God Jul alle sammen og hjertelig takk for all støtten i året som har gått <3 Virkelig! Det er faktisk ikke jeg som har bidratt til å minske tabuet rundt rusavhengighet, men deres reaksjoner på det jeg har gjort. Det er dere som har vist meg at åpenhet fungerer som varm kniv i smør – uten tvil.
Skam eller åpenhet?
Ta for eksempel mine egne barn. Det er lett å tenke at de kanskje kan ha tatt dette litt tungt. Kanskje det har vært litt flaut? Kanskje de har blitt uglesett av andre barn? Kanskje de har fått ‘feil’ og for mye medfølelse av andre voksene?
Da min datter Maria bestemte at jeg skulle gjøre dette, kom det ett drag av lettelse over hele jenta. Ingen av oss har fått annet enn positive reaksjoner fra alle kanter. Voksene mennesker har oppført seg helt normalt og hverdagslig rundt barna – ja, rent bortsett fra at de har fått høre: “Gud så tøffe dere er!”, “Så flott at dere er så åpne” osv.
De har ALDRI fått høre: “Gud for et grusomt liv dere har hatt stakkars stakkars barn, så fint at det går bedre nå!”
Er ikke det fantastisk? jeg synes det er helt utrolig og det er deres skyld at dette har blitt så fint!
På skolen har jeg blitt ‘badass mama’ på en veldig fin måte. Barn tør å spørre meg om det meste og er som regel opptatt av det daglige – og i det daglige er jeg tilfeldigvis en fyllik med en eksotisk bok de aldri har sett full. Hva er det? Det viser seg å være spennende – på en riktig måte jeg ikke klarer å sette ord på.
Jeg må nesten gjenta det: TUSEN TAKK!
Alt som har skjedd rundt meg i år kom veldig brått på og jeg er ikke i tvil: det er deres reaksjoner som har gjort at jeg har turt å fortsette, fordi dere har vist meg at temaet ikke er farlig. Det finnes ikke lenger skam og angst i mitt liv og det er ikke nødvendig i andres heller, dette er deres fortjeneste! Rusavhengighet er en sykdom, ikke en selvvalgt hobby.
Denne sykdommen går utover de fleste av oss og dere uskyldige pårørende suges rett inn i orkanen. Hvis vi tenker på statistikker og tall burde ikke temaet være skambelagt i det hele tatt, det er faktisk mer trendy enn Addidas og Pokemón til sammen. Jeg har hørt og lest tall i det siste: 60 000 og 70 000 rusavhengige har jeg lest. Bullshit! Tenk dere hvor mange barn og voksne som bokstavelig talt drukner i så misvisende tall! Tall og statistikker har ingenting med virkeligheten å gjøre. Så igjen: Tusen hjertelig takk for all støtten og GOD JUL fra oss i det Wingeske hjem <3
Kjære pårørende, hvis du serverer alkohol til jul, gjør nå endelig det, men ikke forvent at ‘jeg’ skal klare å holde meg unna, forvent heller ikke at ‘jeg’ ikke kan manipulere deg til å være helt enig i en enkel ting: “I kveld koser vi oss og slapper av alle sammen dere!” Og hvis ‘jeg’ ikke klarer å lure deg, husk – ‘jeg’ kan bruke kaffekoppen min til mye rart på Julaften hvis sausen er tilgjengelig. Har du ikke hørt om rødvin i kaffen?
Det har jeg.
Fint å følge bloggen din :)) Veldig enig i det med å (ikke) servere alkohol.. dessverre mye “drikkepress” rundt omkring..også blant voksene folk… Ønsker deg en riktig fin jul<3
annebe: Tusen takk for flott kommentar og ha en ordentlig fin jul <3
Kjære Julie! Jeg er så glad for deg! Takk for at jeg oppdaget deg i vinter, og at du har røsket tak i oss, trøstet eller sparket, alt etter hva som har vært nødvendig. Du har også vært til stor personlig hjelp for meg, som du vet. Nå må du ha en glad og god jul med dine. Jeg vil fortsette å heie på deg neste år også! <3
God jul til deg og !
