Kjre Kim. Kan du komme tilbake?

Jeg savner deg

Jeg kaller deg Kim fordi Kim kan bety bde mann og kvinne.

S kjre Kim

Jeg klarer deg ikke akkurat n. Jeg klarer ikke all fornektelsen din. Jeg klarer ikke hre p alle grunnene til at du ikke husker hva du sa, ikke husker hva du gjorde, ikke husker hvorfor du falt.

Du skader deg og har alle mulige grunner til det, grunnene har bare aldri noe med sannheten gjre. Nr du er psykotisk og delirisk er det fordi du er "trtt". Du har "jobbet s mye i det siste". Grunnene dine til alt som skjer har ingen ende. Jeg gjennomskuer det bare fordi jeg kjenner det igjen selv. Med en gang.

Vet du hva jeg egentlig hper? Jeg hper at leveren din svikter litt mer enn den har gjort hittil. Jeg hper at legen gir deg en tid, en tid som skremmer deg. Jeg hper at du fr det s vondt med deg selv at du ikke klarer lukke opp ynene om morgenen. Jeg hper at du krymper deg i skam og skyld. Jeg hper at du fr det s vondt at du m krype til korset for din egen skyld, s du endelig innrmmer for deg selv at livet ditt ikke er delagt fordi:

 

Lvet faller fra trrne om hsten

Ingen hjelper deg

Ingen vil ha noe med deg gjre

Du bor p feil sted

At ingen er glad i deg

 

Du skjnner:

Lvet faller fra trrne hver hst

Alle vil egentlig hjelpe deg

Alle vil ha noe med deg gjre

Uansett hvor du bor, tar du med deg hjernen din dit du reiser

Alle er glad i deg, fler enn de nrmeste

 

Men jeg orker uansett ikke mer for tiden. Fordi jeg er akkurat som en hvilken som helst annen prrende, jeg tar det innover meg.

Jeg er s dum at jeg hper. Jeg hper at du skal f det bedre. Jeg tenker: denne gangen! Denne gangen har det gtt s galt at Kim kapitulerer og tar i mot hjelp.

Det skjer ikke, ikke med deg heller. Og jeg burde skjnne det. Jeg burde skjnne det jeg sier til alle andre som spr, at det er helt vanlig, at de ikke m hpe mer fordi de delegger seg selv.

Men jeg vil ikke skjnne det!

Jeg vet at jeg ikke m hpe, ikke hpe p at det skal g bedre denne gangen. Men jeg gjr det allikevel.

Jeg hper stadig vekk at du skal komme til meg si at du har ftt nok. Sprre meg om jeg kan hjelpe deg. Ta deg med dit hvor du kan f fred.

Jeg ser for meg at vi danser nedover en eller annen idyllisk sti, med fruktkurv, strhatter, flagrende gevanter og er p vei til et av disse stedene. Jeg ser for meg at du fr det bra. At det lyser av ynene dine igjen. At den fyldige stemmen din, som jeg elsker, har styrke igjen.

Jeg m slutte se det for meg. For jeg har blitt en av alle de som fr hpet mitt knust igjen og igjen. Jeg har kjent deg hele livet og du er i ferd med forsvinne. Egentlig har du forsvunnet.

Den egentlige Kim, den sterke store, inspirerende Kim, den Kim som tar to skritt frem i lyset, pner munnen og snakker s alle blir stille og tafatte av beundring. Den varme Kim som kan f hvem som helst til smelte. Den morsomme Kim med et lass av selvironi, den Kim er borte. Forsvunnet. Jeg hper at du vil snart, fordi jeg hper f se deg strle igjen, men

Jeg vet at du ikke kan komme deg ut av det, fordi jeg vet at du ikke vil. Jeg vet at du har gitt opp for lenge siden og jeg savner deg.  Du har forsvunnet, men jeg kan ikke la vr vente p at du skal komme tilbake.

Din Julie

 

 

 

13

Hallo!

Jeg er p vei tilbake n!

Kim: Hahahahaha! Godt hre! Men jeg regner med at du heter Kim p ordentlig... ;)

<3

Victoria Larsen: Tilbake:))) <3

Det er s bekreftende vondt og godt lese det du skriver. Jeg er vokst opp med en Kim som far. Det er mange r siden jeg sluttet hpe p noe som helst. Selv om det er vanskelig hpe s er det vanskelig slutte ogs.

Anonym: Ja, vi kan jo ikke stenge av flelsene. Noen ganger tenker jeg at hvis vi bare vet om det, vet at vi ikke kan hjelpe og at det ikke nytter hpe uten bli knust utallige ganger, s hjelper det kanskje litt <3

Oi dette var sterkt lese, det var som om jeg skulle skrevet det selv. Har/hadde mannen i mitt liv som du beskriver "Kim" Trene triller og jeg vet at jeg har gjort det riktige ved forlate han atter en gang. Fordi jeg m berge meg selv. leve med en alkoholiker i mange r gjr noe med meg som prrende, til slutt gr det bare ikke lenger, det er det vanskeligste jeg har gjort i lpet av mitt liv men jeg orker ikke mere, orker ikke flere lfter og i all galskapen s hper jeg at dette kan vre redningen for han ogs. At han blir stende alene og kanskje da skjnner problemet sitt. Tusen takk for at du skriver denne bloggen. En viktig blogg. Du er tff. <3

Hei,

Er det riktig som medavhengig maksimere krisen for den avhengige ?

Er ruskonsulenter og andre i hjelpeaparatet for snille og egentlig bare hjelper til slik at en kan forsette og ruse seg?

Tore: Takk for sprsmlet Tore:)
Maksimering tas i mot som moral og veggen gr ned. Problemet er at veggen gr ned uansett hva dere sier, det er derfor jeg er ute etter bryte ned hpet deres. Litt banning i kjrka fordi hp i seg selv ikke burde brytes ned. Derfor er det veldig viktig at medavhengige klikker inn p ta vare p seg selv! Vi slutter ikke. Bare hvis vi har ftt nok. NOK: et frustrerende ord, hva pokker er NOK?! Nok er individuelt og det er ikke alle som fr nok fr di havner i graven. Derfor m dere passe p dere selv. Ikke utestenge, men passe p deres egne flelser s dere ikke blir dratt med helt ned. Jeg vet at dette er utilfredstillende hre. Rus har ingen fasit, bare individualitet.

De fleste ruskonsulenter har ikke egenerfaring og kan derfor ikke mte oss som likesinnede - derfor er det ingen hjelp f, egentlig. De stedene jeg har linket til i innlegget hjelper derimot veldig! De har alt vi trenger for bli trygge, slippe angst og skam - det tar bort behivet for rus til slutt.
Hvis du leser innlegget mitt: "Kjre Nav, Dere Mangler ett Ledd" ser du tydeligere hvorfor Ruskonsulenter ikke kan hjelpe hele veien til ml. Den ligger under fanen FYLLIK - bok (Linker aktiviseres ikke i kommentarfeltet her, s derfor tittelen).
Bare spr videre, jeg vet at det er til knuse glass i hendene med;)

Shiiit, dypt

Axl: Smask Rose:)

<3 -klemmmmmmmmmmm

Du skriver, som fr nevnt, fantastisk bra!

Ei_heks:
Smask! <3 <3 <3 Tusen takk for fine ord!

Skriv en ny kommentar