Drifter

Det er nesten umulig å forklare ting som ikke kan forklares, men jeg skal prøve. Pårørende (de fleste mennesker) av rusavhengige personer vil ha en forklaring uansett - fordi de elsker. Det er mildt sagt ikke så rart. Dere vil først og fremst ha en forklaring på hvordan dere kan hjelpe og dere gir dere ikke, forståelig nok.

Dere kan ikke hjelpe oss før vi vil hjelpe oss selv og vi tror vi vil slutte en haug med ganger før vi faktisk vil det for alvor punktum

En ting dere derimot kan gjøre, er å sette dere inn i hvordan vi fungerer via sammenligning og egne erfaringer. Det hjelper ikke, men det kan kanskje lette litt:

Vi har alle drifter, absolutt alle (vi vet forbasket godt at uten drifter hadde menneskeheten vært utryddet). Så jeg skal prøve å forklare litt, og det går bare hvis du er villig til og sammenligne det med deg selv (sammenligning er bare lov for personer uten avhengighet;):

Sett hodet ditt til dine egne drifter. Det kan være hva som helst. Sex, bilkjøring, mat, rydding, trening, whatever og la meg nå få koke det ned til sjokolade, bare for enkelhetens skyld:

Se for deg at du bestemmer deg for å kutte ut sjokoladen... HELT. Det går noen uker og du tenker at du fortjener litt sjokolade, du klarer å stå over. Det går noen uker til og plutselig, veldig plutselig detter kravet til sjokolade ned i hjernen som en prosjektil. Du skal ha sjokolade nå, fordi du fortjener det.  Punkt en: Du bestemmer deg og planlegger. Punkt to: du skaffer sjokoladen og spiser den.

Hva skjedde egentlig nå? Hva skjedde mellom bestemmelsen og spisingen? Hva skjedde i hodet ditt for å rettferdiggjøre det som egentlig er brudd på et helt personlig løfte? Ikke tenk på noe annet, bare fra det ene punktet til det andre. Driften satte inn, det første du gjorde var å rettferdiggjøre sjokoladespisingen, så fant du ut hvorfor det var helt på sin plass, så igjen fant du ut at du sikkert fint kunne takle bare en sjokolade å slutte igjen. Hvis du hadde gått inn løftet i samarbeid med noen andre (pårørende) fant du først ut at du ville komme unna med det, før du evt tenkte på at du burde innrømme det. Vi hopper over hva som skjer etterpå. Vi er bare på det mentale mellom punkt en og to: Beslutning/planlegging - gjennomføring. Det som skjer i hjernen mellom de to punktene er veldig fokusert, veldig aktivt. Du skal ha den sjokoladen og ingenting skal stå i veien for den.

Det er enkelt forklart hvordan vi rusavhengige fungerer. Forskjellen mellom deg og meg er bare at driften min, mellom punkt en og to er mye sterkere enn din. Den er altomfattende, den tar bort alle, ALLE konsekvenser og den rettferdiggjør handlingen. Den er fokusert. Egentlig akkurat som den gjorde med deg i en mindre skala. Etter at du spiste sjokoladen så kunne du lettere ta deg inn igjen - det klarer ikke vi.

Forskjellen er at vi har den driften hele døgnet, daglig og over mange år. Hvis du er villig til å sette deg inn i dine egne brutte løfter rundt dine egne drifter og gange alt med? Kanskje 50? Så skjønner du oss forhåpentligvis litt bedre - men ikke helt og det som er igjen? Det du ikke skjønner? Det kan du, hvis du er villig, prøve å akseptere. Aksepter at du ikke skjønner det. Aksepter at det bare er sånn. På den måten kan du kanskje beskytte deg selv mot sånne som oss (når vi er aktive).

Det er ikke egoistisk å beskytte sjelen sin 

Å beskytte sjelen sin betyr ikke at man slutter å elske

Å skjønne at man ikke kan hjelpe, betyr ikke at man må stenge noen ute

Man kan være der, man kan elske, man kan være medmenneske, men man kan ikke stoppe det.

Pass på deg selv

 

 

 

 

 

 

 

 

 

16 kommentarer

alicia

02.04.2017 kl.18:13

gracias, takk julie, dine ord hjelper i den emosjonelle. varme tanker

JULIE WINGE

02.04.2017 kl.18:37

alicia: Så bra Alicia <3

Vera Lynn

02.04.2017 kl.20:47

Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problematikken.... Det er en veldig god grunn til at jeg veier alt for mye, og det er ikke pga av maten det jeg fortelle deg. Vet ikke hvor mange ganger jeg har stått foran hyllene med sjokolade og potetgull å rettferdigjort hvorfor det var greit, bare denne ene gangen. Altfor mange ganger! Så angrer jeg som en hund etter. Jeg vet at det ikke kan likestilles med narkotika og alkoholproblemer, for konskvensene er ikke på langtnær så alvorlige. I allefall ikke for de rundt meg... Bare meg som må drasse rundt på mer av megselv!