Budskapet er egentlig godt, men historien ALT for lang, så budskapet blir liksom litt borte. Greit at du er skuespiller, men du trenger jo ikke å fortelle historien din som en forestilling med urkjedelig Finsk Fjernsynsteater av den grunn.
Folk faller av lasset før du kommer til finalen. Du kunne i stedet bare fortalt det på enkel og god Norsk, på halvparten av tiden.
Det er lillejulaften, kl. er kvart over fem, og jeg har ikke drukket ennå. Tørst nå.
Richard: Det heter en dag av gangen. Hva med å ta 15 min av gangen? Jeg skal ikke drikke på de neste 15 minuttene. Når de har gått gir du deg selv det samme løftet en gang til;)
Og Richard: Ta på deg kosetøy, finn frem dyna og sett på en helt ubrukelig, men underholdene serie på Netflix <3
Jonny Kristiansen: Og det må du jo ha fullstendig lov til å synes. God jul Jonny;)
Hei. Gud denne traff meg skikkelig altså. Har en liten oppvask med mine foreldre som har drukket i mange år….nå er jeg voksen og har min egen familie. Men jeg har nå fått bekreftet at mens mine barn har vært hos bestemor og bestefar har de drukket alkohol. Etter de har lagt seg – “og da er det jo ingenting i veien med det.” Jeg har så ufattelig dårlig samvittighet og jeg burde jo visst at de fremdeles drikker…de har jo alltid gjort det. Men jeg var dum og trodde virkelig de holdt seg unna når barnebarna var der. Problemet nå er at de ser ikke selv at de har et problem. Min mor drikker hver bidige dag. Kanskje bare et glass, kanskje fire glass. Hun blir sjeldent påvirket. Min far drikker ikke så ofte (men ofte nok) og blir kanakas på en øl. Hva skjer? Hvordan skal jeg få de til å innse dette?
Tusen takk for at du skriver om dette Julie. Jeg kjenner veldig godt igjen min egen barndom her. Jeg er nå over 30, og min mor drikker fortsatt. I år feirer jeg med dem, og jeg gruer meg veldig til de minste har lagt seg og de voksne skal “kose” seg..
Katrine: Kjære Katrine. Dette er hårda bud, men du skal få dem og husk at jeg ikke er noen guru, bare en person med egenerfaring:)))
Først kan du begynne med å gange drikkemengden med ca 3. Vi drikker alltid, ALLTID ca 3 ganger mer enn vi sier og til og med tror selv – det vil si, vi juger så vi tror det selv. Akkurat det der kan du sammenligne med slanking. Ofte hopper vi over å regne med “småbitene” vi har spist i løpet av dagen når vi slanker oss?
Og så over til deg og hårda bud: Du kan ikke gjøre noen ting (se på det som et punktum for din egen skyld). Det du kan gjøre er å akseptere at du ikke kan gjøre noen ting og jeg kan ikke få sagt det nok! Kjære Katrine: du blir bare drenert og mister deg selv helt i lengden. Foreldrene dine kommer ikke til å slutte før de har fått nok. Når de tror de har fått nok skal de sannsynligvis enda lenger ned før det virkelig setter inn – hvis det setter inn! Pass på deg selv, det er IKKE egoistisk og vil du ha flere og mer spesifikke råd så er det bare å kontakte meg på FB eller mail. All infoen står på denne bloggen under ‘OM’. <3 <3 <3
Miriam: Tusen takk for fine ord Miriam:) Dette er helt jævlig og jeg har ingen gode råd fordi de ikke finnes, vi slutter bare når vi selv har fått helt nok – HELT. Jeg kan bare si at du må ta vare på deg selv i denne dampveivalsen. Gode fungerende råd blir mer: ta med deg barna og gå hjem, ta inn på hotell osv.
Det som kanskje kan føles som egoisme er ikke det, fordi du ikke har makt til noe annet enn å ta vare på deg selv;)
Men er det fortsatt en “sykdom” når den som drikker er fullstendig klar over det og gir tydelig beskjed om at denne aldri vil slutte å drikke? Uansett hvor mye familien lider under det.
