hits

Hva skal vi gjre? Hun vil ikke slutte!

Kjre dere, bde kjente og ukjente!

Da jeg begynte denne bloggrunden for bare noen uker siden, tenkte jeg p det som en liten test for meg selv. Jeg liker skrive, men hvis jeg skal bruke en plattform m jeg fokusere p noe? Hva kan jeg? Hva er interessant for bde andre og meg? Jeg prvde meg p rus (jeg synes det er spennende selv, hvis jeg fr lov bruke det ordet). Og det viser seg at dere ogs synes det, s jeg fortsetter. Jeg ser at dere deler og kommenterer og jeg er VELDIG glad for det! (Jeg sier ikke takknemlig, det har blitt et rus-ord jeg er lei av). Tusen takk for alt dere sier og gjr!

Dette er tross alt ikke bare spennende, s langt ifra. Jeg fr mange sprsml, de fleste av dem er grunnleggende. Det skulle bare mangel - rus er et problem uten fasit. Med fare for gjenta meg selv p denne flaten, har jeg blitt spurt av noen av dere om  svare p sprsml her inne, noe jeg selv synes er veldig inspirerende givende. For svare ordentlig, m jeg samtidig g inn i meg selv. Holder det meg edru? JA - uten tvil.

Dere kan bare sprre meg om hva som helst. Det kan vre om meg, om dere, om de rundt dere, om hva som helst. Det er nok av innbokser g til og dere kan gjerne bare komme med stikkord hvis dere vil det. Infoen min str her: OM

Jeg begynner med det de fleste brenner inne med, og dere kan lese om min egen opplevelse av vre prrende her:

Kjre Kim, Kan Du Komme Tilbake 

 

Lesersprsml:

Hun prver, men fr det ikke til. Jeg vet ikke om hun vil helt, fordi hun legger seg inn og gr p antabus noen ganger, men det virker som om hun bare venter p neste gang hun kan drikke og hiver seg p? Hun har jo barn og er glad i familien sin? Hvordan kan vi hjelpe henne?

Frst litt om henne, eller OSS - vi som er avhengige er helt like p dette omrde:

Frst av alt: hun har det vondere enn du tror. Hun har mer angst enn det som er synlig, og hun skammer seg mer enn du kan se for deg. De gangene du ppeker noe hun har gjort, setter henne p plass eller sier fra p annen mte - har hun allerede gjort det selv, og det til gangs.

Det gjorde hun i det hun vknet. Hun vknet mye tidligere enn du tror. Det virker som om hun sover langt utover dagen noen ganger. Det hun egentlig gjr, er kaste seg rundt i sengen i angstrier. Hun fr pauser og det ser ut som om hun sover. I pausene ber hun til hva det mtte vre om f sove litt til for og f det bort. F seg selv bort. Synke under jorden. Det gr ikke. Hun faller ut og inn av lette svner til hun m gi opp  mte dagen. Hun tar p seg en maske, beskylder verden rundt seg for smerten og venter p neste pause. Neste drink.

Jeg mener allikevel ikke at du skal holde kjeft. Det er klart du m si noe, dette gr utover deg ogs.

Vi vil ikke helt. Ingen av oss vil helt. Sannsynligvis ikke du heller, men du kan drikke - vi kan ikke. Det er allikevel det vi ser etter for la oss selv f lov til fortsette. Vi ser oss rundt, ser p andre, og normaliserer oss selv. Vi blir alltid fullest, men det ser dere - vi innbiller oss at alle rundt oss i selskapet er p samme niv, der og da (selv om vi innerst inne vet sannheten). Vi fr angst dagen etter, men normaliserer det ogs - gjerne med en ny runde for ta bort angsten. Opp det hele, er det ikke sikkert at vi ser p det snn selv. Vi reparerer ikke alltid i egne yne.

Vi drikker jo igjen for kose oss?! Fordi det er lrdag, julaften, 17 mai, tirsdag (herregud! Wenche Foss drakk da p tirsdager?!), fordi vi er slitne i dag, vi har jobbet s mye, det er sol, det er regn, vi er deppa - og ikke minst: GLADE! Jeg hadde ikke tenkt over det fr Rita Nilsen sa det p Retretten - da ble det helt soleklart for meg. HAPPY er en av de strste farene:

Tenk deg a? Hvis man er skikkelig glad for noe - hva som helst. Ja? Da m man jo toppe det da!? Man m kose seg  understreke kosen, nyte hverandre, det fine vret, den gedigne festen, feiringen. Klart det! Skl!

Vi fungerer egentlig ganske likt som dere. Det er ett ord som skiller oss: avhengighet. Vi er 50 ganger dere nr det kommer til belnne oss selv. Og 50 ganger dere nr det kommer til konsekvensene av belnningen. Vi har alt dere har: barn, jobb, penger, treningsstudio og vi holder fast ved at vi er normale selv - for drikke, s lenge vi kan. Hva skal vi gjre istedenfor? Ikke tenk alternativer n - du kan gjre noe istedenfor, men ikke vi, vi har ingen alternativer i hode og vi leter ikke heller. For forst oss og hjelpe deg selv, burde du prve akseptere at du ikke forstr oss. Det hjelper deg faktisk litt.