Irene

04.04.2017 kl.11:03

Hei. Denne forstår jeg bare så alt for godt.

Min datter kjemper kampen nå, og jeg kan ikke gjøre annen enn å støtte henne, og håpe hun klarer å stå i mot denne gangen. Hun jobber nå svært grundig med minesotamodellen. Jeg skal lese boken din i påsken. God påske til deg, og takk for at du deler med oss som trenger kunnskap om dette. Det hjelper mange.

JULIE WINGE

04.04.2017 kl.20:17

Irene: Så fint å høre at hun er i gang Irene. Det høres ut som om det er lys i tunellen på det du skriver:)) I boken får du nok et godt innblikk i hvor ustoppelige vi er (selv om du sikkert vet det). Bare kontakt meg på mail eller FB hvis du skulle føle behov for det:)))

Merete

04.04.2017 kl.20:20

Takk!

JULIE WINGE

04.04.2017 kl.20:24

Merete: <3 !

Krissa

07.04.2017 kl.00:47

Heia Julie. Du skriver så utrolig bra. Jeg skulle ønske du skrev oftere :) har lest boken din og den er helt ...ja jeg vet ikke hva jeg skal si...den er veldig god!

JULIE WINGE

13.04.2017 kl.09:22

Krissa: Hei Krissa:) Tusen tusen takk! Det var utrolig hyggelig å høre!
For å være helt ærlig (som jeg må;) så er det rett og slett for lite penger og for mye arbeid i det. Bloggen er f.eks gratis, man må ha over 2000 unike lesere eller noe sånt og skrive hver dag for å bli sponset. Bøker må det selges ganske mange 1000 av for at det skal bli bra. Så det er tungt, tidskrevende og veldig billig arbeid hvis du skjønner. Den andre delen er jo at jeg ikke klarer å finne noe vettugt å skrive hver dag;) Det er veldig gøy når det ruller avgårde på tastaturet så jeg fortsetter og igjen: tusen tusen takk for så fine ord!

Nina Rahm Vestrheim

12.04.2017 kl.02:08

Hei Julie!!

Tusen takk for din sannhet! Utrolig sterkt å lese det og har et stor ønske om kontakt da jeg selv befinner meg i nogen lunde tilsvarende situasjon og kunne trengt din sannhet på vei videre. Kunne det vært en mulighet?

For å være ærlig kom jeg tilfeldig over et delt innlegg fra deg via fb så du og din sannhet kom overraskende, men kanskje som liten dytt til megselv også om å fortsette og fortsette... til jeg en dag klarer å bli et "bedre" jeg?? Håper det finnes en mulighet for meg å få luftet meg litt for deg en gang? Er jo lov å håpe 😊 Frem til da ønsker jeg deg og dine en strålende påske.

JULIE WINGE

13.04.2017 kl.09:28

Nina Rahm Vestrheim: Det er klart du kan kontakte meg!
Gjør det når du vil. Vi går jo som regel ett skritt frem og fler tilbake før vi får det til så bare kontakte meg når du føler for det. Selv om det plutselig tar litt tid for deg. Første bud fra meg: ikke ha angst eller tunge skuldre ved å tenke: huff, jeg sa jo at jeg skulle kontakte henne og nå har det sikkert gått for lang tid.
Jeg er ikke en regning Nina, jeg er en alkoholiker som kan alt det der:)
Mailen min er juliewinge@gmail.com og FB-navnet mitt er Julie T Capulet Winge. Så tar vi det derfra og bare når du vil:)

Bea

12.04.2017 kl.08:53

Å Julie - du skriver så godt! Det er som om du omfavner sjelen min.

Slutt aldri med det du har begynt på - du er en gave <3

JULIE WINGE

13.04.2017 kl.09:29

Bea: Jeg vet ikke en gang hva jeg skal svare på så vakre ord!
<3 <3 <3

håvard

13.04.2017 kl.14:38

Hei Julie. Vet ikke helt va jeg skal si.....? Klem

JULIE WINGE

13.04.2017 kl.16:59

håvard: Hei Håvard. Hva mener du?

Thea Breien

20.04.2017 kl.18:01

1000-takk for super-bra skrevet <3 Har delt den med alle mine pårørende og medavhengige ;-)

Skriv en ny kommentar





hits