Morgen

Alle har egenerfaring 

Det er en fin morgen fordi jeg er frisk og ikke fyllesjuk. Jeg vet at jeg har sagt det fr - dette om morgenene, men jeg tror det er noe av det fineste jeg vet, for det er et helt usannsynlig mirakel at jeg kan vre frisk om morgenen. At jeg til og med vil det. Det er kanskje det mest usannsynlige av alt - at jeg faktisk ikke vil ha alkohol.

Jeg er overrasket over en ting til. Jeg er overrasket over at det til slutt ble den prrende/medavhengige jeg skulle tenke mest p. For det har blitt snn, jeg tenker mest p deg som ikke forstr hvorfor vi er som vi er og sliter deg ut for hjelpe en som kanskje ikke vil ha hjelp - en som ikke stopper, for vi vil ikke det. Vi vil bare lre oss drikke snn som deg s vi kan fortsette. Vi m fortsette, mens du sitter igjen uten fatte hva som foregr.

S hvorfor vil vi ikke slutte da?

Tenk litt p det. Hvem vil slutte ha det gy? Slutte kose seg? Slutte med den deilige flelsen av kunne koble ut? Det vil vel ikke du heller? 

Det er nettopp dette som gjr det farlig: rus er gy. Kjempegy! Og koselig... foran peisen om vinteren. Ja, men han/hun har det jo ikke snn lenger tenker du. Han/hun oppfrer seg jo helt hinsides og er deprimert mesteparten av tiden. Ja det er riktig, men ikke i egne yne. Det var i gr det. I kveld skal jeg p fest ha det gy, det er jo gy! Jeg vil kose meg med deg foran peisen og aldri krangle med deg igjen. Jeg lover. Det er over n. Jeg hadde bare en jvlig fase. Det har vrt s mye i det siste.

Du ser det fortvilet utenfra, du prver si fra, men du tror litt p det ogs - du har hp. Det er ikke s rart kanskje? Jeg tror tross alt p det selv jeg ogs - og har det samme hpet. Det hjelper ikke. Bde du og jeg tror at det blir bedre n, ogs blir det ikke det. En ting mange glemmer er at jeg ogs tror p det - jeg tror og vil at alt skal bli bedre snart, jeg vil bare ikke slutte. Jeg vil drikke snn at det ikke gjr noe. Jeg vil drikke mens jeg oppfrer meg pent og jeg vil slippe angst. Det gr vel det? Til slutt? Det gjr ikke det.

Jeg har sluttet bruke for mye tid p de som ikke vil - jeg prvde en stund, til jeg kom p en ting: jeg har vrt en av de i mange r - jeg vet at du, som vil hjelpe, bare er et stort fjell av pes! Jeg vet at du ikke skjnner meg! Jeg drikker ikke for mye! Jeg klarer meg s bra s! Jeg har bde jobb og barn og str opp om morgenen og hund og hus og H! Slutt pes!

De som har kommet langt nok og fremdeles feiler, de har jeg derimot drssevis av tid til. Jeg vet at jeg trengte sttte rundt meg. Ogs til feile. Hva trengte jeg da? Jeg trengte tillit og jeg fikk tillit selv da jeg ikke fortjente det, de ga meg tillit selv om de ikke trodde p det selv. Jeg er s heldig at jeg er oppvokst med folk som har egenerfaring. Neida, ikke innen rus, bare innen eget liv og det holder - vi er bare mer av visse ting, derfor har alle egenerfaring de kan bruke: saus i hode, selvmedlidenhet, narsissisme, glede, sorg, tap. 

Min familie slet seg ut med bekymringer i mange r. De fikk ingenting igjen for det, men de er familie s de kunne ikke gi seg og jeg skjnner det - at det ikke gr an gi opp noen man er glad i. Du fr ikke noe igjen for det - ikke fr personen slutter. Da derimot fr du alt, da viser det seg at det nettopp var all sttten du trodde ikke hjalp som kommer tilbake. Den rusavhengige har ett grunnlag og bygge opp selvtilliten sin p - din oppbrukte energi. Den rusavhengige har nemlig ingen egen selvtillit sttte seg p i begynnelsen av edruskapet, s ja - til slutt fr du det igjen. Det er veien dit som er uforutsigbar for du vet ikke om mlet er der - det kan vi ikke vite. S mens det pgr: pass p deg selv, gi deg selv plass i ditt eget liv. Ikke la deg drenere - vi kan ikke vite om det gr bra. Beklager.

Julie (Dette er ikke fra boken)

P.S Jeg har ikke svarene, jeg snakker bare p bakgrunn av... ja nettopp - egenerfaring.

 



 

 

 

8

Plass i eget liv, sier du? Korleis?

fabelastisk: Ja, fabelastisk. Det klarer jeg ikke svare p;) plassen alle burde ta i livet sitt og hvordan:) egentlig er jo hele problemstillingen stappfull av filosofi, meninger og egenerfaring for alle.

Kai August Gundersen Brandal

Alle har ja ALLE HAR en mening om llivet ikke sitt eget alltid men andres

Kai August Gundersen Brandal: Du sier noe Kai! Det er ikke bare bare se til seg selv frst. Jeg tar meg selv i det daglig jeg: ALT ER ANDRES SKYLD OG INGEN SKJNNER NOEN TING! Haha! Jeg har sug i brystet og det er bare din skyld! Barna er s slitsomme kan ikke alle bare vre stille, dessuten er du en idiot! Du m jo skjnne hva jeg tenker p av deg selv! Du kan jo ingenting, jeg derimot? Jeg skjnner alt. ALT SIER JEG! S ja Kai, jeg tror jaggu meg du har helt rett;)))

Jeg vokste opp i et hjem hvor dette med avhengihet ikke eksisterte, men det var jo andre familiemedlemmer som hadde alkohol som sin nermeste venn, eller kanskje uvenn. Jeg forsto ikke som barn hvor destruktivt det var, ikke fr jeg ble kjent med mitt biologiske opphav. En far som fungerte veldig fint i lang tid, fr han ramlet ut p flere mneder med drikking og isolasjon fra omverdenen. Jeg fant fort ut at det ikke var noe jeg kunne si eller gjre for at dette skulle forandre seg. Man m bare vre der for sttte, nr flaska ble satt bort igjen!!

Vera Lynn: Der dekket du alt Vera:)))

Du skriver s rett fram at det er umulig ikke skjnne hva du sier. Og det er s gjenkjenbart! Jeg er s glad for deg, Julie! <3

solveig: S godt hre Solveig:) Det er vel bare gjenkjennelse vi kan bygge oss opp igjen p, s det er virkelig fint hre at det er forstelig:)))

Skriv en ny kommentar