Jeg mener det er feil å kalle alkoholisme og rusmisbruk sykdom. Det fritar den som drikker fra ansvar. Og det eneste på denne planeten som kan få noen til å slutte, er at de selv VIL og tar ANSVAR.
Anonym: hmmm at det er en sykdom er det vel bred enighet om.
Det som er litt verre med kommentaren din, er vel at den holdningen du gir uttrykk for ikke gjør noen friske og langt mindre nyktre eller edru.
Du oppfordrer faktisk folk til å skamme seg og dykke dypere ned i angsten. Holdningen din spytter også på de fleste pårørende som lever både ved siden av og i dette helvete. Jeg trodde faktisk denne holdningen hadde gått inn i historiebøkene nå? Og den har vel for det meste det, heldigvis – den hjelper ikke en levende sjel.
Har den funka på noen for deg? Har du opplevd at den støtter noen inn i livet igjen?
Hei, jeg kom egentlig innom for skrive en kommentar om temaet. Det er en veldig fin tekst og dekker ting jeg har opplevd selv. Men når jeg åpner siden kommer det en jævla klokkereklame for folk som liker å rafte. Det er ikke noe som gir meg lyst til å samtale med deeg, du har tydeligvis forlatt jammerdalen og kommet deg inn blant vestkantfriskusene eller noe sier det til meg.
Martin: Ja Martin, den der er veldig irriterende jeg vet det;) Det er ikke min reklame, den er på bogg.no uten at vi kan velge den bort.
Haha! Vetkanfriskusene ja – herlig ord. Jeg så nettopp meg selv for meg med leopardpels, lange vipper og botox i rumpa.
Nei, jeg er ikke sponset, men vet du hva, ærlig talt? Det hadde ikke gjort noe å tjene en krone her og der for å skrive, men sånn er det altså ikke. Derfor håper jeg at jeg får høre fra deg og det du egentlig ville si, så får vi bare overleve blogg.no’s levebrød;)
Stolt av deg ❤ Siden jeg har en stor Facebook pause så tar jeg det her, God jul til deg og dine, kos dere med hverandre ❤ Juleklem ❤❤
Må bare gi etter for mitt indre forumtroll, som nektet å la meg sitte passivt etter å ha lest Anonyms kommentar litt lenger opp i kommentarfeltet.
For det første: Jeg tror at man (som regel) har følgende “problem” som avhengig, uavhengig av hva den avhengigheten går ut på: “Jeg vil ikke endre på noe, jeg trives sånn – MEN jeg vil ikke la den kontrollere meg heller”, og så balanserer man heller på sine egne definisjoner av “kontroll” på en slakk line, over et minefelt av potensielle “point of no returns” i X antall år og timer.
Men i bunn og grunn “vil” man aldri endre noe. Og angående ansvar: Ansvar er et møkkaord. “Bare ta ansvar, så ordner det seg”. Det er omentrent like ufint som å si “Nei..sitter du her og tigger penger? Hvorfor får du deg ikke bare en utdannelse på BI og en godt betalt jobb, og ikke være så uansvarlig”.
True story, forøvrig.
Når man er avhengig av noe, fortsetter man som regel “mot bedre viten”, og noen få klarer å balansere seg helt fint gjennom livet på tross av det, og etter hva jeg har filosofert meg fram til er dette muligens fordi:
a) noen er skrudd sammen med et innebygd sikkerhetsnett (i form av personlig psyke, status, en utømmelig pengebinge eller lignende)
b) de har et ærlig og avklart forhold til sin avhengighet, og ikke minst seg selv. Jeg tror at skyld og skamfølelsen er mest utslagsgivende for hva man tenker om sin egen situasjon, og DERFOR blir det feil å prate om ansvar. At noen gir deg ENDA mer dårlig samvittighet for at du ikke har “valgt” å være “ansvarlig”, får deg ikke til å velge rehab.
Det gir deg i allefall ikke viljestyrke til å “bare” slutte. Derimot er det ganske sikkert at du vil bli desperat etter første og beste utvei til å slippe å kjenne på denne skammen for en stakket stund.
c) i HOVEDSAK (husk: jeg er helt på glattisen her egentlig, dette er synsing og gjetting fra min side) at de er i den livssituasjonen at avhengigheten ikke går ut over andre, i den grad den går ut over noen i det hele tatt. Vi snakker tross alt avhengighet på alle slags nivåer, grader og områder her.
