Nesodden - Bergen

FLAGRENDE HJERNE

 

Klokken er 9. Jeg setter meg i bilen om et par timer. Jeg gleder meg til den lange bilturen. Det er rart det der, hvordan tankespinn blir bra med fire hjul under fttene og ikke alltid like bra p puta om kvelden. Jeg gleder meg til turen. Jeg gleder meg til vre i nuet, men ogs alle de crazy drmmene som dukker opp underveis mens radioen durer i bakgrunnen.

Kl 11. Jeg er i gang. Radioen er p og tankene spinner mot Bergen by. En by jeg tilbragte tre av mine barndomsr. Fra jeg var 6 til 9 r. Det er lang tid det, for en liten pike

 




Jeg hadde en barndomsvenninne jeg fortsatte  beske etter at jeg flyttet tilbake til Oslo. Srlig p 17 mai! Ingenting kunne mle seg med party i Bergen p 16 og 17 mai! Vi var fjortiser. Det var party fra morgen til kveld. Ikke som i Oslo hvor byen dr klokka fire p Nasjonaldagen. Jeg husker ikke mye fra den tiden i Bergen, men det var jo det som var gy (les farlig)! Jeg var drita og partyfaktoren var altomfattende.

Akkurat n vil radioen ha det til at jeg skal tenke p det. Den spiller:

 

 

Den husker jeg derimot. Lta runget ut av de fleste hyttalere i byen og som den lille Frognersnuppa jeg var p den tiden, mente jeg selvflgelig at lta var ber harry! Det var i grunn trenden i Bergen ogs, ber harry mener jeg - svarte trange jeans (du vet, snne som vi gr med i Oslo n). Det var bare dritrnete ass!!! I Oslo gikk vi med 501 bukser, Ballgenser og Docksides - rlig talt, rett skal vre rett!

Bilen triller inn i Oslofjordtunellen mot Drammen (jeg tar'n over Fagernes som ogs har en drss med tvilsomme barndomsminner) og radioen fornekter seg ikke:

 


Bergen 15 r (fremdeles 17 mai). Julie var bergtatt, Pink Floyd  satt som ett skudd og mer husker jeg ikke fra den turen heller. Jo - jeg dro hjem meget tilfreds. Grftekanten skulle treffes og jeg traff den. Veldig fornyd med oppholdet.

Omkjring til Hnefoss (dd over oransje veiskilt), jeg flger skiltet p ukjente veier (faen, jeg som skulle dure avgrde med flagrende hr?) inntil det gr opp for meg at jeg er p vei til Sandvika - en rundtur i Akershus og Buskerud var ikke p tapeten og n m det selvflgelig sette inn - jeg m tisse. Det kommer fort: Jeg M tisse! Er det ikke en bensinstasjon rett etter Sandvika a? ... Ikke det nei. Sollihgda da? Ja! Jeg stopper p Sollihgda og kjper is! Akkurat som i gamledager. P vei oppover svingene klamrer jeg meg til rattet - jeg er gul i ynene, knokene er hvite, kroppen str i spenn midt p setet og munnen har aldri vrt s stram. Ahhhh rett rundt svingen n, s er jeg fri!

Kafeen er stengt. Herregud! Jeg klarer ikke mer! Jeg skulle jo kjre av grde og flagre med hret, eller hjernen om du vil? Nedover sene p desperat utkikk etter passende busker, men jeg vet hvor jeg skal stoppe. Jeg husker ikke hva det heter der. Du vet - der hvor veien gr over en innsj - mer som en vei enn en bro med et lite hotell p midten av broveien. Det hotellet hadde forresten Norges frste discokule. Snn. Fremme ved det hvite (skittengr) gatekjkkenet rundt svingen.

Release:

 



 

Fagernes neste. N kan jeg endelig flagre med hjernen. Barndomsminner. Min mors familie er fra Valdres, et sted jeg var mye. Mamma og pappa i starten av karrieren og jeg p Fagernes - hos sstrene Kari og Annie, mine to grandtanter. To store, strenge grandtanter som hadde vokst inn i hverandre i ett hvitt hus p Fagernes. To sammengrodde fjellgeiter. Skoletannlege Annie Onstad som hele Fagernes var livredd for. Satte jeg mine bein i Fagernes, klippet de hret mitt s jeg s ut som en gutt. Jajaja! Slik skulle det bli tykkere nr jeg ble eldre. P middagsbordet sto det Cabaret eller noe med surkl (jeg avskyr surkl).

 

 

Jeg m stoppe i Fagernes for jeg m ha kabel til kameraet, mat og vodka. H!!!