 

Jeg fr ogs mange sprsml om Antabus:

Det er mulig at noen ser p antabus som forebyggende. Som et verkty til stoppe alkoholinntak. Det er ogs alt det er. Det hjelper ikke i lengden, fordi det er hjernen som vil ha rus. Ikke kroppen (du kan lese om det i leksene mine). Driften og avhengigheten pgr uansett medikamenter. Hvis man ikke legger seg helt flat og innser at man er hjelpels mot avhengigheten, vil ikke antabus gjre noe annet enn gi deg hjerteklapp, for til slutt drikker vi p det ogs. Vi finner lsninger for drikke rundt "medisinen". Du kan si det snn, jeg og mange med meg anbefaler det ikke. Har du frst begynt jobbe med hjernen for og slippe - skifte ut harddisken s og si, s trenger du ikke medisin. Men til syvende og sist - det som fr deg i ml, fr deg i ml. Du m bare huske at rusavhengighet er ferskvare og et edruskap m holdes ved like for resten av livet. Det hres kanskje ikke snn ut, men det kan faktisk bli gy. Jeg har det iallefalll veldig gy;) Hjernen er helspr og det er morsomt  jobbe den, for en masse!

 

Hvordan kan dere som familie hjelpe?

Vi begynner med: DET KAN DERE IKKE

S fortsetter vi med hvorfor:

Hvis jeg forteller deg at du kan det, s sender jeg deg i en avgrunn av hplshet. Du er allerede preget.

Du flger allerede mnsteret til den rusavhengige. Du vet aldri hvor du har personen, selv nr personen er "edru". Personen kan vre i drlig humr uten at du skjnner hvorfor, og du gr rett til unnskylde din eksistens, hva du nettopp sa og lusker unna med halen under bena. Personen har gjerne sagt noe til deg som bde treffer og og stikker. Vi er kanskje justerte, men vi er kjempeflinke til argumentere, sette p plass og gi oss selv vei. Du er en god nummer to - alltid!

Det er stor forskjell p promillefri og edru. Edru er noe du blir over lengre tid av jobbe hardt og jevnt for og bli det - jobbe med deg selv. Promillefri er noe du er hvis du ikke har promille. Gjerne over tid ogs. Hjernen har den samme driften og personen venter egentlig bare p neste drink. Uansett om det er en dag, fire uker eller et r. Personen har den samme uberegnelige oppfrselen (selvflgelig i mindre forstand). Noen kaller det periodedranker og det er mistenkelig nok oftest de berrte som kommer med den unnskyldningen p veiene av personen: "ja, men han drikker jo bare i perioder og det er ikke s rart! S mye som han har tenke p hele tiden. Ja? Tenk deg alt han har gtt igjennom a!". Jeg kan godt skrive mer om periodedrankeren hvis det er interesse for det.

Og der stnnet jeg for meg selv. Fordi det er slitsomt fortelle dette. Jeg vil nemlig hjelpe deg som er prrende. Det frste jeg vil, er si at noe hjelper, at det er noe du kan gjre, men da lyver jeg.

Hvis vi allikevel skal nyansere litt... du kan fortsette elske, du kan vre i personens liv, du kan ha det vondt fordi det gjr vondt. Jeg vet at du ikke slutter hpe for jeg gjr det selv. Men du fr ikke lov av meg! Det knuses! Hvis personen slutter s er det fordi personen har ftt det s vondt p egenhnd at det bare er en utvei.

Kunnskap hjelper, hvis du ikke har lest leksene mine fra Retretten s kan du gjre det p neste linken og f et lite innblikk: HER

 

Du kommer ikke i veien for meg og drinken min, du bare peser, g vekk!

 

Hvis du stenger meg inne setter jeg fyr p gardinene for brenne ned huset

                                                                                                            - Rita Nilsen

Hva jeg anbefaler:

Retretten

Trasoppklinnikken

AA

NA

Meg eller andre med egenerfaring

For Prrende

Al-Anon

Retretten

Kirkens bymisjon

LMS

Men du? Trenger du hjelp du da? Du som bare er berrt? Klart ikke det...

Det er jo ikke din skyld, er det vel? Nei det er det ikke. Du har jo ikke noe problem? Du er bare litt irritert? Litt deppa? Litt maktesls? Selvbildet er p vei til Herr Erik? Men du trenger ingen snakke med. Dette kan du hanskes med selv. Skammen du fler er ditt problem. Du oppsker ingen av disse stedene. Det er for skamfullt.

Alt dette svarer du ja p, men du gjr ikke noe med det, selv om du innerst inne vet at ett hvert ja du svarer p disse sprsmlene er FEIL JA... joda det vet du.

Ser du hvor lik du er? Hvor likt du tenker? Ser du at du har de samme unnskyldningene og tankene som den rusavhengige selv?

 

I dag er det lrdag og det kommer sannsynligvis til g som det alltid gr. ikke for det, vi holder oss ikke bare til helger, helger er bare enda en unnskyldning vi bruker, bde for oss selv og andre. Vi bruker det vi kan for f en pause fra oss selv og vi bruker det ikke alltid bevisst. Ta vare p deg selv, men ikke slutt og elsk.

 

Mine egne sinnsyke rushistorier og rusliv kan du lese om i denne boken under her. Der vil du fort se hvor umulig det er stoppe oss. Nei, jeg blogger det ikke - jeg har jo jobbet livskiten av meg for skrive dette fabelaktige verket;)

 

 

 

6 kommentarer

Herlig f lre s mye av deg... deilig med bevisstgjring og satt ordene p plass:)

Ann Helen Nyhus: Vel, jeg er sikker p at du har absolutt like mye gi Ann Helen! Tusen takk <3 <3 <3

Akkurat det du skriver om her er det som var det viktigste jeg trengte hre den gangen for halvannet r siden snart. Og det er helt avgjrende for alle som er rundt en alkoholiker til daglig. Eller sjeldnere i familien. Vennene er jo borte... De er utestengt for lengst.

Solveig: Tusen takk for at du understreker det Solveig! Det er viktig passe p sjela si! <3

Rusfri og veien videre (blogg navn)

Rusfri og veien videre (blogg navn)

Beg kommer til lese. Du skriver s bra🌹✨

Rusfri og veien videre (blogg : S hyggelig hre! Da ses vi da <3

Skriv en ny kommentar