Hvis vi setter det litt på spissen: Jeg tror ikke det er mange som har tatt valget “Å, dette var mye kulere enn å jobbe og gjøre mine plikter. Jeg velger åikke ta mer ansvar for X og Y, også blir jeg heller rusavhengig og gir faen – seeya!”.
De aller fleste har gjort en og annen risikoanalyse på veien, tror jeg. “Hva er det verste som kan skje?”. Selv om man ender opp med et lite oppløftende svar, velger man som avhengig opp med å ta de risikoene (derav “avhengighet”).
Og i veldig mange tilfeller ender folk opp med å angre mer for hver gang man trosser dette, fordi fornuften er en ting – og behov/lyst er en annen.
Det der er så todelt og komplekst at jeg ikke gidder å prøve å forklare det (noen andre må gjerne prøve), men at formelen/mantraet kan kokes ned til noe så idiotisk firkanta som “Vilje og Ansvar”, det blir for meg bare proporsjonalt mer provoserende for hver gang jeg må gjenta det, derfor runder jeg av her.
Og i tilfelle noen skulle trekke noen unødige konklusjoner, popper jeg den ballongen med en gang: Nei, jeg har ikke mye førstehåndserfaring rundt dette (men heller ingen unødige fordommer eller forutinntattheter, velger jeg selv å tro). Jeg har et over middels åpen sinn, og har sett verden fra mange bauger og kanter, og er alltid åpen for å endre mening på flekken, om noen har et godt argument).
Jeg har alltid vært interessert i skyggesidene, de svakeste som ikke blir hørt, og resten er bare mine meninger, snusfornuftig og bombastisk som alltid. Dessuten ble det litt mer enn planlagt det her, men det er forsåvidt verken noe galt eller noe nytt under solen.
Ferdig snakka, peace & all kinds of hippie sh*t☮️
God jul til alle!
Andreas
Hei Julie. Fantastisk godt du skriver og denne traff meg midt i fleisen. Ja den gjorde det. Jeg har vokst opp med masse alkohol i familien, med en far som har drukket godt over normalen i hele sitt voksne liv, og en mor som har tatt etter. Jeg er godt voksen, med søstre som er yngre enn meg. De har vært igjennom hele greia de også. Synd, men alkohol gir ingen gode minner med seg. Nå er det julaften i morgen, hvor jeg skal være sammen med begge to, skal også være sammen med mine to voksne sønner. Ser frem til maten, ja det er årets høydepunkt hos min mor med en utrolig mat, men ser ikke frem til en etterhvert beruset far. Han tar av etterhvert, men i år har jeg planlagt å avslutte kvelden kort tid etter gavene. Men julaften har egentlig alltid vært en god opplevelse egentlig, bortsett fra masse alkohol. Har ikke vært noe bedre jeg, men man lærer ikke barna alkovett ihvertfall, med altfor mye alkohol i alle sammenhenger. Mine barn er godt edruelige når det gjelder alkohol, og godt er det, men tror nok denne dårlige egenskapen kommer av dårlige gener, som igjen gir en angst og depresjon. Synd og trist. Dere får ha en fantastisk god julaften du og din familie, og se på erfaring som en opplevelse fremfor en byrde….
Du er en fantastisk dame,med ordet og hodet i din makt.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte deg og din familie en riktig god jul.
Og jeg gleder meg til å følge med bloggen din i fremtiden.
PS: Tusen takk for at du er så tøff at du står frem med ditt “problem”. Ikke alle (oss) som har like mye baller som deg.
GOD JUL
Stolt av deg Julie. Du hjalp deg selv, og nå hjelper du andre. Ingenting er bedre. Du er til velsignelse!
Nå begynner jeg å savne deg veldig, Julie!! Tilbake til bloggen snart vel nå?? <3
Håper du har hatt en super fin jul og nyttår og håper du kommer tilbake på bloggen din 😀