Hvor kom den fra?! Den dunka inn i hodet helt automatisk. Jeg har nok ikke reist denne veien siden jeg var p turne. Turne er party. Slapp av, det var ikke farlig. Snt skjer fra tid til annen. Polet kommer deisende inn i hodet, blir der ett par sekunder og forsvinner igjen. Det er helt vanlig. Det er ikke farlig og det innebrer ikke russug. Det er det som er s digg de gangene det skjer. Refleksjonen i etterkant. Det kjenne ordentlig etter vite at det er over, at jeg slipper, at suget er borte. Jeg kjrer forbi Bagn og registrere at polet er der hvor det pleier og vre. Makan! Du m bare ringe meg hvis du lurer p hvor polet er - hvor som hels i Norge, s lenge det har vrt der siden fr 2013.

 



 

S var det Lrdal - Bergen. Ja-ja. Jeg tror det var dagslys mesteparten av veien, men la oss kalle det mrkt fra Lrdal til stopp. Den flagrende hjernen forsvant i tunellene avbrutt av en og annen liten spkelsesby her og der. Jada, det var lys i Voss, men det er det ikke noe gy skrive om. Jeg tar Hardangervidda hjem. Rein flaks gjorde at jeg rullet inn i byen via den vakre bryggen og barndommen kom rasende tilbake, hjerte begynte bl for den fine byen. Jeg flyttet vel inn i minst 10 forskjellige hus p vei inn i Bergen. Litt snn: Dervardetfintogskanbarnabegynnepskoleherogskanvibareboherslengevivil.

 



 

Inne p det fine hotellrommet (fint: tilhrende terrasse med mulighet for damping av Prince) var det ingenting i minibaren (hun ler)?! Har de ftt beskjed av teateret om det? Jeg vet ikke, men jeg tr ikke sprre om det i resepsjonen heller. Jeg hadde tenkt bruke det som kjleskap uansett - praktisk. Litt stt da, hvis det var forberedt (nei, jeg gidder ikke sjekke det, det er gyalere og tenke at det var det;). De skulle bare visst at det er nettopp snne ting jeg synes er digg n, det og hele tiden registrere at jeg faktisk ikke har lyst p noe uansett hvor tilgjengelig det er.

En liten tur ut m jeg, selv om turen blir kortere uten rdvin, tross alt.

SUNDT. Det gamle gode varemagasinet i byen. De aner ikke hvor mange hrspenner og smurfer jeg rappa der som liten st pike... 

 



 

En cola p Wesselstuen. Der satt alle skuespillerene etter jobb da jeg var liten. Jeg var der jeg ogs - under bordene og klp dem i leggen. De sitter tydeligvis ikke der n lenger:

 



 

For de fleste er vel bilde under her et teater, for meg var det en lekegrind. Mamma og pappa brlte inne p scenen mens de hadde prver og jeg lekte utenfor i korridorene med leopardbamsen min. En leopardbamse mamma kjpte til meg p SUNDT. Ja, jeg rappa den ikke, hun kjpte den - en gang p 70 tallet.

 



 

 

 

 

 

 

 

 

8

PHANTOMBLUE

"En cola p Wesselstuen. Der satt alle skuespillerene etter jobb da jeg var liten. Jeg var der jeg ogs - under bordene og klp dem i leggen. De sitter tydeligvis ikke der n lenger"

Rykte gtt forran deg,og de stakk av?Tok ikke sjangsen p at du var blitt voxen.

Fr hpe du fr fint vr menst du er der.

Og som jeg nevnte tidligere,fr prve deg p den bermte stoltze kleiven.S slipper du drlig samvittighet,for sttte medlemskapet ditt i sats.

Vet, all work and no play.... ;oP

PHANTOMBLUE: Det regna hele tiden!!! Netflix, hotellrom og sjokolade. Fyttirakkern;)

Ann Helen Nyhus

Deilig med den flelsen av kunne slippe....<3

Ann Helen Nyhus: ja! Ingenting kan mle seg med det;)

Takk for at jeg fikk bli med p turen fra Oslo til Bergen, og minnene som du hadde fra sted til sted. Nazaret og Love Hurts, sukk for en lt... Det var det ret jeg komfa meg, og var forelska flere ganger i uka, knis!!

Vera Lynn: Haha! S bra:) Ha en topp sndag Vera!

PHANTOMBLUE

Pff. Unnskyldninger ,unnskyldninger! lol

Hres jo ut som du har hatt en grei helg da.Som senere vil bite deg bak. :P

PHANTOMBLUE: Knekker;)

Skriv en ny kommentar