jobbet i p fritiden.

rene gikk og gikk. Jens skaffet seg bde familie og utdannelse. Fikk en akseptabel jobb og porsjonerte den morsomme festen sin til akseptable tider. Det gikk en stund. Jens sluttet etterhvert p jobben fordi han, som han mente selv, flte seg utbrent. Det er klart man brennes ut av for liten tid til drikke - det er noe alle vet.

Det var ikke s hyggelig hjemme lenger heller. Jens la seg inn p avrusnings-klinikk, folk ville jo helst at han skulle gjre det, men det hjalp ikke i lengden. Han mtte jo ha l? Den neste runden ble enda heftigere - Jens drakk enda mer l.. og vin... og sprit - litt i hvertfall... mest vin.

Han kunne ikke bo hos familien sin lenger og flyttet inn i kjellerboden til moren sin. Jens mente kjellerboden var passende. Kjellerboder er gjerne det hvis man har noe justere med. Det hadde begynt murre i kroppen til Jens, egentlig for lenge siden. Jens stavret seg avgrde til Legen. Han stavret fordi han ikke kunne g s bra lenger. Det hadde gtt endel r n. Hos legen fikk han vite at han mtte ta det litt med ro. Det sto ikke s bra til med leververdiene. Legen ba ham om holde seg til en og en halv liter vske om dagen. Jens var fornyd med det svaret, dro p polet, kuttet ut vinen, og kjpte en og en halv liter sprit. En og en halv liter vske er en og en halv liter vske tenkte Jens fornyd.

Det bar inn og ut av rusakutten, det hjalp ikke. Jens mtte jo ha medisinen sin! Til slutt murret det s mye i kroppen til Jens at han tenkte det var p tide med et legebesk til. Denne gangen gikk det ikke s bra. Leveren til Jens hadde skrumpet helt inn, sluttet fungere, og Jens fikk en tid av legen. Den bermte tiden. Seks mneder igjen leve. Jens drakk videre, han mtte jo ha medisinen sin. Jens var 43 r.

 

 

N, jeg kjenner Jens godt og Jens har ikke en ekstrem historie. Derfor, nr jeg fr sprsml om hva jeg synes om antabus, hva jeg synes om Campral, hva jeg synes om flytte p fjellet. S har jeg ingen nye svar. Jeg sitter ikke her med en mirakelkur som gr ut p drikke litt.

Nr du sier til meg at du er s langt nede at du ikke orker mer, men fortsetter drikke fordi det gjr s vondt, s er det ingenting jeg kan gjre. Du synes til og med at det er vanskelig lese, hre eller si ordet Lever. Jeg vet det.

S lenge du er ute etter en halvveis lsning s kommer det til fortsette. Med fortsette, mener jeg at det kommer til bli verre. Angsten kommer ikke til forsvinne, murringen gr ikke bort og det blir ikke hyggeligere i kveld enn det var i gr. Du gir deg allikevel ikke, fordi du ikke vil slutte. Det er ikke rart, det er ikke uvanlig og det er ikke unikt.

P tross av det, er du ikke et drlig menneske. Du er ikke slem, du er ikke ubrukelig og du er ikke umulig. Du er bare AVHENGIG. Det finnes ingen mellomlsning. Psykologen eller legen din kommer heller ikke til kunne hjelpe deg. Medisiner virker ikke. Nye diagnoser oppi fanget er heller ikke noe lene seg p. I det hele tatt,  det lene seg p noe som helst hjelper ikke organene dine. Ikke hjernen din heller. Ferdig snakka. Det er bare en ting gjre (p flere mter) og s lenge du ikke vil det? Blir det verre - hver dag.

Synes du jeg er streng? Jeg er egentlig ikke det, det bare er snn. En ting som hjelper litt er minne seg selv p hvem man er hver eneste dag, s kanskje du skal g tilbake til leksene mine fra Retretten? Du finner de HER

 

 

Hyggelig hvis du slr flge med meg m Facebook. P siden min er det bde vanlige mennesker, prrende og rusavhengige. Det er ikke farlig, vi er der alle sammen og har det faktisk ganske fint;) Siden finner du HER

6 kommentarer

Jeg kan bare si hr hr... det er snn det er... ferdig snakka...

Ann Helen Nyhus: Fabelaktig kjre venninne:))))

Spot on! Det er nok snn det er , i en eller annen variant. Tenker jeg, sett utenfra. Du sier det bare rett ut, uten omsvpninger.

Du er flink og f sagt ting som det er. Jeg liker veldig godt mten du fr vist din personlighet i mten du skriver. Du er st og flink!

Tusen takk for et glitrende tankevekkende innlegg. Har printa ut, forstrret og limt opp p kjleskapdra flgende setning. :

"Ferdig snakka. Det er bare en ting gjre (p flere mter) og s lenge du ikke vil det? Blir det verre - hver dag."

Kom nettopp p at jeg skal lage klistremerke og lime p treliteren ogs. Om den varer lenger, blir det jo litt synd p barna, blir lengre mellom hver gang de fr leke med den tomme oppblste ballongen, som far desperat blser opp for f ut den siste desiliteren..

Ingen garanti men ferdig snakka !!! Litt etter litt blir det bedre. Men det vil alltid vre bare for i dag. Ingen kan styre over morgendagen. Jeg er avhengig !! Har blitt hekta p lese bloggen din jeg, og det er bra for meg for du hjelper meg til se hvordan det var og hvordan det er. Ha en fabelaktig kveld :)

Skriv en ny kommentar