Dere skjnner ingenting!

Marianne!

Hva slags tid er dette komme hjem p?! Hvordan i alle dager er det du ser ut? Aner du hvor redde vi har vrt?

Herregud! Har du drukket?!

Stille, hun rister i datteren. Marianne spyr.

Marianne! Svar meg! Har du drukket?

Stille

Hvis du ikke svarer meg s fr du....

Marianne sjangler inn p rommet sitt og detter ned i sengen. Mamma lper fortvilet etter.

Marianne! Jeg ser at du har drukket, du m bare ikke prve lyve om det! Hva er det du tenker p? Herregud Marianne, du er bare 14 r. Du fr aldri lov til beske Hanne igjen. Hrer du meg! Aldri sier jeg.

Kan du svare meg!

Mamma er redd og grter.

At du vger! du skal vite en ting! Jeg kommer til snakke med pappa om dette og i morgen skal vi ta en alvorlig prat alle sammen, det er helt tydelig at det m nye regler til her i huset. Hun lukker dren for g, men brsnur.

Og en ting til Marianne!

Du kan bare glemme vennene dine til uka, det blir rett hjem fra skolen hver dag uten unntak!

Marianne visste at hun kom til f kjeft hvis hun ble oppdaget, det var jo derfor hun hadde kommet hjem s sent hjem - faen at de ikke hadde sovna da! Marianne vil ikke vkne i morgen, men en ting har hun bestemt seg for n - hun skal aldri rpe seg selv igjen. Dessuten hadde hun ikke vrt hos Hanne, hun var jo ikke dum heller!

Hva er egentlig forebygging? Vi kan dessverre ikke vite om folk er eller blir avhengige av noe i tidlig alder. I dette landet ramler veldig mange dritafulle rundt frem til de er 30/ 35 r, hvordan kan vi da vite hva forskjellen er? De fleste ser ganske like ut, men mesteparten er ikke avhengige av noe. De fr jobb, familie og roer seg ned - til en viss grad. S har vi oss rusavhengige som aldri helt fr med oss at russetiden er over og til slutt er det for sent, vi faller i grfta og blir der.

For min egen del, tror jeg forebygging ovenfor mine nrmeste sm har mest med hukommelse gjre.

Liker du f kjeft? Jeg gjr ikke det. Jeg har i grunn aldri likt f kjeft. Jeg likte det ikke da jeg var yngre og jeg liker det ikke n. Jeg ble sint, flte meg dum og sist men ikke minst oppsto det en stor skamflelse. En skamflelse jeg instinktivt oversatte til: Dere skjnner ingenting!

Fikk jeg den, ble jeg sta. Jeg gikk til motangrep, forsvarte det jeg hadde gjort og lasset all skyld over p motparten. Jeg lukket bde hjerne og rer for at det kunne vre noe i alternativet - mine egne gjerninger. Jeg hatet den intense flelsen av sug i brystet.

Snn er det vel p en mte enda?

Jeg har faktisk ikke mtt en eneste person som liker f kjeft (nei, jeg snakker ikke om konstruktiv kritikk her n, dessuten er det et voksent ord, et voksent konsept, og hvem er vel egentlig voksen -  innerst inne)

Den gangen jeg var tretten r unngikk jeg si til mine foreldre  hva jeg skulle, hvis det i det hele tatt var en sjans for f kjeft eller bli stoppet i planene mine. Jeg hadde rimelig liberale foreldre, men jeg helgarderte uansett. For jeg kunne jo ikke vite p forhnd om det vanket kjeft eller boikott av mine alltid s spennende planer, og planene sto hyest.

Lsning? Pynte p sannheten.

Resultat? Jeg fikk gjort det jeg ville. Jeg havnet drita full i grftekanter, ble utsatt for overgrep (som jeg ikke snakket om), overnattet steder jeg ikke burde, var p nattklubber jeg var for ung til vre p. Listen er lang...

Jeg vet ikke med deg, men i oppdragelsen av mine egne barn ser jeg p det som min aller strste oppgave huske selv.

