Hvorfor er du sånn Julie?!

Del 2. Spørsmål og svar fra foredrag.

 

Hva er formelen? Hva er fasiten? Vær så snill, jeg vil så gjerne hjelpe moren min! 

 

 

En ting er sikkert folkens. Disse foredragene blir veldig givende og inspirerende, så det jeg får uttrykt her i tekst, blir mer som smakebiter å regne. Når det er live, er det ofte folk forfølger ett svar jeg gir, setter tvil til det og derfor utvider temaet de tar opp - det er noe av det beste som skjer under disse forumene. Det hadde selvfølgelig vært gøy for meg om dere gjorde det her også. Under i innlegget eller som vanlig: i FB-kommentarer:) Jeg regner med at det blir ganske stille, jeg skjønner det. Dette temaet er jo tross alt fullt av skam.

Lets go:

Spørsmål er skrevet om for å unngå personifisering (spørsmålene er fra videregående skoler)

Hva er driften - Avhengigheten?

Egentlig er det nesten umulig å forklare. Det første jeg synes man burde gjøre hvis man f.eks er pårørende (dette kan like godt gjelde behandlere) Er å akseptere at man IKKE skjønner det. En ting "vanlige" mennesker ikke tenker på, er jo at vi ikke skjønner dere heller! Jeg kan for mitt bare liv ikke fatte og begripe hva noen skal med ett glass vin?! Og at på til bruke en time på det da? O smerte! Jeg får helt vondt av å tenke på det! Og jeg mener det. Sånn fungerer hjernen min uansett hva man sier og mener - så lenge jeg er aktiv.

Jeg er rett og slett ikke laget sånn som deg. Jeg må ha, og jeg må ha alt med en gang. Hvis du aksepterer at det er sånn, uten å prøve og skjønne det - så har du kommet litt lengre, du kan senke skuldrene litt. Nei, det skjer ingen forskjell for den rusavhengige, men kanskje en liten for deg.

Jeg har en mor som drikker, hva skal jeg gjøre? Jeg er redd.

Jeg har ikke noe hyggelig svar til deg.

Det er f.eks, snart Jul og du gruer deg til denne Julen akkurat som du har gruet deg til de som har vært. Sannsynligvis blir dessverre ikke denne Julen heller noe bedre. En ting du ikke skal gjøre er å ta på deg ansvaret for henne. Hun finner en måte å rettferdiggjøre det på uansett.

Kanskje hun lover og ikke drikke. Så kommer dagen, du har håp, hun tar ett glass og sier at det bare er gløgg, hun ber deg om å slappe av fordi hun har holdt på hele dagen og fortjener litt kos som alle andre. Dere setter dere til bordet, hun later som ingenting og normaliserer at hun heller rødvin i glasset med kroppsspråket sitt. Alle skal jo ha noe i glasset til middag, det er "normalt". Selv om det er sånn, elsker hun deg, de to tingene går parallelt med hverandre og er vanskelig og akseptere. Det er derfor det blir så vondt. Kanskje hun stopper en dag hvis hun selv for vondt nok og innser problemet, men kanskje ikke. Du må ta vare på deg selv, finne en du stoler på og snakke med den personen. Kontakte pårørende--grupper der du finner folk som har det akkurat som deg. Googler man "pårørende" kommer det opp mye. Ta vare på deg selv, på tross av at det er mamma!

På skoler møter jeg mye av dette, og det er rett ut kjipt. Det er derfor jeg kjører på med å forklare at det største og mest utbredte problemet ligger i de tusen "akseptable hjem" rundt om kring. Selvfølgelig utdyper jeg svaret når jeg er der, dette over her er bare fargen på svaret. Det er uansett viktig at de får vite sannheten og ikke en glorifisert versjon. Mange skoler stiller opp med helsepersonell når jeg kommer.

Hvorfor er du alkoholiker og ikke narkoman?

Enkelt: smak og behag. That's it!

Men jeg kan utdype det litt: du og jeg sitter å ser på film, vi har skaffet oss digg. Du har potetgull fordi du liker det best. Jeg har sjokolade fordi jeg liker det best.

Utover kvelden tilbyr du meg potetgull, jeg sier selvfølgelig ja. Jeg forsyner meg noen ganger av andre ting enn bare det jeg foretrekker jeg også. Jeg bare liker sjokoladen best, men potetgull er helt greit. Det kalles ofte foretrukket rusmiddel. Akkurat som du foretrekker syltetøy og jeg foretrekker ost og skinke. 

Hvorfor det? Fordi hjernen bestemmer det. Hjernen bestemmer det meste.

Har du lyst til å drikke igjen?

Nei. Ikke i dag. Har du hørt om setningen "En dag av gangen"?Ja, ok.

Hvis jeg bare tar inn den setningen som den er, blir den ubetydelig heismusikk. Først må jeg tro på det, være villig til å tenke litt på setningen, og så tenke den om, sånn at den funker for meg.

Så, hvis jeg tenker: jeg kan drikke meg så drita jeg vil i morgen, bare jeg klarer meg i dag, så funker det for meg. Sånn holdt jeg på det første året, også ble det sakte men sikkert bedre. Jeg begynte å tenke over hvor bra jeg hadde det fordi jeg ikke var fyllesjuk om morgenen. Barna hadde det mye bedre og jeg hadde ny kjæreste. Det forholdet er veldig bra. Hvis jeg hadde krydrer det med en og annen kjæreste-krangel i fylla, litt forsvinninger på ymse barer og usikkerhet, hadde det blitt ... ja, der har jeg vært og vil ikke tilbake.

Jeg tenker ikke så mye en dag av gangen nå for tiden, men jeg stopper opp å gjør det når jeg får blaff av sug: skal jeg ikke få drikke i sommer heller? Hva med på Kreta da, kan jeg ikke ta meg en drink på terrassen der heller? Ok - på tide å tenke en dag av gangen igjen: Joda, jeg kan drikke så mye jeg vil på Kreta, bare jeg ikke drikker i dag!

Så har vi konsekvensene hvis jeg tar ett glas vin, de er viktige å vite om for meg. Jeg har en hel liste som jeg har skrevet ned, det tok en uke å jobbe den frem og jeg måtte ha hjelp til å gjøre det - hjelp av en annen edru alkoholiker.

F.eks: jeg kommer ikke til å klare å stoppe hvis jeg først setter i gang, jeg blir drita, fyllesjuk, drikker igjen, begynner å innbille meg at jeg kan lure folk og fortsetter, folk blir ikke lurt, jeg mister barna, og til slutt mister jeg grunnen til å holde meg edru, da bærer det ned i jorda.

Så nei, det er ikke vanskelig å holde seg edru - i dag;)

 

Del 1 HER

 

Jucey historie under her

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar





hits