Når telefonen ringer og barna mine spør meg hvem det er, forsnakker jeg meg noen ganger og sier “Pappa” istedenfor “Beste”. Det er alltid vondt, mest for meg tror jeg, for barna mine har ikke noen pappa lenger, de kan ikke bruke det ordet. Det føles urettferdig.
Det er 6 år siden Terje døde av kreft, barna er 10 og 12 år nå. Vi snakker ikke så mye om han lenger, det føles rart. Ikke fordi vi ikke vil eller fordi det er for vondt. Vi er ikke redde for å snakke om ting i vår familie. Det er bare det at vi ikke kommer på så mye og snakke om. Det er rart det der. Man får dårlig samvittighet av det, men det er ikke noe vits i å presse frem ting heller. Som oftest kommer det opp hvis jeg ser at en av barna virker ute av balanse. Jeg spør hva det er og får svaret “Jeg tenker på pappa”. Den samme setningen fra begge to til forskjellige tider.
Terje og jeg skilte lag to år før han døde, vi samarbeidet fint om barna. Vi klarte og opprettholde en flytende 50/50 fordeling. Når jeg hører om andre samlivsbrudd, virker det nesten som et mirakel. Da døden lå foran oss og var et faktum, hadde han barna så mye han ville og orket, det var mye. Det var de han levde for, barna. Presten spurte ukristelige meg hva han skulle sitere fra bibelen i ukristelige Terjes begravelse. Det ble soleklart for meg: Jesus og barna, det var Terje.
Mot slutten sa de på sykehuset at de ikke kunne gjøre noe mer og at han derfor ikke kunne oppholde seg der lenger. Hva gjør vi da? Spurte jeg og fikk beskjed om at det vanligste var å avslutte kreft-livet på hospits eller gamlehjem. Ok: HEI! Skilt eller ikke, ny samboer eller ei, Terje skulle hjem til oss, basta!
Vi innredet et rom med alt utstyret som var nødvendig og der ble han til han døde. Det er vel det beste jeg har funnet på i mitt liv og all ære til min daværende nybakte samboer for samarbeidet.
Der ble han liggende ved hjelp av sykepleiere som kom og gikk. Han skrumpet sakte men sikkert inn til et levende lik foran øynene på oss. Det at barna fikk dette inn i dagliglivet sitt, gjorde selve døden lettere å takle, de avskrev han på en måte mens han fremdeles var i live og kunne møte det som skulle komme. De lekte, de hadde venner på besøk nesten hver dag, alle var med. For Terje som var så glad i barn, alle barn (vi var vel aldri mindre enn 10 personer på ferier tror jeg) håper og tror jeg at det var den beste løsningen for han også, han snakket ikke så mye mot slutten.
Denne åpenheten om døden kom overraskende på meg, jeg visste ikke at jeg kunne takle sånt. Jeg er livredd for døden. Det gjorde også sitt til at barna snakket fritt og fint om det blant venner og på skolen i etterkant. Det gjør de enda. “Hva driver pappaen din med?” “Han er død”.
Kreft er en ubarmhjertig dampveivals, mange spør meg ofte om hva slags kreft Terje hadde. Navnet i papirene er så langt og latinsk at jeg aldri husker det, med andre ord, han hadde kreft over alt.
Livet går videre, det er rart det også. Barna har det bra og selv om vi ikke snakker så mye om det, er Terje med oss, hele tiden. De gangene jeg er en flink mamma, får jeg ros, det merker jeg og sånn blir det.
“Natta Pappa, vi elsker deg, vi er bestevenner. Natta natta natta Pappa”
Bildene er gamle
Til minne om pappa
Jeg hater virkelig kreft, det kommer ingenting godt ut av det. Og stakkars barn som mistet faren sin så tidlig! Forferdelig!!!
Emelie Karlsson: Ja, Emilie, det er kraftige saker. Tusen takk for kommentaren:)))
Så fint skrevet, jeg husker han å når jeg var hos dere:) Utrolig flotte mennesker<3
Celine hopen: Så hyggelig Celine:))) Så hyggelig å høre fra deg også!
Rørende men likevel fin lesning. Det har nok gitt barna dine mye at du valgte å ta han hjem.
Vært der selv, min far døde da jeg 14 og eldste dattra mi sin far da hun var 12. Men tror nok vi begge er flinkere å snakke “med”de enn om de. Alle har sin måte å takle døden og tiden etter på, hovedsaken er at sorgen bearbeides, den prosessen startet dere utrolig fint ved å møte døden sammen i trygge omgivelser. Det du skriver om er noe jeg brenner for og har i fokus i min jobb og nå i sykepleier studiet.
💕
Vakkert – så fint både for ham som døde og ungene – ja, for dere alle <3
Kreft er grusomt når det går dithen at ingenting er å gjøre - jeg har mistet
så mange nære i kreft - pappan min også, da jeg var 35 - snakker med ham inni meg -
Fint skrevet om et vanskelig emne. Og flott gjort å la Terje bo hos dere.
Takk Julie. Veldig fine ord om Terje i en vanskelig tid. Du gjorde alt riktig den tiden Terje hadde igjen. Jeg vet Terje var veldig takknemlige for det du gjorde.
Han var oppriktig glad i alle barn og ikke minst sine egne….og deg også.
Jeg minnes Terje med stor glede. Dere var et godt showteam på “veien”. Dere skuespillerne fikk applaus over hele landet med Terje som bakmann. Jeg tror Terje Lie fikk applaus da han kom til himmelen. Det fortjente han.
Lykke til videre med dine barn.
Takk for at du handlet som du gjorde og tok ham hjem til dere. Du “normaliserte” en utrolig stresset situasjon for barna dine.
Du er et godt menneske. Virkelig. Aldri glem det, Julie!
<3
<3
Nå fikk jeg virkelig tårer i øynene.. Så trist men så vakkert på samme tid <3 Du virker som ei fantastisk snill, fin dame og en flott mamma! Ønsker dere alt godt <3
Så utrolig trist å høre! Kreft er noe dritt, mistet nylig bestefaren min. Ønsker dere alt godt! <3
Kjell: Det var en morsom, kreativ og fin tid og ja, jeg er sikker på at han fikk applaus da han kom frem:) Tusen takk for de fine ordene Kjell!
Klinke: Så hyggelig Klinke:) Takk skal du ha:)
Hege Kristin: :)))
Elena: :)))
TheRealOne: Kondolerer! Tøffe tak:)
Kondolere !!! Jeg mistet også min pappa for snart 2 år siden å det var også pga kreften 😢
Anonym: Kondolerer:) Ja, den sykdommen er ubarmhjertig og mektig. Tusen takk for at du delte det. Ha en flott kveld:)))
Merethe Høili Johansen: Det var fine og varmende ord Merete:) Tusen hjertelig takk!
tusen takk for du skrev dette… <3 ønsker dere alt godt
Ruth: Så utrolig hyggelig Ruth:) Ha en flott kveld:)))
Dette var sterke saker.. Klump i halsen og tårer i øynene. <3
Elin: Ja Elin, det er/var ganske uvirkelig. Det er vel det for mange:)
åå nei.. fikk tårer i øynene av dette her.. Sterk lesning!
Så flott skrevet.
Kom noen tårer hos meg nå
Så fint skrevet. Tanker går ut til deg og din familie <3
Utrolig sterkt