Huske hvordan jeg var i akkurat den alderen mine barn befinner seg i til enhver tid. Huske hvordan tilsnakk fltes, hvordan jeg reagerte p det og hva jeg gjorde med det. Derfor er jeg sjelden moralsk eller tillitsls, heller det motsatte og det er utrolig hvor mye hemmelig jeg fr vite p grunn av det ? jeg fr bare hpe det holder en god stund til? Det krever dog en kompistilstand.

Hva?! Vi m da huske p at vi ikke skal vre kompiser med barna vre! rlig talt Julie - du er forelder, ikke bestevenninnen!

Over de siste 20 rene har det blitt skrevet og snakket mye om at vi som foreldre ikke m misforst oppgaven vr ved prve vre kompiser med barna vre.

Men vet du hva?

Det er mer enn nok av foreldring p gang i hverdagen, derfor er det ingen ting i veien for sette av litt kompis-tid.

Jeg tillater meg vre "gren" nok til det og fr vite en drss med trettis-hemmeligheter det aldri hadde falt meg inn fortelle mine egne foreldre i hine tider. Hemmelighetene jeg fr vite er hemmeligheter og skal respekteres, uansett tyngden av informasjonen. Jeg vil nemlig at det skal fortsette. Fortsette nr jeg virkelig trenger informasjonen fra barna mine - ikke for moralisere, men for kunne hjelpe dem.

Jeg hper ikke at mine barn ikke fester. Det er et usannsynlig hp og jeg hater luftslott. Det jeg hper, er at jeg klarer og ikke kjefte nr det skjer.

Ikke den kvelden det skjer og ikke dagen etter heller.

Jeg hper barna mine har skjnt at det er det jeg hper. Jeg har lovet dem det allerede. S fr jeg prve vre sterk nok til holde det lftet. Det blir nok vanskelig nr jeg er redd, for redd er jeg ikke i tvil om at jeg kommer til bli og det skal vre mitt problem - hper jeg.

Jeg hper at de tr ringe hjem og be om hjelp nr de trenger det.

En ting er sikkert, de ringer ikke hjem hvis de forventer kjeft.

Jeg foretrekker informasjon fremfor Norges lover nr det kommer til mine barn. Informasjon fra dem. Den typen informasjon de kanskje ikke selv skjnner at er nettopp det, informasjon.

Jeg har en drm om at de skal vge det. Jeg har en drm om at jeg skal klare ta med meg redslene mine for hva de har gjort, inn i stuen og beholde de for meg selv. Jeg har en drm om at det skal gjre dem trygge nok til snakke om ulovlige ting. Jeg har en drm om droppe all moral for f det til.

Jeg vet med meg selv at kjeft er formlslst og det blir opp til meg og overholde lftet mitt. Jeg gruer meg til vente p dem om natten, men det er mitt problem.

Ja men Julie, mener du at det er s enkelt?

Neida, ingenting er s enkelt.

 



 

 

 

 

 

4

Foreldreskap er en snn overfylt skyvedrsgarderobe, der drene hele tiden glir opp og nye utfordringer faller ut. Og en vet ikke helt hva utfordringen er fr en har det i hendene. Tror du har veldig rett ang det snike seg unna. Jo verre en tenker konsekvensene blir, jo strre blir avstanden mellom generasjonene, med tilhrende urlighet.

Kristin: Hrhr;)

Veldig enig! Jeg har selv fire barn, hvor den eldste blir 16 n i april. Vi begynte allerede for to-tre r siden snakke med han om blant annet festing, om at vi ikke er s naive at vi tror han aldri kommer til dra p fester eller havne i situasjoner i forhold til rus hvor han fler seg usikker. Vi brukte mye tid p f frem at vi nsker vite hvor han drar hvis han skal p fest. Ikke for kontrollere han eller lage "et helvete", men som en trygghet for ham hvis han trenger /vil bli hentet, og kanskje ikke er i stand til fortelle det selv. Da er det greit at vi har en adresse eller et navn ta utgangspunkt i ihvertfall. Mange tror at sende slike signaler til barna er det samme som kjpe alkoholen til de, noe det overhodet ikke er.

Anonym: Tusen takk! Det der tar jeg rett til meg som ett godt tips:)

Jeg holder en del foredrag p videregende skoler n og en ting er sikkert, p dette punktet har ikke verden forandret seg noe srlig. Bedre med informasjon enn moral i disse situasjonene:))

Skriv en ny kommentar